Alle innlegg av Svein-Harald Strand

(F. 26.12.1945) Redaktør, journalist og informasjonsarbeider siden 1968. ||| I 1963: Redaksjonell praktikant i 8 måneder på full tid i Helgeland Arbeiderblad i hjembyen Mosjøen. ||| Arbeidende pensjonist med hjemmekontor fra 2008 (AFP) og videre som folkepensjonist til nå.

Kunstnere og kunst-prosjekter i kommunale prosesser

(Publisert 16.01.23) (Redigert fra pressemelding) Hvilken rolle kan kunstnere og kunstprosjekter ha i kommunale prosesser? Fra 19. januar kan interesserte få et innblikk i muligheter som byr seg fram i så måte. Da lanseres boka Kunsten å utvikle et sted.

Det skjer i Kristiansand Kunsthall. I forbindelse med lanseringen inviterer Kristiansand kommune, Kulturbyrået Mesén og Museumsforlaget til et frokostseminar i Kunsthallen. Om kunst og stedsutvikling.

BILDET: – Vi opplevde raskt at det vi egentlig ønsket, oppsto når vi dyrket prosessen med kunstnerne og dialogen med alle involverte. Fokuset måtte flyttes fra resultat til prosess. Veien ble målet, sier kurator Kristine K. Wessel. (Foto: Museumsforlaget)

De siste tiårene har vi sett en framvekst av tiltak og ordninger som stimulerer kunstnere til å arbeide med kunst i lokalsamfunn.

Denne utviklingen åpner for nye samarbeidsformer i stedsutvikling. Både på tvers av sektorer og mellom kunstfeltet og lokale myndigheter.

I KRISTIANSAND var kunstprosjekter i offentlige rom en viktig del i 2020 – året da Søgne, Songdalen og Kristiansand ble til én kommune. For å sitere kommunens arkitekt Christina Rasmussen, slik hun er gjengitt i boka:

– Vi var opptatt av å bli kjent med stedene i den sammenslåtte kommunen og nysgjerrige på hvordan kunsten kunne ta opp og formidle planfaglige temaer. Og hvordan kunsten fostrer dialog på andre måter enn vi er vant med i planprosesser.

Arkitekten oppsummerer:

– I flere norske kommuner pågår det spennende arbeid og utforskning i skillet mellom kunst i offentlig rom og stedsutvikling. Jeg oppfatter at det er et stort potensial i slike prosesser.

– For meg som planlegger var prosessen med kunstnerne og arbeidet med kunstprosjektene i SNART Kristiansand en unik mulighet for å bli bedre kjent med deler av kommunen.

FORFATTERNE av boka har intervjuet både lokalbefolkning og kunstnere som deltok i prosjektene. Kunsten å utvikle et sted er et engasjert portrett av hva som kan skje i møtet mellom sted, kunst og publikum.

– Vi opplevde raskt at det vi egentlig ønsket, oppsto når vi dyrket prosessen med kunstnerne og dialogen med alle involverte. Fokuset måtte flyttes fra resultat til prosess. Veien ble målet, sier kurator Kristine K. Wessel.

BIDRAGSYTERE: Eivind Hofstad Evjemo, Cecilie Nissen, Tiril Flom, Kristine K. Wessel og Christina Rasmussen.

KUNSTNERE: Christina Leithe Hansen, Ilona Valkonen, Jon S. Lunde, Jo Ravn Abusland, Pia Eikaas, Sandra Norrbin, Signe Solberg, Sigurd Tenningen, Shwan Dler Qaradaki, Trond Nicholas Perry og Åsmund Solberg.

REDAKTØRER: Kristine K. Wessel (f. 1970) har hovedfag i medievitenskap fra Universitetet i Bergen og driver Kulturbyrået Mesén, som utvikler kunstprosjekter i offentlige rom. Wessel har siden 2019 vært engasjert som kurator og kunstfaglig prosjektleder for SNART Kristiansand.

Christina Rasmussen (f. 1986) er utdannet arkitekt fra arkitekturhøyskolen Saint-Luc i Brüssel og byplanlegger fra Universitetet i Aalborg. Hun jobber som planrådgiver i areal- og transportenheten i Kristiansand kommune, og har vært kommunens prosjektleder under prosjektet SNART Kristiansand.

Boka er utgitt med støtte fra Kristiansand kommune, samt Finsk-norsk kulturinstitutt, Fritt ord og KORO (Kunst i offentlig rom).

 

Views: 69

Voksendåp på Kugrava i Son




Fotograf ukjent. Bildet er skaffet fram og utlånt av Reidar Johansen.

Et klenodium av et bilde fra det nære:

Dette er ikke fra en brudeferd i Hardanger, heller ikke døperen Johannes i aksjon. Nei, det er et bilde av dåp på Kugrava i Son.

Av Reidar Johansen (Republisert 15.01.23)

Gud vet hvorfor det skulle døpes folk på Kugrava. Jeg har snakket med noen fra den eldre garde som har hørt om dåpsseremonien. De mener det må ha foregått et sted mellom 1920 og åpningen av anlegget i 1907.

Kanskje noen av leserne vet noe?
En kan tydelig se gamlesmia til høyre på bildet, og badestranda rett fram.

Gamlesmia og båthuset er de to bygningene som var uforandret fra åpningen og fram til den bygningsmassen på Kugrava vi kjente (med Son Marina red. anm.) fram til den ble revet foran byggingen av dagens hotell, Son spa.
Opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no i 2009, her litt omredigert.

 

Views: 74

Son fikk landets første lokalleksikon

 

(Publisert 11.01.23) Før jul var det 20 år siden et unikt kulturhistorisk bokverk ble lagt fram for salg: Son Leksikon, Encyclopaedia Sonensis, med Vestby Historielag som utgiver og lokalpatriot Ivar Gudmundsen som redaktør.

Dette var landets første lokalleksikon i det helt nære. Drammens-leksikonet som hadde rådd grunnen alene til da, favnet en hel kommune.

Og da som nå, bare må det sies: Både innholdet og omfanget er rett og slett imponerende! 420 sider med 1100 oppslagsord.

Bak utgivelsen lå det mange års nitid arbeid med å samle inn og strukturere hyperlokale fakta og bilder.

Noen av de 360 bildene er klenodier som aldri før hadde vært publisert.

Utgiveren hadde bestilt 2000 eksemplarer fra trykkeriet. Første del av opplaget som ble lagt ut for salg før jul til en pris av 400 kroner, manglet dessverre rundt 30 bilder og øvrige illustrasjoner. Årsaken var en feil ved dataoverføringen av sidefilene. På restopplaget var manglene rettet opp i form av innstikk.

20 år senere er vi blitt noen tusen flere innbyggere her i det nære og i kommunen. Og kunne det la seg gjøre å få gitt ut et nytt opplag – med litt oppdatering i form av innstikk i samme papir- og trykkvalitet?

Det er i alle fall noe som det er verdt å innhente synspunkter på. Følg med! 

St.

 

Views: 53

Kommune-overlegens arbeids-områder i Vestby

(Oppdatert 09.01.23) Landets kommuneoverleger må sies å være blant de aller viktigste offentlige tjenestepersoner. Stian Lunde er kommuneoverlege i Vestby, i 60 prosent stilling. Lunde er bosatt i Oslo, der han også har privat praksis.

Dette er hans ni arbeidsområder som kommuneoverlege. Stillingens formelle forankring i lovverket er tilføyd nedenfor.

• Være medisinskfaglig rådgiver overfor rådmannen og kommunale enheter

• Ivareta oppgaver som i lovgivingen er særskilt tillagt kommuneoverlegene

• Være medisinskfaglig ansvarlig for fastlegeordningen

• Bidra i kommunens plan- og samfunnsutvikling

• Være aktiv deltaker i strategisk prioritering, fag- og kvalitetsutvikling innen velferd helse- og omsorg

• Gi samfunnsmedisinsk råd i kommunens satsing på folkehelsearbeid, herunder    epidemiologisk analyse

• Bidra i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten, andre kommuner og fastlegene

• Ivareta turnuslege-ansvaret innenfor fagområdet samfunnsmedisin

• Bidra til tjenesteutvikling og samhandling i forbindelse med at kommunen deltar i interkommunal legevakt, lokalmedisinsk senter, samt miljørettet helsevern med kommunene i Mosseregionen (Moss, Våler, Vestby)

Kommuneoverlegen skal ivareta det medisinskfaglige ansvaret kommunen er tillagt etter «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester» og «Lov om folkehelsearbeid §27».

Views: 93

Tredje største polsalg på 100 år – tidenes salg av alkoholfritt

(Publisert 08.01.22) Vinmonopolet solgte 97,3 millioner liter i 2022 – tidenes tredje største salg i løpet av et kalenderår. Målt mot 2021 var det en nedgang på 18 prosent, eller 21 millioner liter.

– Nedgangen er som forventet med tanke på gjenåpningen av samfunnet som innebærer at taxfree, grensehandel og utelivet tar seg opp etter pandemien. Det sier presseansvarlig i Vinmonopolet, Jens Nordahl.

Målt mot 2019, som var siste normalår, er veksten på 18 prosent. Dette forklares slik:

  • Folkevekst, redusert innreisekvote med virkning fra 1. januar 2021 (fra 6 til 4 flasker vin). Det var også færre forretningsreisende med fly.
  • I økonomisk usikre tider er det ikke uvanlig at forbrukerne flytter endel av konsumet til hjemmemarkedet. Også dette kan bidra til å forklare veksten mot 2019.

Rødvin er fortsatt klart største kategori og står for 43,9 prosent av salget, men kategorien er også den som har størst nedgang i liter – ned 10,6 millioner liter fra 53,3 millioner liter til 42,7 millioner liter.

Kategoriene som vokser over tid er de «lette og lyse» som hvitvin, musserende, rosévin, øl, sider og alkoholfritt.

– Denne vridningen i salget mot kategorier med lavere sukker-, alkohol- og kaloriinnhold skyldes både trenden om å være bevisst på det man spiser og drikker, men speiler også klimaendringene. Det er særlig  er temperaturen som avgjør hva folk velger å kjøpe. Varmere klima favoriserer salget av lette og lyse kategorier, forklarer Nordahl.

Salget av alkoholfritt økte med 12 prosent til 940.000 liter i 2022. Ikke bare er dette tidenes salg av alkoholfritt på Vinmonopolet – alkoholfritt er også den eneste kategorien som hadde vekst i 2022. 

BOBLETREND

Ellers er også bobler en trend – både musserende viner, sider, øl og alkoholfri musserende vin økte sin popularitet i 2022. 

– Det er størst nedgang for en rekke kommuner nær Sverige, noe som ganske sikkert må sees i sammenheng med at grensehandelen øker etter gjenåpningen, sier Nordahl.

Salgstall 2022 

  •  

Views: 44

Gottwaldt og Nærup – brødre og naboer

Birger Lund Gottwaldt. Foto fra 1950. Fotograf: Ukjent/NTB Scanpix.

(Publisert 07.01.23) (Av Svein-H. Strand) Under LM-fanen «Fra fortid og nåtid» skal vi i noen innlegg i vinter dykke litt ned i den nære fortid – med mer og mindre kjente navn som tema.

Men en ny generasjon er vokst fram siden LM startet på sitt første hele driftsår i januar 2003. Så det vil jo i utgangspunktet være litt ulikt hvor mye kunnskap om dette som finnes blant unge og eldre. Selv i Son, der de aktuelle personene bodde i kortere eller lengre tid, som fastboende eller som faste sommergjester.

HER ER første artikkel om to brødre med ulikt etternavn og som var nære naboer i Strandgata – i alle fall store deler av året. Han som definitivt var fastboende, det var ingeniør Ernst Nærup (1881-1977), sønn av Alfred Hagbarth Nærup, som skjenket Son Folkebad til Son skole. Han bodde i «det gule huset» (som mange sa) nord i Strandgata, i nr. 9.

Broren – Birger Lund Gottwaldt – holdt hus noen få skritt sørover. Der gata svinger og går videre mot huset hvor den eksentriske kunstmaler Carl Dørnberger bodde og arbeidet.

Jeg var så heldig – godt hjulpet av min svigerfar – at jeg fikk intervjuet Gottwald som frilanser for Moss Dagblad. Utgangspunktet var hans bakgrunn som marineoffiser og radiopioner. En pioner innen radiotelefoni og polarflyvning.

I 1926 deltok han som radiooperatør i Roald Amundsens polflyvning med luftskipet «Norge». Et krevende intervjuobjekt for en ung frilansjournalist. Mer om det senere.

FAKTABOKS

Birger Lund Gottwaldt. Opprinnelig navn Nærup, men i Kirkeboken også oppført som Gottwaldt. Formell navneendring til Gottwaldt i 1901. Født 29. august 1880, Kristiania. Død 14. april 1968, Oslo. 

Foreldre: Fogd Alfred Hagbarth Nærup (1850–1938) og Petra Alvilde Lund (1849–1921).

Gift 16.12.1906 med Ruth Bruu (f. 9.6.1887), datter av grosserer Thorvald Bruu (1857–1913) og Cornelia Bull (1860–1942).

 

 

Views: 173

Det snør og det snør og det…

Sånn er det jo ikke med snø i Son – så langt. Men det var det beste illustrasjonsbildet vi hadde i arkivet. Det ble tatt av redaktøren 28. februar i 2010.

(Publisert 06.01.23) Snøfallet som satte inn på slutten av fjoråret fortsatte – og forsterket seg – i det nye året. I dag bare laver det ned, og snødybden på flatmark i Son nærmer seg halv-meteren. Det snømåkes i stor stil, i privat som offentlig regi, i hele bygda.

 

MEN DET ER ikke bare her snøen setter sitt sterke preg på det nye året. I det grove værbildet gjelder det Sørøst- og Sørlandet.

Snør gjør det selvfølgelig også i andre landsdeler, og i morges var det bare to fjelloverganger til Vestlandet som  ikke var stengt.

NORDOVER er sterk vind et dominerende værtrekk i tillegg til snøbygder. Ikke minst i den sørlige Nordlands-regionen Helgeland, der den dominerende Helgelandsbrua mellom Sandnessjøen og Leirfjord på fastlandet i går ble stengt.

PÅ KONTINENTET er situasjonen radikalt annerledes, med rekordvarme januardager flere steder. Spør man klimaeksperter, og det gjør man i de store nyhetsredaksjonene, så er det som forventet. Ikke minst når det gjelder det generelle bildet: Kontrastene vi ser mellom Kontinentet og Skandinavia.

EKSTREMT vintervær preger store deler av Kanada og flere stater i det nordlige av USA. Og om vi skal dømme etter innslag i TV-nyhetene, så har vi – så langt – ikke altfor mye å klage over når det gjelder vinteren her hjemme.

DETTE VAR en værrapport på lette føtter, hvis det går an å si det sånn. Og det tror jeg at det gjør. Men her setter jeg over til de som virkelig kan det de gjør når det gjelder å rapportere om vær:

https://www.yr.no/nb/v%C3%A6rvarsel/timetabell/1-60234/Norge/Viken/Vestby/Son?i=0

St.

Views: 135

138 nye firmaregistreringer gjennom året

(Publisert 04.01.22) Oversikten over firmaregistreringer i Vestby er blant lenkene i LM-menyen som mange lesere benytter seg av. I redaksjonen har vi «låst» lenka til Brønnøysundregistrene, slik at den speiler den løpende nyregistreringen gjennom hele 2022.

Det er første gang Lokalmagasinet.no har resultatet for vår kommune gjennom et helt år. Og som det nå framgår øverst på treffet: Brønnøysundregistrene har summert dette til 138 registreringer.

Hver måned kom det da gjennomsnittlig 11-12 nye registreringer med «smått og stort». Dette vitner om et næringsliv som lever og blomstrer.

Men tallet er nok ikke større enn man må kunne forvente i en kommune på denne størrelsen og i «regionen mellom byene».

For deg som ikke har vært innom der: Oversikten over nyregistreringer er ikke ordnet kronologisk eller omvendt kronologisk, heller ikke månedsvis. Den er ordnet alfabetisk. Lik det eller ei.

 

 

Views: 55

DA RUNDER VI AV FOR I ÅR

GODT NYTTÅR – OG TAKK FOR ET ÅR MED FLOTTE TALL FOR BESØKET TIL LOKALMAGASINET.NO! 25.700 BESØKENDE HAR VÆRT INNOM NETTAVISA 323.300 GANGER I 2022. VELKOMMEN TIL EN NY ÅRGANG, MED NYE GREP FOR INNHOLD OG PRESENTASJON GJENNOM VINTEREN OG VÅREN.

(Publisert 31.12.22 kl. 15:20) Så sant ikke noe spesielt skjer i det nære på nyhets-fronten, runder vi med dette av for i år. Og vi har gjort det sånn at mer tekst om dette ligger som bildetekst til nyttårsraketten som vi har sendt avgårde allerede nå. Feire med måte i kveld – og ta vare på hverandre! Ha en hyggelig nyttårsaften! Red.

Views: 66

Det største og eldste brygge-anlegg som er funnet i Akershus

(Fra LM 23.12.2011 (Republisert 31.12.22) (Reporter Svein-H. Strand, foto Sturla Strand) Bryggeanlegget fra 1600-tallet som er avdekket under utgravningene i Son dekker nesten hele parkeringsplassen foran Kiwi-bygget med tykke furubord. Det fastslår lederen av feltenheten i Akershus fylkeskommune, Kjartan Fønstelien, til Lokalmagasinet.no etter  stikkprøvene som er gjennomført i området.

♦ – Et så stort og gammelt bryggeanlegg har aldri tidligere vært funnet i Akershus. Det bekrefter i høyeste grad bildet man har av Son som et viktig utskipningssted for tømmer i hollendertiden, sier en begeistret arkeolog.

♦ Feltenheten har dannet seg et bilde av et stort anlegg for både oppsamling og lasting av tømmer til skip. Det er snakk om en stor platting bak en kaifront.

 ♦ – For fronten der båtene lå, så vil det bli mulig å danne seg et fullstendig bilde først når Kiwi-bygget er revet. Men vi kan allerede nå fastslå at anlegget strekker seg nesten helt ned til dagens brygge, sier Fønstelien.

Når det gjelder alderen på stokkene i anlegget er det bare to midlertidig prøver og som er datert etter den såkalte C14-metoden, understreker Fønstelien. Den eldste dateringen av disse går tilbake til første halvdel av 1600 tallet!


♦ – Inntil vi får resultatene av en mer detaljert datering med en mer avansert metode, er det vanskelig å si noe om hvor gammelt anlegget kan være. Det er ellers snakk om veldig mange stokker – og prosesser som har foregått i området her over tid, slik at deler av materialet i anlegget kan ha ulik alder. C14-metoden er for øvrig slik at dateringen er mer usikker desto yngre materialet er.

♦ De utgravde feltene vil nå bli liggende tildekket til våren neste år.

Views: 74

2003: Smuglerrede får smuglermuseum?

Tidene skifter. Bildet er fra åpningen av Vinmonopolet Son 20. mai 2016. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Fra LM desember 2003) (Republisert 30.12.22) Tilfeldig var det ikke at det var i Son det ble arbeidet for å få et nasjonalt smuglermuseum. Det daværende ladestedet var en stor ”importhavn” under brennevinsforbudet.

Av Svein-H. Strand

Vi kan forstå denne virksomheten eller ei, utfra datidens sosiale forhold. Men noen ære er det ikke akkurat tale om å drysse over Son ved å oppette et slikt museum.

Store deler av den voksne befolkning i Son deltok nemlig direkte eller indirekte i ulovlighetene. Indirekte ved blant annet å gjemme spritkanner i husene sine.  

HETVINSFORBUD var det også – fra 1921 til 1923. Men tørsten etter den hete vin var minst like stor da som nå, selv om halve den voksne befolkningen i landet i begynnelsen var for forbudet.

Grunnlaget for den omfattende smuglervirksomheten var svært god, enda faren for å bli tatt – både på sjøen og på land – var relativt stor.

Men stor var også fortjenesten for dem som fikk sakene velberget inn til det store markedet i Oslo via landeveien.

Det sies at smuglere i ro og fred losset kanne på kanne med smuglerbrennevin på brygga i Son.

Et ukjent antall liter ble også håndtert over brygga i Kjøvangen nord for Son, og i bukter og viker andre steder langs Vestby-kysten.

FORFATTEREN Arthur Omre (1887-1967), som bodde i Son en tid, var med på denne trafikken.

Mange omkom på sjøen etter forlis da de prøvde å komme unna tollerbåtene.

Omre var stadig på flukt fra politiet, men ble omsider tatt, dømt og fengslet. Det er dette miljøet han skildrer i sin gjennombruddsroman ”Smuglere”. Romanen vakte oppsikt da den ble utgitt i 1935.

En folkeavstemming i 1919 viste at hele 62 prosent var for fortsatt forbud.

Forbud mot både brennevin og hetvin ble derfor stadfestet i lov av 16. september 1921.

Men hetvinsforbudet ble opphevet allerede i 1923.

Og en ny folkeavstemming, i oktober 1926, viste at flertallet, 56 prosent, nå var mot brennevinsforbudet.

Ved lov av 15. april 1927 ble derfor også dette forbudet opphevet.    

Views: 53

Håkon Bleken i Galleri Soon fra 14. januar

(Publisert 30.12.22) Galleri Soon legger i vei med årets første utstilling allerede lørdag 14. januar. Og kl. 14 slås det på stortromma, for utstillingen byr på et tyvetalls grafiske verker av en av Norges aller største billedkunstnere – Håkon Bleken

Håkon Bleken, fotografert av Morten Dreier. (Foto fra no.wikipedia)

I en alder av 93 – han fyller 94 den 9. januar – er Bleken aktuell med sin siste grafiske produksjon, nemlig mappen «Meditasjoner over Dantes inferno». En hyllest til den italienske forfatteren og poeten, Dante Alighieri.

Mange har hørt om den italienske dikteren. Men få kjenner handlingen i det som regnes som litteraturens mektigste visjonsdikt: «Den gudommelige komedie av Dante Alighieri».

Utstillingen vil bestå av noen verk fra den nyeste produksjonen hans hjemme i Trondheim, men også eldre grafiske arbeider. 

Kunsteren har gjennom høsten vært aktuell med fire store utstillinger med dette temaet. Her har han reflektert sine egne følelser rundt det kjente diktet «Inferno» fra «Den guddommelige komedie». Om døden, fortvilelsen og forfengeligheten.

Journalist og forfatter Kristin Flood holder om ettermiddagen et foredrag i galleriet om Dantes Inferno.

Forfatteren er aktuell med boken «Dantes Inferno – for de late, grådige og syndige», Den markedsføres som en lettlest gjenfortelling på norsk av Dantes store epos.

OM HÅKON BLEKEN I WIKIPEDIA

 

 

Views: 161

Verste jule-føre på 50 år?

Lengst nord i Storgata, lillejulaften. Altså før sørpa frøs. (LM-foto: Svein-H. Strand)

(Publisert 27.12.22. Oppdatert 19:30) Snøsørpe og bilspor – som frøs og ble nesten eller helt til is. I gater og på veier og stier. Dette var situasjonen utomhus de siste dagene fram mot jul.

Nå er det romjul og verre enn verst. Det snakkes om at det kan være rundt 50 år siden sist det var som nå. Engang på 1970-tallet.

Og hvor var strøsanden – eller hva det var – som vi kjøpte for noen år siden? For å avhjelpe den verste glatta utenfor eget hus? I kjelleren skulle den lille sekken være parkert, men der er den ikke å se.

Så hva gjør man? Jo, finner fram broddene, montert på en gummidings som festes under vinterfottøy. En grei førstehjelp. Bare du går rett fram.

Prøver du å tråkke deg sidelengs bortover, da duger den ikke. Tvert imot så kan du, i hellende terreng, oppleve at du sklir. Sklir og ramler. Eller detter, som det jo også heter.

(Fortsetter etter bildet.)

Fra snarvei-gangveien bak Galleri Soon. Son Blomster bak, t.v. (LM-foto: Svein-H. Strand)

Nok om det. Se heller på noen av bildene jeg tok med mobilen i Son sentrum lillejulaften like før polet stengte. Blir de lagt ut i svart-hvitt, så er det fordi mobilen min ikke lenger viser opptakene i farger.

Inntil jeg har funnet ut hvorfor, får det bare stå sin prøve. Det er jo ellers ikke de verste motivene jeg kunne finne til bilder i svart-hvitt, eller hva?

Ha en fin romjul! Og er du disse dagene i et juleselskap der det drikkes rom, altså rom-brennevin – og det utpå kvelden utvikler seg til småkrangel om opphavet til romjul-begrepet – så vit dette: Det har ingen ting med rom å gjøre – eller omvendt.

Ordet romhelg kommer fra det norrøne rúmheilagr som betyr «som ikke trenger å holdes strengt hellig». Bare si til de andre – de som hevder noe annet – at det står i Wikipedia!

St.

Views: 83

En av de første lokale nettaviser i landet

Skoleskipet «Hausten» av Son runder Laksatangen med kurs for hjemmehavn.

FOTO: Badi Batchelor, Son

(Fra LM 04.06.18) (Republisert 25.12.22) (Av Svein-H. Strand) Første måned med over 2000 besøk i snitt per dag! Over 4.100 besøk på én enkelt dag, den 20.! Med en historisk dobbeltrekord for mai 2018 i boks, hva kunne da passe bedre enn å bli intervjuet fra Høgskolen i Volda?

Der arbeides det med et prosjekt om landets ca 70 lokale nettaviser. LM-redaktøren var blinket ut for et halvtimes telefonintervju. I denne gruppen lokalaviser er Lokalmagasinet.no nemlig en av de eldste som er i daglig drift.

Utspørrer var prosjektlederen, Lars Halvorsen. Sammen med en gruppe studenter skal han ha prosjektrapporten klar om noen måneder.

Å forklare, uten forberedelser, blant annet drøye 15 år i sammenhengende «opplagsvekst» (les: trafikktall fra egen server)? Ja, det er unektelig litt som å bli bedt om å forklare en hverdag med meningsfylt arbeid og selvpålagte plikter:

De daglige rutiner. De overraskende hendelser som snur opp-ned på planer for en dag eller flere.

Å legge stein på stein til de tusener i det todelte stoffarkivet. Mest fra og om et sted som produserer flere nyheter per kvadratmeter enn kanskje noe annet sted i landet.

Ting du nesten tar som en selvfølge. Bortsett fra den overraskende dobling av besøket fra 2016 til 2017 og klatringen derfra, det må sies!

OVERLEVER PÅ GRATISARBEID

Et fellestrekk så langt for mange av de lokalt baserte og frittstående aktørene på nett: Overlevelsen er jevnt over – og tildels i stor grad – basert på gratisarbeid. Mens løpende driftsutgifter dekkes – i beste fall – fullt ut av reklame og ulike modeller for leserbetaling. For tilgang til alt eller noe av stoffet.

Ja, det var dét da… Kan denne betalingsmuren, som irriterer mange, erstattes av noe mer spiselig her i gården? Sånn at det blir budsjett til å hyre en frilansjournalist. I ny og ne. Vi får se.

Views: 4054

Othar Holmboes Sidsel Sidserk-tegning

 

Othar Holmboes tegning av skikkelsen Sidsel Sidserk i Hans Aanruds mest kjente og solgte fortellingsbok «Sidsel Sidsærk og andre kjerringemner» (1903). I engelsk oversettelse: Lisbeth Longfrock, slik det står i tegningen vi fant på nettet.

Nedenfor er bokomslaget fra 1932-utgaven, der navnet ikke lenger skrives med «æ». Se også bokomtalen bak denne lenka på wikipedia:
https://no.wikipedia.org/wiki/Sidsel_Sids%C3%A6rk

 

Views: 82

2012: – Gir opp 18-hulls golfbane uten hjelp fra leiligheter på tomta

Fra korttidsbanen med seks hull og utsikt mot Sonskilen, slik det så ut før åpningen i 2009. (LM Arkivfoto)

(Fra LM 03.03.12.) Gjeldstyngete Soon Golfbane AS melder pass for en 18-hulls bane uten inntekter fra et leilighetsanlegg. Et slikt anlegg planlegges nå på deler av banearealet som leies av seks grunneiere. Dette går fram av et brev til Vestby kommune der Soon Golfklubb ber om et «oppstartmøte» for å presentere planen med tegninger.

♦ – Dette virker ut fra regnskapene å være et selskap som seiler mot konkurs dersom ikke noe radikalt blir gjort, sier en kilde innen regnskapsanalyse.

♦ Driftsselskapet for anlegget, som ble åpnet i 2009 med ni ordinære hull og en sekshullskorttidsbane, har en gjeld som er vokst til over 16,5 millioner kroner.

♦ Siden starten er det akkumulert et driftsunderskudd på til sammen 1,86 mill. kr. Dette før 2011-regnskapet er offentliggjort. Egenkapitalen har krympet fra toppnivået, drøye to millioner i 2007, til bare 238.000 i 2010. Regnskapet for 2011 kan komme til å vise negativ egenkapital.

♦ Selskapet leier arealene på begge sider av Stavnessletta like nord for Son for 40 pluss 40 år.

Selve klubben som opererer på banen og som nå fronter planene for et leilighetsanlegg, Soon Golfklubb med Thor Einar Ombustvedt som leder og Tor Gundersen som nestleder og kontaktpertson for tiltaket, er tilknyttet Norges Golfforbund (NGF) og Norges Idrettsforbund. En avtale godkjent av NGF regulerer forholdet mellom klubben og eierselskapet.

XXX


03.03.12 HEI! ET PAR VESENTLIGE RETTELSER: Son har en ordinær 9-hulls bane, ikke 9 baner og en korthulls bane bestående av 6 hull. En ganske vesentlig forskjell av hva som kommer frem i artikkelen. Spiller litt golf selv, men har aldri vurdert medlemskap i Son da det har vert ganske innlysende at dette kom til å gå på dunken. De aller fleste av landets golfbaner sliter. Son var 5-6 år for sent ute til at kunne ha noen mulighet til å overleve, og alle 18 hull burde vært på plass fra oppstart. De konkurrerer med Mørk, Drøbak og Evje om et antall spillere som ideelt sett alle burde vært medlemmer i samme klubb.

Hilsen Golfamatør med 16,9 i handicap

Takk for at du påpekte en slurvefeil, som nå er rettet. LM Nyhetsdesk Helgevakt


Views: 68

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0