Lokalpolitikk, Minner, Yrkesfiske

Randi tok ansvar for not- og garn-tørka til «Pjåkerane»

Fint firkløver ute på trappa i Pjåken: Randi, bestemor Sofie, Trine og tante Ellen.
(Andre del om Son-fiskerne. Publisert 23.01.23) (Av Gunnar Egil Kristiansen) (Tilrettelagt av Svein-H. Strand) «Pjåkerane» drev notfiske på brisling, sild og sardiner både i Oslofjorden, på Sørlandet og dels Vestlandet. Randi Fredriksen tok også ansvaret for å fordele bruken av Pjåkeranes not- og garn-tørke: «gælje». Dette var krevende nok. Når vestlandsfiskerne søkte til Oslofjorden under sommerens brislingfiske og fikk behov for å tørke nøter og redskap, da falt det i Randis lodd å vise kløkt og rettferd. Anlegget måtte selvsagt være tilgjengelig for «Pjåkerane» sine egne bruk når de var på heimtur fra feltet! Randi var som voksen datter tydelig stolt av faren og hans tidlige arbeid for å bedre arbeidsfolks arbeids- og livsvilkår. I årene med høy ledighet og få rettigheter for arbeidstakere, hadde far Ludvig (og mor Valborg) 12 barn å sørge for. Randi mente faren sto fjellstøtt i arbeidet på «Grøstadsaga» (se første del), på tross av hans politiske virke – som lett kunne blitt et problem i forhold til arbeidsgiver. I likhet med far – og mor-  tok også Randi Fredriksen skrittet ut i lokalpolitikken. I 1951 ble hun nominert på 4. plass til Son Arbeiderparti, og med 192 stemmer bak seg ble hun innvalgt i bystyret. I januar finner vi at hun er blitt satt opp som første vara til skolestyret i Son. Og i 1955: Formannskapet har innstilt Randi som en av fire kvinnelige domsmenn – blant elleve menn. Året etter ble Randi innvalgt i husstellnemnda og som 1. vara til skolestyret. I 1959 ble hun igjen valgt til domsmann. I 1960 ble hun gjenvalgt som formann i husstellnemnda og fast medlem av skolestyret, I 1963 ble hun pånytt gjenvalgt som formann i husstellnemnda. I denne sammenhengen skal vi heller ikke unnlate å nevne at hennes mann, Norbom, også satt i bystyret og bekledte en rekke verv med betydning innen lokaldemokratiet i Son.
Kjernefamilien i 1957. Fra venstre Turid, Norbom, Randi med Trine på fanget, Jørn og Wenche.

MANGE Å «SLEKTE PÅ» I POLITIKKEN

Så må det også sies at Randi ikke hadde bare mor og far «å slekte på» innen politikken: Bror, Thorstein Ludvigsen, (AP) var ordfører i tre perioder i Vestby. Nevø, Tom Anders Ludvigsen, (AP) er per 2023 i sin tredje periode som ordfører i Vestby. Svigerinne, Sonja Ludvigsen, (AP) var stortingsrepresentant og sosialminister. Sønn, Jørn Andreas Fredriksen, var lokalpolitiker på 1970- og 1980-tallet, bl.a. formann i Vestby Arbeiderparti, gruppeleder i formannskapet og kommunestyret. Han satt i bygningsrådet og skolestyret, og han var leder i AOFs lokallag (Arbeiderbevegelsens opplysningsforbund).

FREDRIKSENS KOLONIAL

Ved inngangen til 1960-åra etablerte hun Fredriksen Kolonial, som hun drev sammen med datter Wenche. Randi hadde sett seg ut boligfeltene Strømbråten og Deør skog som da var under utbygging. Her så de et framtidig markedsgrunnlag. De fikk leid underetasjen i bolighuset til Karsten og Aagot Gulliksen i Sonsveien 11 i Son. Her mente de å kunne være i påvente av et utvidet markedsgrunnlag og «rett tid» for mer permanent virksomhet i nye lokaliteter. Men etter noen år viste det seg at det ikke var mulig å få byggetillatelse på det ønskede området. Da så Wenche giftet seg og flyttet til Såner, og heller ikke noen av de øvrige barn ønsket å overta driften framover, besluttet Randi å avvikle forretningen. Vi finner ikke annen omtale av denne butikken i lokalavisene enn de gangene Randi er omtalt når hun søkte om bevilling for å selge øl i skatteklasse 2 og juleøl klasse 2 . Sommeren 1972 ble både Randi og datter Trine engasjert i sommeråpent bakeriutsalg for det Mosse-baserte Brehmers bakeri i Son. Salget gikk som «varmt hvetebrød». Lønnen var 12,50 kr/time, noe som var i overkant i bransjen den gang. Spørsmål om en gjentakelse påfølgende sommer ble avslått. Randi ville nå være tilstedeværende mor og bestemor.

DRØMMEN OM NY BOLIG BLE REALISERT

I 1984 fikk Randi og Norbom realisert drømmen om ny bolig på den tilstøtende nabotomta som Randi hadde investert i så tidlig som i 1958. I 1985 flyttet de inn i nyhuset, og datter Turid med sin familie flyttet inn i huset som Norbom og Randi fikk bygd i 1947. Sammen med Norbom, som nå hadde avviklet ringnotfiskeriene, hadde Randi flere gode år som bestemor og pensjonist. Hun ble etter hvert langvarig syk og dement, og døde på Vestby Sykehjem 8. desember 2000. Randi er husket for sin omsorgsfulle omtanke for barn, mann og barnebarn, sitt store hjerterom, et til tider utrolig høyt aktivitetsnivå – og ikke minst sitt eiegode humør.    KILDER SOM ER BENYTTET: 1 Folketellinga for Garder i Vestby kommune 1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073674001974 2 Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005339005 3 «Ægteviede» i Moss Avis 5. januar 1903 og «Moss bryggearbeiderforening» i Moss Avis 20. juli 1903. 4 «70 år» i Moss Avis 26. juli 1944. 5 «14. april 1918 – en historisk dag. Vestby Arbeiderparti ble stiftet for 60 år siden. I protokollen fra stiftelsesmøtet, som ble holdt på Østby den 14. april 1918, heter det, ordrett gjengitt:» 6 Akershus Arbeiderblad 2. oktober 1928 s. 3. 7 Østlandets blad 23. september 1931 s. 3. 8 «60 år» i Akershus Amtstidende 14. desember 1944 og «Vestby Arbeiderparti» i Årbok 1996 Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus side 97. 9 Akershus Amtstidende 20. november 1920 s. 2. 10 https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arthur_Rosenberg 11 https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/24-28.html 12 https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/tyske-okkupasjonssedler-5sedler. 13 Akershus Amtstidende 7. september 1951. 14 Moss Avis 10. oktober 1951. 15 Moss Avis 13. oktober 1955. 16 Moss Avis 14. januar 1956 17 Moss Avis 29. september 1959. 18 Moss Avis 2. februar 1960. 19 Moss Dagblad 13. desember 1963. 20 https://no.wikipedia.org › wiki › Liste_over_ordførere_i_Vestby 21 https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Anders_Ludvigsen 22 https://no.wikipedia.org/wiki/Sonja_Ludvigsen 23 Moss Avis 6. november 1964. Moss Avis 5. mars 1966. Moss Dagblad 6. november 1967 og 26. februar 1968.    

Views: 270

Aktuelt

Forsinket publisering om fisker-historien

(Publisert 10.01.23) Publisering av tilsendt stoff om fiskerhistorien i Son er dessverre litt forsinket. Konvertering og redigering av omfattende tekstfiler fra epostvedlegg, med bilder, skal utføres i tillegg til løpende oppgaver.

Og redaksjonen teller dessverre fortsatt bare redaktøren.

Som tidligere meldt, så er dette primært historien om fiskerne og deres organisasjonsmessige forhold. Slik dette er blitt undersøkt og nedskrevet av vår eksterne medarbeider i nord, Gunnar Egil Kristiansen.

Men vi er godt i gang, og regner med å kunne legge ut første del av materialet senere i dag. Dette så sant det ikke dukker opp andre ting som bør prioriteres.

 

 

Views: 79

Energiforsyning, Lokalnytt, Minner

Det var en gang: Varmekraft- eller kraft-varmeverk

(Publisert 17.01.23) Tiden går – tiårene også, fortere enn vi tror! Og med skiftende fokus på forsyningskildene enten det gjelder energi eller varme.

Noe som i vår tid – med vannkraft, kjernekraft, vindkraft og solenergi – ofte er en og samme sak, ikke sant?

Nok om det – og over til dagens relevante klipp fra gode, gamle Vestby Avis. Med bildetekst som er påført i dag og som vi lar tale for seg. St.

Energispørsmålet har vært høyt på medienes dagsorden i flere tiår nå. Dessverre har vi ikke noen datering på dette bildet fra en artikkel i gode, gamle Vestby Avis. Men det er jo fra 1980-tallet, og VA ble nedlagt i 1986. Den dyktige, unge journalisten er fortsatt oppe og går – i VG. Hei, Svein! 🙂

Views: 65

Historisk, Kulturminner, Yrkesfiske

En stor, liten fisker-forening

Styret i Soon og Omegns Fiskerforenings ved 50 årsjubileet. Fra venstre: Oddvar Brevik, Ludvig Olsen, Thomas Fredriksen, John Gudmundsen, Helge Svendsen og Halvdan Olsen. (Foto fra Vestby Historielag)

(Publisert 17.01.23) I det nordlige i Norge sitter en mann som oppsøker og samler inn historisk stoff om norske yrkesfiskere og deres organisasjoner. En dag ringte han til oss. Om Son Fiskerforening.

Fra ham har vi nå fått oversendt tekstfiler og bilder som blir gjennomgått i redaksjonen med tanke på hva som egner seg best for publisering.

Som en forsmak viser vi her et av bildene – tatt utenfor Son skole ved 50 års-jubileet i 1962.

Soon og Omegns Fiskerforening ble stiftet i Son i 1912 og sto fra 1927 tilsluttet Norges Fiskarlag gjennom overbygningen Oslofjorden Fiskarlag, stiftet 9. februar i 1936. 

Views: 306

Aktuelt, Bokslipp, Stedsutvikling

Kunstnere og kunst-prosjekter i kommunale prosesser

(Publisert 16.01.23) (Redigert fra pressemelding) Hvilken rolle kan kunstnere og kunstprosjekter ha i kommunale prosesser? Fra 19. januar kan interesserte få et innblikk i muligheter som byr seg fram i så måte. Da lanseres boka Kunsten å utvikle et sted.

Det skjer i Kristiansand Kunsthall. I forbindelse med lanseringen inviterer Kristiansand kommune, Kulturbyrået Mesén og Museumsforlaget til et frokostseminar i Kunsthallen. Om kunst og stedsutvikling.

BILDET: – Vi opplevde raskt at det vi egentlig ønsket, oppsto når vi dyrket prosessen med kunstnerne og dialogen med alle involverte. Fokuset måtte flyttes fra resultat til prosess. Veien ble målet, sier kurator Kristine K. Wessel. (Foto: Museumsforlaget)

De siste tiårene har vi sett en framvekst av tiltak og ordninger som stimulerer kunstnere til å arbeide med kunst i lokalsamfunn.

Denne utviklingen åpner for nye samarbeidsformer i stedsutvikling. Både på tvers av sektorer og mellom kunstfeltet og lokale myndigheter.

I KRISTIANSAND var kunstprosjekter i offentlige rom en viktig del i 2020 – året da Søgne, Songdalen og Kristiansand ble til én kommune. For å sitere kommunens arkitekt Christina Rasmussen, slik hun er gjengitt i boka:

– Vi var opptatt av å bli kjent med stedene i den sammenslåtte kommunen og nysgjerrige på hvordan kunsten kunne ta opp og formidle planfaglige temaer. Og hvordan kunsten fostrer dialog på andre måter enn vi er vant med i planprosesser.

Arkitekten oppsummerer:

– I flere norske kommuner pågår det spennende arbeid og utforskning i skillet mellom kunst i offentlig rom og stedsutvikling. Jeg oppfatter at det er et stort potensial i slike prosesser.

– For meg som planlegger var prosessen med kunstnerne og arbeidet med kunstprosjektene i SNART Kristiansand en unik mulighet for å bli bedre kjent med deler av kommunen.

FORFATTERNE av boka har intervjuet både lokalbefolkning og kunstnere som deltok i prosjektene. Kunsten å utvikle et sted er et engasjert portrett av hva som kan skje i møtet mellom sted, kunst og publikum.

– Vi opplevde raskt at det vi egentlig ønsket, oppsto når vi dyrket prosessen med kunstnerne og dialogen med alle involverte. Fokuset måtte flyttes fra resultat til prosess. Veien ble målet, sier kurator Kristine K. Wessel.

BIDRAGSYTERE: Eivind Hofstad Evjemo, Cecilie Nissen, Tiril Flom, Kristine K. Wessel og Christina Rasmussen.

KUNSTNERE: Christina Leithe Hansen, Ilona Valkonen, Jon S. Lunde, Jo Ravn Abusland, Pia Eikaas, Sandra Norrbin, Signe Solberg, Sigurd Tenningen, Shwan Dler Qaradaki, Trond Nicholas Perry og Åsmund Solberg.

REDAKTØRER: Kristine K. Wessel (f. 1970) har hovedfag i medievitenskap fra Universitetet i Bergen og driver Kulturbyrået Mesén, som utvikler kunstprosjekter i offentlige rom. Wessel har siden 2019 vært engasjert som kurator og kunstfaglig prosjektleder for SNART Kristiansand.

Christina Rasmussen (f. 1986) er utdannet arkitekt fra arkitekturhøyskolen Saint-Luc i Brüssel og byplanlegger fra Universitetet i Aalborg. Hun jobber som planrådgiver i areal- og transportenheten i Kristiansand kommune, og har vært kommunens prosjektleder under prosjektet SNART Kristiansand.

Boka er utgitt med støtte fra Kristiansand kommune, samt Finsk-norsk kulturinstitutt, Fritt ord og KORO (Kunst i offentlig rom).

 

Views: 69

Historisk, Kulturminner

Voksendåp på Kugrava i Son




Fotograf ukjent. Bildet er skaffet fram og utlånt av Reidar Johansen.

Et klenodium av et bilde fra det nære:

Dette er ikke fra en brudeferd i Hardanger, heller ikke døperen Johannes i aksjon. Nei, det er et bilde av dåp på Kugrava i Son.

Av Reidar Johansen (Republisert 15.01.23)

Gud vet hvorfor det skulle døpes folk på Kugrava. Jeg har snakket med noen fra den eldre garde som har hørt om dåpsseremonien. De mener det må ha foregått et sted mellom 1920 og åpningen av anlegget i 1907.

Kanskje noen av leserne vet noe?
En kan tydelig se gamlesmia til høyre på bildet, og badestranda rett fram.

Gamlesmia og båthuset er de to bygningene som var uforandret fra åpningen og fram til den bygningsmassen på Kugrava vi kjente (med Son Marina red. anm.) fram til den ble revet foran byggingen av dagens hotell, Son spa.
Opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no i 2009, her litt omredigert.

 

Views: 74

Aktuelt

Son fikk landets første lokalleksikon

 

(Publisert 11.01.23) Før jul var det 20 år siden et unikt kulturhistorisk bokverk ble lagt fram for salg: Son Leksikon, Encyclopaedia Sonensis, med Vestby Historielag som utgiver og lokalpatriot Ivar Gudmundsen som redaktør.

Dette var landets første lokalleksikon i det helt nære. Drammens-leksikonet som hadde rådd grunnen alene til da, favnet en hel kommune.

Og da som nå, bare må det sies: Både innholdet og omfanget er rett og slett imponerende! 420 sider med 1100 oppslagsord.

Bak utgivelsen lå det mange års nitid arbeid med å samle inn og strukturere hyperlokale fakta og bilder.

Noen av de 360 bildene er klenodier som aldri før hadde vært publisert.

Utgiveren hadde bestilt 2000 eksemplarer fra trykkeriet. Første del av opplaget som ble lagt ut for salg før jul til en pris av 400 kroner, manglet dessverre rundt 30 bilder og øvrige illustrasjoner. Årsaken var en feil ved dataoverføringen av sidefilene. På restopplaget var manglene rettet opp i form av innstikk.

20 år senere er vi blitt noen tusen flere innbyggere her i det nære og i kommunen. Og kunne det la seg gjøre å få gitt ut et nytt opplag – med litt oppdatering i form av innstikk i samme papir- og trykkvalitet?

Det er i alle fall noe som det er verdt å innhente synspunkter på. Følg med! 

St.

 

Views: 53

Aktuelt

Kommune-overlegens arbeids-områder i Vestby

(Oppdatert 09.01.23) Landets kommuneoverleger må sies å være blant de aller viktigste offentlige tjenestepersoner. Stian Lunde er kommuneoverlege i Vestby, i 60 prosent stilling. Lunde er bosatt i Oslo, der han også har privat praksis.

Dette er hans ni arbeidsområder som kommuneoverlege. Stillingens formelle forankring i lovverket er tilføyd nedenfor.

• Være medisinskfaglig rådgiver overfor rådmannen og kommunale enheter

• Ivareta oppgaver som i lovgivingen er særskilt tillagt kommuneoverlegene

• Være medisinskfaglig ansvarlig for fastlegeordningen

• Bidra i kommunens plan- og samfunnsutvikling

• Være aktiv deltaker i strategisk prioritering, fag- og kvalitetsutvikling innen velferd helse- og omsorg

• Gi samfunnsmedisinsk råd i kommunens satsing på folkehelsearbeid, herunder    epidemiologisk analyse

• Bidra i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten, andre kommuner og fastlegene

• Ivareta turnuslege-ansvaret innenfor fagområdet samfunnsmedisin

• Bidra til tjenesteutvikling og samhandling i forbindelse med at kommunen deltar i interkommunal legevakt, lokalmedisinsk senter, samt miljørettet helsevern med kommunene i Mosseregionen (Moss, Våler, Vestby)

Kommuneoverlegen skal ivareta det medisinskfaglige ansvaret kommunen er tillagt etter «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester» og «Lov om folkehelsearbeid §27».

Views: 93

Aktuelt

Tredje største polsalg på 100 år – tidenes salg av alkoholfritt

(Publisert 08.01.22) Vinmonopolet solgte 97,3 millioner liter i 2022 – tidenes tredje største salg i løpet av et kalenderår. Målt mot 2021 var det en nedgang på 18 prosent, eller 21 millioner liter.

– Nedgangen er som forventet med tanke på gjenåpningen av samfunnet som innebærer at taxfree, grensehandel og utelivet tar seg opp etter pandemien. Det sier presseansvarlig i Vinmonopolet, Jens Nordahl.

Målt mot 2019, som var siste normalår, er veksten på 18 prosent. Dette forklares slik:

  • Folkevekst, redusert innreisekvote med virkning fra 1. januar 2021 (fra 6 til 4 flasker vin). Det var også færre forretningsreisende med fly.
  • I økonomisk usikre tider er det ikke uvanlig at forbrukerne flytter endel av konsumet til hjemmemarkedet. Også dette kan bidra til å forklare veksten mot 2019.

Rødvin er fortsatt klart største kategori og står for 43,9 prosent av salget, men kategorien er også den som har størst nedgang i liter – ned 10,6 millioner liter fra 53,3 millioner liter til 42,7 millioner liter.

Kategoriene som vokser over tid er de «lette og lyse» som hvitvin, musserende, rosévin, øl, sider og alkoholfritt.

– Denne vridningen i salget mot kategorier med lavere sukker-, alkohol- og kaloriinnhold skyldes både trenden om å være bevisst på det man spiser og drikker, men speiler også klimaendringene. Det er særlig  er temperaturen som avgjør hva folk velger å kjøpe. Varmere klima favoriserer salget av lette og lyse kategorier, forklarer Nordahl.

Salget av alkoholfritt økte med 12 prosent til 940.000 liter i 2022. Ikke bare er dette tidenes salg av alkoholfritt på Vinmonopolet – alkoholfritt er også den eneste kategorien som hadde vekst i 2022. 

BOBLETREND

Ellers er også bobler en trend – både musserende viner, sider, øl og alkoholfri musserende vin økte sin popularitet i 2022. 

– Det er størst nedgang for en rekke kommuner nær Sverige, noe som ganske sikkert må sees i sammenheng med at grensehandelen øker etter gjenåpningen, sier Nordahl.

Salgstall 2022 

  •  

Views: 44

Historisk

Gottwaldt og Nærup – brødre og naboer

Birger Lund Gottwaldt. Foto fra 1950. Fotograf: Ukjent/NTB Scanpix.

(Publisert 07.01.23) (Av Svein-H. Strand) Under LM-fanen «Fra fortid og nåtid» skal vi i noen innlegg i vinter dykke litt ned i den nære fortid – med mer og mindre kjente navn som tema.

Men en ny generasjon er vokst fram siden LM startet på sitt første hele driftsår i januar 2003. Så det vil jo i utgangspunktet være litt ulikt hvor mye kunnskap om dette som finnes blant unge og eldre. Selv i Son, der de aktuelle personene bodde i kortere eller lengre tid, som fastboende eller som faste sommergjester.

HER ER første artikkel om to brødre med ulikt etternavn og som var nære naboer i Strandgata – i alle fall store deler av året. Han som definitivt var fastboende, det var ingeniør Ernst Nærup (1881-1977), sønn av Alfred Hagbarth Nærup, som skjenket Son Folkebad til Son skole. Han bodde i «det gule huset» (som mange sa) nord i Strandgata, i nr. 9.

Broren – Birger Lund Gottwaldt – holdt hus noen få skritt sørover. Der gata svinger og går videre mot huset hvor den eksentriske kunstmaler Carl Dørnberger bodde og arbeidet.

Jeg var så heldig – godt hjulpet av min svigerfar – at jeg fikk intervjuet Gottwald som frilanser for Moss Dagblad. Utgangspunktet var hans bakgrunn som marineoffiser og radiopioner. En pioner innen radiotelefoni og polarflyvning.

I 1926 deltok han som radiooperatør i Roald Amundsens polflyvning med luftskipet «Norge». Et krevende intervjuobjekt for en ung frilansjournalist. Mer om det senere.

FAKTABOKS

Birger Lund Gottwaldt. Opprinnelig navn Nærup, men i Kirkeboken også oppført som Gottwaldt. Formell navneendring til Gottwaldt i 1901. Født 29. august 1880, Kristiania. Død 14. april 1968, Oslo. 

Foreldre: Fogd Alfred Hagbarth Nærup (1850–1938) og Petra Alvilde Lund (1849–1921).

Gift 16.12.1906 med Ruth Bruu (f. 9.6.1887), datter av grosserer Thorvald Bruu (1857–1913) og Cornelia Bull (1860–1942).

 

 

Views: 173

Aktuelt

Det snør og det snør og det…

Sånn er det jo ikke med snø i Son – så langt. Men det var det beste illustrasjonsbildet vi hadde i arkivet. Det ble tatt av redaktøren 28. februar i 2010.

(Publisert 06.01.23) Snøfallet som satte inn på slutten av fjoråret fortsatte – og forsterket seg – i det nye året. I dag bare laver det ned, og snødybden på flatmark i Son nærmer seg halv-meteren. Det snømåkes i stor stil, i privat som offentlig regi, i hele bygda.

 

MEN DET ER ikke bare her snøen setter sitt sterke preg på det nye året. I det grove værbildet gjelder det Sørøst- og Sørlandet.

Snør gjør det selvfølgelig også i andre landsdeler, og i morges var det bare to fjelloverganger til Vestlandet som  ikke var stengt.

NORDOVER er sterk vind et dominerende værtrekk i tillegg til snøbygder. Ikke minst i den sørlige Nordlands-regionen Helgeland, der den dominerende Helgelandsbrua mellom Sandnessjøen og Leirfjord på fastlandet i går ble stengt.

PÅ KONTINENTET er situasjonen radikalt annerledes, med rekordvarme januardager flere steder. Spør man klimaeksperter, og det gjør man i de store nyhetsredaksjonene, så er det som forventet. Ikke minst når det gjelder det generelle bildet: Kontrastene vi ser mellom Kontinentet og Skandinavia.

EKSTREMT vintervær preger store deler av Kanada og flere stater i det nordlige av USA. Og om vi skal dømme etter innslag i TV-nyhetene, så har vi – så langt – ikke altfor mye å klage over når det gjelder vinteren her hjemme.

DETTE VAR en værrapport på lette føtter, hvis det går an å si det sånn. Og det tror jeg at det gjør. Men her setter jeg over til de som virkelig kan det de gjør når det gjelder å rapportere om vær:

https://www.yr.no/nb/v%C3%A6rvarsel/timetabell/1-60234/Norge/Viken/Vestby/Son?i=0

St.

Views: 135

Aktuelt, Næringsliv

138 nye firmaregistreringer gjennom året

(Publisert 04.01.22) Oversikten over firmaregistreringer i Vestby er blant lenkene i LM-menyen som mange lesere benytter seg av. I redaksjonen har vi «låst» lenka til Brønnøysundregistrene, slik at den speiler den løpende nyregistreringen gjennom hele 2022.

Det er første gang Lokalmagasinet.no har resultatet for vår kommune gjennom et helt år. Og som det nå framgår øverst på treffet: Brønnøysundregistrene har summert dette til 138 registreringer.

Hver måned kom det da gjennomsnittlig 11-12 nye registreringer med «smått og stort». Dette vitner om et næringsliv som lever og blomstrer.

Men tallet er nok ikke større enn man må kunne forvente i en kommune på denne størrelsen og i «regionen mellom byene».

For deg som ikke har vært innom der: Oversikten over nyregistreringer er ikke ordnet kronologisk eller omvendt kronologisk, heller ikke månedsvis. Den er ordnet alfabetisk. Lik det eller ei.

 

 

Views: 55

Aktuelt

DA RUNDER VI AV FOR I ÅR

GODT NYTTÅR – OG TAKK FOR ET ÅR MED FLOTTE TALL FOR BESØKET TIL LOKALMAGASINET.NO! 25.700 BESØKENDE HAR VÆRT INNOM NETTAVISA 323.300 GANGER I 2022. VELKOMMEN TIL EN NY ÅRGANG, MED NYE GREP FOR INNHOLD OG PRESENTASJON GJENNOM VINTEREN OG VÅREN.

(Publisert 31.12.22 kl. 15:20) Så sant ikke noe spesielt skjer i det nære på nyhets-fronten, runder vi med dette av for i år. Og vi har gjort det sånn at mer tekst om dette ligger som bildetekst til nyttårsraketten som vi har sendt avgårde allerede nå. Feire med måte i kveld – og ta vare på hverandre! Ha en hyggelig nyttårsaften! Red.

Views: 66

Historisk, Kulturminner

Det største og eldste brygge-anlegg som er funnet i Akershus

(Fra LM 23.12.2011 (Republisert 31.12.22) (Reporter Svein-H. Strand, foto Sturla Strand) Bryggeanlegget fra 1600-tallet som er avdekket under utgravningene i Son dekker nesten hele parkeringsplassen foran Kiwi-bygget med tykke furubord. Det fastslår lederen av feltenheten i Akershus fylkeskommune, Kjartan Fønstelien, til Lokalmagasinet.no etter  stikkprøvene som er gjennomført i området.

♦ – Et så stort og gammelt bryggeanlegg har aldri tidligere vært funnet i Akershus. Det bekrefter i høyeste grad bildet man har av Son som et viktig utskipningssted for tømmer i hollendertiden, sier en begeistret arkeolog.

♦ Feltenheten har dannet seg et bilde av et stort anlegg for både oppsamling og lasting av tømmer til skip. Det er snakk om en stor platting bak en kaifront.

 ♦ – For fronten der båtene lå, så vil det bli mulig å danne seg et fullstendig bilde først når Kiwi-bygget er revet. Men vi kan allerede nå fastslå at anlegget strekker seg nesten helt ned til dagens brygge, sier Fønstelien.

Når det gjelder alderen på stokkene i anlegget er det bare to midlertidig prøver og som er datert etter den såkalte C14-metoden, understreker Fønstelien. Den eldste dateringen av disse går tilbake til første halvdel av 1600 tallet!

♦ – Inntil vi får resultatene av en mer detaljert datering med en mer avansert metode, er det vanskelig å si noe om hvor gammelt anlegget kan være. Det er ellers snakk om veldig mange stokker – og prosesser som har foregått i området her over tid, slik at deler av materialet i anlegget kan ha ulik alder. C14-metoden er for øvrig slik at dateringen er mer usikker desto yngre materialet er.

♦ De utgravde feltene vil nå bli liggende tildekket til våren neste år.

Views: 74

Historisk

2003: Smuglerrede får smuglermuseum?

Tidene skifter. Bildet er fra åpningen av Vinmonopolet Son 20. mai 2016. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Fra LM desember 2003) (Republisert 30.12.22) Tilfeldig var det ikke at det var i Son det ble arbeidet for å få et nasjonalt smuglermuseum. Det daværende ladestedet var en stor ”importhavn” under brennevinsforbudet.

Av Svein-H. Strand

Vi kan forstå denne virksomheten eller ei, utfra datidens sosiale forhold. Men noen ære er det ikke akkurat tale om å drysse over Son ved å oppette et slikt museum.

Store deler av den voksne befolkning i Son deltok nemlig direkte eller indirekte i ulovlighetene. Indirekte ved blant annet å gjemme spritkanner i husene sine.  

HETVINSFORBUD var det også – fra 1921 til 1923. Men tørsten etter den hete vin var minst like stor da som nå, selv om halve den voksne befolkningen i landet i begynnelsen var for forbudet.

Grunnlaget for den omfattende smuglervirksomheten var svært god, enda faren for å bli tatt – både på sjøen og på land – var relativt stor.

Men stor var også fortjenesten for dem som fikk sakene velberget inn til det store markedet i Oslo via landeveien.

Det sies at smuglere i ro og fred losset kanne på kanne med smuglerbrennevin på brygga i Son.

Et ukjent antall liter ble også håndtert over brygga i Kjøvangen nord for Son, og i bukter og viker andre steder langs Vestby-kysten.

FORFATTEREN Arthur Omre (1887-1967), som bodde i Son en tid, var med på denne trafikken.

Mange omkom på sjøen etter forlis da de prøvde å komme unna tollerbåtene.

Omre var stadig på flukt fra politiet, men ble omsider tatt, dømt og fengslet. Det er dette miljøet han skildrer i sin gjennombruddsroman ”Smuglere”. Romanen vakte oppsikt da den ble utgitt i 1935.

En folkeavstemming i 1919 viste at hele 62 prosent var for fortsatt forbud.

Forbud mot både brennevin og hetvin ble derfor stadfestet i lov av 16. september 1921.

Men hetvinsforbudet ble opphevet allerede i 1923.

Og en ny folkeavstemming, i oktober 1926, viste at flertallet, 56 prosent, nå var mot brennevinsforbudet.

Ved lov av 15. april 1927 ble derfor også dette forbudet opphevet.    

Views: 53

Aktuelt, Kunst

Håkon Bleken i Galleri Soon fra 14. januar

(Publisert 30.12.22) Galleri Soon legger i vei med årets første utstilling allerede lørdag 14. januar. Og kl. 14 slås det på stortromma, for utstillingen byr på et tyvetalls grafiske verker av en av Norges aller største billedkunstnere – Håkon Bleken

Håkon Bleken, fotografert av Morten Dreier. (Foto fra no.wikipedia)

I en alder av 93 – han fyller 94 den 9. januar – er Bleken aktuell med sin siste grafiske produksjon, nemlig mappen «Meditasjoner over Dantes inferno». En hyllest til den italienske forfatteren og poeten, Dante Alighieri.

Mange har hørt om den italienske dikteren. Men få kjenner handlingen i det som regnes som litteraturens mektigste visjonsdikt: «Den gudommelige komedie av Dante Alighieri».

Utstillingen vil bestå av noen verk fra den nyeste produksjonen hans hjemme i Trondheim, men også eldre grafiske arbeider. 

Kunsteren har gjennom høsten vært aktuell med fire store utstillinger med dette temaet. Her har han reflektert sine egne følelser rundt det kjente diktet «Inferno» fra «Den guddommelige komedie». Om døden, fortvilelsen og forfengeligheten.

Journalist og forfatter Kristin Flood holder om ettermiddagen et foredrag i galleriet om Dantes Inferno.

Forfatteren er aktuell med boken «Dantes Inferno – for de late, grådige og syndige», Den markedsføres som en lettlest gjenfortelling på norsk av Dantes store epos.

OM HÅKON BLEKEN I WIKIPEDIA

 

 

Views: 161

Aktuelt, Kåseri

Verste jule-føre på 50 år?

Lengst nord i Storgata, lillejulaften. Altså før sørpa frøs. (LM-foto: Svein-H. Strand)

(Publisert 27.12.22. Oppdatert 19:30) Snøsørpe og bilspor – som frøs og ble nesten eller helt til is. I gater og på veier og stier. Dette var situasjonen utomhus de siste dagene fram mot jul.

Nå er det romjul og verre enn verst. Det snakkes om at det kan være rundt 50 år siden sist det var som nå. Engang på 1970-tallet.

Og hvor var strøsanden – eller hva det var – som vi kjøpte for noen år siden? For å avhjelpe den verste glatta utenfor eget hus? I kjelleren skulle den lille sekken være parkert, men der er den ikke å se.

Så hva gjør man? Jo, finner fram broddene, montert på en gummidings som festes under vinterfottøy. En grei førstehjelp. Bare du går rett fram.

Prøver du å tråkke deg sidelengs bortover, da duger den ikke. Tvert imot så kan du, i hellende terreng, oppleve at du sklir. Sklir og ramler. Eller detter, som det jo også heter.

(Fortsetter etter bildet.)

Fra snarvei-gangveien bak Galleri Soon. Son Blomster bak, t.v. (LM-foto: Svein-H. Strand)

Nok om det. Se heller på noen av bildene jeg tok med mobilen i Son sentrum lillejulaften like før polet stengte. Blir de lagt ut i svart-hvitt, så er det fordi mobilen min ikke lenger viser opptakene i farger.

Inntil jeg har funnet ut hvorfor, får det bare stå sin prøve. Det er jo ellers ikke de verste motivene jeg kunne finne til bilder i svart-hvitt, eller hva?

Ha en fin romjul! Og er du disse dagene i et juleselskap der det drikkes rom, altså rom-brennevin – og det utpå kvelden utvikler seg til småkrangel om opphavet til romjul-begrepet – så vit dette: Det har ingen ting med rom å gjøre – eller omvendt.

Ordet romhelg kommer fra det norrøne rúmheilagr som betyr «som ikke trenger å holdes strengt hellig». Bare si til de andre – de som hevder noe annet – at det står i Wikipedia!

St.

Views: 83

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0