Av Johan Nordahl Brun, 1771

For Norge, kjæmpers fødeland,
vi denne skaal vil tømme.
Og naar vi først faar blod paa tand,
vi sødt om frihed drømme.
Dog vaagne vi vel op en gang,
og bryder lænker, baand og tvang.
For Norge, kjæmpers fødeland
vi denne skaal udtømme.

En skaal for dig, min kjække ven,
og for de norske piger!
Og har du en, saa skaal for en,
og skam faa den, som sviger!
Og skam faa den, som elsker tvang
og hader piger, vin og sang!
En skaal for dig, min kjække ven
og for de norske piger.

Og nok en skaal for Norges fjeld,
for klipper, sne og bakker.
Hør Dovres ekko raaber held,
for skaalen tre gang» takker.
Ja tre gang tre skal alle fjeld
for Norges sønner raabe held!
Endnu en skaal for dig mit fjeld,
for klipper, sne og bakker.

Redaktørens Post Scriptum:

Nordahl Brun og Wergeland, HALLO!

Dette skulle dere sett:
Så mange unge kvinner stormende fremad på ett brett!
Jeg tenkte det i sta,
og må si at det er bra.

Det var kjæmpeandre tider da,
når dere måtte ut og lasset dra.
Når Norge skulle bli til,
mest Mænd tro til.

Men snikk og snak,
det sto jo alltid piger bak!
Skjønt takk, Johan, du har da fått dem med,
og godt er det.

Alltid jeg undres når 17. mai skal skje:
Hva ville dere nå sagt om det?
Unge kvinner står i front,
tar ratt og sete i daglig dont.

Men den unge mann han sliter litt,
har andre ting i hodet sitt.
Dog vaagne de vel op en gang,
og bryder lænker, baand og tvang.

Ja, tre gang tre skal alle fjeld
for Norges sønner raabe held!
Og kjønn til side, hør da nå – du pode:
Dette var en ode til det gode hode!

Views: 87

Huitfeldtgården i Kolåsveien, slik den ser ut i våre dager. Bevaringsverdig, men ikke fredet.

(Foto: no.wikipedia / Chris Nyborg)

Fra boka “Sider fra Son”, utgitt av Soon og Omegns Vel ved vellets 50 års-jubileum i 1979.

En av de store kjøpmennene i Son tidlig på 1800-tallet var Gregers Stoltenberg. Han bodde i det som nå kalles Huitfeldtgården. Da hans bror kjøpmann Bredo Stoltenberg i Drøbak døde, giftet enken seg i 1811 med sorenskriveren i Follo, Chr. Magnus Falsen på Vollebekk i Ås.

(Republisert 16.05.24) Familietilhørigheten og behovet for å arbeide i stillhet gjorde at Falsen valgte Son da han og lektor Adler tidlig på våren 1814 utarbeidet utkast til konstitusjon for kongeriket Norge. Dette konstaterer vi som et hyggelig faktum, samtidig som vi husker Nils Kjærs epistel-bemerkning, at “Son vil derfor ikke rose seg av å være konstitusjonens vugge.”

De etterfølgende år med liberalisering, øket folkeopplysning og tekniske og vitenskapelige fremskritt var veien frem til det samfunn vi kjenner i dag. Og ikke minst, demokratiserings-prosessen startet. En utvikling som fremdeles fortsetter. Det gamle privilegiesamfunn forsvant.

1837: FORMANNSKAPSLOVENE

I 1837 vedtok Stortinget formannskapslovene som bl.a. tillot de ladesteder som ønsket det å bli egne kommuner. Son valgte dette alternativ. Vi kan ikke finne resultatet av noen avstemning om saken, men forklaringen er vel ganske enkel at den håndfull menn som hadde stemmerett ordnet saken uten dikkedarer.

INNHUGNE KORS i fjellet anga stedets grenser, og innenfor et areal av ca 200 mål fjellgrunn ble Son etablert som egen kommune med status som ladested.

Et ladesteds status var meget spesiell, og for Son betød det som følger:

Christianias jurisdiksjon falt bort, og Son kunne selv disponere sine skattepenger. Stedet skulle styres gjennom bykommuneloven, og i motsetning til landkommunene fikk den ikke velge eller bestemme i fylkets organer.

Men fortsatt var Son en del av Vestby prestegjeld og hadde felles lensmannsdistrikt. Og i motsetning til byene, valgte ladestedene felles stortingsrepresentanter med landkommunene.

HAVNESTYRET, som administrerte et område bestående av Sonskilen og elva helt til Hølen, var tydeligvis ikke representativt uten deltakelse av fogden i Moss, Drøbak eller en fylkesrepresentant.

I de senere år har havnen vært underlagt Moss havnefogds tilsynsdistrikt.

Views: 74