Kategoriarkiv: Aktuelt

Makeløs utendørskunst i Stiftsstaden

(Av Svein-H. Strand) Skal du i sommer på reisefot nordover eller sørover i det lange landet vårt? Da vil jeg sterkt anbefale at du prøver å sette av en hel dag til opplevelser i Trondheim. Fra morgen til kveld. Skulle værvarselet ikke være det beste, så legg på minst en halv dag til. La bilen hvile, bruk beina og skjøt på med en av de mange bussene som dominerer gatebildet i de sentrale strøk av Stiftsstaden.

FORDI: Mens Nidarosdomen er kjent for sine skulpturer på Vestfronten, er det visst mindre kjent at byen har en av landets mest offensive satsinger på kunst i uterom. Dette i kommunal regi, naturlig nok.

Og nå er den her – boka Kunstguiden, med undertittelen Utendørs kunst i Trondheim sentrum. Den forteller historien om både skulpturer og kunstneriske utsmykninger.

Her er rikelig med fine bilder – flere i helsides firmat – på de 183 sidene.

Både hvem kunstnerne er, hva  skulpturene uttrykker og hvorfor de ble satt opp, er Museumsforlagets journalistiske grep.

I går fikk jeg mitt anmeldereksemplar. Det viste seg å være en engelsk utgave, med tittelen Public Art in Trondheim. Men det er greit. Jeg og du kan nå også opplyse utenlandske venner om hva de ikke bør gå glipp av på besøk i den midtnorske hovedstad.

Et journalistisk grep kan jo også sies å være det at alle kunstverkene er avmerket på et kart i boka. Vil du legge ut på skulpturhistorisk vandring, eller bare få bedre kjennskap til skulpturene, da er dette hva du trenger!

Boka er skrevet av kunsthistoriker og fast spaltist i Adresseavisen, Gustav Svihus Borgersen, mens alle bilder er tatt av kunstneren Grethe Britt Fredriksen.

Teksten er dessverre satt i en skrifttype (Avenir Light) som i sin gråhet reduserer lesbarheten. Gjør noe med det i senere opplag!

 

Views: 69

Fiks ferdig flyplass bare står der

Foto: NTB

(Publisert 25.06.22. Kommentar.) (Av Svein-H. Strand) Den ligger ikke i Son, ikke et annet sted i Vestby eller Follo-regionen heller. Den ligger i vår nabokommune i sør, Moss, og heter Moss lufthavn Rygge. Og alle skjønner at den har et stort og viktig omland å betjene.

Likevel bare står terminalen der og venter på en ny eier som kan være fødselshjelp for et nytt liv med kommersiell sivil drift  – med potensielle reisende fra den svenske Strömstad-regionen i sør til Stor-Oslo i nord og indre Østfold i øst.

En eventuell rullebane nummer tre på Gardermoen er blitt en slags joker. Blir ikke disse planene gjennomført, så vil man trenge en erstatning for å møte framtidens behov.

Selv fra regjeringshold blir det pekt på Rygge som et naturlig alternativ til en ny rullebane på vår hovedflyplass.

På Facebook-siden for gjenåpning av lavpris-flyplassen –  som en Venstre-statsråd i praksis fikk nedlagt i 2017 gjennom å innføre en norsk flypassasjeravgift fra 2016 – der er det nå 55.400 medlemmer.

Avgiften ble blant annet oppgitt som grunn da lavprisselskapet Ryanair la ned all sin trafikk fra Rygge.

– Det går ikke an å se på at en slik flyplass står som et monument over hvor galt det kan gå når politikerne baller det til med famøse vedtak.

DENNE KRAFTSALVEN – som det ikke faller vanskelig å slutte seg til – kommer fra Tor Magnus Seglsten, administrator i Facebook-gruppen «Vi som ønsker Rygge flyplass gjenåpnet».

I september 2021 ble Moss lufthavn Rygge lagt ut for salg. Jotunfjell Partners (eiere siden 2017) vil selge hele den fysiske pakka – terminalbygg, parkeringshus og flyoppstillingsplasser. Men ennå har ingen interesserte meldt seg.

En flyplass er et typisk samarbeidspsrosjekt, enten den skal være privateid eller ligge i den offentlige Avinor-folden.

SETT FRA DENNE SIDE av kommunegrensen får man dessverre et grelt inntrykk av at det i Østfold finnes store og kanskje «nedarvede» samarbeidsproblemer både på person- og etatsnivå. Litt avhengig av hva temaet er, men likevel.

Selv folkevalgte på «østfoldbenken» sier lite om flyplass-saken som er på manges lepper i sosiale medier. I alle fall hvis de ikke blir spurt av Moss Avis eller fylkesledende Fredriksstad Blad.

Avslutningsvis hører det med at samferdselsministeren, Jon-Ivar Nygård, tilfeldigvis er fra Østfold og tidligere ordfører i Fredrikstad.

Ap-statsråden er selvsagt fagminister for hele landet. Men han får neppe smake pisken dersom han engasjerer seg klart, konstruktivt og personlig for å få ny kommersiell drift av flyplassen.

For å si det sånn: Samferdselsminister Nygård har mye å gå på, å dømme etter hva vi leser både i sosiale- og tradisjonelle medier.

 

Views: 147

Se opp for BA. 5 og BA. 4!

(Publisert 24.06.22. Oppdatert 18:22) (Reporter Svein-H. Strand) Ikke før er vi blitt kvitt covid-19-restriksjoner av ulik grad i by og land, så dukker to undervarianter av omikron-varianten opp og truer med omkamp. BA. 5 og den nære slektningen BA. 4 har allerede begynt å gjøre livet surt for folk på Kontinentet.

 

Den britiske storavisen The Guardian melder at disse er 10-15 prosent mer smittsomme enn omikron-varianten av Covid-19-viruset.

Og verstingen skal være BA. 5.

STORE LAND som Tyskland og Frankrike genererer naturlig nok også store tall når det kommer til pandemier, og ligger så langt øverst når det gjelder smittespredning på Kontinentet.

Alt i alt en sørgelig situasjon – ikke bare i Europa – tatt i betraktning hva som var status før de nye undervariantene slo til:

Globalt hadde registrerte covid-tilfeller nemlig hatt en nedgang på hele 90 (nitti) prosent.

Det er bare å stålsette seg og ha friske munnbind klare, mens sommervarmen kan være kommet for å bli – noen uker, får vi håpe.

Men hvordan er egentlig smittesituasjonen i Vestby for tiden?

JEG TOK EN TITT i formiddag. Og de nye variantene ser ikke ut til å ha kommet hit, i alle fall. De tre første ukene i juni – uke 22, 23 og 24 – var det registrert henholdsvis 25, 18 og 25 positive prøver. Altså 68 så langt i juni.

Jeg tar med negative prøver også, så får vi et inntrykk av helheten her i vår kommune: Siden mars 2021 var det – per uke 24 – registrert 8704 slike prøver, ifølge statistikken på kommunens hjemmeside

TILSVARENDE TALL per utgangen av mai i fjor – ifølge en pdf-fil som kunne lastes ned til min PC: Av ialt 19.986 avlagte prøver, var 539 – 2,7 prosent – positive.

På årets siste dag – og her snur jeg på «flisa»: 1811 positive – 5,3 prosent – av 33.909 avlagte prøver i Vestby.

Det ble mange og stadig større tall, derfor har jeg lagt vekt på å presentere dem så lesbart som mulig i en ordinær nyhetstekst.

Og om jeg må få lov: Hva jeg selv merker meg spesielt, det er hvor mange som har avlagt prøve under pandemien! Noen fordi de måtte, det er så.

Men de aller, aller fleste, vil jeg tro – de kom til prøvetaking av egen vilje.  Dette står det respekt av!

Vær ellers klar over at Folkehelseinstituttets tall og diagrammer blir oppdatert alle hverdager cirka kl. 13.

 

 

Views: 46

Og vi minner om…

(Publisert 21.06.22. Oppdatert 19:42) (Av Svein-H. Strand) Visste du – eller har du glemt – at du også kan lese NRKs Tekst-TV på Lokalmagasinet.no? Joda, sånn er det – selv om du må spandere et aldri så lite KLIKK for å få det opp.

Du klikker da i det tomme feltet under overskriften et stykke nede i høyrestolpen på fronten vår. Og vipps, så spretter forsiden deres opp! Derfra kan du gå videre til den eller de sakene som er oppført med sidenummer.

Tekst-TV er et greit medium som er tilgjengelig på nett døgnet rundt, og naturlig nok også på TV. Tjenesten bygger på «prikker og streker» – en teknologi som egentlig er utdatert.

EN ANAKRONISME, MEN…

Bare for å nevne at det ikke er mulig å publisere ordinære bilder, noe som i seg selv er en anakronisme.

Da jeg jobbet i Arbeidsdirektoratet i daværende Aetat, hadde jeg det løpende ansvar for de over 20 sider som etaten i en periode leide plass til for å dekke sitt store informasjonsbehov. Dette var vel å merke før etaten på 1990-tallet – som en av de første store statlige – etablerte seg med egne sider på det nye mediet Internett. Med stor I…

DET HØRER MED at Aetat fikk mye for leieprisen. Hvordan det er nå vet jeg ikke, men NRK Tekst-TV var den gang det norske mediet som kunne skilte med å ha flest daglige lesere. Stødige tall i seriøse undersøkelser sto absolutt til troende.

I den forbindelse besøkte jeg også det som da var en «selvgående» liten redaksjon med egen redaktør i NRK-huset. Men redaksjonen var ikke mindre enn at de hadde vaktordning, der journalistene skiftet mellom dag- og nattevakt, som seg hør og bør.

JEG FORSTO det da slik at det fantes, eller skulle komme, et utviklingsprosjekt med tanke på å erstatte tekst-tv-teknologien med noe som åpnet for bildebruk.

Godt over 20 år senere må det kunne sies at prosjektet enten er sterkt forsinket eller er blitt skrotet. NRK er jo langtfra alene om å bruke dette mediet som en del av sin nyhetstjeneste.

Når det gjelder Sverige, så vet jeg ikke om de også der har nedlagt sin tekst-tv-redaksjon. Bare at før jeg ble pensjonist, så skapte de også sine egne nyhetssaker. Noen av disse var så viktige og ferske at de kunne leses som sammenfattende notiser i andre – og konkurrerende – medier.

På bunnlinjen sto det da: «…melder svensk Tekst-Tv«.

 

 

 

 

 

Views: 59

Herison.no opp igjen til LM-jubileet

(Publisert 21.06.22) Vi har nå ambisjoner om å få også Herison.no opp å gå igjen til 20 års-jubileet for Lokalmagasinet.no i desember. Vårt ekstra nettsted  – for bakgrunnsstoff og spesielle reportasjer – ble introdusert såpass sent som til påske i 2013.
Når det gjelder LMs filer, så var de jo i en så dårlig teknisk forfatning at det ikke var mulig å berge brukbare kopier etter den store krasjen på leverandørens server.
(Ill.foto: LM Arkiv / Stock.exchng)
Derfor jobber vi med å bygge opp nettavisa på nytt – med en blanding av nye saker og utvalgt stoff fra «gamle LM», basert på det som finnes av kopier på Wayback Machine.
Det undersøkes nå om hvorfor heller ikke backing-kopiene av de langt nyere datafilene til Herison.no kom helskinnet gjennom den store krasjen på leverandørens server i USA.
Tilbake til LM: Vi prøver nå ut ulike WordPress-temaer for å finne det endelige design til vår template (front, eller startside). Akkurat nå er vi tilbake på førstevalget så langt, GeneratePress, etter å ha prøvd Newspress Lite i noen uker.
MEN UANSETT hvilket tema vi lander på, så vil det bli behov for bygge på med noen flere visuelle elementer til en front som er både pen og grei å orientere seg i. Kostnadsdekning kan da bli et nøkkelord. Og spørsmålet er hvor lenge vi kan fortsette med å ha gratis tilgang til absolutt alt som legges ut? Lokalmagasinet.no er i dag en av få nettaviser i Norge som ikke har +saker for betalende lesere.
Red.

Views: 54

Beklager rot i «stolpen»

(Publisert 19.06.22) Da publiserer vi igjen på GeneratePress-temaet, etter en periode med Newspress Lite. Denne var jo radikalt annerledes og med noen positive egenskaper.

Temaet falt likevel igjennom i jakten etter en permanent løsning på våre behov. Om dette blir Generate Press gjenstår å se, men det vil eventuelt bli med endel tilpasninger som vi trenger ekstern hjelp til.

Fra Newspress Lite har vi dessverre tatt med oss et beklagelig rot i høyrestolpen. Vi gjør i dag nye forsøk på å rette opp denne feilen i innstillingene. En feil som gjør at et enkelt element ble – lagt ut som bilde øverst – «henger med» hele veien nedover.

Når sant skal sies, så burde jo ikke slikt være mulig på WordPress-plattformen. Selv om feilen åpenbart ble skapt av redaksjonen, så er enkle feilrettings-funksjoner et stort savn. Finner vi ikke ut av det selv, vil vi i morgen trenge bistand fra vår faste eksterne hjelper. Det er ikke gratis, for å si det sånn.

Red.

 

Views: 41

SOLBRENT? Hva du bør gjøre og ikke gjøre

(Publisert 15.06.22) Så mange som én av fem spurte i Viken forventer å bli solbrent i løpet av sommeren. På internett florerer det av kjerringråd om solbrent hud. – Ikke hør på disse rare rådene, sier farmasøyt Stig Henning Pedersen.

I en undersøkelse av Respons Analyse for Farmasiet svarer fire av ti Viken-boere at de kjenner til naturell yoghurt som et kjerringråd mot solbrent hud. 11 prosent svarer til og med at de har prøvd det.

– Yoghurt kan nok virke lindrende fordi det er kaldt. Men at det faktisk har noe å si for solskaden, finnes det ingen garanti for, sier Pedersen.

På landsbasis oppgir flere også at de har prøvd ferske tomater og ketsjup som en behandling mot solbrenthet – i tillegg til grønnsåpe mot soleksem. Det får farmasøyten til å reagere.

– Det er ikke bra å smøre huden med grønnsåpe. Det er altfor sterkt og kan irritere huden enda mer.

Ketsjup og tomater virker ufarlig, men vil sannsynligvis ikke behandle solskaden, sier han.

BRENNESLE OG SKUMLE KJERRINGRÅD

Solen er imidlertid ikke det eneste som brenner oss. Tre av ti Viken-boere fikk et utrivelig møte med brennesle i løpet av fjorårets sommer. Ifølge kjerringrådene. skal du da gni eddik, Zalo, salmiakk eller sitron på huden.

– Brennesle går over av seg selv etter noen minutter, så her er det ikke nødvendig med noen behandling. Salmiakk har veldig sterke stoffer, og kan være direkte farlig å gni huden med, sier Pedersen.

– Selv om noen sverger til kjerringråd, kan det være skummelt å stole blindt på disse. Hold deg til produkter som du vet har en effekt. Det beste er å smøre huden med fuktighet – gjerne aloe vera, understreker farmasøyten.

– Det kan også være lurt å unngå solen i to-tre dager etter at du er blitt solbrent. Senere bør du være påpasselig med at du ikke blir brent igjen! Vær nøye med solkremen. Huden glemmer nemlig ikke solskadene du får, og med solskadet hud øker sjansen betraktelig for å få hudkreft senere i livet.

SOLVETTREGLENE (Kilde: Kreftforeningen)

1. Begrens tiden i sola – unngå å bli solbrent

Din beste solbeskyttelse er å være mindre i den sterke sola midt på dagen. Risiko for hudkreft øker spesielt når du blir solbrent, men også når du får mye sol uten å bli brent. Mye UV-stråler gir dessuten rynker og pigmentflekker. Sjekk gjerne UV-indeks, og beskytt deg hvis den er 3 eller høyere.

2. Bruk klær og skygge som beskyttelse

Klær, noe på hodet, solbriller og skygge beskytter mot solstråling. Solbeskyttelse er ekstra viktig når du er vinterblek og hvis du har lys hud.

3. Bruk rikelig med solkrem når du ikke er beskyttet på annen måte

Bruk minimum faktor 30. Vær raus med kremen, bruk en god håndfull til en hel kropp. Smør deg før du går ut, gjerne to ganger. Gjenta etter to timer, og hvis du har badet eller svettet bort kremen. Du bør ikke være lenge i sterk sol selv om du har smurt deg.

4. Ikke bruk solarium

Du kan få hudkreft av å sole deg i solarium. Jo mer du bruker solarium, og jo yngre du er når du begynner, desto mer øker risikoen. Det er ikke noen trygg, nedre grense for hvor mye solarium du kan ta.

Views: 119

Da er vi igjen venner med Facebook

(Illustrasjonsfoto: LM Arkiv)

(Publisert 13.06.22. Endret 22:55) Da er det en glede å kunne fortelle at Lokalmagasinet.no igjen er venner med redaktørens Facebook-side som har nær 5000 Fb-venner. Der det deles nyheter i stor stil. Bare ikke våre egne saker.

 

Slik har det i alle fall vært med våre egne saker i noen uker. Men når rett skal være rett, så har det ikke hatt noe med uvennskap å gjøre – ikke annet enn i overført betydning.

FORKLARINGEN var rett og slett at mobilen som brukes til deling, plent nektet å utføre oppgaven. Kanskje var det blitt for mye for en litt sliten iPhone.

Men det sto jo til liv der inne i systemet. Så den ble overført til redaksjonens restitueringsavdeling for overvåking og pleie.

Det var ikke dumt – for på lørdag hadde synlige ting skjedd, slik at det ble gjennomført en vellykket test.

Redaktøren benytter anledningen til å understreke at deling til Facebook må trappes opp gradvis, da det nå også er andre viktige oppgaver som står for tur.

Red.

Views: 46

Derfor har Son pol

Det var også «polkake» å få da butikken ble åpnet i 2015. (LM Artkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 11.06.22) Son har ca. 6.000 innbyggere. Det er drøyt 1.500 hytter i kommunen. Son har en stor fritidsbåthavn med ca. 1.100 faste plasser og 100 gjesteplasser. Handelen i Son er på drøyt 200 millioner kroner årlig, hvorav ca. 90 millioner ligger på bryggekanten.

(Fra Vinmonopolets nettside.)

Son har et betydelig antall restauranter, spahotell og er et levende, moderne sentrum med historisk tyngde. Det er mye aktivitet her om sommeren.

Det er nylig gjort betydelige investeringer og utbyggingsarbeider i sentrum. Nye Son sentrum stod ferdig sommeren 2015.

BARE VIN PÅ DET GAMLE POLET

Som en kuriositet kan det nevnes at Son hadde Vinmonopol-butikk fram til 1941. Det gamle Polet i Son hadde imidlertid bare salgsbevilling for vin.

Vinrasjonering under 2.verdenskrig medførte sterkt dreining av salget mot brennevin. Polet i Son ble derfor stengt i 1941 på grunn av sviktende salg.

Etter 74 års fravær kom så Vinmonopolet tilbake til Son.

Views: 110

Gjentakende mangelfull rapportering på avløpsnettet

(Publisert 08.06.22) – Vestby kommune har gjentakende mangelfull rapportering på avløpsnettet for rapporteringsåret 2021. Dette er avvik. Vi tar egenkontrollrapporteringen til etterretning, skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken i et ferskt brev til kommunen.

Det vises til egenkontrollrapportene for kommunes avløpsnett tilknyttet Kambo renseanlegg og avløpsnett tilknyttet Søndre Follo renseanlegg.

TILKNYTTET KAMBO RENSEANLEGG

Vestby kommune har 8 712 personer og 510 fritidsboliger tilknyttet sitt avløpsnett som fører avløpsvann til Kambo renseanlegg.

Dette er en økning på 2,49 % innbyggere og 3,66 % fritidsboliger tilknyttet siden forrige rapporteringsår.

– Kommunen har 22 nødoverløp installert på avløpsnettet tilknyttet Kambo renseanlegg, og dere har beregnet et samlet utslipp på 53 kg fosfor fra nødoverløpene i 2021, framgår det i brevet..

Det har blitt rapportert om to regnsvannsoverløp i årsrapportskjema, som hadde et samlet utslipp på 188 kg fosfor. Disse regnvannsoverløpene har ikke blitt registrert i rapporteringsskjema via Altinn.

TILKNYTTET SØNDRE FOLLO RENSEANLEGG

Vestby kommune har 11 234 innbyggere og 525 fritidsboliger tilknyttet sitt avløpsnett som fører avløpsvann til Søndre Follo renseanlegg.

Dette er en økning på 2,50 % innbyggere og 5 % fritidsboliger som er tilknyttet siden forrige rapporteringsår.

– Kommunen har 17 nødoverløp installert på avløpsnettet tilknyttet Søndre Follo renseanlegg, og dere har beregnet et samlet utslipp på 29 kg fosfor fra nødoverløpene i 2021.

Konklusjon
Vestby kommune har gjentagende mangelfull rapportering. Kommunen må forbedre sin rapportering på overløpsutslipp på avløpsnettet. Koordinater for overløp, vannmengder (m3) og fosformengder skal rapporteres. Dette er et gjentakende avvik.

– Vi tar med dette årsrapportene for 2021 til etterretning. For oppdatert informasjon om rapporteringskrav og metode viser vi til veileder for
egenkontrollrapporteringen for avløp, som er tilgjengelig på:

https://www.miljodirektoratet.no/skjema/avlop-rapportering/

Rapporteringsskjema for 2022 vil være tilgjengelig for utfylling via Altinn fra februar 2023.

Det minnes til slutt om at egenrapportens data om årlige utslipp for avløpsanlegg vil bli lagt ut på nettstedet Norske Utslipp i juni 2022.

Brevet er signert

Hilde Sundt Skålevåg
seksjonssjef

Oda Felix Sønslien
rådgiver
Klima- og miljøvernavdelingen

Views: 56

Redaktøren tenker at noe skal det visst være

(Publisert 06.06.22) (Lagt ut på min Facebook-side i dag.) JEG TENKER at jeg ikke lenger kan ha det sånn at jeg har to Fb-sider som er oppe og går! En gammel som egentlig er parkert rent bruksmessig. Og så en der jeg snart når grensen Fb har satt, for hvor mange venner jeg kan ha: 5000.

MEN: Min nye (pent brukte – og kontrollert av leverandør for 52 viktige egenskaper) iPhone 7, den klarer ikke å dele saker til riktig Fb-side! DEN INSISTERER på at det skal skje på den gamle siden!

Som om ikke dette er nok, så får jeg nå heller ikke lagt ut noen ting på riktig Fb-side FRA MIN PC. Verken mine egne eller andres saker. Bare kommentarer på innlegg som allerede ligger ute…

MEN PÅ https://www.Lokalmagasinet.no er alt som det skal være så langt. LENKE DIT LIGGER ALLTID på Om-delen av min rette Fb-side. Snart 200 besøk hittil i dag – på en stille pinsedag. Så sent som tirsdag hadde vi 723 besøk.

Ha en fortsatt fin dag!

Svein-H. Strand LM-redaktør

 

Views: 85

Dette brenner HUN for: – Keramikk, selvfølgelig!


Laila Baadstø med en bolle som har vært brent i en rakuteknikk der det virkelig brant varmt og lenge: I et vedbål i tre samfulle dager. Som de gjorde det i keramikkens vugge Kina. (
LM-fotos: Svein-H. Strand)

I vår temaserie Dette brenner jeg for skal det godt gjøres å finne noen som går bedre inn i seriens navn enn Laila Baadstø. Det måtte i så fall bli en annen keramiker. – Jeg har en brann, sier 68-åringen når vi ringer for å spikre avtalen. – I ovnen, føyer hun kjapt til, stilt overfor tausheten i den andre enden.

Laila Baadstø og ektemannen, konservator og forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning, Terje Norsted.
Han er lykkelig hytte-soning siden guttedagene.


(Fra LM 01.07.08) (Republisert 04.06.22) (Reporter Svein-H. Strand) I en alder der det vanligste er å være pensjonist og la yrkesarbeid være en hyggelig avveksling, eventuelt, så står denne damen på og produserer ustanselig. Til utstillinger i Son (Galleri Soon og daværende Galleri X) og i Moss og i Fredrikstad og you name it.

Akkurat nå gjør hun i stand de siste gjenstandene til en utstilling i hjembyen Mosjøen, der Mosjøen Kunstforening feirer sine gode 40 år senere denne måneden.

Brannen startet alt i 1959, så å si. Ved en tilfeldighet, som au pair i London, fikk unge Laila prøve seg med leire og dreieskive. Det ble en skjelsettende opplevelse for livsveien.

På 1960-tallet ble det i alt fire år med keramikerutdanning, i Bergen og i Oslo.

Senere har hun arbeidet og glødet også ved å undervise i faget, og ved konsulentvirksomhet i forbindelse med utsmykning av offentlige bygg i hovedstaden. Ett års opphold ved Institutt for romkunst på 90-tallet ble jo da en selvfølge, nærmest.

Men altså: Å arbeide med sine egne ting er – ja tingen. Selv etter så mange år forsikrer hun at det er noe å lære hele tiden. Hele tiden! Om glasur, tekstur og brenning.

Hva kan og hva kan ikke realiseres av ideer? Ideer som kommer sprettende i hverdagen. Og på reiser, ikke minst. I keramikkens vugge Kina bøyer hun seg i støvet for hva de kunne og hva de klarte så langt tilbake.

– Leire er en kjempespennende materie på grunn av de utrolige mulighetene den gir til å lage former.

Det sier den glade keramiker Randi Baadstø i det passe rause verkstedet hjemme i Akersveien, ved begynnelsen av Telthusbakken med sin unike gamle, fredede husrekke.

Familiens gule husmannsstue (bildet) er fra 1840 og slår fint an tonen øverst i bakken med sammensveisede beboere. Beboere som ikke overraskende i stor grad består av arkitekter, designere og desslike.

Her på fasader, gjerder og porter og i de navnløse detaljer får de virkelig være både fagfolk og ustanselige idealister, og på små flater kan små mirakler av samstemthet mellom form og farge se dagens lys.

En samtstemthet hus for hus og hus imellom som gir deg gode estetiske kick når du går forbi, eller helst stopper. Og det var da som bare … Tre og mur så fint hånd i hånd?

Men tilbake til den brennende keramiker – og hvor grensen for den individuelle keramiske utfoldelse går. Om det da finnes en grense. Hvis den finnes, skulle Laila Baadstø være blant dem som vet det. Hun bruker uanstrengt ordet forske når hun forteller om sin søken i faget og materialet.

Men så er det altså ikke vitenskap hun bedriver. For som så mange andre har erfart: Det hele ender opp som en personlig sak, med personlige preferanser.

– For meg selv som keramiker er jeg nå kommet fram til en basis omkring ganske enkle geometriske former og en ytre og indre tekstur som  «gjør noe» med leira, forteller hun.

Jeg lager min egen glasur helt fra grunnen av, og derigjennom er jeg kommet fram til en glasur med en «tørr», spennende overflate.

Laila Baadstø er en kunstner som du ikke så fort blir ferdig med. Dét kommer ikke minst av at hun, som nevnt, står på en plattform som dekker estetikken i hele rommet der gjenstandene skal stå til dekorasjon eller til bruk
– ja også til bruk, for all del.

Vi slår da an tonen for et internt temaskifte: Kunst kontra brukskunst i keramikken. Hvor går grensen? Er det en gråsone, og hvor går i så fall den?

Dette er en tråd vi tar opp igjen senere. For intervjuobjektet denne gang er en kunstner man altså ikke blir fort «ferdigprata» med. Hun skal presenteres mer omfattende og med andre bilder i et annet medium, i forbindelse med jubileumsutstillingen i Mosjøen Kunstforening. Dette intervjuet skal gjenbrukes i Lokalmagasinet.no.

Da lar vi bildet av Laila Baadstø bokstavelig talt med keramikk mellom hendene utenfor inngangen til det gule, gamle hus i Akersveien avslutte denne reportasjen.

Og når vi først har vært i Telthusbakken med kamera, så har har du her en lenke til et nettalbum med bilder derfra, en bit av Oslo du absolutt bør få med deg. Greit å komme fram er det også: Rute 37 Nydalen går fra Oslo City. Den går oppover Ullevålsveien, og du går av etter kort tid på holdeplassen Stensbergveien. Derfra er det bare å følge skilt. Og det er kort vei å gå fram til bakken starter ved krysset Akersveien – Telthusbakken, der altså keramikerens gule hus ligger.

Views: 131

Trygge sommerdekk sparer drivstoff

(Oppdatert 03.06.22 02:03) (LM Forbruker) (Illustrasjonsfoto) Dekkskifte-sesongen er her. Skal du kjøpe nye, er det et par ting du bør tenke på. De varierende veiforholdene i Norge, med mye grov asfalt og ujevne veier, stiller store krav til dekkene vi kjører på.

Mange tenker kanskje at det ikke er så nøye hvilke man velger. Men så fort det blir vått på veiene, vil du merke stor forskjell på gode og dårlige dekk.

– Når du kjøper nye sommerdekk, er det viktig å sjekke at dekket har godt våtgrep, ettersom dette reduserer risikoen for vannplaning. Dekkets våtgrep er tydelig angitt på EU-merkingen som følger med dekket.

Det sier Kjetil Røssel, dekkekspert i Nokian Tyres Norge.

I tillegg til et godt våtgrep, spiller dekkets mønster og mønsterdybde også en viktig rolle i å redusere risikoen for vannplaning. Jo dypere sporene er, desto mer effektivt leder de vannet fra vekk fra mellom dekket og veien, og du beholder veigrepet.

Ifølge loven må et sommerdekk ha en mønsterdybde på minst 1,6 millimeter, men du vil merke at grepet forverres drastisk når mønsterdybden blir mindre enn 4 millimeter. Det er derfor anbefalt å bytte dekk når du kommer under denne grensen.

MÅ TÅLE FLERE ÅRSTIDER

I motsetning til mange andre land, må sommerdekk i Norge tåle mange typer vær. Sommerdekksesongen i Norge kan by på kalde vårmorgener, solrike sommerdager og regnfylte høstdager. Ettersom veiforholdene og temperaturen varierer såpass mye, må et godt sommerdekk i realiteten fungere i tre forskjellige årstider.

–  Du bør se etter et dekk som er beregnet for nordiske forhold. Det er ikke alle sommerdekk som kan håndtere de varierende værforholdene vi har her i Norge om sommeren, sier Røssel.

SPARER LOMMEBOK OG MILJØ

Desto lavere rullemotstanden til et dekk er, desto mindre drivstoff bruker kjøretøyet. For deg som bileier betyr dette lavere utgifter og mindre belastning for miljøet.

Premium dekk har ofte lavere rullemotstand, ettersom de har gummiblanding, dekkmønster og stamme av høyere kvalitet. Kjører du elbil, vil et lettrullende dekk også øke rekkevidden din.

Det finske magasinet Mootori testet dette. Der hadde dekket med lavest rullemotstand 0,9 liter mindre forbruk per 10. mil, sammenliKnet med dekket som hadde høyest rullemotstand.

I løpet av levetiden til et dekk, som er omtrent 4 000 mil, vil det beste dekket spare 360 liter drivstoff sammenliknet med det dårligste. Tar vi utgangspunkt i at bensinprisen ligger på rundt 13 kroner, vil dette resultere i 4 680 kroner spart.

– Med andre ord kan det være både billigere og mer miljøvennlig i lengden å velge et dekk av høy kvalitet og som har lav rullemotstand, forklarer Kjetil Røssel.

 

Views: 105

Beboer Badi var selv fotoreporter

Fra brannutrykningen i Woldegården mandag 30. mai. Utrykningsleder og innsatsleder ved Mosseregionens Interkommunale Brannvesen (MIB) følger med. Bildene er tatt av beboer Badi Batchelor.

(Publisert 01.06.22) – Det svarte du ser over døra er svart byggepapp som lå bak panelen, forteller Badi Batchelor etter mandagens alvorlige branntilløp i Woldegården.

(Reporter Svein-H. Strand)

– Det er altså ingen brannmerker, understreker hun.

– Bare merker etter brannmennene som brøt opp panelet for å finne ut om det ulmet under, forteller beboeren i en følgetekst til bildene LM har fått publisere.

FERDIG FULLRESTAURERT

Brannårsaken er så langt ukjent. Det er noe ikke minst beboerne som eiere håper de kan få en fullgod forklaring på.

Sammen med sin mann, sivilarkitekt Michael Batchelor, har ekteparet gjennom en årrekke arbeidet med å restaurere den gamle gården.

Etter dette er Woldegården i bedre stand enn den trolig har vært på kanskje rundt 150 år – ikke minst når det gjelder tekniske installasjoner, der alt er av gjeldende standard i dag.

Og her: Badis snapshot av situasjonen i gata utenfor nummer 24, med to av utrykningsbilene til MOVAR Brann.

Views: 84

Glemte å stoppe på stasjonen

(Fra LM 09.06.05.) (Republisert 01.06.22) Har NSB satt en slags ny rekord? I går opplevde morgenpendlere innover til Oslo at lokføreren glemte å stoppe på en av stasjonene. Og han var ikke svensk. Eller var det dét han var?

 

LM illustrasjonsfoto: Sturla Strand


♦ Hauketo er ingen stasjon der mange går av og på ”Mossetoget”. De fleste lar seg betjene av ”Ski-lokalen” som stopper på alle stasjoner mellom Ski og Oslo.

Men behovet er nå engang såpass stort at NSB for et par år siden koplet inn Hauketo som siste stasjon på ordinære avganger for strekningen Moss – Oslo – Spikkestad. Før det, var Kolbotn siste mulighet til å komme seg av før Oslo S, om du da altså ikke tok ”Ski-lokalen”.

Denne onsdagsmorgenen, med det nye flotte togsettet som omtrent går punktlig fra Sonsveien stasjon 08.00 alle arbeidsdager, skjedde det at togføreren rett og slett glemte å stoppe på Hauketo. Og det med god margin, for å si det slik …

Toget var kommet én kilometer eller så forbi Hauketo stasjon da det ble klart for togføreren hva som hadde skjedd.

Toget stoppet, og stemmen til en beskjemmet norsktalende togfører (som ikke er lokføreren) lød i høyttalerne.

Togføreren beklaget på det sterkeste det som hadde inntruffet, og tilføyde at kjøreledelsen på Oslo S ikke hadde gitt dem lov til å rygge tilbake til stasjonen.
Tvert imot ble det noen minutters stilleståing mellom stasjonene for å komme i rutetid.

Neste stasjon var Ljan, der altså vanligvis bare ”Ski-lokalen” stopper. Og der fikk da de uheldige som skulle av på Hauketo, omsider komme av – for å vente på første lokaltog tilbake til Hauketo.

Og de som sto på Hauketo og så at toget de skulle være med, bare kjørte forbi denne onsdagsmorgenen – ja de også måtte jo vente på første lokaltog.

Det er ellers bare å konstatere at datasystemene på disse kjøyregreiene ennå ikke har tatt helt over, enda de nye togsettene er spekket med dem. Men systemene prøver noen ganger så godt de kan, både å ta over og å ha moro med de reisende.

Noen dager går ”stemmen” som er koordinert med info-ruta i taket baklengs. Det arter seg slik at når du har kjørt fra Sonsveien, så sier stemmen – som virkelig ER NRKs Marit Åslein – og tavla, at ”Neste stasjon er K a m b o.” Men det er jo Vestby, det vet vi alle.

Og så videre. Men de reisende har lært seg å trekke på skuldrene og ta det kult. Vi er fortsatt datateknologien overlegne.

Men temperaturen, som måles fortløpende, ser ut til å være riktig. 10,7 hver morgen når vi går om bord på Sonsveien i tidlige juni. Eller var det egentlig temperaturen på Kambo?

Ikke godt å vite. Egentlig.

But who cares? Sommer blir det jo i alle fall ikke i år.

 

ooopserver

Views: 52

Alvorlig branntilløp i Woldegården raskt slukket

LM Arkivfoto/Svein-H. Strand

(Publisert 31.05.22 kl. 02:24) (Reporter Svein-H. Strand) Et alvorlig branntilløp i den gamle Woldegården (bildet) i Storgata 24 i Son sentrum ble raskt varslet og slukket mandag kveld.

Det var ved 20-tiden at to leieboere i nordre del av gården varslet huseierne, Badi og Michael Batchelor som bor i hoveddelen av gården:

Flammer sto ut av et område under takrenna ved loftsetasjen!

Brannvesenet ble straks varslet, og de rykket ut med tre brannbiler og en redningsbil. Politiet kom også til brannstedet.

– Etter å ha slukket flammene med skummiddel, gikk mannskapene gjennom hele bygningen med varmesøker før de kunne konstatere at alt var under kontroll.

Det forteller Badi Batchelor til LM. Sammen med sin mann satt hun og spiste og ante fred og ingen fare da leieboerne slo alarm.

Et hell i uhellet var det kanskje at det ute i bakgården lå en vannslange som nettopp var tatt fram for sesongen.

Litt vann fra denne slangen var dermed det aller første som ble satt inn i slukkearbeidet. Men den fikk snart avløsning av ordinære brannslanger.

VERNEVERDIG GÅRD SOM HENGER SAMMEN MED FREDET GÅRD

Woldegården er verneverdig. Den ble oppført på 1800-tallet i to etasjer med halvvalmet tak. Kjelleren strekker seg over bakkenivå, og har lenge vært brukt til næringsvirksomhet. Rundt vinduene er det detaljer i sveitserstil.

Gården har navn etter familien Wold. En periode ble navnet brukt både om denne og den fredede Stoltenberggården med Café Oliven som henger sammen.

 

 

 

Views: 380

Støyende hell i uhell ved båthavna i natt

Illustrasjonsfoto: Privat helikopter lander ved gamle Son skole. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Publisert 28.05.22) (Endret 21:39) (LM Nyhetsdesk) Det startet med at politiet fikk støyklager fra en som var ombord i en båt ved båthavna. Og det endte paradoksalt nok med at støyen fra et lavtflyvende ambulansehelikopter midt på natta trolig vekket halve eller hele Son sentrum.

MEN EN KVINNE i 60-årene kan ha reddet livet etter at hun ved 02-tiden falt i vannet fra sin egen båt. Hendelsen fikk politiet melding om da de var underveis til Son for å ordne opp i støysaken.

Et vitne hadde hoppet resolutt ut i vannet og fått henne opp i båten. Hun var da bevisstløs.

Etter en lengre hjerte- og lungeredning på stedet, utført av personell i ambulanse-helikopteret, kunne kvinnen puste selv.

VED 03-TIDEN I NATT kunne vi sentrumsbeboere høre og se luftambulansen ta av og sette kursen i retning Oslo, trolig for videre behandling av den medtatte kvinnen.

– Politiet anser dette som en ulykke, og det er ikke mistanke om at det har skjedd noe straffbart, sier operasjonsleder Jan-André Delbeck i Øst politidistrikt til Moss Avis.

Views: 68