Historisk, Presse

– Alle vet jo hvordan han ser ut!

(Fra LM 25.04.12) (Republisert 26.04.22) I Østlandets Blad på Ski har ansvarlig redaktør Siri Zachariassen (50) besluttet at de, som tidligere, ikke skal publisere bilder av Anders Behring Breiviks ansikt, enda avisen er til stede og dekker rettssaken. For, som hun sier i et intervju i nettutgaven til fagbladet Journalisten: – Alle vet jo hvordan han ser ut!

I intervjuet sier hun også:

– Vi gjør det fordi vi ikke ser at det gir noen merverdi til sakene. Zachariassen sier som en tredje begrunnelse at hun, sitat  «ikke ser noen gevinst for en lokalavis i å publisere bildene av terroristen.»

– Dette er først og fremst en sak hvor riksmediene kjører på, og det er heller ingen nyhetskamp å vinne. Dessuten ville vi nok uansett ikke klart å vinne den, sier redaktøren for det dominerende avishuset i Follo-regionen.

Innenfor avisens dekningsområde ble fire personer drept 22.7., mens to ble såret. Videre er seks personer bosatt i Follo innkalt som vitner i rettssaken.

Blant ofrene fra Follo 22. juli var redaktørens nabo, ifølge en kommentar hun publiserte i nettutgaven 25. juli.

Views: 76

Nekrolog

Keramiker Turid Mjelve er død

(Publisert 25.04.22) Den landskjente Son-keramikeren Turid Mjelve er død. Hun var født i 1931, og fylte 91 år i mars. Få norske keramikere i hennes generasjon har hatt så mange store utsmykkingsoppdrag som Turid Mjelve. Oppdragene spente fra utsmykking av cruiseskip til en rekke offentlige bygg. Hun er innkjøpt av museer i Norge og i utlandet, blant annet Museum of Modern Art i Tokyo, Japan.

BILDET: Ikke lett å finne bilder av Turid Mjelve-arbeider som ikke er rettighetsbelagte. Denne utsmykningen fra 1980 – uten tittel – henger på Peer Gynt sykehjem i Moss.

Sin fagutdanning fikk hun på École d’arts et métiers i Paris i 1953, senere på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1954-1956 under Nils Flakstad, Thorleif Sohlberg og Jens von der Lippe ; dessuten fra ulike stipendier og studieopphold i utlandet.

I årene 1956-1961 hadde hun verksted i Oslo. Sammen med sin ektemann, lyrikeren Sigmund Mjelve, flyttet hun så til Son. Med verksted integrert i egen bolig i Ishusveien på Brevik, ble hun snart en del av det etablerte keramikermiljøet i Son.

Turid Mjelves første produksjoner var krukker – først i leirgods, senere i steingods. Fra slutten av 1960-årene skapte hun stadig mer av keramikkrelieffer, og i 1973 ble et av disse hedret med gullmedalje på en håndverksutstilling i Firenze, Italia.

Hennes arbeider gjennom et langt liv har et stort spenn. Og utallige er hennes produkter – fra krukker i mange størrelser og fasonger til store og små relieffer – som pryder interiøret i norske hjem.

Turid Mjelve gikk bort lørdag på Vestby sykehjem, der hun var pasient i to år. Fred over hennes minne.

Svein-H. Strand

Views: 1005

Aktuelt, Historisk

2012: – Gir opp 18-hulls bane uten hjelp fra leiligheter

Fra korttidsbanen med seks hull og utsikt mot Sonskilen, slik det så ut før åpningen i 2009. (LM arkivfoto)

(Fra LM 02.-03. mars 2012) (Republisert 22.04.2022) Gjeldstyngete Soon Golfbane AS melder pass for en 18-hulls bane uten inntekter fra et leilighets-anlegg. Et slikt anlegg planlegges nå på deler av banearealet som leies av seks grunneiere. Dette går fram av et brev til Vestby kommune der Soon Golfklubb ber om et «oppstartmøte» for å presentere planen med tegninger.

♦ – Dette virker ut fra regnskapene å være et selskap som seiler mot konkurs dersom ikke noe radikalt blir gjort, sier en kilde innen regnskapsanalyse.

♦ Driftsselskapet for anlegget, som ble åpnet i 2009 med ni ordinære hull og en sekshulls korttidsbane, har en gjeld som er vokst til over 16,5 millioner kroner.

♦ Siden starten er det akkumulert et driftsunderskudd på til sammen 1,86 mill. kr. Dette før 2011-regnskapet er offentliggjort.

Egenkapitalen er krympet fra toppnivået, drøye to millioner i 2007, til bare 238.000 i 2010. Regnskapet for 2011 kan komme til å vise negativ egenkapital.

♦ Selskapet leier arealene på begge sider av Stavnes-sletta nord for Son for 40 pluss 40 år.

♦ Selve klubben som opererer på banen og som nå fronter planene for et leilighetsanlegg, Soon Golfklubb med Thor Einar Ombustvedt som leder og Tor Gundersen som nestleder og kontaktpertson for tiltaket, er tilknyttet Norges Golfforbund (NGF) og Norges Idrettsforbund. En avtale godkjent av NGF regulerer forholdet mellom klubben og eierselskapet. XXX

3.3. HEI! ET PAR VESENTLIGE RETTELSER: Son har en ordinær 9-hulls bane, ikke 9 baner og en korthulls bane bestående av 6 hull. En ganske vesentlig forskjell av hva som kommer frem i artikkelen. Spiller litt golf selv, men har aldri vurdert medlemskap i Son da det har vert ganske innlysende at dette kom til å gå på dunken. De aller fleste av landets golfbaner sliter. Son var 5-6 år for sent ute til at kunne ha noen mulighet til å overleve, og alle 18 hull burde vært på plass fra oppstart. De konkurrerer med Mørk, Drøbak og Evje om et antall spillere som ideelt sett alle burde vert vært medlemmer i samme klubb. Hilsen Golfamatør med hcp 16,9. Takk for at du påpekte en slurvefeil, som nå er rettet. LM Nyhetsdesk Helgevakt

Views: 61

Aktuelt

«Rundet av» influensa med fravær i dag

(Publisert 20.04.22 – 23:30) En hard influensa som satte seg i legemet på slutten av påsken ble i dag «rundet av» med fravær. Fra hjemmekontoret, men likevel.

Da er det sagt. Og hva ellers å nevne fra redaktøren en liten halvtime før ny dag og ny dato? Jo, det måtte være noe om leserbrev. Det vil vi veldig gjerne ha – som i «gamle LM».

Bruk da denne epost-adressen: post@lokalmagasinet.com. NB: Ikke «dot.no» her. Forklarer det senere.

Vi har også en underside på menypunktet Om oss som heter Kontakt. Som dere vil se, eller allerede har sett, så passer det ikke å bruke denne for å sende leserinnlegg.

Det var alt for i dag.

Red.

Views: 60

Aktuelt

Ikke påske, men: SOMMER VED ET BORD

(Publisert 19.04.22) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) Det ble dårlig med knipsing i det nære i påska – ja, i det fjerne også. For det hadde seg sånn at tidenes influensa slo ned i legemet. Og var det ikke senga som fristet mest, så ble det noen minutter på verandaen under den fine påskesola. Snakker vi om timer utenom alt dette, da snakker vi om stua og fjernsynet.

Men så var det bildet under min påskerapport. Det lå bare og ventet på en anledning som denne. Et snapshot tatt med telelinse en sommer ved et kafebord ute i det fri i Sommer-Son. Og navn skulle jeg jo hatt. Men det var en dag med uhorvelig mange eksponeringer og fine stemningsmotiver. Som dette. Mor og datter? Tips mottas gjerne!

Views: 43

Aktuelt

Ny, fin trapp ned til Olla fra Skoleveien

LES OGSÅ: 2012: Nedre Olla inn i matrikkelen

(Publisert 17.04.22) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) Den gamle offentlige gangstia Olla må kunne sies å være den mest sentrale i Son sentrum. Fra Skoleveien og ned til Storgata ved Son Kro. Likevel er den lite brukt av andre enn beboere i strøket.

Årsaken er nok at det siste strekket i en årrekke har vært mer eller mindre gjengrodd – ikke minst i sommerhalvåret – slik at gangstia i praksis har sluttet der det går an å svinge kjapt til høyre og komme inn på privat eiendom. Fra det store utearealet til Thornegården er det så kort vei til torget.

Men kanskje Olla snart kan «gjenåpnes» i hele sin lengde. Før påske ble det nemlig bygget en helt ny og ganske bred trapp som leder deg ned de litt bratte meterne fra Skoleveien.

Og joda, det var jo en trapp der før også. Men ikke så bred og lang, og så kunne du velge om du ville – hvis du kunne – gå der eller småtrippe nedover ved siden av trappa.

Det er nå en god del år siden Soon og Omegns Vel programfestet å få ryddet opp i nedre del av gangstia.

Skal vi si det sånn at tiden nå bør være kommet til å realisere dette, gjerne i samarbeid med kommunen.

DET RANT EN LITEN BEKK

I riktig gamle dager rant det en liten bekk her, innved fjellet på sørsiden. Ollabekken ble den kalt av soningene. Derav navnet.

På Yr-appen til Meteorologisk Institutt – en fabelaktig oppfinnelse – får du værdata for det nære så det holder i massevis dersom du ikke endrer på innstillingene. For Son og for Kjøvangen.

Men appen på min gamle mobil leverte nær sagt daglig værdata også for Olla – få meter fra der jeg bor! Kanskje gjør den det fortsatt? Sjekker det i dag.

Ha en fortsatt god påske!

LES OGSÅ: 2012: Nedre Olla inn i matrikkelen

 

Views: 391

Son sentrum

2012: Nedre Olla inn i matrikkelen 

Denne snart ti år gamle artikkelen vil få en tiltrengt oppdatering med nye bilder i løpet av påsken. Red.

T.v. litt av Grieg Eiendom AS» nygamle «låve» på Thornegårdens grunn. Vi ser oppover mot øvre del av Olla.

(Fra LM 25.11.12) (Republisert 13.04.22) Vestby kommune har nå opprettet gårds- og bruksnummer (160/260) til nedre halvdel av den gamle gangstia Olla i Son sentrum.

Beregnet areal på den nye matrikkelenheten er 185,5 kvadratmeter.

Olla har sitt navn etter et tidligere bekkefar og går fra Skoleveien og til Storgata ved Son Kro.

Øvre del gikk inn i matrikkelen med eget bruksnummer som en forlengelse av en grøfteteig kommunen opprettet  i 1986 – langs Skoleveien, fra tidligere Son skole.

Som dette bildet fra september i år gir en pekepinn på, har nedre del i en årrekke vært preget av manglende status med hensyn til vedlikehold. De siste årene har stia her nærmest grodd igjen på midtpartiet, og bruken kan sies å ha vært for spesielt interesserte. Der bildet er tatt, begynner det å hjelpe.

 

Views: 61

Historisk

Fire utanfor Soon Manufaktur ein dag på 1950-talet

(Fotograf ukjent.)

Her er då, i stort format, bilete nummer to frå miljøet ved Son torg på slutten av 1950-talet. Det er eit makalaust historisk dokument Reidar Johansen har forsynt oss med denne gongen!

(Frå LM 02.03.10) (Republisert 12.04.22) Men her og no ber vi om hjelp, for vi treng namna på dei fire mannfolka som står og sit på og mellom dei to trappene utanfor Per Chr. Strøms Soon Manufaktur og skreddarverkstad. Det gjekk jo veldig bra med det forrige biletet frå femtitals-torget.

Om fotografiet må det føyast til at jamvel om det ikkje er særskilt mykje detaljar i motivet, så er det noko udefinerbart til stades som flyttar biletet eit stykke mot kunstfotografiet. Var det ikkje meint sånn, så blei det sånn, liksom.

I alle høve er det eit særs ekte snapshot som konserverer ein augneblink av tidsånd og miljø i hjartet av gamle Son for evigheita. Kunne det gått for å vere i ein litt sliten fransk landsby på den tida?

Karane ser ut til å vere jamt fint helgekledde der dei står og sit utanfor – av alle stader – lokala til det som var eit rimeleg breidt lokalt tilbod på konfeksjonssida. Både manufaktur og skreddarteneste. Så var det, mellom anna, ikkje så farleg om buksa eller jakka, eller heile dressen om så gale var, ikkje passa!

Og før vi gløymer det: Huset med tenester som vi i dag må langt bort for å få, er annekset til Spinnerigården som vi såg heile fronten på i det forrige biletet. Eit hus blant fleire i Son sentrum som Gård-Guden har tatt heim til seg.

Heilt til venstre litt av Sjøboden og den østre porten. Den var i metall. Der tok handelshuset Aimar Hansen & Søn i Thornegården inn nyankomne vareparti som var lossa over dampskipskaia ved sidan av, eller som var komen etter landeveien.

Ein sykkel står lent mot ein enkel port i tre, ein inngang til den trange passasjen mellom dei to husa. Er det seint i mars eller tidleg i april? Dette er ikkje blant dei skarpaste av dei gamle fotografia vi har publisert, men det er nok skitne restar av vinteren vi ser heilt nede i venstre biletkant.

Så blei det ein heil liten artikkel som tekst til fotografiet tatt av ein ukjent. Det var det verdt!

St.

Views: 200

Kåseri

JØJE MEG SOM ÅRENE GÅR!

(Publisert 10.04.22) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) For noen dager siden var jeg en handletur tur i Moss. Jeg hadde god tid, og beina styrte meg som så ofte før ned til det gamle bygningsmiljøet i Møllebyen. I enden, nær dagens høyreiste mølleanlegg, står jeg ved det gamle og godt bevarte Folkets Hus (bildene). En dag i mars FOR 54 ÅR SIDEN banket jeg på døra der, for å tilby mine journalistiske ambisjoner til Moss Dagblad.

I veska hadde jeg attest fra praktikanttiden i Helgeland Arbeiderblad. Og dokumentasjon for påbegynt brevkurs i journalistikk. En tid som industriarbeider på Trio-Ving i Moss kunne jeg også vise til.

Jeg kom til en redaksjon der ambisjonene nok var et hakk større enn bemanningen, for å si det sånn.

Men Son – og Vestby kommune generelt – var et særskilt satsingsområde, viste det seg. Så det var bare å stemple inn neste dag, for å pløye gjennom kommunale dokumenter fra Vestby.

I april sa vi farvel til de gamle lokalene og flyttet inn i nye Folkets Hus. Der ble jeg «fast ekstrahjelp» fram til jeg fikk et årsvikariat i Horten-avisa Gjengangeren til sommeren 1969. Har du lyst, så LES MER HER.

P.S. Frank Berg var en særdeles skrivende redaktør. Fine bilder til mange av sine reportasjer tok han også. Ingen av oss som var der den dagen kommer til å glemme synet av Frank som fortsatt satt og hamret ved skrivemaskinen da resten av de gamle lokalene var tømt og det siste flyttelasset skulle avgårde. Så fristende det enn var, slapp vi å løfte ham opp på lasteplanet sammen med skrivebordet. Han bare smilte, reiste seg og grep skrivemaskinen for å ta den med seg inn i Folkevogna. Og i de nye lokalene ble nok et frabe-manus skrevet ferdig.

St. 

 

 

Views: 60

Aktuelt, Historisk

Tidsvitnet Alf Monrad Knudsen: – Hvor feil vi tok!

Tidsvitnet Alf Monrad Knudsen døde 17. desember i 2016. Han ble 93 år gammel. 

Alf Knudsen hjemme i stua med Sooningprisen for 2003 som han ble tildelt av Soon og Omegns Vel. (Foto: Edmund Schilvold)

Artikkelen er hentet fra arkivet i Lokalmagasinet.no og ble første gang publisert i 2010.

(Av Edmund Schilvold) Takket være sønnen Arvid, og forfatteren Øystein Franck-Nielsen fra Son, er den 86 år gamle soningen Alf Knudsen om kort tid bokaktuell. Knudsen har opplevd og overlevd mer enn de fleste. Under andre verdenskrig var han fange i flere av de verste konsentrasjonsleirene, og siden 1995 har han gjennomført hele 91 turer tilbake til leirene.

♦ De fleste turene har han reist som tidsvitne for Hvite Busser, men det har også vært 12 turer med Aktive Fredsreiser.

♦ – Vi som klarte oss har en plikt overfor dem som ikke kom hjem igjen til å fortelle hva som skjedde, mener Knudsen.

♦ Om kort tid kommer fortellingene også i bokform – på Gyldendal Forlag, som meldt i Lokalmagasinet.no nylig.

HELT FRA OPPVEKSTEN I SON
Det blir en omfattende biografi som begynner med Alf Knudsens oppvekst i Son, og som forteller så godt som alt han kan huske om konsentrasjonsleirene. Hele den ekstraordinære livshistorien til Knudsen vil komme fram, men hovedvekten vil ligge på det han opplevde under krigen.

♦ Forfatter er soningen Øystein Franck-Nielsen, som Knudsen omtaler i svært rosende ordelag.

– Øystein er en veldig flink kar, og han har gjort et voldsomt grundig arbeid. Han har vært og besøkt meg utallige ganger, og har også vært med ned til leirene, forteller Knudsen.

♦ Men det var den yngste sønnen til Knudsen, Arvid, som satte det hele i gang. Han insisterte på at det ville være verdifullt for ettertiden å ha historien til faren i skriftlig form. Faren lot seg overtale.

♦ Knudsen er, alderen tatt i betraktning, en spreking. Han er krystallklar i hukommelsen, og går til Son sentrum hver dag – ofte for å være med i ”Verdikommisjonen” på Son Kro.

Snart skal han ned til leirene igjen også, og det er turer som involverer en god del gange. Men Knudsen har ingen planer om å ”pensjonere” seg. Han akter å holde på så lenge han orker.

♦ Jødehatet og Holocaust-fornektelsen i en del muslimske miljøer, i Norge så vel som i utlandet, har ikke gjort ham noe mindre motivert.

MUSLIMSKE ELEVER TIL AUSCHWITZ
Knudsen har et håp om at også ungdommer fra slike miljøer vil skifte mening hvis de blir tatt med ned til leirene. Som eksempel nevner han at det nylig gikk en tur til Auschwitz fra en skole i Oslo der de fleste av elevene er muslimer.

♦ Men forestillingen om at det en gang vil bli helt slutt på krig og grusomhet i denne verden, har han for lengst forkastet.

– Da vi satt som fanger i leirene, tenkte vi at når denne krigen er over, da vil vi få en ny og fredelig verden. Hvor feil vi tok, sukker han.

♦ For siden 1945 har mangt skjedd og kommet fram. Som at både Stalins Sovjet og Maos Kina tok livet av enda flere mennesker enn Hitler-Tyskland.

Men det går ingen Hvite Busser til Russland eller Kina.

Views: 171

Historisk

Da Son fikk LANDETS FØRSTE LOKALLEKSIKON

(Januar 2003) Et unikt kulturhistorisk bokverk ble før jul lagt fram for salg: Son Leksikon, Encyclopaedia Sonensis, med Vestby Historielag som utgiver og lokalpatriot Ivar Gudmundsen som redaktør, er landets første lokalleksikon i det helt nære. Drammens-leksikonet som har rådd grunnen alene til nå, favnet en hel kommune.

Omfanget er imponerende: 420 sider med 1100 oppslagsord, og bak utgivelsen ligger det mange års nitid arbeid med å samle inn og strukturere hyperlokale fakta og bilder. Noen av de 360 bildene er klenodier som aldri før har vært publisert.

Boka koster kr 400,- og kan bestilles gjennom vår meldingstjeneste som du finner i toppmenyen. Lokale lesere kan trykke her for å få større plakat og lese hvor boka er å få kjøpt over disk.

Utgiveren har bestilt 2000 eksemplarer fra trykkeriet. I første del av opplaget som ble lagt ut for salg før jul manglet dessverre i alt rundt 30 bilder og øvrige illustrasjoner. Årsaken var en feil ved dataoverføringen av sidefilene, får Lokalmagasinet opplyst.

Views: 58

Historisk

82 ÅR SIDEN TYSKERNE GIKK I LAND

Et historisk fotografi. Son torg om morgenen 9. april 1940. Dette var et av de første stedene der tyske soldater satte sine ben på norsk jord. Bak t.v.: En mann i dress snakker med en soldat. Legg ellers merke til at det er atskillig med snø på torget og på det lille vi ser av Laksa-landet og Skjæret. (Foto: Digitalt arkiv, Nasjonalblioteket)

(Publisert 09.04.22. Oppdatert 10.04.22) Rundt 1000 tyske soldater og overlevende etter senkningen av «Blücher» i Drøbaksundet er kommet til Son. Materiell og våpen er oppstilt på torget.

Ved dampskipsbrygga: DS «Oscarsborg I» som gikk fra Son på rutetid litt før kl. 07, på vei til Oslo som vanlig.

«Borgen», som rutebåten gjerne ble kalt, møtte etter kort tid en av «Blücher»s to følgesbåter (krysseren «Lützow» – ikke «Emden», som noen har ment).

Med to skudd rett foran baugen ble rutebåten tvunget til å stanse for å vende tilbake til Son med skadede soldater.

«Lützow» hadde selv fått en fulltreffer fra artilleriet på Oscarsborg festning, og hadde flere skadede og døde ombord.

Views: 1151

Historisk

Norges eldste og verdens nest eldste ski funnet i Drevja ved Mosjøen

Foto: Per E. Fredriksen, Vitenskapsmuseet
Norges eldste og verdens nest eldste ski er rundt 5000 år gammel og ble funnet like nord for Mosjøen i Nordland. Drevja-funnet, som det kalles, flyttet Norges skihistorie dramatisk bakover i tid: Det er dobbelt så gammelt som Øvrebø-skia fra Vest-Agder, som lenge ble regnet som Norges eldste. Funnet ved Mosjøen er lite kjent blant folk flest og har lenge levd en anonym tilværelse i vitenskapelige kretser.
Av Svein-Harald Strand

Opprinnelig publisert i Mosjoen.com i 2002, senere i Lokalmagasinet.no.

Av alle funn som har en sikker datering, er det bare en ski – funnet ved Umeå i Nord-Sverige – som er eldre enn Drevja-funnet. Denne er ca 500 år eldre, forteller Steinar Sørensen ved Glomdalsmuseet i Elverum.

Dateringen av Drevja-funnet som Sørensen tok initiativet til og selv utførte med C14-metoden, fastslår at skifragmentene er fra en gang mellom 3343 og 2939 f. Kr.

De to godt bevarte delene på til sammen 65 cm danner bakparten av en ski, og ble funnet allerede i 1959.

Sørensen forteller at det dreier seg om ei ski laget av flaskved, motstykket til kalibrert kantved. Innslaget av kvist i trestykket er så stort at det trolig ikke har vært en glideski.

– Tvert imot tyder det på at skia har vært kledd med skinn for å gi enda mer feste, sier han.

Skidelene ble funnet her like utenfor ytterdøra, 190 cm under bakken. Foto: Øyvinn Hjorthen

Funnet ble gjort av Johan Kleivhaug på 190 centimeters dyp under dreneringsarbeid ved huset sitt på Nyland i Holandsvika ved Vefsnfjorden, halvannen mil nord for Mosjøen, i daværende Drevja kommune (nå Vefsn kommune).

Funnet ble gjort i myrjord 34 meter over havet, men like over havnivået for 5000 år siden.

Takket være Kleivhaugs vurderingsevne ble trebitene tatt vare på og sendt videre til Vitenskapsmuseet i Trondheim.

ANONYM TILVÆRELSE

Den arkeologiske sensasjonen har fristet en relativt anonym museumstilværelse i over 40 år. Funnet har også vært lite omtalt. Dette skyldes først og fremst at dateringen ble utført så sent som i 1993.

Selv etter at det ble klart at vi står overfor et av de to eldste daterte skifunn i verden, har det vært beskjedent omtalt, også i vitenskapelige kretser.

Ved Vitenskapsmuseet, en avdeling av Norges Teknisk vitenskapelige universitet i Trondhem, er det førsteamanuensis Lars Stenvik som har det faglige ansvaret for Drevja-funnet.

Stenvik forteller til mosjoen.com at klenodiet er utlånt til Sverresborg-museet/Trøndelag Folkemuseum i Trondheim, der det selvsagt er hovedattraksjonen i en permanent utstilling av gamle ski.

I RELATIVT GOD STAND

– Hvilken stand var skidelene i da dere fikk dem?

– De måtte prepareres en del, men var i relativt god stand, sier Stenvik.

Ski som er 4000-5000 år gamle er det ellers funnet bare noen få av, i Sverige, Finland og Russland. 

For å sette alderen i perspektiv: Den yngre steinalder regnes fra ca 2500 til ca 1500 f. Kr.

Det har i enkelte kretser vært sådd tvil om dateringen. Dette er det ingen grunn til, fastslår Steinar Sørensen.

I C14-metoden måles mengden av radioaktiv utstråling fra stoffet karbon.

Denne metoden regnes som den sikreste vi har for å tidfeste arkeologiske funn av organisk materiale.

Views: 1284

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

6
1
0
2
2