I Steinlens fotspor – Paris-Aulestad tur-retur

 

(Publisert 29.05.24) Har du sett plakaten fra kabareten Chat Noir i Paris? Kunstneren bak den, Théophile-Alexandre Steinlen, var en sveitsiskfødt fransk maler, grafiker og illustratør. Han ble kjent for sine kattemotiver og andre japansk-inspirerte kunstplakater i art nouveau-stil.

 (Redigert pressemelding) Sommeren 1901 kom Steinlen til Aulestad i Gausdal. Her var han gjest hos Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fra juli til oktober. Han malte og tegnet flere verk denne sommeren og høsten, og skrev daglig hjem til Paris. Brev og postkort. Dette besøket er likevel et lite kjent kapittel i hans biografi og kunstnerliv.

– Postkortene er en interessant kilde – og til nå ukjent i Norge – der man kan følge en franskmanns daglige betraktninger av opplevelser i Norge gjennom fire måneder i året 1901, sier sier fagredaktør og konservator Else Braut ved Maihaugen.

De private postkortene og brevene Steinlen sendte hjem til Frankrike, er en viktig kilde som ikke tidligere er kjent for offentligheten eller undersøkt vitenskapelig. Boka gir ny kunnskap som både er lokal og internasjonal.

I løpet av reisen og oppholdet i Norge skrev Steinlen så mange som 141 postkort til datteren Colette på tolv år. Artiklene i denne antologien bruker postkortene og brevene som kilder, og er skrevet av blant andre  kunstkritikere og forskere ved Lillehammer museum og Universitetet i Stavanger.

KORTENE ER SOM EN REISEDAGBOK med små hilsener knyttet til det han tenkte og opplevde. Han skrev minst ett kort hver dag til datteren, men også noen titalls brev til kona Émilie. Postkortene og brevene gir et nytt perspektiv på kunstnerskapet, livet og forbindelsen han hadde til Norge.

Artiklene i denne antologien bruker postkortene og brevene som kilder, og er skrevet av blant andre  kunstkritikere og forskere ved Lillehammer museum og Universitetet i Stavanger. 

– Jeg synes det er spesielt interessant at den gjengir alle postkortene Théophile-Alexandre Steinlen skrev fra sitt fire måneder lange opphold i Norge til datteren i Paris. Her formidler han natur og kultur, folk han møter, landskaper han ser og opplevelser han deltar i, sier fagredaktør og konservator Else Braut ved Maihaugen.

– Han sammenlikner ofte det norske landskapet med det sveitsiske, hans fødeland, og et landskap datteren også kjenner. På denne måten har han henne med på turen, tilføyer hun.

Museumsforlaget
ISBN 9788283051537

240 sider    Hard perm

Norsk og fransk tekst. Utgivelse: mai 2024

Bokas nettside: I Steinlens fotspor – Museumsforlaget

 

Views: 41

Mai 2021: Dobbelt så høy smittespredning som for landet

(Fra LM 21.05.21) (Republisert 28.05.24) Den lokale smitteforskriften utløper i dag, fredag 21. mai. Samtidig har smittetallene i Vestby hatt en økende tendens den siste uka. Spredningen – målt som tilfeller siste 14 dager per 100 tusen innbygger – er langt høyere enn i Oslo. Den er over dobbelt så høy som totalt for landet.

Kommuneoverlegen har derfor bestemt at den lokale forskriften får utvidet varighet til søndag 30. mai.

– Det er blitt vurdert å vedta flere innstramninger lokalt. Men på bakgrunn av den varslede økningen i vaksinedoser, har valget falt på å avvente dette noe, heter det i en melding på kommunens hjemmeside.

Siden smittespredningen er lav utendørs, har kommuneoverlegen bestemt en endring i forskriftens § 3 – slik:

På arrangementer utendørs med faste, tilviste sitteplasser er det tillatt med inntil 100 personer.

NY VURDERING av forskriften gjøres torsdag 27. mai.  

Alle skoler og barnehager fortsetter på gult nivå også neste uke, uke 21.

Views: 1146

Bilder i private album: Kan være uvurderlig skatt

(Publisert 23.09.23) (Republisert 28.05.24) Gamle bilder i private album kan være en uvurderlig skatt i det personlige univers – ikke minst når man begynner å «dra på åra». Og er det ikke mye som haster på dagens offisielle program, tar redaktøren gjerne fram et album eller to. Noen er blitt skannet, andre er rett og slett avfotografert. Og disse blir ofte teknisk bedre enn de originale. Her er en liten kavalkade med personlig vri.

Oldefar Edvin Tveraa, husbygger og fotograf

Oldefar Karl Otto Appelkvist og oldemor Sigrid Anna i Limingen

Jeg og et søskenbarn knipset av en tante. 1947?

Bestemor, oldefar og oldemor på bærtur

Bursdagsselskap hos meg – nr. 2 t.v. – 2. juledag. 1950?

Views: 278

Første «dampen» kom til Son i 1855

Illustrasjon: Maleri av Dørnberger – et av hans flotte vintermotiver, fra 1888. Og er også dette med motiv fra Son? Ja og nei. «Dampen» har han nok – fra ståsted nedenfor sitt atelier i Strandgata – plassert i Sonskilen, og så med kunstnerisk frihet flyttet landskapet i bakgrunnen så det passet i komposisjonen.

Det var en samferdselshistorisk milepæl da rutetrafikken med dampskip erobret Oslofjorden i 1850-årene.

Av Svein-H. Strand

Dampskipstrafikken over Son startet i 1855, men det finnes dessverre lite historisk materiale fra virksomheten de første årene.

Vi må anta at det ikke var noe stort omfang på trafikken, og at den interne trafikk i fjorden var preget av både seil og damp i en overgangsperiode.

(Fra LM 27.11.21) (Republisert 27.05.24)

Et vendepunkt rent profesjonelt var opprettelsen av rederiet A/S Alpha i Moss 15. september 1892.

MOSS-CHRISTIANIA

Rederiet betjente ruten Moss–Christiania, med flere anløp underveis, og fikk sjøsattsin første D/S ”Alpha” i  1883. Ordinær rutegående trafikk startet i juli samme år.

I likhet med de to neste ”Alpha”-båtene, og det senere søsterskipet ”Beta”, befordret den første både passasjerer og gods. Det var en damplekter i stål, og kunne ta 30 passasjerer og cirka 60 tonn last.

Snapshot med glade, sommerkledde passasjerer ombord i DS «Alfa 1» ved dampskipsbrygga i Son. År og fotograf ukjent. (LM Arkivfoto)

 

«

 

 

 

 

Den siste ”Alpha” seilte i rute på Oslo helt til 1940, da den ble solgt til Oslo kommune etter 35 års tjeneste.

HVA ELLA WIGER FORTALTE

Jeg intervjuet en gang Ella Wiger fra Kongshavn på Nordre Jeløy. Hun fortalte at hun var en av de første passasjerene som reiste med rederiets dampskip i Oslofjorden.

I 1973, da jeg intervjuet henne som journalist Moss Dagblad, var hun 88 år og en av de to eldste fastboende på Nordre Jeløy.

– Jeg var seks år gammel da jeg reiste med ”dampen” for første gang. Så det må havært i 1892, med D/S ”Alpha”, fortalte hun.

Men det var nok året etter, for den båten ble ikke levert fra verftet i Fredrikstad før i februar 1883, vet jeg nå.

– Skipet ankret og tok opp passasjerer og gods til og fra Son ute på Skatet, (ved grunnestakene ytterst i Sonskilen, min anmerkning) fortalte Ella Wiger.

Slik ble Son betjent i rundt sju år. Det var nemlig først i 1909 at dampskipsbrygga ved Son torg ble tatt i bruk.

(Øvrige kilder: Borreminne 1992: ”Bastøferge-selskapet 100 år”; Per Schulstad: ”Trekk av lokalfartens historie i Oslofjorden”; Soon og Omegns Vel, 1979: ”Sider fra Soon”; Bjørn Linnestad: ”Vestby og skutene”, Vestby Historielag, 1988.

Slik tilfellet er med de øvrige historiske artikler i Lokalmagasinet, vil denne artikkelen bli endret etter behov. Vi tar imot bidrag fra alle som har opplysninger å gi, muntlig eller skriftlig. Alle kilder som vi bruker opplysninger fra, vil bli kreditert. La oss også høre fra dere som vet om noen som vet noe!

RELATERTE ARTIKLER: www-bib.hive.no
www-bib.hive.no

 

(Opprinnelig publisert i 2003.)

 

Views: 1089

Gamle Son skole solgt for 35 millioner

Her er det 17. mai, engang tidlig på 1950-tallet. Barnetoget startet alltid herfra – helt til da nyskolen var ferdig. (LM Arkivfoto)

(Publisert 25.05.24) En lokal nyhetsbombe: Gamle Son skole er blitt omgjort til en eksklusiv bolig og er solgt for 35 millioner kroner.

Som nær nabo var Lokalmagasinet.no så heldig å få komme opp på loftet til gamle Son skole før eiendommen første gang ble solgt. Der fant vi blant annet denne innretningen. Men hva er det? (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

Ny eiere er stifteren av det lokale selskapet A-tec Anders Eckhoff Johansen og hans samboer Madelén Eriksen.

Planen er at det igjen skal bli aktiviteter i bygningen.

Skolen ble tatt i bruk til skoleåret 1932. Her er det mange generasjoner av soninger som har vært elever.

Typisk nok har også de nye eierne et personlig forhold til skolen, som elever.

Siste skoleår det var drift her var i 2008, da nye Son skole kunne tas i bruk. Det var den økonomibaserte nettavisa E24 som først meldte om overdragelsen.

 

Views: 96

Vi får stadig mer på Menyen

Illustrasjon: LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Publisert 24.05.24) Det er klart at det er en grense for hvor omfattende den bør være. Men vi fyller fortsatt på – og har nok ennå litt å gå på. 

Ja, det gjelder Menyen vår med stor M. Relativt tidkrevende å håndtere mellom skrive-, research- og planleggingsarbeid.

Og som nok mange har lagt merke til: Fra tid til annen har vi opprettet en ekstra linje – en fjerde – med én eller to nye menylenker.

Kall det gjerne en kriseløsning. Det er i alle fall sånt som blir gjort i full fart. For eksempel når det har kommet noe interessant i eposten, basert på emner vi «abonnerer» på.

Senere på dagen blir det gjerne tid til å finne en passende fast plassering av lenke til saken. Det er da under en av de 15 avdelingene som nå utgjør førstevalget på Menyen.

Klikker du der ligger da lenkevalgene på rekke og rad – indeksert tematisk så godt som det lar seg gjøre, og basert på den tekniske løsning som WordPress-temaet vårt tillater.

Vi har bemerket det før – og om det må være lov å si det igjen: Menyen vår som den står nå er en stor og verdifull ressurs. Med gratis tilgang for alle.

Lokalmagasinet.no er trolig fortsatt den eneste nettavisen i landet som leserne har fri tilgang til. Både til Menyen og de løpende publiseringer og arkivsaker helt tilbake til «Nye LM» i april 2021.

Hvor lenge vi kan eller bør ha det sånn, vil stå på programmet for en serie digitale fagmøter i tiden som kommer.

Svein-H. Strand, LM redaktør

 

 

 

Views: 52

SOLVEIG HOMME TIL MINNE

(Publisert 23.05.24) Det var med sorg vi fikk vite at Solveig Homme ikke er blant oss lenger. Etter en tids sykdom sovnet hun stille inn på Vestby sykehjem. Solveig ble 99 år gammel.
Et bilde fra 29. mai 2015. Solveig Homme har fått diplom og blomster av Knut Chr. Hallan for lang og tro tjeneste i den lokale handelsnæringen. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

De siste årene bodde hun i egen leilighet ved Son eldresenter. Før det, så var jeg så heldig å ha henne som nærmeste nabo – da hun hadde “lappen” og egen bil.

Med bare en plen mellom husene våre ble det utvekslet ikke så rent få tjenester i sommerhalvåret, i form av blant annet plenklipping, raking og lån av nødvendig redskap.
Hun sa aldri nei. Oppgaver som dette måtte bare gjøres, og redskaper skal brukes – og kunne lånes når det trengtes. Sånn var det bare.
SOON CIGAR & FRUKT
Flere generasjoner av soninger og sommergjester husker Soon Cigar & Frukt som Solveig personlig drev fra 1953 til 1987, i tranga ved Son Kro. Solveig og ektemannen Gunnar Homme overtok eierskapet der noen år før det.
For dette ble hun i 2015 – som den andre – tildelt museet Hallanderiet i Son sin påskjønnelse “De Flyvende Hallanderes Ærespris”. Et diplom for lang og tro tjeneste i handelsnæringen.
Diplomet var signert Son Næringsforenings leder Trygve G. Nordby, lederen i Soon og Omegns Vel, Ivar Gudmundsen, og Hallanderiets eiere, ekteparet Gro Gudim Hallan og Knut Chr. Hallan. Selve overrekkelsen var det Vestbys ordfører John A. Ødbehr som sto for.

 

Om arbeidet sitt fortalte Solveig blant annet:

– Vi solgte Arne-Is i Moss sitt merke Frisk-O-Go, og jeg husker at Hellstrøm-gutta selv leverte varene.

– Men den ukentlige tippingen og kundenes levering av tippekupongene var viktigst! Og så ukebladene da – og saftposene og smågodteriene, tilføyde hun.

Takk for det du var og det du gjorde, Solveig! Og hvil i fred.

SVEIN-HARALD STRAND

 
 
 

Views: 1140

Mai 1972: Grannemann, Stubberud og puben Naustet

Året er 1972. Sammen med den velkjente sangeren og revyartisten Elisabeth Grannemann startet Eva Stubberud, innehaver av Victoria Hotell i Son, puben Naustet i underetasjen.

Grannemann (t.h. ved bordet) var med i ett år før hun flyttet til Stord, der hun åpnet restaurant i Skrivargården.

Eva Stubberud (t.v.) drev Naustet videre for egen regning i flere år etterpå.

Dette historiske bildet fra utelivets tilbud i det nære er bare ett i en rekke bilder med bildetekster som du kan se på denne siden.

Views: 548

NÆR KYSTPERLE OVER GRENSEN

Nær kystperle over grensen

Litt av både Labobakken og Løkkeveien i Son, ikke sant?

Kort sagt: GREBBESTAD!

Nær nok til ikke å måtte overnatte. Nær nok til å ta en biltur på sommer-sparket. Over riksgrensen, det er så. Likevel ikke mer enn 106 km fra downtown Son. Kort sagt: Vestkystperlen Grebbestad!

(Publisert 18.07.12. Endret 01.09.13.) (Republisert 22.05.24)

Tekst og foto: Svein-H. Strand

Smug med åpen port mot strandpromenaden.

Bare ca 1500 innbyggere (femtenhundre); likevel en rimelig komplett liten by i Tanum kommune. Ja, her er både kirke og pol, förståss. Og se nå på bildet under hva de har klart å favne i ett og samme etablissement.

Kreativ Vestkyst-vri a la Grebbestad: Restaurant og kino.

♦ Eller for å si det sånn: Når Strömstad føles litt for sommer-stor etter at du har ristet av deg en times biltur og kollat på nogra butiker – ja, da kjører du bare en halv time videre. Turen går langs en vei der du, ganske tett på, får se noen klynger med relativt skånsomt plasserte el-vindmøller som bonus.

Gangvei med sjarme noen få skritt bak den lange hovedgata.

Unngår du å ta av til innlandstettstedet Tanumshede, kommer du så til det som de fleste førstegangsbesøkende nok vil oppleve som en svært hyggelig overraskelse.

Spisested med en tøtsj av Paris.

Et sted som engang var en del av det norske rike er det jaggu også vi kommer til når jorder og skogkledte knauser for første gang siden Strömstad avløses av det helt havnære landskap. Det norske navnet var forresten Grebystø, etter den nærliggende gården Greby.

 

Et bilde fra havna med strandpromenaden og svenska flaggan måtte jo bare være med.

 

♦ Det skal nå alltid være noe nårrskt å sammenlikne med, og helst fra det noenlunde nære, så derfor: Litt Drøbak, dette her. Litt Son. Litt Svelvik. Litt av hvert.

Men ganske sikkert mest: Litt av et stykke jettetrevliga Bohuslänkusten!

Vestkysthus med en favn vestkystroser foran fasaden. Også et lite steinkast fra hovedgata.

Delicatesso både her og der i Grebbestad. For bare å nevne de fine fargene på hus som nesten alle ser ut til å være nymalte. Duverden; vi aner en systematisk stedsskjøtsel som styres av både hjerte og hode!


Så sannelig har de ikke også en skomakergate. Her er da skomakeriet.


 

Og skulle du bli så bergtatt av Grebbestad at du ikke vil hjem på flekken, så kan du sikkert få et «rum mitt i stan!»



  Men vi setter oss i Volvo’n och åker hem. Hej då, Grebbesta’n!

Views: 23

Økt skogbrannfare – flyr nå to ganger om dagen

ILLUSTRASJONSFOTO En C-130 Hercules slipper flammehemmende kjemikalier over en skogbrann i California. (Foto fra wikipedia)

(Publisert 22,05.24) Den økende skogbrannfaren har ført til at det er satt inn ekstra skogbrannfly flere steder. I Østfold og deler av Akershus har et skogbrannfly allerede vært i lufta i én uke.

– Nå flyr vi to runder om dagen, men vi vurderer fortløpende om vi skal øke intervallene, sier Esben Stabell, vaktleder Øst 110-sentral til NRK.

Flyet blir betjent av de lokale flyklubbene Rygge flyklubb og Follo flyklubb.

– Fra lufta får vi en utrolig god oversikt og dekker et stort område på kort tid. Det gjør at vi fort kan oppdage hvis det brenner, sier Stabell.

Brannsjefene i de 29 kommunene i Romerike, Follo og Østfold forventer å ha på plass ekstraordinære forbud innen torsdag.

I mellomtiden ber brannsjefen i Fredrikstad om at folk tar hensyn.

– Det oppfordres på det sterkeste til at man utviser ekstra varsomhet, slik vi har det akkurat nå, sier brannsjef Stein Laache.

Views: 9

Utenriks i dag: Erdogan om Eurovision Song Contest…

(Publisert 21.05.24) (Kommentar) Litt utenriks i dag. Om to statsledere som ikke vil – eller ikke kan – si noe fornuftig i taler om aktuelle hendelser. Det blir liksom en midtimellom-retorikk. For den ene. Og  overdrivelser i stor stil for den andre.

For å ta den andre først: TV-nyhetene hos NRK i formiddag hadde et innslag der Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan av alle ting hadde tatt seg tid til å tale om Eurovision Song Contest.

Erdogan hadde, må vi tro, også tatt seg tid til å se programmet da det ble sendt. Spør du meg, var det blant de dårligste som har vært. Ikke fordi det ble en dårlig poenghøst for Norge; det har vi jo på en måte vennet oss til.

Men for den tyrkiske presidenten var det – som det heter i den  norske oversettingen – «de underlige fremtoningene vi får presentert

Javel. Og han siktet nok til flere av deltakerne i konkurransen selv om NRK-nyhetene i formiddag bare viste, som referanse, noen sekunder av den ville seiersdansen til sveitsiske Nemo.

MEN SÅ VAR DET DEN FØRSTE talen vi hørte litt fra i formiddag. Der USAs president Joe Biden i klare og harde ordelag «snakket ned» utspillet fra Den internasjonale krigsforbryterdomstolen. Med 124 erfarne dommere som medlemmer.

Som den eldste noen gang, stiller Biden til gjenvalg i høst. Han har framstått som en klar Israel-venn. Og som pådriver for kongress-vedtak om nye bevilgninger til Ukrainas forsvarskrig mot Russland.

BIDEN HADDE KANSKJE et trumf-ess skjult i ermet: Krigsforbryterdomstolen har utstedt arrestordre for både Israels «krigsminister» Netanjau og tre Hamas-ledere (i den militære del av den store organisasjonen, min anm.). For å få dem stilt for retten.

President Biden er jo både før og nå helt på linje med Israel i synet på Hamas. De skal knuses.

Når «Melodi Grand Prix», som vi kalte det i Norge, er utgangspunktet for denne kommentaren blir jeg jo nødt til å avslutte med noen ord om konkurransen i 1975.

SVERIGE VAR ARRANGØR også dette året. Og det var da mitt favorittband The Shadows nesten vant. Vinner ble Nederlands representanter med låta «Ding-A-Dong».

The Shadows kom på andreplass med “Let Me Be The One”. Til historien hører det med at BBC-sjefen hadde bestemt at det var de som skulle representere United Kingdom dette året.

HVA DE SKULLE SPILLE ble avgjort etter en seks uker lang konkurranse der bandet framførte en låt hver uke. Så de hadde da flott backing fra folket.

For The Shadows ble det starten på andre del av de gylne år – etter noen år «i skyggenes dal».

St.

Views: 31

2012: Storstreiken i stat- og kommunesektoren

Rådhuset i Vestby kommune, i Vestby. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Fra LM 24.05.12) (Republisert 21.05.24) Meklingen om lønnsoppgjøret i stat og kommunesektoren førte ikke fram. I første omgang er nær 26.000 organiserte tatt ut i en streik der en rekke sentrale offentlige funksjoner i landet lammes. Den selvstendige fagorganisasjonen Akademikerne med ca 20 prosent av de statsansatte forhandler fortsatt og betegnes som en joker i oppgjøret. Hos Vestby kommune med rundt 1000 ansatte er 46 organiserte i det LO-tilsluttede Fagforbundet tatt ut i Fase 1.

♦ De berørte i Vestby kommune gikk ut i streik kl. 08 i morges, og streikevakter er utplassert foran rådhuset. Det er i første omgang publikumsmottaket ved skolene, på sykehjem og barnevern, samt ansatte ved park og vei som er tatt ut i Vestby kommune.

♦ – I tillegg vil en del internfunksjoner i administrasjonen bli berørt. Men dette får ingen umiddelbar virkning for publikum, meldes det på kommunens hjemmesider.

STENGT AVFALLSPLASS

Streiken rammer lokalt også det interkommunale selskapet MOVAR, der Vestby kommune har en 20 prosent eierandel. Her streiker nå ansatte i avfallsavdelingen. Solgård Avfallsplass i Moss er derfor stengt.

♦ – Dette gjelder både gjenbruksstasjonen på Solgård og i Vestby, samt tilgangen til deponiet for øvrig, presiseres det på hjemmesiden.

Kommunen som arbeidsgiver er varslet om at eventuelle uttak for Fase 2 av streiken vil bli varslet torsdag ettermiddag, med eventuell virkning fra tirsdag 29. mai.

Vestby kommune har i alt ca 1100 ansatte, som utgjør 7 prosent av innbyggertallet i kommunen.

Views: 12

Windows-oppdatering ødelegger viktig verktøy

En sikkerhetsoppdatering for Windows har vist seg å være mindre gunstig for nettopp sikkerheten. Den har nemlig ødelagt et viktig verktøy.

(Publisert 20.05.24) (Fra Komputer.no)

13. mai 2024 av Martin Lorentsen

Vi anbefaler som regel at du installerer oppdateringer til pc og smarttelefon så snart de er tilgjengelige. Det gjelder spesielt oppdateringer som er viktige for sikkerheten. Noen ganger kan likevel oppdateringer skape flere problemer enn de løser, og nå har det skjedd igjen.

Flere brukere har opplevd at VPN-programmene deres, som brukes til å kryptere data på nettet, har sluttet å fungere etter at de har installert nye sikkerhetsoppdateringer for Windows.

LES OGSÅ: Hva er VPN?

VPN-tilkoblinger brytes

April 2024-oppdateringen KB5036893 har vist seg å inneholde en feil som påvirker ellers sikre VPN-tilkoblinger.

Noen brukere får bare en advarsel fra Microsoft når de bruker VPN-verktøyet, mens andre VPN-tilkoblinger helt slutter å fungere når man har installert den defekte oppdateringen.

Årsaken til feilen er ikke kjent, men Microsoft har bekreftet at det er en feil i sikkerhetsoppdateringen fra april som de jobber med å rette.

LES OGSÅ: Du kan faktisk bruke Windows 10 frem til 2028

Slik får du VPN til å virke igjen

Inntil Microsoft fikser feilen i sikkerhetsoppdateringen for april, er «løsningen» å avinstallere sikkerhetsoppdateringene som forårsaker feilene.

Problemet med det er at du utsetter maskinen for mulige trusler så lenge den ikke er fullstendig oppdatert.

Hvis det er en risiko du er villig til å ta, kan du fjerne oppdateringen, men siden det er en sikkerhetsoppdatering som er en del av en pakke, er prosessen en smule omstendelig:

  1. Åpne Ledetekst som administrator.
  2. Skriv kommandoen DISM /online /get-packages.
  3. Trykk på Enter, og finn sikkerhetsoppdateringen i listen.
  4. Skriv kommandoen DISM/Remove-Package fulgt av navnet på oppdateringen, i form av rekken med tall, bokstaver og spesialtegn etter Package~.

Det er viktig å understreke at vi ikke anbefaler å fjerne sikkerhetsoppdateringer fra maskinen. Alternativet er å smøre seg med tålmodighet og vente på at Microsoft skal rette feilen.

LES OGSÅ: Slik tilbakestiller du en oppdatering

 

Minnepinne med sikkerhetsprogram:

Den enkleste løsningen for å oppdage virus og skadevare på pc-en

Virus, skadevare, spionvare og trojanske hester. Alle kan rammes av digital svindel – uansett hvor forsiktige vi er på nettet.

Derfor har Komputer for alle utviklet en smart minnepinne med et innebygd sikkerhetsprogram som kan sjekke pc-en for virus og skadevare, og som kan uskadeliggjøre det som måtte finnes av trusler.

Alt du må gjøre er å koble minnepinnen til en USB-port på datamaskinen. Deretter vil Norton-programmet som ligger på minnepinnen, skanne maskinen og fjerne eventuelle trusler.

Minnepinnen er i metall og er praktisk til oppbevaring av filer.

Med en kapasitet på 256 GB har den plass til tusenvis av bilder og viktige filer som du lett kan ta med deg – uten at det går utover sikkerhetsfunksjonen.

Nå får du minnepinnen og sikkerhetsprogrammet med på kjøpet, når du kjøper to utgaver av Komputer for alle for bare 149 kroner inkl. porto.

Views: 34

Mer om slekt: Kjønn, alder og annet

Mor viser datter hva en Pc kan brukes til – for store og små. (Illustrasjonsfoto/stock.exchng)

(Publisert 20.05.24) (Redigert fra wikipedia, del 2) Mange språk, inkludert norsk, har både kjønnsspesifikke ord og kjønnsnøytrale ord, der det spesifikke kan være deskriptivt. Et eksempel er «bror» og «søster». Begge refererer til en unik posisjon. Det vil si at det kan være flere brødre og søstre; men posisjonen i slektstreet er gitt og angir kjønn.

SAMTIDIG har vi ordet «søsken» som også plasserer personen på rett sted, men som ikke tar hensyn til kjønn. Det samme gjelder «fetter» og «kusine» innenfor  betegnelsen «søskenbarn». På norsk strekker muligheten for kjønnsangivelse seg utover til søskenbarn.

I oppadstigende rekke er det ingen begrensning, fordi man kan legge til det nødvendige antall «tipp-« foreldre «oldefedre» eller «oldemødre».

I nedadstigende rekke finnes det bare spesifikke termer i to generasjoner («sønnesønn», «dattersønn», «sønnedatter», «datterdatter»).

Det er vanlig med termer som markerer relativ alder, spesielt mellom søsken, som «storebror», «lillebror», «minstebror» og «eldstebror».

I noen språk er det nokså strenge systemer for dette, og som til og med kan variere – avhengig av om det er mor eller far som snakker om sine barn. På norsk er dette uformelle termer, men de inngår likevel i den deskriptive terminologien.

Mange termer brukes både nominativt og vokativt (både i omtale og ved tiltale), mens andre termer brukes bare nominativt.

På norsk vil det være uvanlig å tiltale noen som «nevø» eller «niese», men helt vanlig både å omtale og å tiltale en person som «farfar» eller «mormor».

(Slutt del 2, med Wikipedia som hovedkilde)

 

Views: 44

Når formidling blir forskning

Boka Spreng grensene! handler om formidleren som forsker. Publikum og formidling blir stadig viktigere i museene.

Her er en bok som gir oss noen intressante eksempler på hvordan formidleren kan forske på egen praksis.

(Publisert 15.01.24) (Republisert 19.05.24) Når søkelyset flyttes fra objekt og samling til publikum, læring og opplevelse. Og når museet defineres som en plattform for demokrati, deltakelse og flerstemmighet. Ja, da må vi også tenke nytt.

Som det heter i forlagets pressemelding: – Hvordan kan forskning bli en måte å jobbe på?

ENSLIGE «FORMIDLINGSPOTETER»

– Etter ti år i «bransjen» synes jeg fortsatt det kan være litt vrient å forstå og definere akkurat hva formidling er. Vi formidlere er jo så mye forskjellig. Vi er en gjeng spesialiserte pedagoger på Nasjonalmuseet, men vi er også en rekke enslige formidlingspoteter.

Det mener en av de 16 bidragsyterne, Anna Økstra – og tilføyer:

– Vi er formidlere som sitter grundig desentralisert med ansvar for DKS, arrangement, kanskje utstillinger, butikk og markedsføring. Dette som en del av stillingsinstruksen. Likevel har vi noe vesentlig til felles i alt vi driver med: Museumsformidlere sitter på viktig kunnskap! Vi har fingerspisskompetanse.

Klar tale, dette. Og dette:

Line Engen, redaktør for boka, er styreleder i Seksjon formidling i Norges Museumsforbund. Hun mener ikke mindre enn at museet «er et sted for en helt unik form for kunnskapsgenering».

– Kunnskapen generes i og gjennom praksis. For at praktikerne i museene skal kunne reflektere rundt – og undersøke det de holder på med – trenger de reforskningsmetoder som er relevante. Gjennom å forske på vår egen praksis kan vi utvikle oss faglig og skape et enda bedre og kunnskapsbasert tilbud for publikum, oppsummerer fagredaktøren.

Line Engen er formidlingskurator og forsker ved Nasjonalmuseet i Oslo, og hun er medlem av styret i Seksjon for formidling i Norges Museumsforbund.

Boka er basert på det internasjonale seminaret «Spreng grensene: Når formidling blir forskning», som ble arrangert i regi av museumsforbundet og Nasjonalmuseet i 2021.

BIDRAGENE ER FRA Jeroen Boomgaard, Mattias Bäckström, Per Steinar Brevik, Lynn D. Dierking, Line Engen, Ellen Lange, Maja Leonardsen Musum, Emily Pringle, Ólöf Gerður Sigfúsdóttir, Marit Ulvik, Anna Økstra, Ingvild Hammervoll, Lin Stafne-Pfisterer, Anne Qvale, Dimitra Christidou og Hilde Areng Skaara.

Boka ble lansert 7. desember 2023, er på 232 sider (side 143-210 på engelsk med liten skrift) og med myk perm.

Neppe for «den allmenne hop», men interessant nok.

SVEIN-HARALD STRAND

Museumsforlaget
ISBN 9788283051438

Views: 62

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0