Views: 436
På Holocaustdagen 2022. Alf Monrad Knudsen i 2010: – Hvor feil vi tok!
Alf Knudsen hjemme i stua med Sooningprisen for 2003 som han ble tildelt av Soon og Omegns Vel. Foto: Edmund Schilvold
(Fra LM i juli 2010) (Av Edmund Schilvold)
(Republisert på Holocaustdagen 27.01.2022)
Takket være sønnen Arvid, og forfatteren Øystein Franck-Nielsen fra Son, er den 86 år gamle soningen Alf Knudsen om kort tid bokaktuell. Knudsen har opplevd og overlevd mer enn de fleste. Under andre verdenskrig var han fange i flere av de verste konsentrasjonsleirene, og siden 1995 har han gjennomført hele 91 turer tilbake til leirene.
De fleste turene har han reist som tidsvitne for Hvite Busser, men det har også vært 12 turer med Aktive Fredsreiser.
– Vi som klarte oss har en plikt overfor dem som ikke kom hjem igjen til å fortelle hva som skjedde, mener Knudsen.
Om kort tid kommer fortellingene også i bokform – på Gyldendal Forlag, som meldt i Lokalmagasinet.no nylig.
HELT FRA OPPVEKSTEN I SON
Det blir en omfattende biografi som begynner med Alf Knudsens oppvekst i Son, og som forteller så godt som alt han kan huske om konsentrasjonsleirene. Hele den ekstraordinære livshistorien til Knudsen vil komme fram, men hovedvekten vil ligge på det han opplevde under krigen.
Forfatter er soningen Øystein Franck-Nielsen, som Knudsen omtaler i svært rosende ordelag.
– Øystein er en veldig flink kar, og han har gjort et voldsomt grundig arbeid. Han har vært og besøkt meg utallige ganger, og har også vært med ned til leirene, forteller Knudsen.
Men det var den yngste sønnen til Knudsen, Arvid, som satte det hele i gang. Han insisterte på at det ville være verdifullt for ettertiden å ha historien til faren i skriftlig form. Faren lot seg overtale.
Knudsen er, alderen tatt i betraktning, en spreking. Han er krystallklar i hukommelsen, og går til Son sentrum hver dag – ofte for å være med i ”Verdikommisjonen” på Son Kro.
Snart skal han ned til leirene igjen også, og det er turer som involverer en god del gange. Men Knudsen har ingen planer om å ”pensjonere” seg. Han akter å holde på så lenge han orker.
Jødehatet og Holocaust-fornektelsen i en del muslimske miljøer, i Norge så vel som i utlandet, har ikke gjort ham noe mindre motivert.
MUSLIMSKE ELEVER TIL AUSCHWITZ
Knudsen har et håp om at også ungdommer fra slike miljøer vil skifte mening hvis de blir tatt med ned til leirene. Som eksempel nevner han at det nylig gikk en tur til Auschwitz en skole i Oslo der de fleste av elevene er muslimer.
Men forestillingen om at det en gang vil bli helt slutt på krig og grusomhet i denne verden, har han for lengst forkastet.
– Da vi satt som fanger i leirene, tenkte vi at når denne krigen er over, da vil vi få en ny og fredelig verden. Hvor feil vi tok, sukker han.
For siden 1945 har mangt skjedd og kommet fram. Som at både Stalins Sovjet og Maos Kina tok livet av enda flere mennesker enn Hitler-Tyskland.
Men det går ingen Hvite Busser til Russland eller Kina.
Views: 447
Nytt design: Får eget øvingsområde der vi selv kan bygge «grunnmuren»
Forberedelsene til å skaffe LM et bedre design har tatt et stort skritt framover.
(Publisert 27.01.22) Så langt har vurderingen av kostnadene – og kostnadsdekningen for de ulike WordPress-temaer som er inne i bildet – hatt hovedfokus.
Men i går kom denne hyggelige meldingen fra vårt tekniske vertskap Nordic Hosting AS:
De tilbød seg å sette opp et område innenfor deres «murer», der vi kan bruke av egen tid til å bygge «grunnmuren».
Vi takket selvsagt omgående ja til en så verdifull bistand. Forutsetningen var heller ikke vanskelig å ta stilling til:
Vertskapet skal kvalitetssikre «kladden», og eventuelt gjøre nødvendige endringer der vi har trådt feil innen for temaet vi er valgt.
Så blir det spennende å se om budsjettet rekker til å anskaffe førstevalget, som rett og slett heter Newspaper. Demoversjonen som ligger ute nå ser slik ut:
https://lokalmagasinet.no/wp-admin/theme-install.php?theme=ta-newspaper
Views: 413
FORSINKET KÅSERI – SENT PÅ EN ONSDAG
(Kåseri) (Publisert 26.01.22) Kåserier er ikke det første, enn si det andre, man kaster seg over på en onsdag – eller hvilken som helset annen ukedag.
(Bildet: Redaktørens ustressede katt fikk et langt og godt liv.)
FØRST PÅ OPPGAVELISTA for en skrivende redaktør som meg står alltid nyheter og reportasjer.
Og for tiden, med relativt høy prioritet – som dere vet og ser:
Republisering av utvalgte saker fra en publiseringsløsning og godt over åtte tusen filer, altså sider med stoff, da serveren til vår leverandør gikk fløyten. Ja, det står også på oppgavelista.
Dette kåseriet ble såvidt påbegynt for maaange dager siden, dere. Så temaet er spikret – og hvorfor ikke få det unnagjort?
Javel da!
Her kommer først de to korte avsnittene jeg hadde skriblet ned. Mer var det faktisk ikke, og kall det gjerne begynnelsen på en kladd:
Det nærmer seg både det ene og andre. Hele tiden. Og stadig flere oppgaver skal tas hånd om. Stadig fortere. Rundt neste sving ser vi plutselig… JØSS, er det nå?
«Stress på godt og ondt» heter en bok fra 1972 av den internasjonalt kjente fysiologen Kåre Rodahl (1917-2008) – også kjent som hoppetauets far – fra Brønnøy i Helgeland. Den handler om et begrep som dengang ikke ble fullt så mye brukt som det etter hvert ble.
Stress, ja. Og jeg er sikker på at boka hadde fått den samme tittelen dersom den hadde blitt nyutgitt i dag, 50 år senere, men selvsagt med et tidsoppdatert innhold. For vi gjorde det jo stadig mer – altså stresset, i hverdagen – etter hvert som tiårene rant på.
Likevel: Er det de riktige og viktige tingene vi strever med – nei, etter, som det heter i en annen boktittel, «Hva strever vi etter»? Eller som det vel kan sies i en forsinket kronikk: Hva er det godt for, det vi strever etter?
Men stopp nå litt. At vi strever har ikke nødvendigvis samme meningsinnhold som at vi stresser. Det første ordet er for meg positivt ladet. Og omvendt for det andre.
Tenk på det, dere. Og skriv gjerne noen ord selv!
P.S. Kåre Rodahl ble 1988 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
St.
Views: 440
DETTE SER VI PÅ DET GAMLE POSTKORTET
(Fra LM 16.04.2012 (Republisert 24.01.2022) Dette bildet, innsendt av Magne Halvorsen, som LM publiserte i juni 2011 og etterlyste opplysninger til, er fra ca 1910. Til grunn for dette legger jeg at Son Torg ble opparbeidet i 1909.
♦ Bygningen midt på torget er det første ekspedisjonsbygget, som siden ble flyttet til sørsiden av torget.
♦ Grøfta på høyre siden av bildet er “Olla”, en bekk som rant gjennom Thornegårdens eiendom, og som siden ble lagt i rør/kultvert.
♦ Bekken har tilsig fra Midtskogen, det vil si i området ved Hestestien, følger Ladeveien og krysser under Skoleveien.
♦ Kulverten under torget har nok siden gitt opphavet til myten om en hemmelig smuglergang.
♦ Masten på taket av Thornegården er en flaggstang, som var plassert like ved et takvindu, slik at det var mulig å komme til og heise og fire flagget.
Det var ellers i alt fire bekker som rant åpent gjennom ladestedet Son i gamle dager. Alle er nå lagt i rør, men de er vist på et Sonskart fra 1872.
IVAR GUDMUNDSEN
Views: 418
I kriseåret 2004: Vedtok 19 mill. kr i kutt – men hadde 16 mill. kr uteståande
(Frå LM juli 2004. Republisert 22.01.22) Skatteinnkrevinga i Vestby kommune går for seint. Kommunen, som i fjor gjekk med 15 millionar kroner i underskot, følgjer ikkje regelverket med omsyn til varsel, utleggsforretning og andre tiltak.
Den økonomisk kriseramma kommunen, som nyleg kutta 19 millioner i utgifter, har no 16 millionar kr uteståande hos privatpersonar og føretak.
Det viser tal frå Distriktsrevisjonen i Follo. Det blir og for få kontrollar hos arbeidsgjevarane – berre fire i fjor. Resultatet er at kommunen får krevd inn nesten 10 prosent mindre enn gjennomsnittet i Akershus.
Distriktsrevisjonen har rekna ut at kommunen i fjor hadde 48,4 mill. kr i skattar og avgifter som ikkje var drevne inn. Av det skal kommunen ha 16 millioner kr. Kommunen sjølv meiner det dreier seg om «berre» 38,3 millioner kr.
Dette oppsiktsvekkjande avviket på ca ti millionar kr er det ingen som kan forklare. Distriktsrevisjonen seier dei er sikre på tala sine.
LM FEKK KRAV PÅ 250 KR FOR SAKSDOKUMENTER – LOKALAVISENE I MOSS OG SKI FEKK DEI SENDT GRATIS
Noko innkreving går det greit med. Lokalmagasinet.no har til dømes fått krav på 250 kroner for kommunale saksdokumenter som vi fekk leverte i posten i fjor. Det var ikkje avtalt i førevegen at det skulle betalast for. Ein klage førte ikkje fram.
Rådmann Knut Haugestad har bestemt at nettstaden ikkje er stor nok til at vi kan få dokumenta gratis. Dei Orkla-dominerte avisane Østlandets Blad og Moss Avis, derimot, dei er så store og har så mykje pengar at dei får dokumenta gratis. Det er vel ikkje meir enn rett og rimeleg – i bakvendtlandet som vi bur i.
ooopserver
Views: 260
GRATULERER MED DAGEN, INGRID ALEXANDRA!
Views: 244
De fleste LADESTEDER ble ikke store
Flyfotoet viser deler av Son sentrum, trolig engang tidlig på 1930-tallet. Nede til høyre Woldedammen. Den ble nedbygget i forbindelse med at Son skole skulle bygges og trengte et opparbeidet uteareal. At noen av bygningene er merket med et tall, skriver seg fra at bildet tidligere har vært brukt som illustrasjon i en annen sammenheng. (LM Arkivfoto)
Son og ”nabolandsby” Hølen, samt ”nestennaboene” Drøbak og Holmestrand, er blant mange nye byer og tettsteder som oppsto i Norge på 16- og 1700-tallet. De fleste av dem er forblitt små, ofte helt til våre dager, framgår det i en doktorgradsavhandling av Finn-Einar Eliassen. 16-1700-tallets småbyer ble bygd på grunn som tilhørte ulike bondegårder. Gårdeierne ble dermed automatisk grunneiere i de nye byene, fastslår Eliassen.
I sitt resymé skriver han videre: I utgangspunktet var det tilfeldig hvem som eide slike «bygrunngårder». Men på et tidlig tidspunkt i byenes utvikling ble gårdene og dermed bygrunnen i de fleste av de nye byene overtatt av ledende personer i bysamfunnet – borgere og embetsmenn.
Som ledende personer i det lokale næringsliv og samfunnsliv hadde de mange fordeler av å eie bygrunn:
Dels utnyttet de selv grunnen til egne byggeprosjekter og næringsvirksomhet (hus, sjøboder, brygger, trelasttomter, verft, fabrikker osv.).
De dro også fordel av byens vekst ved å leie ut grunn til byboerne, som eide sine egne hus (i de fleste tilfellene), men måtte betale en årlig grunnleie til grunneieren.
HUSMANN I BYEN
I mange byer måtte de som leide grunn til og med utføre pliktarbeid for grunneieren eller på gården som bygrunnen tilhørte – ikke ulikt husmannsvesenet på landet!
Grunneierne drev også privat byregulering, og kunne opptre som byenes «fedre» og reelle makthavere. Rollen som bygrunneier kunne således gi både inntekter, makt og prestisje.
I norsk sammenheng kan eiendoms- og leieforholdene i disse småbyene sammenliknes med bedrifter eller brukssamfunn som bergverk, jernverk og sagbrukssamfunn, men også med husmannsvesenet i
«PRIVATE BYER»
Internasjonalt faller 16- 1700-tallets norske småbyer inn i et mønster av «private byer» eller «godseierbyer» i Europas nordlige, nordøstlige og nordvestlige periferi – fra Polen og Litauen til Irland og Skottland, men står i kontrast til byene i de mer sentrale delene av Europa og Norden, der enten fyrsten, byene selv eller de enkelte huseierne eide bygrunnen.
Fortsatt finnes rester av de gamle grunnleieforholdene i mange av småbyene fra 16- 1700-tallet, i Arendal, Grimstad, Porsgrunn, Egersund og andre steder. Der betaler tomtefestere (ofte svært lave) årlige grunnleier til etterkommere etter de opprinnelige grunneiere, eller til kommunen, som flere steder har overtatt grunneiernes rolle.
FORTSATT KONFLIKTER
I slike byer er det fortsatt konflikter om økning av grunnleien og om innløsning av festetomter – problemer som også var aktuelle for 200-300 år siden! Men arbeidsplikten er forlengst avskaffet, tilføyer Eliassen.
Undersøkelsen som han har lagt til grunn omfatter Son, Hølen, Drøbak, Holmestrand, Sandefjord, Stavern, Porsgrunn, Brevik, Langesund, Kragerø, Risør, Arendal, Grimstad, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Egersund, Molde og Kristiansund.
FAKTA
Cand. philol. Finn-Einar Eliassen framstilte seg for dr. philos.-graden med følgende prøveforelesninger på Universitetet i Oslo 1. mars 1996. Selvvalgt emne: «Ladested – Fra havn til by. Det skiftende innholdet i og realitetene bak ladestedsbegrepet ca. 1500-1850.» Oppgitt emne: «Mennesker i byer: hverdagshistorie i teori og praksis.» Dagen etter var det offentlig disputas over avhandlingen : «NORSK SMÅBYFØYDALISME? GRUNNEIERE, HUSEIERE OG HUSLEIERE I NORSKE SMÅBYER CA. 1650 – 1800».
LOKALHISTORISKE ARTIKLER med basis i avhandlingen er publisert i årsskrifter/årbøker for lokale og regionale historie- og museumslag (gjelder særlig Arendal, Risør, Egersund, Kristiansund, Langesund, Kragerø). Mandal bys historie, bd. 1 og 2 (1995, 1996), av samme forfatter, inneholder også mye av grunnlagsmaterialet og konklusjonene fra undersøkelsen.
RELEVANT NETTSTED:
Borgerskapet i Christianias ladesteder, bl.a. Son, Hølen og Hvitsten. www.vigerust.net
Views: 296
Video: Henning Karlstad synger drikkeviser
Views: 343
Ingen cookies i nettleseren din når du besøker Lokalmagasinet.no
https://lokalmagasinet.no/personvern/
Les merIngen cookies i nettleseren din når du besøker Lokalmagasinet.no
Views: 385
Munch var ingen sommermaler i Son, men…
(Opprinnelig publ. 28.08.18) (LM på WordPress 12.01.22) Munch var ingen sommermaler i Son, men hadde det til felles med Dørnberger og oss andre at han forelsket seg i kvinner både med og uten ladd revolver.
Men noen av Munchs kvinner hadde faktisk forbindelser som knyttet dem til Son og omegn.
Noen av kvinnene er ganske ukjente og lite beskrevet i alle bøker som er utgitt om Munch. Han ble jo ikke gift med noen av dem.
Men én greide han å være venn med hele livet, og det er jo litt oppsiktsvekkende når det gjelder Munch.
Var det den røde, hvite eller sorte? Kom og hør Tommy Braaen fortelle (….) på Son kystkultursenter.
Son kystkultursenters venner. Styret v/Tove Lissner
Views: 345
Da har vi både navn, årstall og fotograf
(Publisert 12.01.22) Snapshot med glade, sommerkledde passasjerer ombord i dampskipet «Alfa 1» for kai i Son. År og fotograf ukjent. Ja, det skrev vi i artikkelen Første «dampen» kom til Son i 1885. Nå kan vi både rette noe av dette og sette inn opplysninger som manglet.
For det første er det, ifølge Akershusbasen som eier originalen, passasjerer på dampskipet «Oscarsborg 1» vi ser mens skipet ligger for kai i Son.
Året er 1938, og den som tok bildet var Adolf Beck.
Og så var det navnene: De avbildede personene, som det heter i arkivspråket, er Elsa Gundersen, Birger Koren og Bjørn Vaarli.
MEN: Er bildet beskåret i ettertid? Ved rekka ser vi litt av hatten til herremann nummer to». Er det Birger eller Bjørn? Tre kvinnelige passasjerer ser vi også. Hvem av dem er Elsa, og hva heter de to andre?
Vi mottar gjerne hjelp eller forslag fra leserne. Mer enn gjerne fra Akershusbasen selv også, selvfølgelig. Det vi har hentet de nye opplysningene fra er nemlig en utskrift fra deres nettsted.
St.
Her er artikkelen:
https://lokalmagasinet.no/forste-dampen-kom-til-son-i-1855/
Views: 327
TORGET OG GLENNEPARKEN: Møteprotokoll og utvalgets mandat
Som en oppfølging av innlegget 8. januar – en republisering fra åpningen av nye Son torg, med tillegg av en avsluttende kommentar fra redaktøren – gjengir vi her (ubetydelig redigert) protokollen fra møtet i utvalget kommunen har nedsatt. Her framgår det at utvalgets mandat også omfatter Glenneparken.
MØTEPROTOKOLL Utvalg for bruk og utforming av Son torg og Glenneparken Møtetid: 30.11.2021 kl. 17:00-19:40 Sted: Vestby rådhus, Kommunestyresalen. Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av 5.
Møtende medlemmer:
Ragnhild Lervik Johansen (Ap), Christian Aschjem (Sp), Arjo Van Genderen (V), Sten Magne Klann (MDG) og Åshild Marie Fagerjord (H). Møtende varamedlemmer: Ingen. Forfall: Ingen.
Fra administrasjonene møtte: Ronny Fostervold Johansen (Kultursjef). Møtesekretær: Ronny Fostervold Johansen.
Diverse merknader: Det var ingen merknader til møteinnkalling eller dagsorden. Møteprotokoll godkjent 03.12.2021 Christian Aschjem (Sp) og Magne Klann (MDG). Underskrift: Dokumentet er elektronisk godkjent.
Saker til behandling USG-1/21 Utvalg for bruk og utforming av Son torg og Glenneparken – Oppstartsmøte.
Votering: Rådmannens innstilling (se nedenfor, red. anm.) tas til orientering.
DETTE ER UTVALGETS VEDTAK
Utvalg for bruk og utforming av Son torg og Glenneparkens vedtak 30.11.2021:
Det undersøkes hva handlingsrommet vedrørende gamle Son Torg er. Dette presenteres på neste møte. Det bes om at de gamle planene for Son torg finnes frem igjen dersom dette er mulig. Disse presenteres om mulig på neste møte.
Med tanke på utvalgets videre arbeid vedrørende utforming av Son torg og Glenneparken vurderes den estetiske planen utarbeidet for Vestby sentrum som idegrunnlag. Lenken til dette dokumentet legges ved protokollen.
TIL NESTE MØTE INVITERES en representant fra hhv. Son og omegn vel, Vestby næringsforum, Vi over 60 Son, elevrådsrepresentanter ved Brevik, Son og Grevlingen skoler. Disse bes om å forberede et innlegg på inntil 15 minutter der de redegjør for tanker og ideer vedrørende bruk og utforming av Son torg og Glenneparken.
Det bes om at det legges frem et prisoverslag for bruk av profesjonell hjelp, eksempelvis landskapsarkitekt eller liknende til neste møte.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
Utvalget lager en fremdriftsplan som sikrer at utvalget kan oppfylle mandatet
Views: 405
Da Son fikk NYTT TORG – FOR NYE GENERASJONER
|
Son torg må forankres i historien. Det må likevel kunne tjene lokalsamfunnet i nåtiden og for de nye generasjoner – som et fellesareal til daglig bruk. LM-foto: Svein-H. Stran (Oppr. publisert i LM 24.05.13) (Republisert på WordPress 08.01-22) KOMMENTAR: Svein-H. Strand, tekst og foto – Vi åpner Son torg i dag, men det betyr ikke at det er ferdig, understreket ordfører John A. Ødbehr (H) i sin tale på den historiske markeringen 16. mai 2013. Bak dette lå det både gledelige og kompliserende faktum: Arkeologenes tunge middelalderfunn under dagens bakkenivå. ♦ En annen av talerne benyttet prisverdig den feststemte anledningen til å tegne en situasjon med potensial til å kunne bli en konfliktfaktor. Ja, Trygve Nordby, eier av den fredede Spinnerigården, talte nok på vegne av både naboer og mange soninger generelt da han ba om en framtid der middelalderminnene blir ivaretatt som en bonus. Uten altfor store fradrag i regnskapet for daglig bruk og trivsel. KORT SAGT: Son torg må forankres i den nyåpnede, utvidede Sonshistorien. Det må likevel kunne tjene lokalsamfunnet i nåtiden – og for de nye generasjoner – som et fellesareal. Tilstrekkelig innrettet for daglig bruk. Til nytte og berikelse av et miljø som i utgangspunktet er det beste. ♦ Fra et slikt startsted burde det være rom også for frisk debatt om den nøyaktige grensesetting for faste installasjoner rundt de arkeologiske funn. Og ikke minst: Hvordan disse skal utformes. Dette er en viktig debatt som også kan bli spennende og spenstig. ♦ Prosjektet Son torg er blitt et svært kostbart offentlig spleiselag, og bunnlinjen i regnskapet kan ennå ikke skrives. Debatt er imidlertid gratis, og den er hermed åpnet! Her bør også barns meninger være med, og det kan jo stå som en utfordring til de lokale lærere!
Representanter for den oppvoksende generasjon på åpningen av nye Son torg. Barnas meninger om hvordan middelalderfunn og torget som nytteareal skal balanseres, bør også høres og synes i den offentlige debatt. ETTERORD I JANUAR 2022Denne saken republiseres etter snart ni år – samtidig som det i Vestby kommune er satt i gang en prosess om hvordan torget egentlig skal brukes. At en slik prosess – på politisk og administrativt nivå – skal være nødvendig så mange år etterpå, er nok vanskelig å forstå for folk flest. Har de ikke nok å gjøre, liksom… Men det har de nok. Og debatten etter den kostbare ferdigstillelsen har ikke vært øredøvende. Ulike meninger om detaljer vil det vel alltid være. For eksempel om en Son-drosje kan ha «standplass» der. Men et torg er et torg, i store som i små byer, og finner sin bruk etter blant annet tradisjoner og skiftende behov. Og skiftende årstider, må det vel være riktig å tilføye for Sons vedkommende – med tanke på markedsdager som dekker et behov både handelsmessig og sosialt. Skal jeg ikke sette fingeren på noe? Vel – da må det bli at de arkeologiske funnene, oppsiktsvekkende som de var og stadig er – ikke bare sett gjennom lokale og regionale briller – må og bør «synliggjøres». At gjenstandene ligger begravet under et svakt oppmerket felt med brostein på torget er ikke godt nok. Og ikke slik det var tenkt før det trasige økonomiregnskapet ble saldert og sendte fylkeskommunens prosjektansvarlige ut av stillingen og inn i en annen: «Et kikkhull» gjennom et plexiglass. Litt plass må jo da ofres. Men i bytte ble vi kanskje en turistattraksjon rikere. Svein-H. Strand LM-redaktør
|
Views: 374
505 positive corona-prøvesvar i Vestby på årets siste måned
(Publisert 07.01.22) (Reporter Svein-H. Strand) Fjorårets løpende corona-testing fikk en dårlig avslutning sett med lokale øyne. Desember ble nemlig stående med 505 positive prøvesvar i Vestby, mot 351 i november.
Av disse var mange prøvesvar relatert til nyttårsmarkeringen. Kommunens månedsstatistikk viser nemlig at antallet positive knyttet til årets siste dag var 48 høyere enn dagen før.
Til sammenlikning: Første dag i det nye året står oppført med 11 nye positive.
Men trenden så langt i januar peker mot 500-tallet igjen. Tallet på positive prøvesvar til og med 5. januar er nemlig 97.
OMIKRON-VARIANTEN
Det er neppe noen tvil om at omikron-varianten av Covid-19 brer om seg svært raskt også i Norge.
Så raskt går det, at Folkehelseinstituttet (FHI) i går måtte medgi at de ikke har den ønskede smittefaglige oversikt.
Samtidig melder FHI at vi må være forberedt på at vi står overfor et par måneder med stadig økning av tallet på smittede. Og med omikron-varianten som den dominerende.
Views: 373
TOPPSAKEN så langt: Det ble HERØYA – i stedet for Son
Foto: no.wikipedia
(Publisert 06.01.22) Vår side med den eksklusive historien om da Norsk Hydro-gründeren Sam Eyde (bildet) valgte bort en tomt i Son, til fordel for Herøya, er – med god margin – den mest leste gjennom 365 dager på løpende basis.
Per i dag står siden med 2707 visninger, 70 flere enn bare for noen dager siden. Ja, dette er også den siden som har – eller er blant de to-tre som har – flest visninger også i telleverkets kortere intervaller.
Med tanke på hva som var spiren til denne Sam Eyde-historien, og hvordan den «la på seg» underveis til publisering gjennom vårt samarbeid med barnebarnet Stig Eyde:
Et aldri så lite skup dette, på lokal grunn.
På andreplass kommer en sak om oss selv. Om at vi er blant de få nettaviser i landet på «superlokal» basis som har hatt sammenhengende drift så lenge.
OVERRASKELSEN: MOSJØEN MAGASIN
Superlokalt – om enn med en annen vri – er det også på tredjeplass.
Der står, overraskende nok, nemlig Mosjøen Magasin (t.v. åpningsbildet). Også her ser det til å være et betydelig gjenbrukspotensial.
Mosjøen Magasin byr på gamle bilder fra redaktørens hjemby. Et litt uvanlig konsept som oppdateres sak for sak – rettere bilde for bilde – med rause bildetekster.
Alt dette på én og samme side, så langt – og så får vi se hva det blir videre, eventuelt.
TO POPULÆRE VIDEOER
På de to neste plassene kommer to videoer, og viser med dette spennvidden i det vi har klart å bygge opp på relativt kort tid:
Det er «Verden kom sjøveien til Son» på fjerde- (1811 visninger) og «Alex Johannessen – Klubben i Soon» på femteplass (1676 visninger).
Videre nedover «ti på topp-lista» er det små marginer fra sak til sak, såpass at rekkefølgen fort kan skifte fra uke til uke. Så det får vi eventuelt komme tilbake til.
Views: 407
(Igjen) «Son på langs og tvers – en kulturhistorisk vandring
LM-foto fra Son torg: Svein-H. Strand
(Publisert 05.01.22) Opprinnelig var det meningen å skrive en kulturhistorisk vandring mellom to permer og gi den som gave til medlemmene i Soon og Omegns Vel. Men fortellingen om vandringen la stadig på seg.
Så foreslo redaksjonskomiteens medlem Per Thornjørnsen at det skulle bli en bok.
Med seg i redaksjonskomiteen fikk han Ivar Gudmundsen (mestvitende om Son-historien, og redaktør av storverket Son Leksikon som kom ut i 2003), Anstein Spone og Knut Chr. Hallan.
De arbeidet med boka i to år før den i 2015 kunne lanseres og presenteres på Son Kro, der ikke et bord var ledig.
Viktige bidragsytere ellers: Tommy Braaen, Svein Søgnen, David McNish og Jan Erik Johansen.
I boka med 80 bilder fra før og nå tar de for seg strekningen fra Kugrava i sør (der Son Spa er) til Garntørka ved Skjæret i nord.
Noen «tverrforbindelser» måtte også med: Fjellstadbakken, Strandgata, Feierbakken og Skoleveien.
«GJELDSBRÅTAN»
For ikke å glemme Bråtenveien. «Gjeldsbråtan» som veien ble kalt på folkemunne. Dette var nemlig Sons første nybyggerfelt der folk stiftet gjeld med sikkerhet i bolig.
Boka beskrives som en hyggelig og upretensiøs vandring gjennom gammel og ny historie, ispedd anekdoter, og forvaltning av sentrale eiendommers sjel.
Boka, som ble trykket i 2000 eksemplarer, starter med diktet «Elsket og savnet», et fargerikt tilbakeblikk på livet i 1988, skrevet av Rolf Jørgensen.
Views: 422