Alle innlegg av Svein-Harald Strand

(F. 26.12.1945) Redaktør, journalist og informasjonsarbeider siden 1968. ||| I 1963: Redaksjonell praktikant i 8 måneder på full tid i Helgeland Arbeiderblad i hjembyen Mosjøen. ||| Arbeidende pensjonist med hjemmekontor fra 2008 (AFP) og videre som folkepensjonist til nå.
Historisk, Industri

Kvinner fra Vestlandet berget hermetikk-produksjon

Det siste tablået i Son Kystkulturenters Vandreteater i 2013 bød på syngende fabrikkarbeidersker som lovpriser produktene fra Soon Hermetikfabrikk.

En liten flokk Kopervik-jenter dro gjennom 16-17 av mellomkrigsårene til Soon Hermetikfabrikk for å hjelpe til i produksjonen. 11 av dem, derav hele fem søstre Eilertsen, fant seg ektemann og satte bo i det lille ladestedet. Mindre kjent er at det også gikk en liten ”emigrasjon” den andre veien; det var sonskarer som slo ned i Kopervik.

(Fra LM 28.07.13) (Republisert 17.10.23) Tekst og foto: Svein-H. Strand

I 1923 ble Thomas Idsøe, opprinnelig fra Stavanger, hentet fra Kopervik for å bestyre Soon Hermetikkfabrikk, som var startet i 1916. Sammen med ham fulgte endel unge jenter fra Kopervik for å styrke staben av fagarbeidere i Soon.

Behovet for arbeidskraft i fiskehermetikkindustrien varierte da som nå med sesongen. De første årene deltok Kopervik-jentene bare i sommersesongen, i forbindelse med nedleggingen av brisling.

Når leveransene av brisling stanset om høsten, sto en igjen med produksjon av ansjos og gaffelbiter, og Kopervik-jentene vendte hjemover. Kjærestene fra Son fulgte dem ombord i Vestlandsbåten i Moss. Det hendte nok mer enn én gang at styrmannen måtte jage sonskarene i land før avgang!

OVERVINTRERE

Men etter hvert ble fem-seks av jentene også engasjert til produksjonen av gaffelbiter og ansjos utover høsten og vinteren. Dette gjaldt alle Eilertsen-søstrene, eller ”Eilertsen-jentene,” som de ble kalt. De ble ”overvintrere,” og fant seg kjærester i Son.

Den aller første som kom var Bertha Eilertsen. Hun ble med Idsø som hushjelp, men fikk senere arbeid på fabikken. Til sommersesongen 1926 kom en annen gruppe Kopervik-jenter. Jentene kom over i varierende antall hvert år. Noen nye kom så sent som i perioden 1935-1939.

I en normal sommersesong kunne det være 10-12 stykker. Noen ganger flere, andre ganger færre. For å gi et bilde av hvor viktig Kopervik-jentene var for produksjonen, må det nevnes at fabrikken med stort og smått sysselsatte mellom 60 og 70 kvinner og menn i brislingsesongen. Staben ble så redusert til 18 pluss noen hjelpearbeidere gjennom høsten og vinteren.

FRAM TIL KRIGEN

Kopervik-perioden varte helt fram til 1939-1940. Den siste som kom var trolig Gunhild Johansen (pikenavnet vites ikke).

Krigsutbruddet snudde opp ned på det meste i Son som i landet for øvrig. I tillegg hadde en utvidet automasjon nådd bransjen, og ved Soon Hermetikfabrikk ble det installert automatisk røykeri og ansjosfalsemaskin.

Automasjon nådde imidlertid ikke leggerskene.

SONINGER TIL KOPERVIK

Til historien hører det med at minst to-tre av jentene tok med seg en sonskar og satte bo i hjembygda. Blant soningene som flyttet til Kopervik var Anker Thorvaldsen, som startet fiskeforretning. En annen soning som slo seg ned i Kopervik med kjæresten var Arne Hansen.

Nevnes må også Caroline Olsens to sønner som dro på ferie til henholdsvis Kopervik og Haugesund – og kom tilbake til Son med hver sin vestlandsjente!

Til sammen 11 ungjenter gjorde soninger av seg. Én av dem flyttet senere rett over fjorden til Filtvedt i Hurum, to flyttet til Vestby, én til Moss og én til Brumunddal.

—
Andre versjoner av artikkelen har tidligere vært publisert i Haugesunds Avis og i Sparebankbladet på 1990-tallet. Den er i hovedsak bygget på opplysninger fra nå avdøde Odd Birkeland, som arbeidet på fabrikken fra han var 15-16 år gammel. Bare to år gammel kom han til Son fra Stavanger sammen med sin familie. Faren Hartvig Birkeland var i forveien kommet med sin kompetanse for å være bestyrer ved fabrikken, og de fikk bolig i “Sjølyst” – i vår tid kjent som Birkelandgården etter nettopp bestyrerfamilien. SHS

Views: 140

Aktuelt, Presse

Trond Giske: – Vi trenger gode lokalaviser 

(Fra LM 02.08.2006) (Republisert 17.10.2023) Få ting betyr så mye for byer og lokalsamfunn i Norge som gode aviser. Lokal- og regionsavisene gir identitet og tilhørighet, de informerer oss om hva som skjer i nærmiljøet, de er arenaen for demokratisk debatt, de formidler lokal kultur og de er den viktigste annonsekanalen for lokalt næringsliv.

Av daværende kulturminister Trond Giske (Ap)

Gode lokalaviser er derfor helt avgjørende hvis vi skal nå regjeringens mål om livskraftige lokalsamfunn. Derfor har regjeringen økt pressestøtten, slått ring om avisenes momsfritak og støttet opp om faglig utvikling i mediesektoren. Senest i vår økte vi til aviser som har fått store økninger i portoutgiftene for å sikre økonomien i avisene i distriktene.

Pressestøtten er et bevis på at fellesskapet forstår avisenes betydning og er villig til å satse på dem. Like viktig er det at avisens eiere betydning avisene spiller i norske lokalsamfunn.

Det er viktig at eierne har gode publisistiske målsettinger med respekt for redaktørplakaten og vilje til langsiktig satsing med god balanse mellom økonomisk utbytte og utvikling av det journalistiske produktet. Vi har hatt slike gode aviseiere i Norge, ikke minst i de store mediekonsernene Schibsted, Orkla Media og A-pressen.

Salget av Orkla Media er derfor en sak som angår svært mange. For lokalsamfunnene, mange tusen ansatte og hundretusenvis av lesere er det helt avgjørende hvem som blir ny eier av Norges nest største mediekonsern, hvilke redaksjonelle prinsipper som legges til grunn og hvilken langsiktighet og krav om utbytte nye eiere har. Jeg har derfor på vegne av regjeringen gjort det klart overfor Orkla Medias eiere at vi forventer at de viser samfunnsansvar og at man ved et salg sørger for å videreføre Orkla-avisene som de samfunnsinstitusjonene de er.

Orkla har selv vedtatt at industriell utvikling og redaksjonelle verdier skal være viktige kriterier i salgsprosessen. Dessverre ser det ut til at ledelsen og styret i Orkla har latt hensynet til høyest mulig pris være viktigere enn disse kriteriene. 

Når Orkla har valgt å selge Orkla Media ut av landet, er det derfor en beslutning som styret i Orkla må ta ansvaret for. Stein Erik Hagen og Orklas styre hadde hatt muligheten til å finne andre løsninger.

For meg som kulturminister er det overordnede målet å sikre befolkningen reelle ytringsmuligheter og mangfoldig tilgang på informasjon. Orkla Medias aviser fyller denne oppgaven for svært mange i Norge. Derfor har jeg i hele denne prosessen hatt nær kontakt med aktørene, og jeg har understreket at dersom det er noe regjeringen kan bidra med for å få en god løsning, i form av regelverk eller rammebetingelser, skal vi vurdere det raskt og seriøst. Vi har en plikt til å gjøre det vi kan for å sikre de mange norske lokalavisene som berøres av dette salget.

Fra enkelte hold er det blitt hevdet at endringene i loven om medieeierskap i vår har hindret en norsk løsning. Det er feil. Ingen norsk aktør er blitt uaktuell som følge av denne lovendringen. Høsten 2004 ble dagens eierskapslov vedtatt av de borgerlige regjeringspartiene med støtte fra Frp. I den forbindelse ble grensa for hvor mye en aktør kan eie av norske medier satt til 40 prosent.

Den eneste endringen som er gjort i loven siden den gang er at de rødgrønne partiene sammen med KrF i vår endret den nasjonale eierskapsgrensa til 33,3 prosent. Det finnes imidlertid ingen norske eiere som kunne kjøpt Orkla Media med en grense på 40 prosent, men som er blitt utelukket av en grense på 33,3.

Schibsted ville gå over begge grensene, A-pressen og alle andre er under begge grensene. Derfor spiller denne endringen ingen rolle for mulighetene for en norsk løsning. På direkte spørsmål har Orkla imidlertid svart at medieeierskapsloven ikke er grunnen til at de ikke har valgt en norsk løsning.

Det er nå klart at Mecom vil overta Orkla Media, med Orkla som en betydelig minoritetseier. Min bekymring handler ikke om at Orkla Media får utenlandske eiere, men om hva slags eiere Orkla Media får.

Det er grunn til å frykte at den nye eieren vil øke kravene om utbytte fra lokalavisene kraftig, noe som igjen kan gå utover mulighetene til å utvikle det redaksjonelle innholdet. At kjøperen til og med måtte låne penger av Orkla selv for å få kjøpesummen på plass er heller ikke noe godt utgangspunkt for framtidig satsing.

Jeg forutsetter at Orkla vil bruke sin eierpost til å sikre de gode norske pressetradisjonene som Orklas aviser har bygd på. Dersom salget bidrar til at disse avisenes framtid svekkes, har Orkla bidratt til å svekke institusjoner som er bygd opp over generasjoner.

Views: 41

Aktuelt

2019: Start på politisk arbeid

(20.10.2019) (Republisert 17.10.2023) Et tilbakeblikk: Med kommunestyrets møte 2. september ble valgperioden 2015-2019 avsluttet. 7. oktober konstituerte det nye kommunestyret seg, med valg av bl.a. ordfører, varaordfører og formannskap. I morgen, mandag 21. oktober, starter kommunestyret for alvor sitt politiske arbeid for de neste fire årene. Og neste mandag har det nye formannskapet med ni medlemmer sitt første møte.

► Protokollen fra 7. oktober viser hvem som ble valgt som medlemmer og varamedlemmer til formannskapet, og hvordan:

Medlemmer (etter fellesforslag fra Ap, BYGDL, Sp og V):
1. Tom Anders Ludvigsen, Ap
2. Annette Mjåvatn, Ap
3. Trond Finstad, Ap
4. Eirin S. Bolle, BYGDL
5. Tone Skretting, Sp

Varamedlemmer:
1. Arjo van Genderen, V
2. Bente Andersen, Ap
3. Knut Erik Toftner, BYGDL
4. Guro Randem Hensel, Sp
5. Rune Bjørseth, Ap
6. Ane Nordskar, Ap

Medlem (fellesforslag fra Frp og H):
6. Kenneth Lien Steen, Frp

Varamedlemmer:
1. Jeanette Hoel, Frp
2. John A. Ødbehr, H
3. Tore Hem, Frp
4. Sveinung Eggen, H

Medlem (forslag fremmet av Pål Engeseth):
7. Pål Engeseth, H

Varamedlemmer:
1. Åshild Marie Fagerjord, H
2. Jan-Henrik Palnes, H
3. Hilde Merete Feragen, H
4. Roble Wais, H

Medlem (fellesforslag fra MD, SV og R):
8. Louise Brunborg-Næss, MDG
9. Kjell Meek, SV

Varamedlemmer
1. Stein Magne Klann, MDG
2. Carine Johansen, SV
3. Jan Wollnick, R
4. Trygve Olsen, MDG

Views: 47

Aktuelt, Eldreomsorg, Helse, Kronikk

– Kjære helseminister, nå er det nok!

(Publisert 16.10.23) God helse skapes utenfor de ordinære helsetjenestene. God helse skapes i felleskapet. Det skapes i møtene mellom mennesker i lokalsamfunnet. Et aldersvennlig samfunn inkluderer også de mest sårbare og svakeste av oss. De som ikke lengre kan bo hjemme, de som ikke lengre klarer seg selv.

De mest sårbare og svakeste av oss er avhengig av oss andre. De er avhengig av felleskapet. Hvis vi skal sikre de mest sårbare av oss, må vi sørge for å bygge et aldersvennlig lokalsamfunn med velfungerende møteplasser, hvor det gis plass til oss alle.

De siste årene har vi sett at tjenestene rettet mot de mest sårbare av oss ikke kommer til å klare å sikre oss den hjelpen vi trenger, når behovet er der. Norske kommuner mangler flere tusen hender. I forrige uke var jeg og besøkte en kommune som måtte stenge ned et sykehjem på tross av at de så sårt trengte 15 langtids-plasser og ti korttidsplasser.

De hadde rett og slett ikke ansatte til å drifte sykehjemmet. De brukte flere titalls millioner på vikarer og på å møte elever og studenter for å rekruttere. De kom til kort.

Vi har aldri hatt så lave søkertall til sykepleieutdanningen, og klasser med helsefagarbeidere må legges ned. Samtidig viser det siste frivillighetsbarometeret en nedgang på seks prosent  i frivilligheten rettet mot sårbare eldre.

«Norge vil mangle hender lenge før vi mangler penger, var det en kommunaldirektør som uttalte».

Jammen meg hadde hun rett, og der er vi nå. Akkurat nå står vi midt oppi en varslet katastrofe. Ja, en katastrofe. Vi som samfunn må klare å snu mens vi ennå har muligheten.

Én ting er sikkert, samfunnet, kommunene og de ansatte i kommunale tjenesterklarer ikke å gi en god eldreomsorg alene. De er av avhengig av et godt fungerende lokalsamfunn med en velfungerende frivillighet, og en ideell sektor som har økonomiske muskler til å stille opp der kommunene kommer til kort.

Jeg som skriver dette er generalsekretær i en ideell stiftelse som endrer eldreomsorgen innenifra gjennom å samarbeide og hjelpe sykehjemmene, slik at de klarer å sette kvaliteten og enkeltmennesket i fokus.

Vi sliter med å rekruttere nye samarbeidspartnere fordi sykehjemmene er så kjørt på ressursmangel mangel og tid, at de ikke klarer den daglige driften. De løper bare etter og slukker branner.

Dermed klarer de heller ikke tenke nytt med hensyn til drift. Derfor er vi så usigelig glad for at vi gjennom våre livsgledebarnehager, livsgledeskoler og frivillige også kan hjelpe kommuner å bygge gode lokalsamfunn gjennom å endre eldreomsorgen utenifra.

Vi endrer eldreomsorgen gjennom frivillighet og generasjonsmøter. Vi skaper møteplasser og forebygger ensomhet hos store og små. Vi er med på å løfte de mest sårbare av oss. Vi er med på å sikre en bedre
psykososial helse hos flere generasjoner. Vi skaper aldersvennlige lokalsamfunn. Vi er med på å bygge fremtidens Norge. Vi leverer!

Våre Livsgledebarnehager, Livsgledeskoler og livsgledeforeninger leverer mellom 500.000 og 750.000 frivillighetstimer i år. Dersom man regner om disse tallene, tilsvarer dette én stilling i alle landets kommuner.

VI FIKK REDUSERT 30 prosent av inntektene på statsbudsjettet. Vi kan ikke akseptere dette!

Kjære Helseminister, hjelp oss. Snu kuttet! Vær med på det laget som sikrer gode lokalsamfunn for alle. Også de mest sårbare av oss.

Tone Bye
Generalsekretær i Stiftelsen Livsglede for Eldre

Views: 50

Historisk, Son sentrum

1953: En stor dag for Soon havn

Illustrasjonsfoto: MS «Gamle Oksøy» av Kristiansand ved dampskipsbrygga. (LM Arkivfoto)

(Publisert 16.10.23) (Fra Østlandets Blad 11. november 1953)

EN STOR DAG FOR SOON DA DAMPSKIPSBRYGGA BLE INNVIET.

Det var en stor dag for Soon havnevesen mandag, da den nye dampskipskaien kunne overleveres til Soon kommune.

Kl. 13 kunne en skjønne det var noe ekstra på ferde nede ved bryggen som var dekket av et vakkert frostrim istedenfor de triste sølepyttene.

Et par biler utenbys fra svingte ned på den ryddige bryggeplass hvor det nå i nær 4 måneder hadde hersket travelhet og sterk larm fra sementblanderne og annet bråkende verktøy og mange m ann i travel virksomhet.

Den manglende båttrafikken henspeiler blant annet på at dampskipet «Oscarsborg» på denne tiden la ned sin rute mellom Son og Oslo.

Noen ny rute ble ikke opprettet siden. Utviklingen gjorde at mye av persontrafikken ble overtatt av tog, buss og bil. Også godstrafikken med frakteskuter minsket mer og mer.

Engang på 1950-tallet, da fiskeskøyter langveisfra lå på rekke og rad ved dampskipskaia. (LM Arkivfoto)

MOSS AVIS VAR FØRST MED SAKEN, OG SKREV:

Det var en stor dag for Soon havnevesen mandag, da den nye dampskipskaien kunne overleveres til Soon kommune.

Kl. 13 kunne en skjønne det var noe ekstra på ferde nede ved bryggen som var dekket av et vakkert frostrim istedenfor de triste sølepyttene.

Et par biler utenbys fra svingte ned på den ryddige bryggeplass hvor det nå i nær 4 måneder hadde hersket travelhet og sterk larm fra sementblanderne og annet bråkende verktøy og mange mann i travel virksomhet.

Det er 18 fot vann ved bryggen, og den skulle da kunne ta imot skip på 5000 tonn.

Det første skritt i retning av å bygge ny kai ble tatt i 1948.

– Det er så man kan både gråte og le. Vi har en ypperlig kai – men vi står uten båtforbindelser. Før hadde vi en dårlig kai – men ingen båt, sa. havnestyrets formann Reidar Jacobsen i sin tale i går.

Views: 136

Bilde på bilde

Søndags-galleri 15. oktober

Arvid Tverå var en legende i det lokale musikkliv i Mosjøen og Vefsn. Som pianolærer, kirkeorganist og korpsmusiker. Traktere trekkspillet gjorde han også, som vi ser. Til daglig bestyrte han sin egen frisørsalong, der det bare var Tverå-er som håndterte saks, kam og barberhøvel. En rimelig unik kombinasjon også på landsbasis, må vi tro. (Foto: Privat)
Kontraster i svart og hvitt. Fotograf: Sturla Strand, Son.
Bilde bak på en 17. mai-buss engang. Eller var det på Soonfestivalen – engang…? (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
Seilbåter i Sonskilen venter på vind. (LM Arkivfoto: Svein-H. Strand)
Vefsn kommunes byvåpen på et kumlokk. (Foto fra lokalwikipedia.no)
Fullmåne over Nøtteløkka i Son. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
VANDRETEATRET var et populært innslag i Sommer-Son i 2013. «Teaterscener» som denne ble oppført på ulike steder i sentrum. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

Views: 107

Aktuelt, Bokslipp

Tekstilar gjennom historia

(Publisert 12.10.23 – endra 13.10.23) Før som no kledde folk ute kulde og regn. Dei kledde seg for svettande arbeidsdagar etter kven dei ville vere. Klede kan gje sjølvtillit eller vise kven ein vil høyre saman med.

 

DEN NYE BOKA Trådar frå fortida handlar ikkje berre om korleis klede og sengeklede såg ut – om dei tøystykka ein skjulte kroppen med, var glatte, matte, lodne og blanke, grove, grøne, blå eller grå.

Boka handlar også om det krevjande tekstilarbeidet med nøye utrekningar, stor skaparglede og verkande armar og ikkje minst kva som låg bak vala av tekstilar.

I denne historia spelar kvinnene og arbeidet deira hovudrolla ettersom tekstilar først og fremst har vore eit feminint arbeidsfelt.

Den geografiske avgrensinga til Namdalen nord i Trøndelag gjer også at kystkulturen og fiskeria står sentralt i fleire av kapitla.

Forfattaren, Åsa Elstad, seier:

Eg vil skrive tekstilane inn i historia. Dei fortel ei historie som ikkje først fremst handlar om krigar, klassekamp eller konjunktur-svingningar, men også om det. Tekstilar kan utgjere skiljet mellom liv og daude, mellom å høyre til eller stå utanfor. Ved å undersøkje desse trådane vil eg prøve å komme inn på huda til menneske som levde før, undersøkje kva dei hadde på seg og rundt seg og prøve å lese noko om samtida deira ut frå det.

Med utgangspunkt i arkeologiske funn, dokument, foto og gjenstandar tar Åsa Elstad for seg tekstilbruk i Nord-Noreg gjennom tusen år.

Sjølv om desse eksempla er frå den nordlegaste landsdelen, er spørsmåla som blir tatt opp, allmenne.

Tekstilane er jo knytt til mange sider ved norsk historie, som arbeidsdeling, kjønnsskilje, økonomiske og sosiale forhold og system, ressursar, etnisitet og ideologiar.

Kvart kapittel i boka har ei oppskrift, ei praktisk øving for den som vil gå i spora til tekstilhandverkarar som har levd før oss.

Boka kjem i salg i desse dagar.

(Redigert frå pressemelding)

Views: 78

Aktuelt, Eldreomsorg

Livsglede for Eldre får kutt

(Publisert 11.10.23) (Pressemelding, endret 17:20) Organisasjonen Livsglede for Eldre er Norges fremste på generasjonsmøter: Vi har samarbeid med over 600 barnehager og 250 skoler, som hver uke møter eldre der de bor, på institusjon og hjemme. Vi samarbeider med over 250 kommuner, og jobber mot en langsiktig plan der livsglede-konseptet innlemmes for både hjemmeboende og eldre på institusjoner i norske kommuner.

Denne innsatsen har en betydelig positiv innvirkning på eldreomsorgen i hele Norge og ikke minst på fremtidig rekruttering til eldreomsorgen.

Derfor er sjokket stort når vi nå ser regjeringen gjennomføre alvorlige kutt i støtten til dette arbeidet.

IDEEN BAK Livsglede for Eldre og andre ideelle og frivillige organisasjoner har vært å fylle hullene der velferdssamfunnet kommer til kort.

Ved å redusere støtten til Livsglede for Eldre på en slik drastisk måte, risikerer man ikke bare å svekke det gode arbeidet som gjøres, men også å redusere mye av den positive kraften som sendes inn mot eldreomsorgen i form av frivillighet, der lokalforeninger, skoler og barnehager skaper gode øyeblikk.

I ytterste konsekvens kan dette også skape hindringer for rekruttering av unge som ønsker å utdanne seg innen eldreomsorgen. Dette kan føre til en negativ spiral der eldreomsorgen blir ytterligere marginalisert og utfordringene forverres.

Vi mener sterkt at satsing på Livsglede for Eldre er en investering isamfunnets fremtid. Å opprettholde og styrke støtten til denne typen initiativer er avgjørende for å sikre en verdig og givende alderdom for våre eldre.

VI OPPFORDRER regjeringen og Stortinget til å revurdere disse kuttene, og prioritere eldreomsorgen for å skape et samfunn der Livsglede for Eldre fortsetter samarbeidet med kommunene for å rigge eldreomsorgen for fremtiden.

Hanne Kveset
sertifisør og veileder
i Livsglede for Eldre

Views: 64

Aktuelt, Lokalpolitikk

En litt annerledes start

Ill.: VA Arkivfoto / stock.exchng

(Publisert 09.10.23) (Kommentar) Vi kunne jo se det selv. På direkteoverført video fra kommunestyresalen kl 18: Konstituereningen foregikk ikke akkurat slik som det ble forutsagt her i LM i dag. Særlig valg av ordfører og varaordfører.

Skriftlig, hemmelig avstemming. Med muligheter for å stemme blankt. Hvor hadde vi det fra?

Ja, si det. Det var i alle fall ikke fri fantasi. Redaktøren var i en årrekke referent fra Vestby kommunestyret, for ulike aviser.

Men en ordfører som stemte på seg selv? Var dét den ene stemmen han trengte?

Stemmer kom fra en bred allianse – Ap, SV, MDG, Bygdelista, Sp, V og INP. Men ikke fra Rødt, akkurat som varslet i forveien.

Og Høyre og Frp satte fram forslag om Høyres Åshild Marie Fagerjord som ordfører. Dette ble det stemt over først, og forslaget falt naturligvis, mot 11 stemmer fra de to partiene.

VARAORDFØRER fikk Ap også, og det ble nummer to på lista, Bente Andersen – med stemmer fra avtalepartiene.

Resten var «plankekjøring» – med valg av formannskap, der det ble fem plasser til Ap og fire til resten. Med varaplasser til de øvrige, slik det er sedvane for.

Men klikk på lenka, så ser du alt selv:

https://opengov.360online.com/Meetings/Vestby/Meetings/Details/238724

St.

 

 

 

Views: 55

Aktuelt

Ny dag, ny politisk periode

(Publisert 09.10.23) (Kommentar) Dagen som markerer en ny periode i lokalpolitikken er kommet. Som tidligere meldt. så skal det være muligheter for at Ap-ordfører Tom Anders Ludvigsen ikke blir gjenvalgt når det nyvalgte Vestby kommunestyre konstitueres i kveld.

Dette er likevel lite sannsynlig, til tross for hemmelig, skriftlig avstemming og muligheten for å avgi blank stemme. Og selv om den ene stemmen han trenger, ikke vil komme fra Rødt – noe de selv har kunngjort.

Færre representanter enn i forrige periode.

Fem partier med ett mandat hver (Rødt, SV, V, INP og BL).

Nye Industri- og næringspartiet (INP) representert.

Bygdelista (BL) – med ønske om å få varaordføreren også i den nye perioden.

Rødt i opposisjon, om enn ikke formelt sammen med Frp og valgvinner H.

Ja, situasjonen er i utgangspunktet klart annerledes enn den kanskje har vært noen gang tidligere i lokalpolitikken i Vestby.

MØTET BEGYNNER kl. 18:00, og i menyen vår har vi lagt ut lenke til kommunens hjemmeside, der det blir direktestrømming av møtet. Som vanlig blir det også mulig å se møtet som opptak – dersom teknikken virker som den skal.

St.

Views: 55

Aktuelt, Presse, Samfunn og sikkerhet

The Barents Observer

(Publisert 08.10.23) I dag introduserer vi en ny, fast nettlenke i menyen. Den går til avisa The Barents Observer. Fra no.wikipedia har vi lastet ned en orientering om hva avisa er basert på og står for. Vi har valgt å beholde både små og store lenker, siden de åpner for en god del relevant tilleggsinformasjon.

The Barents Observer[1] er en nettavis som publiserer nyheter fra Barentsregionen og Arktis, på engelsk, russisk og kinesisk. Den holder til i Kirkenes og eies av journalistene som skriver for den.[2]

The Barents Observer bringer nyheter om industri, samfunnsliv, miljø- og klima, sikkerhetspolitikk, urfolksspørsmål, sivilsamfunn og media fra Nordområdene og Russland til et internasjonalt publikum.

AVISENS INNTEKTER kommer for en stor del fra donasjoner – fra enkeltpersoner, bedrifter og stiftelser.

The Barents Observer har sitt opphav i nettavisen BarentsObserver, som ble publisert av Barentssekretariatet fra 2002.

Høsten 2015 avsluttet avisens journalister sitt samarbeide med Barents­sekretariatet etter at sekretariatets fylkes­kommunale eier nektet BarentsObserver å følge prinsippene nedfelt i Redaktørplakaten for en fri og uavhengig presse.[3]

Den russiske sikkerhets­tjenesten FSB forsøkte samtidig å påvirke norske myndigheter til å bringe BarentsObserver til taushet.[4]

I november 2016 ble redaktør Thomas Nilsen erklært persona non grata i Russland. Nilsen ble oppført på russiske myndigheters sanksjonsliste etter at Norge sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland i 2014.[7]

I februar 2019 ble The Barents Observer blokkert i Russland av sensurmyndighetene i det statlige medietilsynet Roskomnadzor.[8]

I mars 2022 skrev Vårt Land at flere norske lokalpolitikere i Finnmark hadde forsøkt å legge press på avisen for å hindre den i å skrive kritisk om Vladimir Putins styre i Russland.[5]

AVISEN DRIFTES I DAG som en uavhengig nettavis av non-profitselskapet The Independent Barents Observer AS.

Med støtte fra det norske Medietilsynet har The Barents Observer etablert en rekke tekniske løsninger som gjør det mulig å komme forbi russisk internettsensur.

The Barents Observer dekket begivenheter under Russlands invasjon av Ukraina 2022, på en måte som ikke passet med påstander fremmet av statlig kontrollerte russiske media. I samme periode hadde nettavisen en artikkel om en homofil person som hadde blitt diskriminert.

Dette førte til at russiske myndigheter krevet at avisen måtte fjerne innhold som strider mot russisk lov, basert på påstander om at nettavisen støtter «terrorisme», prøver å «destabilisere» Russland, og støtter «degenerering og forfall».

De krevet også at hvis ikke slikt innhold ble fjernet, måtte nettavisen stenges. The Barents Observer har ikke etterkommet de russiske kravene.[9]

The Barents Observer publiserer innhold på eget nettsted, i tillegg til å publisere på sosiale medier som vKontakte, Telegram, Twitter, Facebook og YouTube, pluss nyhetsbrev via e-post.[10]

——————————————————————————

DAGENS OPPSLAG: https://thebarentsobserver.com/en/2023/10/guess-what-vladimir-putin-and-barents-observer-have-common

FOR ORDENS SKYLD –  rettelse ift. habilitet i redaksjonen: Ansvarlig redaktør Thomas Nilsen i The Barents Observerer er sønn av mitt søskenbarn, og da tremenning med mine barn.

Svein-H. Strand, LM-redaktør

 

Views: 98

Feature, Forskning

Fra Krabbe-tåken til Bevøysund

 

Foto: NASA, ESA og Allison Loll/Jeff Hester (Arizona State University)

 

(Publisert 01.03.09 (LM) 2009 er Astronomiens år. Ved det som for tiden kanskje er det mest spennende området ved Universitetet i Oslo, Institutt for teoretisk astrofysikk, står de på og gir oss bred tilgang til informasjon og noen alldeles fantastiske bilder fra verdensrommet.

♦ Takk skal dere ha, og selvfølgelig ikke minst Hubble-teleskopet, NASA, ESA og alle de andre med høyteknologiske innretninger som gjør det mulig å fryde seg over Universets mirakler. Lokalmagasinet.no skal gjennom året publisere noen av disse bildene, og vi har i dag gleden av å starte med dette svimlende flotte portrettet av Krabbetåken.

♦ Bildet er ikke «datalaget», altså skrudd sammen av deler. Det er et genuint kameraarbeid, men satt sammen av 24 eksponeringer. Vi har skalert bildet ned til 600 pixler fra versjonen på Hubble-hjemmesiden som har høyest oppløselighet, hele 31 Megabyte, for å få med flest mulig detaljer.

♦ Fra Krabbetåken til Bevøysundet med måker på vinterjakt etter mat i havet (nedenfor) er det litt av et sprang. Ja, Hans Christian Aakres påpasselige skudd fra sent i februar ble redaksjonens valg da vi skulle sette Krabbetåken i kontrast til vårt lokale univers. St.

Leserfoto fra Hans Christian Aakre.

Views: 86

Aktuelt, Lokalpolitikk

Ordfører velges i morgen

(Publisert 08.10.23) I morgen mandag er det konstituerende møte i det nye kommunestyret, med valg av ordfører, varaordfører og formannskap.

Fire av de ni i formannskapet skal være fra opposisjonen, og her stiller Høyre og Frp fellesliste med tre fra Høyre og én fra Frp. Det er Åshild Fagerjord, Jan-Henrik Palnes og Heidi Rudi fra H. Fra Frp: Kenneth Lien Steen.

Etter valget ble det opprettet en samarbeidsavtale for et nytt flertallsstyre, men så viste deg seg at verken Rødt eller SV hadde fått en formell godkjenning fra sine partier.

På dette grunnlaget kan det vise seg at ordførervalget ikke er så opplagt som tidligere  antatt.

Med hemmelig, skriftlig valg – og muligheten for å stemme blankt – kan det faktisk vise seg at sittende Ap-ordfører Tom Anders Ludvigsen får én stemme for lite til å bli gjenvalgt. Det kan da bli Høyres kandidat Åshild Fagerjord.

Heidi Bahr fra Rødt sier til Vestby Avis:

– Vi kan ikke gi vår støtte til Tom Anders, for vi vet hva som har foregått. Det har vært en prosess vi ikke kan stille oss bak.

Men SV ønsker en ny periode med Ludvigsen som ordfører.

Blant de fem partiene som fikk ett mandat hver i kommunestyrevalget, var Industri- og næringspartiet. Hvem som får deres stemme. ønsket de i går ikke å si noe om til avisa.

I den siste fireårsperioden med 35 plasser i kommunestyret – mot 27 som det blir nå – er det Arbeiderpartiet, Bygdelista, Senterpartiet og Venstre som har vært i posisjon.

 

 

 

 

 

Views: 84

Bilde på bilde

13 bilder lokalt fotogull fra nyere tid

Vår fotograf ryddet i sitt arkiv med ulike soninger som objekter gjennom flere tiår da dette bildet dukket opp. Her i en skannet versjon fra dias.

For dette er i 1985. Og vi ser kunstmaler Arne «Tassulv» Samuelsen som Jeppe på Bjerget i Baronens seng, i Dørnberger-huset.

Her har den allerede da godt etablerte og markante Son-maleren relativt nylig flyttet inn som leietaker. Med livslang kontrakt i sin berømte og beryktede kollega Carl Dørnbergers bolig med atelier nede ved sjøen i Strandgata.

(Foto: Sturla Strand. Regi: Odd Birkeland.)

Fra en sommerutstilling på Son Kystkultursenter. Her er vi visst i «Coctail-avdelingen».

Et sommernummer dette her, som vi ser. Men vi ser jo for all del også den fine modellbåten ved siden av.

(Foto: Svein-H. Strand)

Kopien av S/Y «Britannia of Cowes» med bar mast og uten påmonterte seil.

En skjønnhet født og avlevert i smerte og russisk kaos i Arkhangelsk. Og som vi fikk den visuelle glede av å ha liggende i Sonskilen en lang stund. Inntil hun ble tauet «hjem» til Cowes på Isle Of Wight og sine nye eiere.

Her sideknipset før elendet med vår lokale eiers økonomiske knestående. Med vanskjøtsel på kilen, salg til England og en større ombygging under dekk som følge.

(Foto: Svein-H. Strand)

Hvem skal egentlig ha skylden for den beryktede «Coopblokka» på Son havn nord?

Politikerne, uten tvil! Her har representanter for et av partiene gjort en sving innom, 1. mai 2013.

(Foto: Svein-H. Strand)

Og dette da? En ny og effektiv måte å trimme trær på? Kanskje dét? 

Men skal vi begynne med å si at bilder kan lyve? Ett av en serie opptak dette her, fra dager da det var rimelig usikkert hva gamle Son skole skulle brukes til etter nedleggelsen.

Helikopterbase ble det som kjent ikke, men forsøket er godt dokumentert i vårt arkiv…

(Foto: Svein-H. Strand)

Alle kjenner regnbuen, men det er ikke alltid den viser seg så klart i – ja, i alle regnbuens farger. Som her – luftig og flyktig, slik den fulle regnbuedrakten er. Hastig fanget en sommerdag – august 2014. (Foto: Svein-H. Strand)

Det er januar 2014, og Storgata bærer i høyeste grad preg av arbeidene med å lage miljøgate og legge brustein en søndag redaktøren er på årets første fotojakt i det nære.

«Glava i gata» var en tittel som bød seg fram, men som ikke ble noe av. Og alle ser vel hvor vi er. Senere bød da bildet seg fram til samlingen Fotogull fra nyere tid – om enn ikke akkurat for det kunstneriske, så i alle fall for originalt innhold. (Foto: Svein-H. Strand)

Foto: Sturla Strand ©

Dette bildet av «indrefileten» i Hollenderstaden Son, med Kystkultursenteret, Glenneparken og de tre fredede gårdene innrammet av flotte trær ble tatt for relativt få år siden.

Fotografiet har blant annet prydet T-trøyer og har fått litt ikonisk status. Et opptak fra samme standplass i dag vil se en god del annerledes ut etter de endringene som er gjennomført i løpet av 2013 og 2014.  En ny bryggefront er kommet, og de flotte trærne og hekken til høyre i bildet ble brått fjernet høsten 2013.

– Skynd deg, kom med kameraet, lød det kraftfullt gjennom vegger og dører inn til redaksjonens operasjonssentral en dag midt i august 2014. Jøss, hva var nå dette da? Jo, det var et kjempetips fra en observasjonspost i vårt støttekompani. (Forts. under neste bilde.)

– Sjekk denne skyformasjonen!

Og det ble anpustent sjekket og knipset, fra to ulike standplasser. Akkurat i tide før det hele mer og mindre løste seg opp.

Hvilket av bildene ble det beste? Fotografen holder selv på bilde 2 her, isolert sett.

På den annen side hører de sammen, og her har bilde 1 klart sin verdi – fordi litt av nabohuset på Nøtteløkka i Son sentrum er med som referanse.

(Foto: Svein-H. Strand)

1974. Det er 17. mai, og soningene har funnet på å gå den smale sti, den meget smale sti, oppover fra Labobakken til Mølleråsen for å ha hovedsamlingen for dagen der.

Ikke for første gang i 17. mai-historien, men for en god del år siden. I alle fall den siste. Boligfeltutbyggingen er kommet i gang, og folketallet øker – ikke minst flokken av barn.

Godt vær er åpenbart bestilt. Men hvor er flaggene? Skimter vi ett? Mer fra Mølleråsen nedenfor.

(Foto: Badi Batchelor)

Bilde nummer to fra Mølleråsen gir et inntrykk av at dette var bra mye «naturell» til å være en 17. mai-samling i Son.

Noen som kjenner igjen Roar Kjønnerud i bildekanten helt til høyre? Det gjør vi. Pusser han nesen, eller spiser han en pølse?

Litt leik og litt picnic. Mye fint, uformelt samvær mellom både voksne og barn, det er sikkert!

Badi Batchelor var igjen fotograf, og vi takker så mye.

Redaktøren var der, men hvor er hans bilder? Vi får gjøre som Badi og se hva som dukker opp fra dypet i skuffer og skap…

Året er 1972. Sammen med den velkjente sangeren og revyartisten Elisabeth Grannemann (t.h. ved bordet) startet Eva Stubberud (t.v.), innehaver av Victoria Hotell i Son, puben Naustet i underetasjen. 
Grannemann var med i ett år før hun flyttet til Stord, der hun åpnet restaurant i Skrivargården. Eva Stubberud drev Naustet videre for egen regning i flere år etterpå.
Bildet som Reidar Johansen har forsynt oss med er fra åpningen 1. mai 1972. De to ansatte i midten har vi dessverre ikke navnet på.
De tre øverste bildene ble publisert i LM 15.05.2014. Bildene laster seg litt sakte ned fordi det er «kopier», ikke originalbilder fra databasen vår.

Views: 247

Aktuelt, Samferdsel

2012: Åpent brev til Stoltenberg Dobbelt-spor i triangelet innen 2023

(Fra LM 24.11.2012) (Republisert 13.04. og 07.10. 2023)

Vi henvender oss til Regjeringen, på vegne av de åtte fylkeskommunene på Østlandet, for å understreke behovet for utbygging av dobbeltspor i hele InterCity-triangelet i kommende Nasjonal transportplan. Full utbygging av dobbeltspor på InterCity-strekningene mellom Halden, Skien, Lillehammer og Oslo er nødvendig for at hjertet i det norske transportsystemet skal fungere.

(Ill.foto: Sturla Strand) Dagens jernbanekapasitet er sprengt. All ny trafikkvekst vil dermed komme på allerede sterkt trafikkerte veier. Uten et fullt utbygd InterCity-triangel får vi en kollaps i transporten på Østlandet om få år. Dette vil også resten av landet merke. Det meste av gods- og persontrafikken i Norge er avhengig av god gjennomfart på Østlandet.

Dobbeltspor vil gjøre det mer effektivt å bruke jernbanen mellom landsdeler i Norge og til resten av Europa. En helhetlig InterCity-utbygging er det mest effektive tiltaket for å avlaste veinett. Derfor er dette landets viktigste samferdselssak.

Jernbaneverkets utredninger i forslaget til ny nasjonal transportplan gir et klart bilde av behovet og hvilke resultater man kan vente: Kraftig redusert reisetid, mye bedre kapasitet for både gods- og persontrafikk og økt trafikksikkerhet. Dette vil flytte pendlere og godstrafikk fra vei til bane.

InterCity-utbyggingen handler om mye mer enn å gjøre det enklere å pendle til Oslo. Dobbeltsporet vil binde hele Østlandet sammen, øke tilfanget av fagfolk og nøkkelpersonell, gjøre det enklere å etablere arbeidsplasser og skape nye bo-muligheter utenfor Osloområdet.

Dobbeltspor til Skien, Lillehammer og Halden vil spre veksten på Østlandet over mange flere kommuner sammenlignet med dagens Oslo-fokuserte vekstmønster. Dette er svært viktig for å utvikle Nedre Glomma-regionen, Lillehammer- og Mjøs-regionen, Buskerudbyene og for å få Vestfold og Grenlandsregionen til å smelte sammen til ett arbeidsmarked.

InterCity-satsingen handler om samfunnsbygging i mange tiår framover. Bedre tilgang på kompetent arbeidskraft i de ytre deler av Østlandet er avgjørende for å motvirke den todelingen av næringslivet vi nå ser utvikle seg. Jernbanens funksjon må være mer enn å forsyne hovedstaden med arbeidskraft.

Utbygging bare av det indre triangelet vil forsterke sentraliseringen mot Oslo. Dobbeltspor til Halden, Lillehammer og Skien vil åpne muligheter for hele Østlandet – både ved å skape større regionale bo- og arbeidsmarkeder og ved å lette rekrutteringen av arbeidskraft fra Oslo. InterCity-utbyggingen vil også bli et gedigent miljøløft når den kombineres med omfattende og målrettet byutvikling i gangavstand til stasjonene.

InterCity-utbyggingen vil utgjøre starten på en helt ny hverdag for godstrafikken, noe som er viktig for hele landet. På Østfoldbanen og Dovrebanen kan det bli plass til 20 lange godstog i døgnet i hver retning. Det betyr 1200 trailere i døgnet som går på jernbanevogner mellom Oslo og Gøteborg i stedet for på E6, og like mange mot Trondheim og Bodø.

Desto raskere dobbeltspor i InterCity-triangelet er på plass, desto raskere høster vi gevinstene.

Investeringen må ses i perspektiv av de ringvirkninger den gir for hele landet – for mennesker, næringsliv og miljø. Det blir ikke mer gods på bane før dobbeltsporet går hele veien fra Lillehammer til Halden. Østlandet blir ikke ett integrert og dynamisk arbeidsmarked før Grenland er knyttet til Osloområdet med en effektiv, dobbeltsporet jernbane.

Tiden for klattvis utbygging av kritisk infrastruktur må nå være over.

En mer robust hovedpulsåre for jernbanen på Østlandet gir store gevinster også utenfor InterCityområdet, langs transportveien videre mot Midt-Norge og Nord-Vestlandet, Sørlandet og Rogaland, samt videre til Sverige og kontinentet.

En oppgradering av InterCity vil gi en reisetid på maks 1 – 1,5 time fra stasjonene ytterst i InterCitytriangelet inn til Oslo – og omvendt. Det vil være mulig med fire avganger i timen, i tillegg til bedre kapasitet for lokaltog, godstog og fjerntog. Utbygging vil gi en helt ny hverdag for svært mange mennesker, enten de ferdes på veiene eller tar toget.

Det er et samlet politisk krav fra alle de åtte fylkeskommunene på Østlandet at Regjeringen og Stortinget gjennom neste Nasjonal Transportplan gjennomfører utbygging av dobbeltspor i hele InterCity-triangelet innen 2023. Investeringen vil være historisk, men kostnaden ved å utsette den er langt større.

November 2012

Med vennlig hilsen

Nils Aage Jegstad Fylkesordfører i Akershus
Morten Eriksrød Fylkesordfører i Buskerud
Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder i Hedmark
Gro Lundby Fylkesordfører i Oppland
Terje Riis-Johansen Fylkesordfører i Telemark
Per-Eivind Johansen Fylkesordfører i Vestfold
Ole Haabeth Fylkesordfører i Østfold

Views: 361

Aktuelt

En fortjent fredspris til fengslet kvinne

Pressefoto.

(Publisert 06.10.23) Så kom dagen for en ny Nobel-pris, den viktigste av dem alle – Fredsprisen. Og det må sies, fra en som fulgte direktesendingen på TV i formiddag: Verdien av Nobels Fredspris har jo en ekstra dimensjon når den tildeles noen som er mer eller mindre ukjent for folk flest – i hvert fall i vårt eget land.

Ja, hva lærte vi ikke under og etter kunngjøringen – at det er en fortjenstfull heder for en fengslet kvinne – Narges Mohammadi – i det ytterst brutale iranske regime. Over 800 regimekritiske personer har de henrettet de siste årene.

I Norge bor en onkel som flyktning, og ble intervjuet på TV. Der så vi også et glimt av faren ved en PC der en utenlandsk TV-stasjon overførte det som skjedde på Nobelinstituttet i Oslo.

MAN VET JO ALDRI med ytterliggående islamske regimer, men det er kanskje grunn til å tro at Fredsprisen i alle fall fører til at Narges Mohammadi ikke blir henrettet. Hennes «forbrytelse» var bare at hun ikke hadde på seg riktig hodeplagg da hun var ute og gikk.

Fra fengselet kan hun ikke engang ringe, selv ikke til sine to døtre i London, eller bli ringt til, og hun vet ikke noe om dagens pristildeling. Iran var vel også det eneste landet i verden der innbyggerne ikke ble informert om Nobelprisen via egne medier.

JEG MERKER MEG også at det i den, som vanlig, omfattende listen over alle forslag til Fredspris-komiteen i år var én – ja, bare en eneste person som hadde foreslått henne. Og at det var en norsk stortingsrepresentant, MDG-veteranen Rasmus Hansson.

Se også Fredpris-lenka som nå ligger i menyen!

St.

 

Views: 41

Aktuelt, Litterært

Historisk Nobel-prisvinner

Jon Fosse, foreviget av Det Norske Samlagets fotograf Tom A. Kolstad. (Foto fra no.wikipedia)

(Publisert 05.10.23 – oppdatert 17:11) Dagens internasjonalt store kulturnyhet – at den norske forfatteren Jon Fosse (64) får årets Nobelpris i litteratur – er sannelig noe å markere også her i det nære. (Se også ny lenke i menyen.) Mange storveise forfattere har vi hatt i dette lille landet, men sist en av våre fikk den svært høythengende prisen var så langt tilbake som i 1928. Det var Sigrid Undset.

De andre er:

I no.wikipedia kan vi lese (og vi lar lenkene stå) at Fosse har skrevet et syttitalls verk, romaner, fortellinger, dikt, barne-litteratur, essay og skuespill, og hans utgivelser er oversatt til over femti språk.

Fosses dramatikk har blitt oppført i alle europeiske land, mest i Tyskland og Frankrike.  Men også for eksempel i Polen, England, USA, Brasil, Australia, Cuba, Kina, Japan og Malawi. Og han har oversatt en rekke teaterstykker og skjønnlitterære bøker.

HAN HAR MOTATT mange priser for sine bøker og skuespill, og har flere ganger blitt omtalt som en av sin samtids viktigste dramatikere. Han er den mest spilte norske dramatikeren etter Henrik Ibsen.

Jon Olav Fosse ble født i Haugesund, og vokste opp i Strandebarm, i Kvam herad i Hardanger. Senere flyttet han til Bergen. Han ble cand.philol. ved Universitetet i Bergen i 1987, med grunnfag i sosiologi og filosofi, og hovedfag i allmenn litteraturvitenskap. I 2015 ble Fosse utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen.

Fosse arbeidet periodevis som journalist i Gula Tidend mellom 1979 og 1983. I 1985 var han redaktør for Militærnekteren. Han underviste ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland i perioden 1987–1993. I mange år var han også hovedkonsulent for Det Norske Samlaget.

Nobelpris-vinneren er bosatt i Grotten i Oslo, Statens æresbolig til bruk for fortjente kunstnere, sammen med sin kone Anna (en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist) og to barn. Hjemme er han ikke på den store dagen. Det blir visst feiring med familien i Bergen, der han for tiden er. Og snart skal han feires for fullt hus i «sitt eget teater»i Oslo – Det Norske Teater.

GLEMTE JEG  å si at han er nynorsk-forfatter? Javel. Da er dette også en stor dag for nynorsk-saka! Gratulerer til alle fortjente!

På tide å få kjøpt inn to-tre Fosse-bøker nå. Hvilke som skal debutere i min bokhylle blir ikke lett å finne ut av. Først en roman, og så får jeg ta det derfra. Biblioteket finnes jo også. Tips mottas gjerne!

St.

 

Views: 97