Kategoriarkiv: Historisk

Historisk

2003: Ujevnt på kommunale nettsteder

(Fra LM februar 2003) (Republisert 09.02.23) Lokalmagasinet.no inviterer offentlige forvaltningsorganer til et konstruktivt samarbeid om informasjon som er til nytte for innbyggerne. Vestby kommune fikk i sommer på plass en grei startversjon av sitt eget nettsted. Vi forventer atskillig mer informsjon etter hvert på www.vestby.kommune.no.

 

STOREBROR MOSS kommune i sør er ikke overraskende flere hakk kvassere med sitt produkt på www.moss.kommune.no. I nord var Ås kommunes sider www.as.kommune.no en behagelig overraskelse. Det sier vi på grunnlag av bare et kort besøk tidlig i desember. Siden var nede for telling da vi skulle se nærmere på den søndag 15. desember. Ås-siden vil vi senere granske ekstra nøye fordi den er nominert blant de fire beste kommunale hjemmesidene i landet.

Ja og nei hos vennskapskommunene
Vestbys svenske vennskapskommune Vara har en hjemmeside som virker ryddig og funksjonell, bedømt etter bare et kort besøk på det særdeles greie domenenavnet www.vara.se. Med Vestbys danske vennskapskommune Hundested er det verre, som dere ser her på www.hundested.dk. De rakk ikke engang sin egen frist om at siden skulle være oppe og gå i løpet av 2002, men hadde sikkert sine gode grunner. Nå etter nyttår har de gitt seg selv frist til 1. mai med å få hjemmesiden klar.

Velkommen til norske Westby, Wisconsin!
Så tar vi en kjapp tur til USA – for å se hvordan det står til i den utrolig «norske» småbyen Westby, Wisconsin som jo absolutt burde bli Vestbys amerikanske vennskapskommune, slik Lokalmagasinets redaktør uten hell foreslo for noen år siden.

Lokalmagasinet tar nå opp igjen kontakten som ble opprettet mellom de ukentlige næravisene Vestby Avis og The Westby Times. Vestby Avis er forlengst historie, og det vi foreløpig har klart å finne ut om tvillingavsa over there, er at de ikke har noen nettutgave. Men de holder det gående, fikk vi vite før jul i et skjermbrev-svar fra den lokale næringsforeningen Westby Chamber of Commerce som gir ut nettstedet www.westbywi.com.

Og når dere har vært i Westby og blitt møtt med A big VELKOMMEN, kan dere jo runde av med noe radikalt annet. Besøk tilslutt et av de vakreste nettstedene vi har sett – med sin rake, minimalistiske utforming og fundamentale ide: Et menneske, et ualminnelig alminnelig menneske, snakker og legger ut bilder og pekere til deg og meg om seg og sitt i hverdagen. Rett og slett! Sammenliknet med svært mye av det vi finner på nettet, uansett sjanger, blir dette nesten rørende, synes vi og flere med oss om www.iamgeneric.com.

Views: 43

Historisk, Kulturminner

Fikk ikke beholde siste husmannsplass i Vestby

(Fra LM 15.02.2007) (Republisert 08.02.23) (LM Arkivfoto) Etter en årelang prosess: Statens landbruksforvaltning (SLF) imøtekom ikke søknaden fra Ivar Fæste om ekspropriasjon av plassen Emmerstad under Hauger gård i Vestby kommune.

JORDLOVENS PARAGEAF 14 gir hjemmel for å ekspropriere bruk som har vært leid på husmanns-, bygsels-, eller leilendingsbruk til fordel for leieren, barna eller barnebarna hans.

Ivar Fæstes bestefar og far har leid plassen Emmerstad siden 1914. Spørsmålet for SLF var om plassen var leid på husmanns-, bygsels-, eller leilendingsvilkår.

Fylkeslandbruksstyret i Akershus kom, med fire mot tre stemmer, til at Emmerstad var leid på slike vilkår, og at det var grunnlag for ekspropriasjon.

ETTER EN GJENNOMGANG  av leiekontraktene og opplysningene i saken, kom SLF til at det ikke forlå sannsynlighetsovervekt for at Ivar Fæstes bestefar og far hadde leid Emmerstad på husmanns-, bygsels-, eller leilendingsvilkår.

Det rettslige grunnlaget for ekspropriasjon var derfor, etter Statens landbruksforvaltnings syn, ikke til stede.

Etter det Lokalmagasinet.no forstår, må det nå en kostbar rettssak til for at det som har vært regnet som den siste husmannsplassen i Vestby skal kunne tilfalle Fæste-slekta.

Views: 667

Historisk, Yrkesfiske

«For lite marked for fiske som næring…»

Vadbåter i fiskerhavna nedenfor Pjåken. (Foto fra trykksak/dokument.)

(Publisert 05.02.23) (Av Gunnar Egil Kristiansen; siste temadel.) Soon og Omegns Fiskerforening ble stiftet i Son i 1912. Foreningen sto fra 1927 tilsluttet Norges Fiskarlag. Dette gjennom overbygningen Oslofjorden Fiskarlag, stiftet 9. februar 1936.

 

Fiske som næring ble ikke noe særlig framherskende i Son før siste halvdel av 1800-tallet. Årsaken skal være at det før den tid var «for lite marked», for få mennesker, til at fiske som næring kunne svare seg.

Men med økt folketall og et større kjøpevillig marked – Kristiania inkludert – tok næringa seg opp. Det starta med makrell, seinere kom sild, ansjos, brisling, hummer, reker og andre fiskeslag.

I Son Leksikon står det at foreningen ble stiftet i 1912 – dessverre uten noen oversikt over hvem som tok initiativet.

DET FØRSTE STYRET

Men i anledning foreningens 50-årsjubileum finner vi foreningens første styre:

Formann var Arnt Andresen, og sammen med seg hadde han Josef Svendsen, Kjøvangen, samt Otto Ottersen, Erik Sjøvold og Lauritz Olsen. På dette festmøtet deltok ellers to av stifterne av laget; Sigvald Karlsen og Adolf Andresen.

Første gang offentligheten fikk kjennskap til foreningen var i 1914. Da skrev Kristiania-avisa Social-Demokraten at foreningen hadde søkt havnedirektøren om å få utredet muligheten for en havn eller beskyttelsesmolo i Son. Kommunestyret hadde anbefalt søknaden.

Det skal vise seg at saken om ei god havn for fiskere og fritidsbåter ville oppta soningenes fiskere gjennom mange år framover.

NOEN TILLITSMENN

Det har altså ikke lyktes å framskaffe navnene på dem som starta foreningen i 1912. Første gang vi finner styret i Soon og Omegns Fiskerforening omtalt, er i Fiskarlagets eget organ Fiskaren hvor det 5. august 1931 står at fisker Ludv. Olsen var formann, Sigvart Karlsen kasserer, Josef Svendsen sekretæ Fisker Asbjørn Svendsen og Håkon Guldbrandsen var styremedlemmer i laget, som den gang besto av 30 medlemmer.

Året etter finner vi en nekrolog om Lauritz Olsen fraKjøvangen som ved sin død var et av lagets eldste medlemmer og som hadde vært med i styret for Østlandske Fiskeriselskap gjennom flere år.

 

Tilrettelagt av Svein-H. Strand

Views: 165

Historisk, Kulturminner, Yrkesfiske

En stor, liten fisker-forening

Styret i Soon og Omegns Fiskerforenings ved 50 årsjubileet. Fra venstre: Oddvar Brevik, Ludvig Olsen, Thomas Fredriksen, John Gudmundsen, Helge Svendsen og Halvdan Olsen. (Foto fra Vestby Historielag)

(Publisert 17.01.23) I det nordlige i Norge sitter en mann som oppsøker og samler inn historisk stoff om norske yrkesfiskere og deres organisasjoner. En dag ringte han til oss. Om Son Fiskerforening.

Fra ham har vi nå fått oversendt tekstfiler og bilder som blir gjennomgått i redaksjonen med tanke på hva som egner seg best for publisering.

Som en forsmak viser vi her et av bildene – tatt utenfor Son skole ved 50 års-jubileet i 1962.

Soon og Omegns Fiskerforening ble stiftet i Son i 1912 og sto fra 1927 tilsluttet Norges Fiskarlag gjennom overbygningen Oslofjorden Fiskarlag, stiftet 9. februar i 1936. 

Views: 306

Historisk, Kulturminner

Voksendåp på Kugrava i Son




Fotograf ukjent. Bildet er skaffet fram og utlånt av Reidar Johansen.

Et klenodium av et bilde fra det nære:

Dette er ikke fra en brudeferd i Hardanger, heller ikke døperen Johannes i aksjon. Nei, det er et bilde av dåp på Kugrava i Son.

Av Reidar Johansen (Republisert 15.01.23)

Gud vet hvorfor det skulle døpes folk på Kugrava. Jeg har snakket med noen fra den eldre garde som har hørt om dåpsseremonien. De mener det må ha foregått et sted mellom 1920 og åpningen av anlegget i 1907.

Kanskje noen av leserne vet noe?
En kan tydelig se gamlesmia til høyre på bildet, og badestranda rett fram.

Gamlesmia og båthuset er de to bygningene som var uforandret fra åpningen og fram til den bygningsmassen på Kugrava vi kjente (med Son Marina red. anm.) fram til den ble revet foran byggingen av dagens hotell, Son spa.
Opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no i 2009, her litt omredigert.

 

Views: 74

Historisk

Gottwaldt og Nærup – brødre og naboer

Birger Lund Gottwaldt. Foto fra 1950. Fotograf: Ukjent/NTB Scanpix.

(Publisert 07.01.23) (Av Svein-H. Strand) Under LM-fanen «Fra fortid og nåtid» skal vi i noen innlegg i vinter dykke litt ned i den nære fortid – med mer og mindre kjente navn som tema.

Men en ny generasjon er vokst fram siden LM startet på sitt første hele driftsår i januar 2003. Så det vil jo i utgangspunktet være litt ulikt hvor mye kunnskap om dette som finnes blant unge og eldre. Selv i Son, der de aktuelle personene bodde i kortere eller lengre tid, som fastboende eller som faste sommergjester.

HER ER første artikkel om to brødre med ulikt etternavn og som var nære naboer i Strandgata – i alle fall store deler av året. Han som definitivt var fastboende, det var ingeniør Ernst Nærup (1881-1977), sønn av Alfred Hagbarth Nærup, som skjenket Son Folkebad til Son skole. Han bodde i «det gule huset» (som mange sa) nord i Strandgata, i nr. 9.

Broren – Birger Lund Gottwaldt – holdt hus noen få skritt sørover. Der gata svinger og går videre mot huset hvor den eksentriske kunstmaler Carl Dørnberger bodde og arbeidet.

Jeg var så heldig – godt hjulpet av min svigerfar – at jeg fikk intervjuet Gottwald som frilanser for Moss Dagblad. Utgangspunktet var hans bakgrunn som marineoffiser og radiopioner. En pioner innen radiotelefoni og polarflyvning.

I 1926 deltok han som radiooperatør i Roald Amundsens polflyvning med luftskipet «Norge». Et krevende intervjuobjekt for en ung frilansjournalist. Mer om det senere.

FAKTABOKS

Birger Lund Gottwaldt. Opprinnelig navn Nærup, men i Kirkeboken også oppført som Gottwaldt. Formell navneendring til Gottwaldt i 1901. Født 29. august 1880, Kristiania. Død 14. april 1968, Oslo. 

Foreldre: Fogd Alfred Hagbarth Nærup (1850–1938) og Petra Alvilde Lund (1849–1921).

Gift 16.12.1906 med Ruth Bruu (f. 9.6.1887), datter av grosserer Thorvald Bruu (1857–1913) og Cornelia Bull (1860–1942).

 

 

Views: 172

Historisk, Kulturminner

Det største og eldste brygge-anlegg som er funnet i Akershus

(Fra LM 23.12.2011 (Republisert 31.12.22) (Reporter Svein-H. Strand, foto Sturla Strand) Bryggeanlegget fra 1600-tallet som er avdekket under utgravningene i Son dekker nesten hele parkeringsplassen foran Kiwi-bygget med tykke furubord. Det fastslår lederen av feltenheten i Akershus fylkeskommune, Kjartan Fønstelien, til Lokalmagasinet.no etter  stikkprøvene som er gjennomført i området.

♦ – Et så stort og gammelt bryggeanlegg har aldri tidligere vært funnet i Akershus. Det bekrefter i høyeste grad bildet man har av Son som et viktig utskipningssted for tømmer i hollendertiden, sier en begeistret arkeolog.

♦ Feltenheten har dannet seg et bilde av et stort anlegg for både oppsamling og lasting av tømmer til skip. Det er snakk om en stor platting bak en kaifront.

 ♦ – For fronten der båtene lå, så vil det bli mulig å danne seg et fullstendig bilde først når Kiwi-bygget er revet. Men vi kan allerede nå fastslå at anlegget strekker seg nesten helt ned til dagens brygge, sier Fønstelien.

Når det gjelder alderen på stokkene i anlegget er det bare to midlertidig prøver og som er datert etter den såkalte C14-metoden, understreker Fønstelien. Den eldste dateringen av disse går tilbake til første halvdel av 1600 tallet!

♦ – Inntil vi får resultatene av en mer detaljert datering med en mer avansert metode, er det vanskelig å si noe om hvor gammelt anlegget kan være. Det er ellers snakk om veldig mange stokker – og prosesser som har foregått i området her over tid, slik at deler av materialet i anlegget kan ha ulik alder. C14-metoden er for øvrig slik at dateringen er mer usikker desto yngre materialet er.

♦ De utgravde feltene vil nå bli liggende tildekket til våren neste år.

Views: 74

Historisk

2003: Smuglerrede får smuglermuseum?

Tidene skifter. Bildet er fra åpningen av Vinmonopolet Son 20. mai 2016. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Fra LM desember 2003) (Republisert 30.12.22) Tilfeldig var det ikke at det var i Son det ble arbeidet for å få et nasjonalt smuglermuseum. Det daværende ladestedet var en stor ”importhavn” under brennevinsforbudet.

Av Svein-H. Strand

Vi kan forstå denne virksomheten eller ei, utfra datidens sosiale forhold. Men noen ære er det ikke akkurat tale om å drysse over Son ved å oppette et slikt museum.

Store deler av den voksne befolkning i Son deltok nemlig direkte eller indirekte i ulovlighetene. Indirekte ved blant annet å gjemme spritkanner i husene sine.  

HETVINSFORBUD var det også – fra 1921 til 1923. Men tørsten etter den hete vin var minst like stor da som nå, selv om halve den voksne befolkningen i landet i begynnelsen var for forbudet.

Grunnlaget for den omfattende smuglervirksomheten var svært god, enda faren for å bli tatt – både på sjøen og på land – var relativt stor.

Men stor var også fortjenesten for dem som fikk sakene velberget inn til det store markedet i Oslo via landeveien.

Det sies at smuglere i ro og fred losset kanne på kanne med smuglerbrennevin på brygga i Son.

Et ukjent antall liter ble også håndtert over brygga i Kjøvangen nord for Son, og i bukter og viker andre steder langs Vestby-kysten.

FORFATTEREN Arthur Omre (1887-1967), som bodde i Son en tid, var med på denne trafikken.

Mange omkom på sjøen etter forlis da de prøvde å komme unna tollerbåtene.

Omre var stadig på flukt fra politiet, men ble omsider tatt, dømt og fengslet. Det er dette miljøet han skildrer i sin gjennombruddsroman ”Smuglere”. Romanen vakte oppsikt da den ble utgitt i 1935.

En folkeavstemming i 1919 viste at hele 62 prosent var for fortsatt forbud.

Forbud mot både brennevin og hetvin ble derfor stadfestet i lov av 16. september 1921.

Men hetvinsforbudet ble opphevet allerede i 1923.

Og en ny folkeavstemming, i oktober 1926, viste at flertallet, 56 prosent, nå var mot brennevinsforbudet.

Ved lov av 15. april 1927 ble derfor også dette forbudet opphevet.    

Views: 53

Historisk, LM 20 år

Fikk omsider minne-merke

 
HUN var blant de få heldige. HAN døde i nazistenes utryddelsesleir Majdanek i 1942. De var et jødisk flyktningeektepar, Arthur og Gretchen Sara Rosenberg, og bodde i Feierbakken 6 i Son fra 1938/39 til 1942.
I 2003 sa Vestby kulturstyre nei til et forslag fra soningen Sigurd Stene om å anlegge et minnesmerke over Arthur.

Foto: no.wikipedia/Hans Weingartz

(Fra LM 24.05.17. Reporter Svein-H. Strand) (Republisert 18.12.22)

Siden da er Norge kommet med i et omfattende internasjonalt prosjekt med Snublesteiner (Stolperstene). Det ble startet av den tyske kunstneren Gunter Demnig (bildet) i 1993 for å minnes ofrene for nazismen under andre verdenskrig.

Mandag vedtok kommunestyret, etter en henvendelse fra Soon og Omegns Vel, at Arthur Rosenberg skal få en Snublestein med innskripsjon utenfor huset i Feierbakken.

► Torsdag 24. august kommer Gunter Demnig selv for å nedlegge steinen og delta i den offisielle markeringen.

Det er lagt ned 55.000 slike minnesmerker i 20 land i Europa. 425 er nedlagt i Norge siden den første i 2010.

– Snublesteiner er både minnesmerker og kunst i det offentlige rom. De skal gi grunnlag for undring, og de som oppdager steinene skal bli oppmerksom på at Holocaust befant seg akkurat der de er, ble det understreket i saksframlegget.

► Det var i mars 1942 Arthur Rosenberg ble arrestert og, via Grini, deportert sammen med andre jøder til Sachsenhausen og videre til nazistenes utryddelsesleir Majdanek. Der døde han i oktober samme år.

Gretchen Sara Rosenberg unngikk sin manns skjebne fordi hun ble innlagt på sykehus i 1942 og senere klarte å rømme til Sverige.

Da kommuneadministrasjonen kontaktet Jødisk Museum i Oslo, ble det bl.a. klarlagt at museet står for alle utgifter rundt tiltaket. Vanligvis utgjør de lokale kommunale utgiftene ca 1500 kr for en stein. Men i dette tilfelle kan museet besørge denne kostnaden, framgår det.

Administrasjonen signaliserte i forkant at det er viktig og riktig å si ja. – Dette markerer at kommunen tar sin nære historie på alvor og bidrar til refleksjon og oppmerksomhet om at Holocaust også var til stede i Vestby kommune.

Views: 62

Historisk, Kulturminner

Johnnie and Kate – A LOVE STORY

 

 

 

 

 

 

(By Clare McComb) (Photo and editing: Svein-H. Strand) Johnnie Martin and Kate Iversen. I think we are looking at a love story here. Between a quiet english man who went to Eton and Oxford, but does not want an establishment career. Rather preferring to work building boats.

Johnnies parents have come to Norway for the salmon fishing many times.

And he goes to Soon – possibly to build his brother Georg’s boat with the Jac M. Iversen – and becomes Jac’s business partner. I think he is also British Vice Consul. even in 1908.

THEN HE MEETS Jac’s sister. They get married in England. Kate has to live within English upper class society where even the clothes are restricting, never mind all the rules.

In Soon she was free (I imagine) to swim and fish and live on a boat. Things in England are very different.

THE WAR COMES. Johnnie is British vice consul in Trondheim now, and children are born. Then Kate goes back to England, and they write many letters to each other which have survived until today…

At the same time Jac Iversen and George Martin, brother in law and brother, are becoming famous – so their stories are woven the love story…

This is how I see it.

IF WE CAN blow away the dust, we will see their story which is a beautiful one. And it will tell something quite deep about the relationship between Norway and England at that time.

ETTERORD:

Johnnie Martin (1884-1974) kan trygt sies å være den kjente båtbygger Jack M. Iversens glemte partner før konkursen rammet verftet i Son i 1926.

Sent på høsten i 2013 ble Johnnie så å si fløyet inn i Sons stolte båtbyggerhistorie – med en besøkende fra byen Durham i Nord-England. Det var Johnnie Martins barnebarn, historiker og frilansjournalist Clare McComb.

 

 

Views: 117

Historisk

#lm20 Red. valg 8: Historien om Kolås

(Republisert 25.11.22) «Fra fortid og nåtid» har i snart 20 år vært Lokalmagasinet.no sitt slagord. Sånn skal det fortsatt være. Og vakta i dag har startet med at vi har lest WordPress-bloggen til Kolås Østre Veilag.

Det er med stor glede vi konstaterer at også små organisasjoner, som dette veilaget vitterlig er, tar i bruk internett til noe mer enn å formidle formaliteter og «ubetydeligheter» for dem som ikke tilhører målgruppen.

«Gården Kolås ble i 1884 kjøpt opp av Christian Toftes firma Son Iscompagnie. En bekk på eiendommen ble demmet opp slik at Kolåstjernet ble dannet. Det ble anlagt en renne fra tjernet til et stort ishus ovenfor Saltbua, og derfra en ny renne til Kolåsskjæret hvor skip lastet isen ombord. Mye av isen fra tjernet ble eksportert til London.» (Fra innledningen.) LES MER.

 

 

Views: 136

Helse, Historisk

Rik lokal apotekhistorie – på sett og vis

I sortimentet til Hølen Apotek var, som vi ser, det tyske remediet frostspiritus (t.h.). Mot kalde hender!

FOTO: www.aasapotek.no

(Fra LM 14.07.08.) (Republisert og litt endret senest 30.05.22)

Før Apoteket i Son ble åpnet utpå sensommeren 2005, hadde det ikke vært noe apotek i hele kommunen siden Vestby Apotek i Vestby sentrum ble nedlagt engang på 1980-tallet.

Hele den raskt voksende kommunen ble da nesten på uforklarlig vis – i tider med forbud mot fri etablering av apotek – «underlagt» Ås Apotek.

Å levere resepter og hente medisiner fra «vårt» apotek kunne man imidlertid gjøre ganske lokalt, i skiftende forretninger. I Son: Sist hos Soon Blomster.

Bak historiene til våre lokale apotek ligger det mye som berører lokalhistorien generelt.

DA HØLEN VAR «APOTEKSENTERET»

Det har Ås Apotek tatt konsekvensen av, og på deres hjemmeside på internett ligger det mye interessant stoff, blant annet om da Hølen var «apoteksenteret» i distriktet.

Høølen ja! Stedet som hadde nåværende Vestby kommunes første polutsalg. Eller Samlaget, som det het den gang. (Soningane – kanskje bortsett fra, i en periode, den roglade og tørste forfatter Nils Kjær – de trengte da ikke noe slikt utsalg, de. For de smuglekjøpte jo nesten alt de behøvde av drikkevarer.)

Ja, når det kommer til enkelte nødvendighetsgreier, så skifter tidene for hvor saker og ting er å få kjøpt:

I  «Vestby sentrum», i Hølen, i Son. Pussige greier, hva?

Nei, denne kommunen har åpenbart aldri vært noen naturlig enhet etter at den landbruksdominerte herredskommunen Vestby først slukte Hølen – og så det kule ladestedet Son. Opprettet i 1837!

Det var så sent som 1. januar 1964 at dette skjedde. Dagen før var Son landets nest minste bykommune – tenk dét, dere!

Soningene har aldri skikkelig kommet seg etter denne fusjonen, som nesten alle stemte imot.

Her er det nok å vise til årelatingen som har skjedd når det gjelder nærvær av kommunale tjenestekontorer. Stikk i strid med det som ble lovet og forutsatt.

Til slutt: Bruk nå endelig Apoteket i Son så ofte som du kan. For eksempel hvis du har fått i deg for mye fra polet så langt unna som i Moss.

Ja, det er jo ikke til å holde ut å måtte reise dit (eller til Vestby, hallo!), selv om det er blitt selvbetjening også i disse butikkene.

Nei, kjære soninger av alle slag: Har vi fått vårt eget apotek, så skal vi selvsagt ha vårt eget POL også!

DETTE BLE DA atskillig mer enn lokal apotekhistorie, ikke sant? Jeg bare skrev, og det ene tok det andre, liksom.

Det er den plagen – blant andre plager – vi skrivere har…

POST SCRIPTUM. (Pol fikk vi omsider i 2016! Red. anm.)

Sveis

Views: 169

Historisk, LM 20 år, Presse

#lm20 Rekorder slått ved 10 års-jubileet

(Fra LM 04.07.12) (Republisert 21.11.22) Lokalmagasinet.no vil allerede i løpet av juli passere 100.000 besøk i år. Første gang 100.000-merket ble passert var i 2009, og det var da blitt årets siste måned. Besøkstallet i første halvår av jubileumsåret 2012 – 90.500 – er nøyaktig 10 prosent høyere enn første halvår i fjor.

En beregning basert på månedstatistikk fra den løpende internasjonale Alexa-målingen indikerer at LM nå har ca 500 såkalt unike besøkende i snitt per dag. Som et unikt besøk regnes bare første besøk for dagen.

Serverloggen registrerte gjennom forrige måned 13.000 såkalt vellykkede forespørsler til domenet. Disse fordeler seg på nær 3700 ulike IP-adresser (datamaskiner). På besøkene ble det gjennomført 100.700 sidevisninger, som tilsvarer 7,7 sider i gjennomsnitt per besøk.

Så mange som 4800 ulike LM-sider ble vist på besøkene i juni, inkludert tekniske sider som brukes av redaksjonen.

♦ Det ble gjennom måneden generert besøk til LM-sider fra i alt ca 900 eksterne nettsteder. Mesteparten av denne trafikken kom som vanlig fra brukernes søk på søkemotorer, med Google som den suverent største «leverandør».

Lokalmagasinet.no lå i går på plass nr. 767 blant alle typer norske nettsteder. Nå såvidt passert av Østlandets Blads nettutgave oblad.no, som dermed har overtatt som størst på nett i Follo-regionen.

LM-rekorder slås i jubileumsåret

(Publisert 04.07.12) Lokalmagasinet.no vil allerede i løpet av juli passere 100.000 besøk i år. Første gang 100.000-merket ble passert var i 2009, og det var blitt årets siste måned. Besøkstallet i første halvår av jubileumsåret 2012 – 90.500 – er nøyaktig 10 prosent høyere enn første halvår i fjor.

♦ En beregning basert på månedstatistikk fra den løpende internasjonale Alexa-målingen indikerer at LM nå har ca 500 såkalt unike besøkende i snitt per dag. Som et unikt besøk regnes bare første besøk for dagen.

♦ Serverloggen registrerte gjennom forrige måned 13.000 såkalt vellykkede forespørsler til domenet. Disse fordeler seg på nær 3700 ulike IP-adresser (datamaskiner). På besøkene ble det gjennomført 100.700 sidevisninger, som tilsvarer 7,7 sider i gjennomsnitt per besøk.

Så mange som 4800 ulike LM-sider ble vist på besøkene i juni, inkludert tekniske sider som brukes av redaksjonen.

♦ Det ble gjennom måneden generert besøk til LM-sider fra i alt ca 900 eksterne nettsteder. Mesteparten av denne trafikken kom som vanlig fra brukernes søk på søkemotorer, med Google som den suverent største «leverandør».

Lokalmagasinet.no lå i går på plass nr. 767 blant alle typer norske nettsteder. Såvidt passert av Østlandets Blads nettutgave som dermed har overtatt som størst på nett i Follo.

Views: 59

Debatt, Historisk

Ordfører fikk ikke dokument-innsyn

(Fra LM 27.01.12) (Republisert 11.11. 22) (Reporter Svein-H. Strand) – Som ordfører så jeg faresignalene for Vestby Næringsselskap AS og datterselskapet allerede i 2010. Men jeg fikk ikke innsyn som kunne gi et konkret grunnlag for å gripe inn fra eiersiden, sier John A. Ødbehr (H) til Lokalmagasinet.no. – I dag er jeg både skuffet og sjokkert, tilføyer han.

♦ Ødbehr ser en rekke feil han mener er årsaken til den dramatiske økonomiske situasjon de to kommunale selskapene er kommet i. Han nevner på strak hånd:

– Ingen informasjon om den økonomiske ubalansen som hadde bygget seg opp.

– Ingen signaler til eier om den løpende utvikling.

– Ingen helhetlig strategi for morselskapet og datterselskapet.

– Ingen risikoanalyse.

– Ikke levering av forventede tomtesalg.

– Ikke utarbeidelse av likviditetsbudsjett.

– Ikke utarbeidelse av investeringsbudsjett.

– For lite samarbeid med kommunens administrative og politiske ledelse.

BRUDD PÅ AKSJELOVEN?
– Kommunale selskaper er underlagt samme lovgivning som den som gjelder for andre aksjeselskaper, med et stort ansvar for styreledere og daglige ledere. Med så mange unnlatelsespunkter som du nevner, ligger det noe inni dette som kan være brudd på aksjeloven?

♦ – Det er det for tidlig å si noe om.

– I dokumentene til formannskapets møte mandag står det at administrasjonen fikk vite om den alvorlige situasjonen «underhånden» 5. desember. Er det slik å forstå at det var et rykte eller tips som nådde rådhuset?♦ – Nei, det var et notat fra ledelsen i morselskapet.

♦ – Og når ble du orientert?

♦ – Det skjedde samme dag, og da reagerte den administrative og politiske ledelse svært raskt, som dokumentene viser. 

LUDVIGSEN HELT UTE
– Der går det også fram at engasjementet som prosjektleder i datterselskapet Vestby Fjernvarme AS skulle inndras fra 1. januar. Prosjektlederen, Tom Anders Ludvigsen, gikk jo av som styreleder i morselskapet, i protest mot deg, i november i fjor. Kan du bekrefte at han ikke lenger har noen tilknytning til de to selskapene?

♦ – Ja, når prosjektlederstillingen nå er borte, så har han ingen oppgaver i eller for selskapene.

– Betyr det at din forgjenger i ordførervervet står uten fast arbeid?

♦ – Det vet jeg ikke.

Views: 75

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0