
Views: 16
Views: 16
(Publisert 10.06.24) (Oppdatert 17:15) Redaksjonen har siden i går vært rammet av interne problemer for programvaren i vår Pc.
Det gjelder blant annet for redigering og publisering – i det overordnede Styringspanelet. Her legges også føringer for hvordan og hvor stoffet blir vist for leserne.
Hva vi selv kan gjøre, håper vi å finne ut av i dag. Om nødvendig er det sikkert hjelp å få hos vårt tekniske vertskap. Selv om deres ansvar gjelder selve WordPress-publisereren, ikke Pc-en der denne er installert.
PS. I ettermiddag ser det ut som at vi har klart å ordne opp selv. Helt gratis. Og besøkstallet for i dag passerte nettopp 1600 innlogginger. Helt gratis…
Views: 20
(Publisert 09.06.24) I august blir det 80 år siden det som i ettertid er blitt kalt Laksa-aksjonen i Son. Da en gruppe norske motstandsmenn sprengte tankene fylt med olje som de tyske okkupasjonsstyrkene trengte til sin virksomhet i distriktet.
Ingen menneskeliv gikk tapt i aksjonen, og sabotørene ble ikke tatt.
Ifølge Odd Svendsen, som deltok i aksjonen, hadde de norske vaktene på anlegget klart å komme seg fri etter eksplosjonene.
Tyskerne trodde derfor at de var medskyldige. Og de skal ha blitt sendt til fengselet som var opprettet på Grini utenfor Oslo.
Kilder: Forsvarsmuseet, Riksarkivet, Lokalhistorie.no
Views: 61
Views: 121
(Publisert 06.06.24) Kanskje ikke den største – men i hvert fall den viktigste endringen i år for driften av Lokalmagasinet.no. Det har med økonomi å gjøre.
Som våre reklame-kunder nok har registrert, så er det lenge siden de har fått en faktura for siste periode med liggetid. Altfor lenge siden.
Det har også tidligere gått litt «i rykk og napp» med dette. Sånn kan vi ikke ha det lenger med penger. At de bare går ut, mens ikke noe kommer inn.
Årsaken er «hjemmesnekra» fakturaer som var greie nok å fylle ut. Men det var dette med liggetid det skulle betales for – som kunne variere fra et kvartal til et halvt eller tre kvart år.
Midlene på kontoen til utgiverselskapet hadde i lange perioder knapt nok til å dekke løpende utgifter. Overføringer av private midler til ENK-foretaket ble da nødvendig.
Løsningen ser ut til å være at vi overlater til en ekstern leverandør å utstede profesjonelle fakturaer.
Men det indre «rammeverket» må avtales. Ikke minst en faktor som den relativt rause «fastkunderabatten» på 20 prosent (for liggetid på minst tre måneder).
Antyder vi at det blir over og ut med rabatten?
Ja og nei. Bare at vi trenger ekstern hjelp med råd og gjennomføring. Og med utgangspunkt i at månedsprisene har økt svært lite siden vi «emigrerte» til WordPress-publiserer i oktober 2020.
Da er det i alle fall sagt – og bare så også dette er sagt: Vi begynner nå å forberede utsending av de siste hjemmelagde fakturaer.
Views: 31
(Fra LM 01.08.07) (Republisert 06.06.24) Foreningen Windjammer i Son arbeider ufortrødent videre med å få finansiert og bygget et skoleseilskip for funksjons-hemmede som skal ha base i Son.
Nå er foreningen igjen oppe og går med sin hjemmeside, melder sekretær Jon E. Angvik til Lokalmagasinet.no.
Lokalmagasinet.no arbeider på sin side med å få oppdatert Windjammer-seksjonen som du ser starten på nedenfor.
Redaksjonen ser fram til å videreføre et positivt samarbeid, som ble innledet da Windjammer-kontoret ble opprettet for tre år siden.
Som første medium kan Lokalmagasinet.no vise skissetegningene av det planlagte seilskipet som skal bygges for funksjonshemmede. På et seminar Foreningen Windjammer holdt på CatoSenteret, ble tegningene fra Rolls-Royce presentert av skipsingeniør Tormod Hegvik.
Foreningen jobber jevnt og trutt for å få bygget et seilskip i «Christian Radich-klassen», etter mønster av to seilskip som er i drift i England.
Angvik overtar også oppgaven som redaktør for informasjonsbladet Foreningen Windjammer, som kommer ut fire ganger i året, og nettstedet www.foreningen-windjammer.no.
Prosjektet støttes av Lokalmagasinet.no og utgiverselskapte Strand Prinfo som samarbeidspartner på informasjonssiden. Det vil få sin egen seksjon når nettstedet på senvinteren kommer på ny publiseringsplattform.
Foreningen Windjammer arbeider blant annet for å skaffe nordiske midler til prosjektet. EU-midler kan også være en mulighet.
Det drøyt 200 fot store skipet kan stå ferdig i løpet av seks til åtte år, het det i de første overslagene for et par år siden.
Views: 46
Innsats med et mudringsapparat – en «muddringskum», som det hette – er hva som trengs i Soon. Men se: Kommisjonen innser rett nok at det er et problem som burde «avhjelpes». Svaret er likevel negativt. Mossingene trenger nemlig innretningen selv, «Til Elvens Oppmudring ved Moss».
Havnekommisjonen sier seg imidlertid villig til å vurdere saken igjen når mudringskummen kan «undværes» i Moss.
FORTSETTELSEN
Eventuelle innsigelser mot sammendraget mottas med takk! For ikke å glemme at det jo ganske sikkert finnes en fortsettelse. Med tid og stunder ble de nok ferdige med mudringsarbeidene i Moss. Og når de da omsider kunne hjelpe Soons Havnevæsen igjen, så satte også dét ganske sikkert sine spor i havnekommisjonens sirlige protokoller.
TIL SLUTT: Er overskriften «Soons Havnecommissions Forhandlingsprotocol» riktig skrevet av? Når vi sammenholder hele teksten, skulle en tro det riktige ville være «Mosse Havnekommisions Forhandlingsprotocol». Den underliggende myndighet i Soon er jo i selve teksten benevnt som «Soons Havnevæsen».
(Fra LM 11.12.09) (Republisert og litt endret 04.06.24) En fornyet takk til Reidar Johansen.
Views: 321
(Publisert 04.06.24) Nils Kjær regnes som en av de fineste kåsørene og essayistene i den norske presse. Carl Just, grunnleggeren av norsk journalistutdanning, har i boka ”Avisen og journalisten” (Ernst G. Mortensens Forlag 1968) en kort, men svært dekkende omtale av Kjærs skrivekunst.
Just setter Kjær i en klasse for seg, sammen med Gunnar Heiberg, innen denne sjangeren i norsk litteratur. Begge arbeidet tidvis som journalist. Det gjorde også Sven Elvestad, som både var en mesterintervjuer og en fremragende essayist og kåsør.
Carl Just skriver:
”Kjærs kåserier, som han kaller epistler, har som Heibergs essayer en kjølig-klar form, men er mer underfundige, mer slentrende, de kaller sterkere på smilet og latteren. Han står bøyd over en maurtue og polemiserer filosofisk mot Salomos lære om at man skal gå til mauren for å bli vis.
Han stirrer på en hummer gjennom en vannkikkert, skildrer dens forunderlige anatomi og meddeler oss sine iakttagelser av dens ”gemyttsliv”. På et ensomt sted røker han sin siste sigarett, og mens han betrakter den lette, blå, hvirvlende røken, spinner han ut av øyeblikkets situasjon de mest barokke betraktninger om livskunst og aktuell norsk politikk.»
Ikke lett å overgå dette! Det skal det vel heller ikke være. Men hvem har vært eller er jevngode i vår tid? Det ser vi litt på gjennom sommeren – og tips mottas gjerne.
oopserver
Views: 11
(Publisert 03.06.24) (Redigert fra no.wikipedia) Nils Kjær (født 11. september 1870 i Holmestrand, død 9. februar 1924) var forfatter, essayist og litterær kritiker. Han var en av de første i norsk litteraturhistorie som levde av forfatterskapet sitt uten å ha fast yrkesmessig tilknytning noe sted.
Kjær vokste opp i Holmestrand som sønn av skipper Nils Henrik Kjær (1833–1873) og Christine Smestad (1837–1915), og ble gift i 1896 med lærer og oversetter Fredrikke Margrete «Maggen» Dons (1872–1956).
I 1893 stiftet han, sammen med Erik Møinichen Lie og Jens Thiis Den norske Forfatterforening.
Kjær var en hyppig gjest på en rekke av Kristianias kaféer. Kretsen rundt Kjær ble kalt «etter-bohemene». Han mest kjente verk er skuespillet Det lykkelige valg fra 1913, en satirisk komedie om målsaken, avholdssak, bedehuskristendom og politisk spill.
Kjær er ellers kjent for sine skarpsindige epistler, kåserier og reisebrev, i tillegg til sine mange litteraturkritikker i hovedstadsavisene. Han fikk tilnavnene «Huggormen» og «Gullpennen», og var en kjent person i sin samtid.
Kjær døde i sitt hjem «Pjåken» i Son, 52 år gammel.
Finn Hald leser «Julibrev fra Son»:[1]
Nils Kjær har aldri prøvd å hevde sig ved sin tyngde og kvantum, den dystre, sakelige videnskabelige grundighet synes ikke å være hans mål, hvad han søker og finner er kvalitet, det er kvintessensen, det ferdigformede og fullkomne, en svunnen sommers eventyr- og lykkestemning, dens sol og sang og duft, samlet i sum, utkrystet og krystalisert, på et par sider skjønn og sindig prosa, hundrede dagers velvære og velbefinnende, små bekymringer og store tilfredsheter, sublimert og koncentrert til et lite ordspillende, farvefunklende, billedglitrende, yppig facittert og tilslepet essay.Han var vårt sprogs første skribent, gullpennen, mesterhånden, den fullkomne artist, den fødte poet og ordkunstner, som allerede i begynnelsen skrev bedre enn de andre og siden til stadighet bedre enn de beste. | ||
(Fra vennen Carl Nærups nekrolog) |
Views: 24
Du var så søt og blid
snakket engelsk
Hei, hvor skal du alene
med sørgående dagtog
på Nordlandsbanen
en strålende
tidlig oktoberdag
Og hvor har du vært
Hjem til Israel
etter to måneder
hos samefolket
det flotte folket
Duverden
JEG
– å jeg skal til våpnene
for å lære
å beskytte landet
sa jeg
eller noe sånt
Ett år i «forsen»
som vi sa, ha ha
DU DA
Skal også til våpnene
TO år i «forsen»
sa hun
To pliktår ved våpnene
for den unge jødinnen
jeg sikkert ikke tilfeldig
delte plass med
Ja vi hadde lært om Israel
som trengte alle
sine unge til våpnene
kvinner som menn
Mitt land
Så vidt vi kunne se i alle fall
men hvem vet
Bare at våpnene ventet
på oss begge
gode å ha som de er
bare ikke atombomben kommer
Nok om det
Toget kjørte og kjørte
og vi pratet og pratet
men ingen ting om våpen ingen ting om våpen
Tror vi pratet om alt
og ingen ting
Og vi sov
skulder mot skulder
Og vi våknet
skulder mot skulder
Så pratet vi igjen
litt om alt
Og vi dormet
skulder mot skulder
eller var det nesten
kinn mot kinn
Reisen hundre mil på skinner
Vi måtte jo skilles og i Oslo ga du meg
Bare takk takk
og klem klem
hadde jeg å gi
Men jeg glemmer deg altså
SVEIN-HARALD STRAND
Views: 22
Bildet viser det fredede kulturminnet Wesselstua i Vestby, der 13 barn i Wessel-familien vokste opp på 1700-tallet – blant dem den kjente dikteren Johan Herman Wessel. (Foto: Fra no.wikipedia)
(Fra Forskningspolitikk, nr. 2 i 2000). (Republisert 01.06.24) Noe bilde av Caspar Wessel har ikke vært å oppdrive, og vi siterer fra no.wikipedia:
Det finnes ingen bevarte tegninger av beskjedne Caspar Wessel. Han liknet kanskje ikke så mye på broren Johan Herman (bildet). (Tegning: Wikimedia Commons)
Av Nils Voje Johansen
Caspar Wessel (1745-1818) regnes som Norges første matematiker. I en avhandling som ble lest i Det kgl. danske Videnskabernes Selskab i 1797, gav Wessel som førstemann en geometrisk tolkning av de komplekse tall. Hele sitt yrkesaktive liv arbeidet han imidlertid som landmåler.
De fleste forbinder Wessel-navnet med dikteren Johan Herman Wessel eller krigshelten Peter Wessel Tordenskiold. Den første var Caspar Wessels bror, den andre hans grandonkel. Caspar ble født i Vestby i Akershus. Den første undervisningen fikk han hjemme, før han i 1757 ble innskrevet ved katedralskolen i Christiania sammen med sine to eldre brødre, Johan Herman og Ole Christopher. Spesielt én lærer ser ut til å ha hatt stor betydning for unge Caspar. I voksen alder skrev han:
Jeg kom i 4de Lektie, som den gang havde til Lærer Magister Bartholin, der siden blev Sekretær i Missionskollegiet. Ham skylder jeg meget; uanmodet gav han mig fri privat Undervisning, og hjalp mig dessuden til at Lære Tegning.
I 1763 gikk turen til København Universitet, hvor han valgte matematikeren og astronomen Horrebow til veileder. Kanskje viser dette at han allerede da hadde en spesiell interesse for realfag.
Etter «anneneksamen» valgte Wessel imidlertid å studere jus, men ble snart opptatt med andre aktiviteter enn lovstudier.
Opplysningstidens idealer hadde på denne tiden godt fotfeste i styrende kretser i København. Man ønsket å registrere, kartlegge og beskrive naturen og samfunnet. Til København var det på 1750-tallet hentet to tyske vitenskapsmenn for å heve naturfagenes stilling. Den ene ble professor i fysikk, mens den andre – Georg C. Oeder – ble bestyrer av den botaniske hage ved Amalienborg. Han fikk også i oppgave å utgi plansjeverket Flora Danica som skulle vise alle plantene i Majestetens regjeringsområde.
I årene 1755 til 1760 reiste Oeder i Norge, fra Lindesnes i sør til Mo i Rana i nord.
Ønsket om å beskrive omgivelsene førte til at man i 1762 startet en vitenskapelig oppmåling av Danmark og hertugdømmene for å lage en kartserie i målestokk 1:120.000. Det kgl. danske Videnskabernes Selskab ble satt til å bestyre oppmålingene. Allerede første året var Ole Christopher med som assistent. Da han i 1764 avanserte til landmåler, ansatte han sin bror Caspar som assistent.
Det var Caspar Wessel som skulle bli Selskabets faste karttegner. De fire kartene som dekker Sjælland tegnet han fra 1768 til 1772. Landmålerne var hver sommer ute og målte inn veier, bekker, skogsområder, kirker og ellers alt man ønsket å ha med på kartene. Caspar Wessel deltok i oppmålingene; om vinteren kontrollberegnet han målingene og tegnet sammen resultatene fra alle landmålerne. Målingene ble også sjekket mot nøyaktige trigonometriske og astronomiske målinger. Ikke rart dikterbroren skrev om ham:
Han tegner Landkort og leser Loven
Han er saa flittig som jeg er doven.
Etter påske 1771 flyttet ekteparet Niels og Anna Catharina Juul til Læderstredet i København og åpnet et kaffe- og vinhus som snart ble stamsted for norske studenter. Nordmennene utviklet sine møter til aftener hvor man møttes, drakk punsj og leste dikt.
Den 30. april 1774, samtidig med at Juuls kafé flyttet til Sværtegade, bestemte man seg for å formalisere møtene og dannet Det norske Selskab. Ole Gierløw Meyer var stifter og Johan Wibe sekretær. Så vidt vi vet skrev ikke Caspar Wessel noe som ble framført ved slike sammenkomster, men han var likevel en hyppig gjest, og tilbød sine venner jobb som landmålingsassistenter. Sommeren 1775 var Johan Wibe med Caspar Wessel som assistent. Dagen før avreise skrev han i Verse-Protokollen:
Jeg er en Landmaaler af den profession,
Som man Assistent monne kalde;
I liflige Fyen der er min Station,
Saa underlig Lodden mon falde!
Jeg reyser derhen
Med Caspar min Ven;
Men I miste tvende Udvalde.
I 1778 tok Wessel sin juridiske eksamen, men han forble ved oppmålingen og fikk året etter ansvaret for de trigonometriske oppmålingene på Jylland og i hertugdømmene. I tillegg til selve trekantmålingene, skulle han også gjøre astronomiske observasjoner til kontroll av målingene. Stillingen som trigonometrisk oppmåler var den viktigste og mest betrodde innen landmålingen.
Høsten 1781 ble Wessel spurt om han ville reise til Oldenburg for å utføre trekantmålingene der. Georg C. Oeder var nå Landvogt i Oldenburg. Etter at forhandlingene var avsluttet i desember 1781 kunne lederen for oppmålingene i Danmark, Thomas Bugge, skrive til Oeder og meddele at Wessel var villig til å komme. I brevet finner vi en beskrivelse av Caspar Wessel:
Han er en mann av middels lengde, mager og med svart hårfarge. Ansiktet hans bærer preg av grundig tenking, og har de alvorlige trekkene som en mann som ofte driver med observasjoner og regning må avfinne seg med. … Han er beskjeden og har ikke høye tanker om sin egen innsikt og sitt arbeide, og er i stand til – også når han framlegger virkelige mesterstykker som rommer flid, kunst og innsikt – å fortelle Dem at det ikke duger til særlig meget.
Wessels dyktighet og arbeidsiver gjorde at han snart vant Oeders anerkjennelse og vennskap. Til tross for hyppig sykdom og sengeleie som Wessel og Oeder mente skyldtes fjerdedagsfeber (malaria), ble målingene gjennomført i løpet av tre år. I dag finnes det en plakett i Slottsparken i Oldenburg til minne om landmåleren Caspar Wessel.
Wessel hadde i 1780 giftet seg, men ekteskapet ser ikke ut til å ha vært vellykket. Tilbake i København sommeren 1785 søkte han om separasjon fra sin kone mot å betale henne vel 50 prosent av lønnen. Som et resultat av dette flyttet han i 1786 til Jylland hvor det var billigere å bo.
Landmålingsjournalen for 1787 er spesielt interessant fordi Wessel der innfører det komplekse plan for å beskrive linjestykker i planet. De «umulige» tallene som inneholdt kvadratroten av negative tall, blir her for første gang gitt en geometrisk tolkning.
Tall kan oppfattes som liggende i et tallplan, ikke bare langs en linje slik de vanlige tallene gjør. Det er en videreutvikling av disse idéene vi finner i hans avhandling fra 1797. I mellomtiden hadde Wessels navn vært fremme i debatten om opprettelsen av et universitet i Norge. På 1790-tallet var dette et sterkt norsk krav.
I en artikkel Christen Pram skrev i tidsskriftet Minerva, nevner han Caspar Wessel som en mulig professor, uten tvil i matematikk. Wessels renommé som matematiker kan altså ikke ha vært ubetydelig. Da hans avhandling kom på trykk i 1799, ser den imidlertid ikke ut til å ha blitt viet nevneverdig oppmerksomhet.
I 1805 gikk Wessel av med pensjon. Til tross for dette tok han ofte på seg beregningsoppgaver knyttet til landmålingen. Det siste arbeidet utførte han i 1815; samme år mottok han Dannebrogordenen for sin store innsats innen landmålingen. Ordenen fulgte ham til graven da han den 29.mars 1818 ble gravlagt i København. Det skulle drøye 75 år til før artikkelen hans ble (gjen)oppdaget og den rettmessige ære ble Caspar Wessel til del.
Nils Voje Johansen er universitetslektor ved Matematisk institutt UiO. Han har sammen med Bodil Branner nylig utgitt boken «Caspar Wessel – On the Analytical Representation of Direction»
Det komplekse planUtgangspunktet for Wessels avhandling var at han søkte en regnemåte for rette linjestykker. Han ønsket blant annet å muliplisere linjestykker. Til det laget han en definisjon som kort kan skisseres på følgende måte: Tenk deg to linjestykker A og B som begge starter i origo på et aksekors (fig). Linjestykket A har lengde LA=2 og avviker vinkelen vA=30° fra førsteaksen. For linjestykket B har vi de tilsvarende størrelsene LB=3 og vB=75°. Resultatet av multiplikasjonen blir et nytt linjestykke C som starter i origo, har lengde LC og avviker vinkelen vC fra førsteaksen. Linjestykket C kan etter Wessels definisjon bestemmes ved at: LC = LA . LB = 2 . 3 = 6 Det overraskende kommer når en f.eks. bruker definisjonen på to linjestykker som peker rett opp fra origo og har lengde lik 1. Disse linjestykkene kalte Wessel ε. Når han ganget sammen ε·ε fant han at det nye linjestykket hadde lengde 1·1=1, og vinkelen som hørte til var 90°+90°=180°. Altså pekte det bakover langs førsteaksen. Det betyr at linjestykket svarer til tallet -1. Wessel hadde funnet at ε·ε=-1, eller ε=√-1. Han hadde laget et geometrisk bilde av kvadratroten til negative tall (imaginære tall). De kunne framstilles som liggende på en akse som stod vinkelrett på den vanlige tallaksen. Disse to aksene spenner ut et tallplan – det såkalte komplekse plan. |
|
Artikkelen er publisert i Forskningspolitikk nr. 2/2000. Forskningspolitikk utgis av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), og er et fagblad om forskningspolitiske spørsmål som kommer ut fire ganger i året. Henvendelser kan rettes til redaksjonens e-postadresse, fpol@nifu.no.
[Forskningspolitikk 2/2000] [Forrige artikkel] [Neste artikkel] [Forrige nummer] [Neste nummer]
Views: 145
Finn ut mer
Finn ut mer
(Slutt.)
Views: 60
I slutten av august 1954 ble Mosjøen midtpunktet for en hel verdens sensasjonslyst. I både norske og store utenlandske aviser ble det rapportert om hva to søstre hadde opplevet i Øydalen sør for byen.
(Republisert 31.05.24) Søstrene hadde angivelig sett – og forsøkt å snakke med – en mann i tettsittende drakt som etterpå forsvant i en underlig og nesten lydløs farkost. De sa den så ut som to grytelokk lagt mot hverandre. Før han forsvant, hadde han pekt opp mot himmelen som forklaring på hvor han kom fra.
Søstrene holdt hele livet fast på at historien var sann. En onkel som de var sammen med på turen hadde ikke sett noe, fordi han plukket bær for seg selv et stykke unna. Dette har i alle år heftet litt på minussiden med tanke på søstrenes troverdighet.
Et nettsted med ukentlig rapportering fra observasjoner over hele verden var dengang www.ufoinfo.com. Først og fremst observasjoner fra USA, der UFO-gåten inkludert de mystiske Black Triangles er omgitt av en generell åpenhet som vi ikke ser i vår del av verden.
Av alle steder fant jeg også en UFO-artikkel i nettutgaven til russiske Pravda.
Og når det gjelder hvor sånne tingester eventuelt kan komme fra: Et vitenskapelig debattpogram på selveste BBC – www.bbc.co.uk – ga nok alle seerne litt å tygge på.
De opprinnelige lenkene i min artikkel virker dessverre ikke lenger, så de gjengis ikke som lenker her.
oopserver
Views: 198
(Publisert 29.05.24) Har du sett plakaten fra kabareten Chat Noir i Paris? Kunstneren bak den, Théophile-Alexandre Steinlen, var en sveitsiskfødt fransk maler, grafiker og illustratør. Han ble kjent for sine kattemotiver og andre japansk-inspirerte kunstplakater i art nouveau-stil.
(Redigert pressemelding) Sommeren 1901 kom Steinlen til Aulestad i Gausdal. Her var han gjest hos Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fra juli til oktober. Han malte og tegnet flere verk denne sommeren og høsten, og skrev daglig hjem til Paris. Brev og postkort. Dette besøket er likevel et lite kjent kapittel i hans biografi og kunstnerliv.
– Postkortene er en interessant kilde – og til nå ukjent i Norge – der man kan følge en franskmanns daglige betraktninger av opplevelser i Norge gjennom fire måneder i året 1901, sier sier fagredaktør og konservator Else Braut ved Maihaugen.
De private postkortene og brevene Steinlen sendte hjem til Frankrike, er en viktig kilde som ikke tidligere er kjent for offentligheten eller undersøkt vitenskapelig. Boka gir ny kunnskap som både er lokal og internasjonal.
I løpet av reisen og oppholdet i Norge skrev Steinlen så mange som 141 postkort til datteren Colette på tolv år. Artiklene i denne antologien bruker postkortene og brevene som kilder, og er skrevet av blant andre kunstkritikere og forskere ved Lillehammer museum og Universitetet i Stavanger.
KORTENE ER SOM EN REISEDAGBOK med små hilsener knyttet til det han tenkte og opplevde. Han skrev minst ett kort hver dag til datteren, men også noen titalls brev til kona Émilie. Postkortene og brevene gir et nytt perspektiv på kunstnerskapet, livet og forbindelsen han hadde til Norge.
Artiklene i denne antologien bruker postkortene og brevene som kilder, og er skrevet av blant andre kunstkritikere og forskere ved Lillehammer museum og Universitetet i Stavanger.
– Jeg synes det er spesielt interessant at den gjengir alle postkortene Théophile-Alexandre Steinlen skrev fra sitt fire måneder lange opphold i Norge til datteren i Paris. Her formidler han natur og kultur, folk han møter, landskaper han ser og opplevelser han deltar i, sier fagredaktør og konservator Else Braut ved Maihaugen.
– Han sammenlikner ofte det norske landskapet med det sveitsiske, hans fødeland, og et landskap datteren også kjenner. På denne måten har han henne med på turen, tilføyer hun.
Museumsforlaget
ISBN 9788283051537
240 sider Hard perm
Norsk og fransk tekst. Utgivelse: mai 2024
Bokas nettside: I Steinlens fotspor – Museumsforlaget
Views: 41
(Fra LM 21.05.21) (Republisert 28.05.24) Den lokale smitteforskriften utløper i dag, fredag 21. mai. Samtidig har smittetallene i Vestby hatt en økende tendens den siste uka. Spredningen – målt som tilfeller siste 14 dager per 100 tusen innbygger – er langt høyere enn i Oslo. Den er over dobbelt så høy som totalt for landet.
Kommuneoverlegen har derfor bestemt at den lokale forskriften får utvidet varighet til søndag 30. mai.
– Det er blitt vurdert å vedta flere innstramninger lokalt. Men på bakgrunn av den varslede økningen i vaksinedoser, har valget falt på å avvente dette noe, heter det i en melding på kommunens hjemmeside.
Siden smittespredningen er lav utendørs, har kommuneoverlegen bestemt en endring i forskriftens § 3 – slik:
På arrangementer utendørs med faste, tilviste sitteplasser er det tillatt med inntil 100 personer.
NY VURDERING av forskriften gjøres torsdag 27. mai.
Alle skoler og barnehager fortsetter på gult nivå også neste uke, uke 21.
Views: 1146
(Publisert 23.09.23) (Republisert 28.05.24) Gamle bilder i private album kan være en uvurderlig skatt i det personlige univers – ikke minst når man begynner å «dra på åra». Og er det ikke mye som haster på dagens offisielle program, tar redaktøren gjerne fram et album eller to. Noen er blitt skannet, andre er rett og slett avfotografert. Og disse blir ofte teknisk bedre enn de originale. Her er en liten kavalkade med personlig vri.
Views: 278
Av Svein-H. Strand
Dampskipstrafikken over Son startet i 1855, men det finnes dessverre lite historisk materiale fra virksomheten de første årene.
Vi må anta at det ikke var noe stort omfang på trafikken, og at den interne trafikk i fjorden var preget av både seil og damp i en overgangsperiode.
(Fra LM 27.11.21) (Republisert 27.05.24)
Et vendepunkt rent profesjonelt var opprettelsen av rederiet A/S Alpha i Moss 15. september 1892.
MOSS-CHRISTIANIA
Rederiet betjente ruten Moss–Christiania, med flere anløp underveis, og fikk sjøsattsin første D/S ”Alpha” i 1883. Ordinær rutegående trafikk startet i juli samme år.
I likhet med de to neste ”Alpha”-båtene, og det senere søsterskipet ”Beta”, befordret den første både passasjerer og gods. Det var en damplekter i stål, og kunne ta 30 passasjerer og cirka 60 tonn last.
«
Den siste ”Alpha” seilte i rute på Oslo helt til 1940, da den ble solgt til Oslo kommune etter 35 års tjeneste.
HVA ELLA WIGER FORTALTE
Jeg intervjuet en gang Ella Wiger fra Kongshavn på Nordre Jeløy. Hun fortalte at hun var en av de første passasjerene som reiste med rederiets dampskip i Oslofjorden.
I 1973, da jeg intervjuet henne som journalist Moss Dagblad, var hun 88 år og en av de to eldste fastboende på Nordre Jeløy.
– Jeg var seks år gammel da jeg reiste med ”dampen” for første gang. Så det må havært i 1892, med D/S ”Alpha”, fortalte hun.
Men det var nok året etter, for den båten ble ikke levert fra verftet i Fredrikstad før i februar 1883, vet jeg nå.
– Skipet ankret og tok opp passasjerer og gods til og fra Son ute på Skatet, (ved grunnestakene ytterst i Sonskilen, min anmerkning) fortalte Ella Wiger.
Slik ble Son betjent i rundt sju år. Det var nemlig først i 1909 at dampskipsbrygga ved Son torg ble tatt i bruk.
(Øvrige kilder: Borreminne 1992: ”Bastøferge-selskapet 100 år”; Per Schulstad: ”Trekk av lokalfartens historie i Oslofjorden”; Soon og Omegns Vel, 1979: ”Sider fra Soon”; Bjørn Linnestad: ”Vestby og skutene”, Vestby Historielag, 1988.
Slik tilfellet er med de øvrige historiske artikler i Lokalmagasinet, vil denne artikkelen bli endret etter behov. Vi tar imot bidrag fra alle som har opplysninger å gi, muntlig eller skriftlig. Alle kilder som vi bruker opplysninger fra, vil bli kreditert. La oss også høre fra dere som vet om noen som vet noe!
RELATERTE ARTIKLER: www-bib.hive.no
www-bib.hive.no
(Opprinnelig publisert i 2003.)
Views: 1089