(Fra LM 06.03.15) (Republisert 16.02.24) Kystkultursenterets Venner har startet arbeidet med å sette opp program for sommersesongen 2015. Etter fjorårets lange sesong med tilbud som ga rekordstort besøk til senteret, arbeides det med et oppsett og innhold som lokker minst like mange til Son Kystkultursenter – Hollenderstadens store faste kulturattraksjon gjennom en årrekke, siden i fjor sammen med Hallanderiet.

Som den drivende venneforeningens leder Birger Hekkelstrand litt hemmelighetsfullt sier: – Vi prøver blant annet å grave litt dypere.

En programpost som på det nærmeste er på plass, er et gjensyn med to av avdøde Odd Birkelands mange Son-filmer, kvalitetspregede kortfilmer fra Son-miljøet med regissørens eget kommentar- og musikkfølge. Med forbehold for en vellykket digitalisering, som er på gang, vil en av dem være «Zoon op den Water» fra 1960-tallet, og med hollendertiden som utgangspunkt.

Premierevisningene på Odd Birkeland og fotograf Kjell Bakkens kortfilmer på 1960- og gjennom hele 1970-tallet samlet alltid fulle hus, blant annet på Solhøy skole. Én av dem, «Les Prélude», ble hedret med Presidentens pris på Norsk Kortfilmfestival.

Views: 73

(Fra LM februar 2005) (Republisert 07.02.24) Vestby kommune har overtatt Hvitsten Vannverk AL vederlagsfritt, under trussel om at det ellers ville bli ekspropriert. Andelshaverne har fått lov til å beholde grunnvannet sitt som drikkevannskilde i stedet for det kommunale vannet. Likevel må de betale vannavgift til kommunen. Dette opplyste Trude Malthe Thomassen, daglig leder i Folkebevegelsen for bevaring av vann som fellesgode (Vannbevegelsen) i et foredrag på den såkalte velferdskonferansen. Hun kunne fortelle at kommunens tvangstiltak ble begrunnet med at det var et ledd i en langsiktig og overordnet vannforsyningsplan for distriktet. Dersom Hvitsten Vannnverk hadde hatt like høy avgift til sine abonnenter, ville andelslaget hatt et betydelig overskudd på driften. Vannverket var godkjent etter Drikkevannsforskriften og hadde også kapasitet til å utvide driften. Nå advarer Trude Malthe Thomassen, mot det som er i ferd med å skje med private vannverk over hele landet. Hun ser en liknende utvikling som det som skjedde med kraftverkene og strømforsyningen: Stadig større enheter, oppskriving av verdier, høyere priser, kjøp og salg av rettigheter. Til slutt en situasjon der internasjonale aktører sikrer seg kontroll over de norske ferskvannsressursene. Vannbevegelsen hevder at Norge har så mye ferskvann at vi kan levere fem liter ferskvann til hele jordens befolkning hver dag. Konferansen ”Velferd til salgs? Om privatisering og konkurranseutsetting” som organisasjonen For velferdsstaten arrangerte 22.-23. november i fjor, ble arrangert samarbeid med Fagforbundet, Attac og Vannbevegelsen.

Views: 43

(Republisert 07.02.24) (Fra offentlig rapport)  I perioden september-desember 2006 ble deler av Labo nordre gravet ut av Kulturhistorisk Museum, Oslo (under Universitetets oldsakssamling). I forbindelse med utgravingen ble det avdekket bosetning fra vikingtiden, fra rundt år 700 e Kr, i tillegg til tufter etter flere huskonstruksjoner fra forskjellig alder.

Fra vikingtiden ble det funnet tydelige rester etter et såkalt stolpebygd hus.

Videre fant man spor etter flere laftede bygninger fra middelalderen, blant annet et bryggerhus og ei årestue fra tidlig middelalder. Det ble også funnet rester etter en bygning fra 1300-1400-tallet.

Etter at utgravningen var ferdig ble det fraktet 13 store billass med jordmasse til Follo museum i Drøbak. Blant funnene var: Vektlodd i bly. Vektlodd i bronse fra middelalder.

SKOLEELEVER i Akershus har hatt tilbud via Den Kulturelle Skolesekken om å få være arkeologer for en dag ved å solde jorda fra utgravningen.

Mengden gjenstander som er avdekket er av nasjonal karakter. Mengden av gjenstandsfunn er helt uvanlig utenfor bystrøk. En rekke funn daterer seg tilbake til vikingtid og middelalder.

Deler av det tidligste materialet kan relateres til gårdsdrift. Fra tidlig middelalder og til 1700-tallet er det spor etter handel.

Materialet dreier seg om flotte, eksklusive gjenstander, som skår av fint forarbeidede drikkebegre og krus i glass og keramikk, samt skår av en mengde kokepotter.

Det ble også funnet deler av keramikk-krukker og kokekar, krittpiper, vektlodd, perler, bakstehelle(takke) i kleberstein og rester av flint til bruk for å gjøre opp ild.

I tillegg ble det funnet flere middelaldermynter, blant annet tyske sølvmynter. Men det mest sensasjonelle er at det ble funnet 17 romerske bronsemynter fra 300-tallet!

 

Views: 42

(Publisert 06.02.24) Samefolkets dag (sámi álbmotbeaivi) 6. februar er felles for alle samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen ble feiret for første gang i 1993, samtidig med at FN offisielt åpnet det internasjonale året for urfolk.

Views: 46

(Publisert 05.08.23) (Republisert 31.01.24) Igjen tenkes det å omdisponere Ørajordet nord for Son sentrum til boligområde. For å se dette området litt i perspektiv, har vi funnet fram en reportasje fra Herison.no (ikke på nett nå) fra 2016. Det må også nevnes at jordet allerede da var blitt tatt i bruk som snuplass for busser (se bilde) på lokale ruter (Moss, Sonsveien stasjon). Og et år fikk et cirkus med alskens vogner akkurat plass nok her. Så da Son sto på programmet, var det ikke på Brevik-feltet nesten i Moss at de slo leir dette året. (Bildet laster seg sakte inn.)

Views: 613

(Publisert 30.01.24) (Fra Aksjonsgruppa) Notat vedrørende kommunens planer om utbygging av Ørajordet i Son. Til: Medlemmene i Plan- og miljøutvalget i Vestby kommune med kopi til de som er gruppeledere for de politiske partiene i kommunen.

Dato: 22.01.2024

Fra: Aksjonsgruppa for bevaring av Ørajordet (ABØ)

 

Plan- og miljøutvalget i Vestby kommune (PLM) vedtok i møte 28.08.2023 å sende følgende vedtak over til kommunestyret. Kommunestyremøte 04.09.2023 vedtok enstemmig at saken skulle utsettes, etter forslag fra ordfører Tom Anders Ludvigsen (AP):

1. Før planforslaget endelig vedtas skal det gjennomføres nye grunnundersøkelser innenfor planområdet. Undersøkelsene skal gjennomføres av et uavhengig selskap, og skal gi svar på om planlagt bebyggelse trygt kan opparbeides.
2. Før planforslaget endelig vedtas skal det gjennomføres nye trafikkmålinger. Nye trafikkmålinger skal legges til grunn for trafikksikkerhet – og trafikkavviklingstiltak som skal innarbeides i en eventuell detaljregulering, (det forutsettes at punkt 1 er svart ut og tilsier at området trygt kan bebygges).
3. Før planforslaget endelig vedtas må utbygger gå i dialog med Follo landbrukskontor for å sikre en konkret og gjennomførbar matjordplan. (Basert på faglige vurderinger fra Follo landbrukskontor skal planen ta stilling til om jordflytting eller nydyrking anbefales, anbefales nydyrking skal det settes krav til nytt areals størrelse).»

ABØ har fått innsyn i ny dokumentasjon som utbygger har lagt til grunn for videre behandling av saken.

Vi har å anføre at grunnlaget politikerne i Vestby er blitt forelagt, er mangelfullt og svarer ikke på kravene som politikerne PLM stilte i vedtak 28.8.23 og som kommunestyret enstemmig vedtok 4.09.23.

 

Ad 1: Det er ikke gjennomført nye grunnundersøkelser innenfor planområdet i henhold til Plan- og miljøutvalgets vedtak 28.08.2023. Sikkerhetsutfordringene vedrørende utbygging på Ørajordet er, fra utbyggers side, på ingen måte tilfredsstillende utredet.

Grunnteknikk AS har laget en rapport for kvalitetssikring av tidligere utført arbeid knyttet til områdeskredfare, datert 10.10.2023. Se vedlegg.

Ordlyden i oppdragsbestilling til Grunnteknikk AS fra utbygger Signaturhagen er ikke kjent, men oppdraget synes ikke å være utført i samsvar med hva som ble angitt i saksprotokoll fra møte i Plan- og miljøutvalget 28.08.2023. Ifølge saksprotokoll forutsettes gjennomføring av nye grunnundersøkelser innenfor planområdet før planforslaget endelig vedtas. Det er opplyst i notatet at Grunnteknikk AS ikke har inspisert Ørajordet – med andre ord at vurderingene deres bare har vært utført som skrivebordsarbeid.

Det er ikke utført nye grunnundersøkelser, og håndtering av grunnforholdsproblematikk kan synes generelt overfladisk. Det gjelder særlig hvordan stabilitet kan påvirkes av erosjon i elveleie og langs elvebredder, som igjen er påvirket av værforhold (som ekstremvær). Grunnteknikk AS har bare verifisert og kvalitetssikret at tidligere grunnundersøkelser er i tråd med NVEs kvikkleireveileder 1/2019.

Sikkert svar på om planlagt bebyggelse på Ørajordet trygt kan opparbeides forutsetter grundigere undersøkelser og vurderinger enn hva som tidligere er utført og som er godkjent av Grunnteknikk AS.

Begrunnelse for denne konklusjonen er gitt i vedlagt notat fra ingeniørgeolog Asbjørn Halvorsen, på oppdrag av ABØ.

Vi minner også om Vestbys kommunedelplan for klima og energi 2018-2029, vedtatt 12.02.2018. Her understreker kommunen sitt eget ansvar knyttet til sikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) innenfor geografiske områder relatert til klimaendringer:

«Prognosene for endringer i nedbør og temperatur, samt hendelser i kommunen og Norge generelt de siste årene, gjør at det er nødvendig å jobbe med klimatilpasning på lokalt nivå. Det jobbes med utarbeidelse av helhetlig ROS for Vestby kommune. I denne ROS-analysen skisseres en rekke ulike scenarier for hendelser i Vestby, og et av disse er storm i Indre Oslofjord. ROS-analysen avdekker risiko knyttet til klimarelaterte hendelser. ROS-analysen peker også på en rekke konsekvensreduserende tiltak, blant annet at kommunen må tilpasse seg klimaendringene og integrere arbeid med dette i planarbeid og kommunale ansvarsområder. Dette omfatter også at det bør gjøres en vurdering av kvaliteten på eksisterende reguleringsbestemmelser, sett i lys av varslet havnivåstigning med stormflo.»

Stortingsmelding 26 Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn (2022–2023) viser til at klimaet er i endring og at konsekvensene rammer hele samfunnet. I denne stortingsmeldingen presenteres innsats og tiltak for å forberede og tilpasse natur og samfunn til klimaendringene, og skape et klimarobust samfunn.

På side 64 vises det spesifikt til bevaring av elvesletter, som Ørajordet: «Det finnes flere naturbaserte løsninger som kan være egnet til å redusere flom- og skredrisiko og samtidig bedre miljøtilstanden i vassdrag. Den viktigste metoden er god arealforvaltning. Vegetasjon bør settes igjen langs bekker og større vassdrag og i bratt terreng for å forebygge flom- og skredrisiko. Det er viktig å bevare eller restaurere natur som blir naturlig oversvømt og fungerer som naturlige buffere mot flom, som våtmark og elvesletter. Effekter av ulike tiltak bør sees i sammenheng, for eksempel innenfor et nedbørfelt, for å vurdere hvordan man best kan utnytte arealet og samtidig ta hensyn til økt risiko for flom og skred».

Stortingsmeldingen viser eksplisitt til «elvesletter», som Ørajordet.

ABØ kan ikke se at kommunen har tatt hensyn til intensjonen og føringene som er angitt i stortingsmeldingen, og heller ikke til kommunens eget ansvar knyttet til sikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) innenfor geografiske områder relatert til klimaendringer, slik det er nedfelt i Kommunedelplanen for klima og energi.

 

Ad 2: Rapportene beregner at om lag 5.000 biler vil passere hvert døgn gjennom Son sentrum i sommerhalvåret etter de planlagte utbyggingene. Dette vurderer ABØ som en formidabel og kritisk økning av trafikken. 

Den siste rapporten fra Rambøll dokumenter ikke noe annet enn å sammenligne de to trafikktellingene. ABØ minner om at rapporten fra 2018 avdekker en rekke kritiske forhold knyttet til økt trafikk som følge av planlagte utbygginger nord for Son sentrum. Den nye rapporten lar være å problematisere disse forholdene.

Rapporten Rambøll har laget på oppdrag av utbygger, datert 03.01.2024 konkluderer med at:

«Årsdøgntrafikk (ÅDT) i gitte snitt gjennom Son sentrum, beregnet ut fra korttidstellinger gjort i desember 2017 og november 2023 viser små variasjoner i trafikkmengden. En korttidstelling vil alltid være forbundet med noe usikkerhet, men at resultatene fra de to tellingene er så like og godt innenfor tilfeldig usikkerhetsmargin gir en indikasjon på at beregnet ÅDT basert på de gamle tellingene fra 2017 ligger på et ok nivå. Forskjell på gammel og ny telling vil gi helt marginale og neglisjerbare utslag på kapasitet og trafikksikkerhet i vegnettet. Konklusjonene fra trafikkanalysen i 2018 er derfor styrket av de nye trafikktellingene.”

Rapporten er basert på tidligere rapport fra Rambøll, datert 26.01.2018, som omfatter trafikkanalyse av de samlede trafikale konsekvensene av en rekke utbygginger nord i Son, herunder Ørajordet.

Denne rapporten viser til at kommunens planlagte utbygginger nord for Son vil medføre en trafikkvekst på 2.150 bilturer i døgnet gjennom Son. Over brua i Son med 215 bilturer i makstimen i et gjennomsnittsdøgn. Og 2.360 bilturer i døgnet med 236 bilturer i makstimen for et sommerdøgn.

ABØ har tidligere vist til en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til rapporten fra 2018. Dette gjelder blant annet årsvariasjoner i trafikkstørrelsen. Som det fremgår av rapportene, er Son et område der årsvariasjonene i trafikk er større enn de fleste andre steder i landet.

Vi er særdeles kritiske til at trafikkanalysen er basert på målinger relatert til vintermånedene november, desember og januar. Son er å anse som Oslofjordens siste og eneste «sørlandsby» med tilhørende kritisk trafikkmengde i sommermånedene.

Trafikktellingen i 2018 ble foretatt i andre uke av desember, mens den siste målingen i 2024 ble foretatt i første uke av januar. Dette er en tid på året med minst trafikk gjennom Son. I sommerhalvåret øker trafikken drastisk og mangedobles. Estimatene Rambøll har tatt høyde, gir et tallsnitt på 1,8 i sommerhalvåret. Tallet er satt etter sammenligninger med trafikken i Hvaler, Tjøme og Spangereid. Sammenligningstallene er svært usikre og sier ingenting om lokale trafikale utfordringer. I Son gjelder dette særlig gjennomgangstrafikken i Son sentrum, men også broen (bere én bil i bredden) over Sånaelva.

Rapportene har ikke tatt høyde for økt trafikk som følge av oppstarten av den nye båtfabrikken til Gold Fish, på vestsiden av Sånaelva. Fabrikken har også gjort beslag på en større del av den opprinnelige opplagsplassen til Sonskilen Båthavn ved bygging – noe som fører til at private båter må fraktes med bil til og fra Sonskilen Båthavn som følge av begrenset opplagsplass i vinterhalvåret.

Hverken veien gjennom Son eller brua over Sånaelva er dimensjonert for økt trafikk av dette omfanget. Flaskehalsen gjennom Son sentrum vil medføre fremtidige kødannelser og stans i trafikken. Dette har store miljømessige konsekvenser, men utgjør også en stor risikofaktor for trafikanter og ikke minst fremkommelighet for redningskjøretøy og kollektivtrafikk. Vi minner om brannfaren knyttet til den tette trehusbebyggelsen og viktigheten av god fremkommelighet for redningskjøretøy.

Rambøll viser til at broa utgjør en fremtidig flaskehals hvor det kan oppstå fremtidige kødannelser, og foreslår trafikklys som et avbøtende tiltak. Dette kan også føre til redusert fremkommelighet for busstrafikken, eller at Ruter ikke kan kjøre over brua og benytte snuplassen ved Ørajordet. I så fall vil dette bety redusert kollektivtilbud for beboerne i det planlagte byggefeltet på Ørajordet og beboere nord i Son.

Ad 3: Utredningene og kartlegging som skal gi anbefalinger og betingelser med hensyn på fremmede arter, skadegjørere og egenskapene til jorda før en eventuell flytting av matjord er mangelfulle og ikke tilfredsstillende. Dette gjelder særlig forhold knyttet til flytting av matjord og bevaring av produksjonskvalitet. 

Swaco Norge AS har laget en matjordplan ved regulering på oppdrag av utbygger, datert 03.01.2024.

Ifølge Swaco’s rapport er det registrert floghavre og hønsehirse på området. Dette gir en del begrensninger i muligheter for flytting av matjord iht. Forskrift om floghavre § 8. Hønsehirse er hittil ikke regulert, men har vel så stort skadepotensial for landbruk som floghavre og vil derfor kunne gi begrensninger ved flytting av matjord.

Rapporten inneholder en beskrivelse av planens berørte arealer med dyrka mark og alternativer ved håndtering. Det er også gitt en generell beskrivelse ved eventuelt reetablering av matjord dersom dette skulle være aktuelt. Før igangsettelse for flytting av dyrkamark, skal det utføres en jordsmonnskartlegging, og anbefalinger fra denne må følges. Matjordplanen må godkjennes av Follo Landbrukskontor.

Rapporten gir to anbefalte alternativer til håndtering av matjord. Det ene er at matjorden blir benyttet til nydyrking eller til forbedring av jordsmonn på en annen eiendom innad i kommunen. Det andre alternativet er at matjorda blir benyttet som ressurs på egen tomt. Uavhengig av alternativene for benyttelse av matjord, vil prosjektet påse at det vil bli etablert et område for nydyrking i Vestby kommune i samme størrelse som areal berørt av planområdet.

Swaco viser til rapport fra BioFokus (2018-20) Kartlegging av naturverdier i tre reguleringsområder i Vestby kommune.

Rapporten fastslår at det er registrert edelløvskog med høy biologisk kvalitet i nordvestlig hjørne av jordet. Denne, sammen med kantsonen i nordøstlige hjørnet, skal bevares og tas hensyn til.

Av svartlistede og fremmede arter er det i samme rapport registrert; Skvallerkål og Fagerfredløs innenfor tiltaksområdet. Sistnevnte er klassifisert med svært høy risiko (SE).

Det rapporten fra Swaco ikke nevner, er at kartleggingen av naturverdiene i rapporten fra BioFokus ikke omhandler det aktuelle reguleringsområdet hvor Ørajordet inngår. Derimot omhandler rapporten de tre områdene som er plassert henholdsvis utenfor Vestby sentrum, langs Erikstadveien og ved Kolås. 

At utbygger likevel velger å legge til grunn den nevnte rapporten, viser med all tydelighet at Vestby kommune og utbygger ikke har foretatt nødvendig og lovpålagt kartlegging av det aktuelle planområdet på Ørajordet.

ABØ vil også nevne at Stiftelsen BioFokus i 2017, på oppdrag fra Frost Utvikling, foretok en kartlegging av et 40 dekar stort område i Son for biologiske kvaliteter. Dette var spesielt knyttet til Saltbuveien og området rundt. Det ble gjort flere funn av rødlistearter både karplanter og biller. Ikke minst den lille er sommerfuglen Humlevikler. Dette er en svært sjelden art i Skandinavia, og i Norge er den registrert bare i Son. Tilsvarende undersøkelser er ikke gjort i områdene rundt Ørajordet og langs Såna.

I følge Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) – lov av 19. juni 2009 nr. 100, som er den mest sentrale loven innen naturforvaltning har offentlige myndigheter og private en aktsomhetsplikt overfor naturmangfold ved utbygging. § 6 oppstiller en generell aktsomhetsplikt overfor naturmangfold, som gjelder for både offentlige myndigheter og private. De såkalte «miljørettslige prinsippene» i §§ 8 til 12 omfatter kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre var-prinsippet (§ 9).

ABØ mener at Vestby kommune i dette tilfellet ikke har gjort nok for å oppfylle intensjonen og kravene i Naturmangfoldloven – og dermed bryter loven.

Vi minner også om Vestbys kommunedelplan for klima og energi 2018-2029, der «Vestby kommune skal bidra til at jord- og skogbruket i kommunen kan opprettholde og utvikle produksjonen av mat, dyrefor og trevirke med bærekraftige og klimavennlige driftsmetoder.»

Norge har gjennom FNs naturavtale fra 2022 forpliktet seg til å verne 30 prosent av naturområdene innen 2030. Endringer i bruk av jord og land er blant de største truslene mot naturmangfoldet. Dette er en avtale heller ikke Vestby kommune kan være likegyldig til. En naturlig konsekvens av avtalen vil være å bevare Ørajordet som jordbruksområde.

Regjeringen har signalisert at den vil sette natur som en ramme for all politikk. I år legger Regjeringen fram en stortingsmelding om hvordan Norge vil følge opp den globale naturavtalen. Dette blir en nasjonal handlingsplan for natur. Samtidig lanserer Regjeringen en kommunesatsing med støtte til å gjennomføre planvask av arealplaner og generelt styrke naturmangfoldet. 

ABØ mener at kommunen ikke har ivaretatt hensynet til vern av natur og naturmangfold innenfor planområdet, slik kommunen er forpliktet iht kommunale, nasjonale og internasjonale planer, lover, regler og avtaler.

Vestby kommune er i dag forpliktet til å gjennomføre en grundig planvask. Dette innbefatter også planvask av arealdelen i kommuneplanen før denne godkjennes. En naturlig konsekvens av dette vil være at planområdet Ørajordet tilbakeføres til jordbruksareal og at planene om bygging av boliger skrinlegges.

ABØ er ikke mot boligutbygging i kommunen, men skulle ønske at man valgte steder som gjorde mindre inngripen for mennesker, jorda, naturmangfold og som tok hensyn til risiko knyttet til klimaendringer. Vi minner også om Sons unike miljømessige, kulturelle og historiske verdi og arv, og at Fylkeskommunen har vedtatt og gitt indre Son status som verneverdig. Planområdet Ørajordet og nedre del av Sånaelva med dens bredder og elveslette er en del av denne arven og må derfor bevares.

Vi hilser med glede kommunens fellesstrategi for jordvern med Follokommunene. Det hadde vært fint om politikerne kunne vedta arealnøytralitet slik Nordre Follo har gjort i sin kommuneplan. Vi har også lest oss igjennom temaplanen for Naturmangfold som kommunen har lagt ut på sine hjemmesider. Sistnevnte er svært viktig, slik vi ser det, og ikke minst sett i lys av NRK sitt fokus på naturvernspørsmål det siste halvåret. Med nedhogst av urskog, flathogst, nedbygging av matjord og drastisk nedgang av ulike arter.

Vi kjenner til flere utsatte arter i og rundt Såna-vassdraget som burde vært kartlagt bedre enn det er i dag. Dette gjelder også arter i og rundt overgang sjø til elv, slik at brakkvannsområdet med sitt artsmangfold kan leve videre. Fuglelivet, (herunder skarv og hegre) som fikk dårligere levekår ved etableringen av golfbanen, og kultivering av naturen rundt, har flyttet seg til jordene og langs ved Såna.

Vi har med stor interesse og glede lest kronikken til Klima og miljøminister Andreas Bjelland- Eriksen hos nrk.no, publisert 15.01.24. Det er en ytring det ikke er vanskelig å slutte seg til!

 

Til slutt gjentar vi at grunnlaget politikerne i Vestby nå er blitt forelagt er mangelfullt og svarer ikke på kravene som politikerne PLM stilte i vedtak 28.8.23 og som kommunestyret enstemmig vedtok 4.09.23. 

 

På vegne av Aksjonsgruppa for bevaring av Ørajordet og naturmangfold i Sånavassdraget.

 

Roald Høvring /s/ Elisabeth Erlandsen /s/

 

Vedlegg: Notat fra ingeniørgeolog Asbjørn Halvorsen datert 18.01.24.

 

Views: 266

(Publisert 30.01.24) Vinmonopolet solgte 95,6 millioner liter i 2023, 1,8 prosent mindre enn året før. – Nedgangen er som forventet fordi salget fortsatt normaliserer seg etter pandemien. Full stopp i taxfree og grensehandel, samt betydelig redusert skjenking, førte til en historisk vekst under pandemien.

Det sier presseansvarlig i Vinmonopolet, Jens Nordahl. Målt mot 2019, som var siste normalår, er veksten på 16 prosent. Det som bidrar til å forklare veksten fra 2019 er folkevekst, redusert innreisekvote på vin fra 2021, men også færre reisende.

– I økonomisk usikre tider er det ikke uvanlig at forbrukerne flytter endel av konsumet til hjemmemarkedet. Også dette kan bidra til å forklare veksten sammenliknet med  2019, tilføyer Nordahl.

Et annet trekk ved 2023 er at alt med bobler stadig øker i popularitet. Dette gjelder både musserende, øl, sider og alkoholfrie alternativ,

Rødvin er fortsatt klart største kategori med 42 prosent av salget, men varegruppen hadde en nedgang på 2,2 millioner liter eller 5 prosent. Dette har vært en trend siden 2005 da rødvin nådde sin historiske topp med drøyt 58 prosent av salget, sier Nordahl.

Kategoriene som vokser over tid er de «lette og lyse» som hvitvin, musserende, rosévin, øl, sider og alkoholfritt.

– Vridningen mot kategorier med lavere sukker-, alkohol- og kaloriinnhold skyldes nok både trenden om å være bevisst på det man spiser og drikker, men speiler også klimaendringene. Varmere klima favoriserer salget av lette og lyse kategorier, sier Nordahl.

For første gang i historien ble det solgt mer enn én million liter alkoholfrie drikker i løpet av ett kalenderår. Kategorien vokste med 20 prosent og stoppet til slutt på drøyt 1,1 millioner solgte liter.

Views: 55

(Publisert 22.01.24) For et nettsted uten forankring i et mediehus eller liknende er det en stor verdi å ha sitt tekniske apparat trygt forankret hos et vertskap som Nordic Hosting AS. Her er et godt eksempel på dette:

Hver dag året rundt avviser og registrerer sikkerhetssystemer forsøk på å logge seg inn i serveren vår. De opptrer anonymt, men IP-adressen deres blir registrert.

I løpet av fem timer i dag var det 18 forsøk på ulovlig innlogging ved hjelp av antatte passord som er hentet fra bl.a. våre epostadresser. Kreativiteten er stor, men verdien liten.

NÅR VI KLIKKER på IP-adressen, kan vi se hvor i verden den hører hjemme. Påfallende mange av de anonyme opererer fra land i det fjerne østen, med stater/distrikt i USA på andreplass.

Nå vet ikke jeg hva andre norske nettsteder opplever av sånne ting. Men det må jo tilføyes at andelen lovlige besøk/innlogginger fra utenlandske unike IP-adresser er forholdsvis liten hos oss.

Rett nok, så er det ikke et lite antall nordmenn som har emigrert, eller oppholder seg midlertidig i utlandet. Men vi tar for gitt at interessen for stoff «fra fortid og nåtid» i det nære her i Son – og litt ellers i Vestby – ikke er stor i denne gruppen generelt.

Uansett hvor dere er: Velkommen skal dere være! Før årets første måned er slutt har vi allerede hatt 7740 besøk fra 2058 IP-adresser.

Red.

 

Views: 50

(Publisert 19.01.24) (Oppdatert 17:57) Hjemmesiden til Vestby kommune blir nå vist som den skal. Det var tidligere i dag forsinkelser med både kvalitetssikring og publisering av postlister og offentlige journaler.

De som trengte å få innsyn i konkrete saker, måtte da henvende seg om dette via kommunens epostadresse.

Den viktige postlisten inneholder en oversikt over inn- og utgående dokumenter som er journalført i arkivsystemet. Der kan du se alle dokumenter som er offentlige. Og du kan søke på saksnummer, på stikkord, på gårds- og bruksnummer eller på adresser.

Postlista publiseres på nett så snart den er kontrollert av arkivet; derfor er det normalt en forsinkelse på bare noen dager fra et brev er sendt eller motatt og til det publiseres på hjemmesiden.

Views: 45

Les merJADA, de finnes – og dette er fiskereglene i Son

Views: 511

(Publisert 17.01.24) Har du fått nytt bankkort som skal brukes når det gamle snart ikke er gyldig lenger?

Det har jeg. Men i motsetnng til det gamle, kan det nye ikke brukes som ID-kort. Fordi det lille bildet og signaturen er borte.

Er det meningen at vi istedet skal skaffe oss de nye nasjonale ID-kortene? De som politiet utsteder?

Det er visst det. For min del må jeg ellers ha med meg passet hver gang jeg trenger å legitimere meg. «Lappen» er det jo ørten år siden jeg hadde.

Jeg spurte min sparebank om dette. Og kunderådgiveren svarte:

– Vi tilbyr dessverre ikke bankkort med bilde lenger. Bankkort uten bilde er tryggere for deg, og det finnes nyere og sikrere metoder for legitimasjon. Om du trenger legitimasjon anbefaler vi ID-kort, som du kan få hos passkontoret. 

Så sånn er det. Altså hos Politiet. Og hvordan får du det? Klikk på lenka i venstremargen, så skal du se.

St.

Views: 49