– Men husk: Størst av alt er kjærligheten!

(Publisert 03.05.22) (Reporter Svein-H. Strand) Det var tre år siden sist, og det skulle være tre talere. Bare to var kommet og hadde talt da ordfører Tom Anders Ludvigsen måtte avslutte årets 1. mai-markering i Glenneparken, der omtrent like mange var samlet som i 2019. Fra Ap, SV og Rødt i Vestby, også som da.

 

Og som sist: Etter et tradisjonelt 1. mai-tog med musikk og paroler som tok «runden» fra Son eldresenter, via Storgata og Kolåsveien og tilbake til Glenneparken, der dagen har vært markert i en årrekke.

Ina Libak, tidligere AUF-leder (bildet) holdt en poengtert tale, der hun understreket at «Arbeid til alle» er jobb nummer 1 for arbeiderbevegelsen.

– Solidaritet er ikke for solskinnsdager.

– Og vi skal være der for alle som ikke får føle fellesskapets stemme – og for alle som trenger hjelp mot urettferdighet fra «velferdsstaten». Vi er ikke systemet – vi er hjelpere!

– Et arbeid skapt av nød. Slik ble vår ideologi skapt – i hodene og i hjertene våre. Men husk: Størst av alt er kjærligheten!

Innledningsvis minnet Libak om at «dagen markeres sammen med kamerater over hele verden».

– Vi kommer aldri til å gi opp! Folkets lengsel etter frihet kan aldri forsvinne!

– Og måtte de ikke miste håpet, de fattige som sulter – men som står opp hver dag. Drømmen om rettferdighet er mulig!

Naturlig nok var den pågående krigen i Ukraina og solidaritet med flyktningene som kommer til Norge et deltema i talen.

– For dem skal vi være et trygt hjem, og de skal selv bidra med det de kan, sa Ina Libak.

Andrea Hermine Kjønsø, leder i Vestby AUF (bildet), tok utgangspunkt i corona-pandemien med tre millioner døde på verdensbasis – og «de som jobbet og sto på» i helsesektoren da pandemien herjet som verst.

– Over 400 tusen arbeidstakere i Norge har vært permittert eller oppsagt.

– Mange skoleelever har slitt under pandemien, fastslo Kjønsø.

Hun la til at yrkesfag-elevene, som hun selv tilhører, er «dritt lei» av å måtte betale for sin opplæring.

– Og én av fire på yrkesfag avslutter ikke utdanningen. Hvorfor?

– Noe må gjøres med dette, og vi klarer best å ta i det sammen, avsluttet Kjønsø.

Fra ordføreren vanket det blomster og gode ord til hver av talerne. Han benyttet også anledningen til å rette en stor takk til Såner Skolekorps, som alltid stiller opp på dager som disse.

Når det gjelder Kjønsø, kunne Ludvigsen fortelle – til stor applaus – at yrkesfag-eleven også jobber deltid på velkjente restaurant Statholdergården i Oslo. Dette så han som et tegn på besluttsomhet og viljestyrke.

 

 

Views: 105

Håndverks-forskning ved norske museer

(Publisert 03.05.22) By og bygd er Norsk Folkemuseums årbok. Siden den ble etablert i 1943, har målsettingen vært å utgi kulturhistoriske og museumsfaglige studier av høy faglig kvalitet. Samtidig skal det være rom for å presentere annet museumsarbeid på en tilgjengelig måte. By og bygd er et samlingssted for forskning i og om de kulturhistoriske museene i Norge.

(Redigert pressemelding.) TEMA for denne utgaven er håndverkerens blikk på byggeskikk og bygnings-vern. To artikler tar for seg problematikk knyttet til mur og bruk av kalk som bindemiddel. To øvrige artikler nyanserer og nærleser bygningsbiografi.

 

Emner som takkonstruksjon i en barokk bygning og bevaring av funksjon i driftsbygninger er også behandlet. Beskrivelsene av slike prosesser bidrar til å utvikle teori og metode i forskningen på tradisjonshåndverk.

Felles for alle artiklene er at både forvaltningshistorikken og vårt håndverkerblikk står sentralt. Artiklene formidler håndverksforskning i prosess og utprøving gjennom et enestående prosjekt.

Prosjektet HårF (bygningsvern, håndverk, forskning) er aksjonsforskning utført av håndverkere og bygningsantikvarer innenfor museumsnettverket for bygningsvern og tradisjonshåndverk.

Terje Planke og Jean Lorentzen (red.)

Håndverksforskning ved norske museer

By og bygd nr 49 – Fag: Historie – Målgruppe: Allmenn

ISBN 9788283051315 – 270 sider  – Hard perm – Kr 390,– – Utgivelsesdato: Mai 2022

Bokas nettside: https://museumsforlaget.no/produkt/handverksforskning-ved-norske-museer/

 

Views: 64

Noen som (nesten) kjenner seg igjen her…?

(Fra LM i juli 2011) (Republisert 28.04.22) VI HAR MANGE NYE lesere for tiden. Én av dem bor i Drammen og har sendt oss dette fotografiet av et maleri han har arvet etter sin far.
Hmm, noen som (nesten) kjenner seg igjen her? Vi bare lar bildet som kom inn på kveldsvakta i går stå slik så lenge, og så kommer vi med mer. Følg med på Lokalmagasinet.no fra fortid og nåtid. Dere kan selvfølgelig her som ellers komme med innspill på vår alltid åpne epostadresse post@lokalmagasinet.com 

Views: 77

SLETTE stoff der DU er nevnt?

(Publisert 27.04.22) Noen få ganger gjennom årene er LM blitt bedt om å slette en arkiv-artikkel der vedkommende er nevnt på en måte – eller i en sammenheng – som «ikke passer» i dag.

 

Dette er ønsker som vi alltid vurderer, men som vi i utgangspunktet ikke etterkommer uten at den det gjelder kan vise til helt spesielle behov.

At det er ønskelig å få bort en eldre arkivsak – for eksempel i forbindelse med jobbsøking i dag – er ikke god nok grunn.

Ellers så hender det at vi sletter en gammel sak av eget initiativ, fordi den av forskjellige grunner er blitt «utdatert». Det som skjer teknisk sett, er at saken blir slettet fra serveren vår.

MEN – til alle som er ute i dette ærend hos aviser og magasiner på nett:

Den aktuelle saken forsvinner ikke umiddelbart fra bl.a. «cache-modus» hos Google og andre søkemotorer. Dette kan tvert imot ta lang tid, så sant det ikke foreligger et rettslig pålegg som Google og andre søkemotoraktører må forholde seg til.

Så da vet dere det. Men igjen: La høre fra deg hvis du har et presserende behov og kan begrunne dette. Og søkemotorer er kanskje ikke lenger hva de var – ikke minst den ledende aktøren, altså Google. Mellom «umiddelbart» og «lang tid» er det jo mye rom…

Red.

Views: 54

– Alle vet jo hvordan han ser ut!

(Fra LM 25.04.12) (Republisert 26.04.22) I Østlandets Blad på Ski har ansvarlig redaktør Siri Zachariassen (50) besluttet at de, som tidligere, ikke skal publisere bilder av Anders Behring Breiviks ansikt, enda avisen er til stede og dekker rettssaken. For, som hun sier i et intervju i nettutgaven til fagbladet Journalisten: – Alle vet jo hvordan han ser ut!

I intervjuet sier hun også:

– Vi gjør det fordi vi ikke ser at det gir noen merverdi til sakene. Zachariassen sier som en tredje begrunnelse at hun, sitat  «ikke ser noen gevinst for en lokalavis i å publisere bildene av terroristen.»

– Dette er først og fremst en sak hvor riksmediene kjører på, og det er heller ingen nyhetskamp å vinne. Dessuten ville vi nok uansett ikke klart å vinne den, sier redaktøren for det dominerende avishuset i Follo-regionen.

Innenfor avisens dekningsområde ble fire personer drept 22.7., mens to ble såret. Videre er seks personer bosatt i Follo innkalt som vitner i rettssaken.

Blant ofrene fra Follo 22. juli var redaktørens nabo, ifølge en kommentar hun publiserte i nettutgaven 25. juli.

Views: 72

Keramiker Turid Mjelve er død

(Publisert 25.04.22) Den landskjente Son-keramikeren Turid Mjelve er død. Hun var født i 1931, og fylte 91 år i mars. Få norske keramikere i hennes generasjon har hatt så mange store utsmykkingsoppdrag som Turid Mjelve. Oppdragene spente fra utsmykking av cruiseskip til en rekke offentlige bygg. Hun er innkjøpt av museer i Norge og i utlandet, blant annet Museum of Modern Art i Tokyo, Japan.

BILDET: Ikke lett å finne bilder av Turid Mjelve-arbeider som ikke er rettighetsbelagte. Denne utsmykningen fra 1980 – uten tittel – henger på Peer Gynt sykehjem i Moss.

Sin fagutdanning fikk hun på École d’arts et métiers i Paris i 1953, senere på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1954-1956 under Nils Flakstad, Thorleif Sohlberg og Jens von der Lippe ; dessuten fra ulike stipendier og studieopphold i utlandet.

I årene 1956-1961 hadde hun verksted i Oslo. Sammen med sin ektemann, lyrikeren Sigmund Mjelve, flyttet hun så til Son. Med verksted integrert i egen bolig i Ishusveien på Brevik, ble hun snart en del av det etablerte keramikermiljøet i Son.

Turid Mjelves første produksjoner var krukker – først i leirgods, senere i steingods. Fra slutten av 1960-årene skapte hun stadig mer av keramikkrelieffer, og i 1973 ble et av disse hedret med gullmedalje på en håndverksutstilling i Firenze, Italia.

Hennes arbeider gjennom et langt liv har et stort spenn. Og utallige er hennes produkter – fra krukker i mange størrelser og fasonger til store og små relieffer – som pryder interiøret i norske hjem.

Turid Mjelve gikk bort lørdag på Vestby sykehjem, der hun var pasient i to år. Fred over hennes minne.

Svein-H. Strand

Views: 998

2012: – Gir opp 18-hulls bane uten hjelp fra leiligheter

Fra korttidsbanen med seks hull og utsikt mot Sonskilen, slik det så ut før åpningen i 2009. (LM arkivfoto)

(Fra LM 02.-03. mars 2012) (Republisert 22.04.2022) Gjeldstyngete Soon Golfbane AS melder pass for en 18-hulls bane uten inntekter fra et leilighets-anlegg. Et slikt anlegg planlegges nå på deler av banearealet som leies av seks grunneiere. Dette går fram av et brev til Vestby kommune der Soon Golfklubb ber om et «oppstartmøte» for å presentere planen med tegninger.

♦ – Dette virker ut fra regnskapene å være et selskap som seiler mot konkurs dersom ikke noe radikalt blir gjort, sier en kilde innen regnskapsanalyse.

Driftsselskapet for anlegget, som ble åpnet i 2009 med ni ordinære hull og en sekshulls korttidsbane, har en gjeld som er vokst til over 16,5 millioner kroner.

Siden starten er det akkumulert et driftsunderskudd på til sammen 1,86 mill. kr. Dette før 2011-regnskapet er offentliggjort.

Egenkapitalen er krympet fra toppnivået, drøye to millioner i 2007, til bare 238.000 i 2010. Regnskapet for 2011 kan komme til å vise negativ egenkapital.

Selskapet leier arealene på begge sider av Stavnes-sletta nord for Son for 40 pluss 40 år.

Selve klubben som opererer på banen og som nå fronter planene for et leilighetsanlegg, Soon Golfklubb med Thor Einar Ombustvedt som leder og Tor Gundersen som nestleder og kontaktpertson for tiltaket, er tilknyttet Norges Golfforbund (NGF) og Norges Idrettsforbund. En avtale godkjent av NGF regulerer forholdet mellom klubben og eierselskapet. XXX

3.3. HEI! ET PAR VESENTLIGE RETTELSER: Son har en ordinær 9-hulls bane, ikke 9 baner og en korthulls bane bestående av 6 hull. En ganske vesentlig forskjell av hva som kommer frem i artikkelen. Spiller litt golf selv, men har aldri vurdert medlemskap i Son da det har vert ganske innlysende at dette kom til å gå på dunken. De aller fleste av landets golfbaner sliter. Son var 5-6 år for sent ute til at kunne ha noen mulighet til å overleve, og alle 18 hull burde vært på plass fra oppstart. De konkurrerer med Mørk, Drøbak og Evje om et antall spillere som ideelt sett alle burde vert vært medlemmer i samme klubb. Hilsen Golfamatør med hcp 16,9. Takk for at du påpekte en slurvefeil, som nå er rettet. LM Nyhetsdesk Helgevakt

Views: 59

«Rundet av» influensa med fravær i dag

(Publisert 20.04.22 – 23:30) En hard influensa som satte seg i legemet på slutten av påsken ble i dag «rundet av» med fravær. Fra hjemmekontoret, men likevel.

Da er det sagt. Og hva ellers å nevne fra redaktøren en liten halvtime før ny dag og ny dato? Jo, det måtte være noe om leserbrev. Det vil vi veldig gjerne ha – som i «gamle LM».

Bruk da denne epost-adressen: post@lokalmagasinet.com. NB: Ikke «dot.no» her. Forklarer det senere.

Vi har også en underside på menypunktet Om oss som heter Kontakt. Som dere vil se, eller allerede har sett, så passer det ikke å bruke denne for å sende leserinnlegg.

Det var alt for i dag.

Red.

Views: 58

Ikke påske, men: SOMMER VED ET BORD

(Publisert 19.04.22) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) Det ble dårlig med knipsing i det nære i påska – ja, i det fjerne også. For det hadde seg sånn at tidenes influensa slo ned i legemet. Og var det ikke senga som fristet mest, så ble det noen minutter på verandaen under den fine påskesola. Snakker vi om timer utenom alt dette, da snakker vi om stua og fjernsynet.

Men så var det bildet under min påskerapport. Det lå bare og ventet på en anledning som denne. Et snapshot tatt med telelinse en sommer ved et kafebord ute i det fri i Sommer-Son. Og navn skulle jeg jo hatt. Men det var en dag med uhorvelig mange eksponeringer og fine stemningsmotiver. Som dette. Mor og datter? Tips mottas gjerne!

Views: 41

Ny, fin trapp ned til Olla fra Skoleveien

LES OGSÅ: 2012: Nedre Olla inn i matrikkelen

(Publisert 17.04.22) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) Den gamle offentlige gangstia Olla må kunne sies å være den mest sentrale i Son sentrum. Fra Skoleveien og ned til Storgata ved Son Kro. Likevel er den lite brukt av andre enn beboere i strøket.

Årsaken er nok at det siste strekket i en årrekke har vært mer eller mindre gjengrodd – ikke minst i sommerhalvåret – slik at gangstia i praksis har sluttet der det går an å svinge kjapt til høyre og komme inn på privat eiendom. Fra det store utearealet til Thornegården er det så kort vei til torget.

Men kanskje Olla snart kan «gjenåpnes» i hele sin lengde. Før påske ble det nemlig bygget en helt ny og ganske bred trapp som leder deg ned de litt bratte meterne fra Skoleveien.

Og joda, det var jo en trapp der før også. Men ikke så bred og lang, og så kunne du velge om du ville – hvis du kunne – gå der eller småtrippe nedover ved siden av trappa.

Det er nå en god del år siden Soon og Omegns Vel programfestet å få ryddet opp i nedre del av gangstia.

Skal vi si det sånn at tiden nå bør være kommet til å realisere dette, gjerne i samarbeid med kommunen.

DET RANT EN LITEN BEKK

I riktig gamle dager rant det en liten bekk her, innved fjellet på sørsiden. Ollabekken ble den kalt av soningene. Derav navnet.

På Yr-appen til Meteorologisk Institutt – en fabelaktig oppfinnelse – får du værdata for det nære så det holder i massevis dersom du ikke endrer på innstillingene. For Son og for Kjøvangen.

Men appen på min gamle mobil leverte nær sagt daglig værdata også for Olla – få meter fra der jeg bor! Kanskje gjør den det fortsatt? Sjekker det i dag.

Ha en fortsatt god påske!

LES OGSÅ: 2012: Nedre Olla inn i matrikkelen

 

Views: 390

2012: Nedre Olla inn i matrikkelen 

Denne snart ti år gamle artikkelen vil få en tiltrengt oppdatering med nye bilder i løpet av påsken. Red.

T.v. litt av Grieg Eiendom AS» nygamle «låve» på Thornegårdens grunn. Vi ser oppover mot øvre del av Olla.

(Fra LM 25.11.12) (Republisert 13.04.22) Vestby kommune har nå opprettet gårds- og bruksnummer (160/260) til nedre halvdel av den gamle gangstia Olla i Son sentrum.

Beregnet areal på den nye matrikkelenheten er 185,5 kvadratmeter.

Olla har sitt navn etter et tidligere bekkefar og går fra Skoleveien og til Storgata ved Son Kro.

Øvre del gikk inn i matrikkelen med eget bruksnummer som en forlengelse av en grøfteteig kommunen opprettet  i 1986 – langs Skoleveien, fra tidligere Son skole.

Som dette bildet fra september i år gir en pekepinn på, har nedre del i en årrekke vært preget av manglende status med hensyn til vedlikehold. De siste årene har stia her nærmest grodd igjen på midtpartiet, og bruken kan sies å ha vært for spesielt interesserte. Der bildet er tatt, begynner det å hjelpe.

 

Views: 60

Fire utanfor Soon Manufaktur ein dag på 1950-talet

(Fotograf ukjent.)

Her er då, i stort format, bilete nummer to frå miljøet ved Son torg på slutten av 1950-talet. Det er eit makalaust historisk dokument Reidar Johansen har forsynt oss med denne gongen!

(Frå LM 02.03.10) (Republisert 12.04.22) Men her og no ber vi om hjelp, for vi treng namna på dei fire mannfolka som står og sit på og mellom dei to trappene utanfor Per Chr. Strøms Soon Manufaktur og skreddarverkstad. Det gjekk jo veldig bra med det forrige biletet frå femtitals-torget.

Om fotografiet må det føyast til at jamvel om det ikkje er særskilt mykje detaljar i motivet, så er det noko udefinerbart til stades som flyttar biletet eit stykke mot kunstfotografiet. Var det ikkje meint sånn, så blei det sånn, liksom.

I alle høve er det eit særs ekte snapshot som konserverer ein augneblink av tidsånd og miljø i hjartet av gamle Son for evigheita. Kunne det gått for å vere i ein litt sliten fransk landsby på den tida?

Karane ser ut til å vere jamt fint helgekledde der dei står og sit utanfor – av alle stader – lokala til det som var eit rimeleg breidt lokalt tilbod på konfeksjonssida. Både manufaktur og skreddarteneste. Så var det, mellom anna, ikkje så farleg om buksa eller jakka, eller heile dressen om så gale var, ikkje passa!

Og før vi gløymer det: Huset med tenester som vi i dag må langt bort for å få, er annekset til Spinnerigården som vi såg heile fronten på i det forrige biletet. Eit hus blant fleire i Son sentrum som Gård-Guden har tatt heim til seg.

Heilt til venstre litt av Sjøboden og den østre porten. Den var i metall. Der tok handelshuset Aimar Hansen & Søn i Thornegården inn nyankomne vareparti som var lossa over dampskipskaia ved sidan av, eller som var komen etter landeveien.

Ein sykkel står lent mot ein enkel port i tre, ein inngang til den trange passasjen mellom dei to husa. Er det seint i mars eller tidleg i april? Dette er ikkje blant dei skarpaste av dei gamle fotografia vi har publisert, men det er nok skitne restar av vinteren vi ser heilt nede i venstre biletkant.

Så blei det ein heil liten artikkel som tekst til fotografiet tatt av ein ukjent. Det var det verdt!

St.

Views: 199

JØJE MEG SOM ÅRENE GÅR!

(Publisert 10.04.22) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) For noen dager siden var jeg en handletur tur i Moss. Jeg hadde god tid, og beina styrte meg som så ofte før ned til det gamle bygningsmiljøet i Møllebyen. I enden, nær dagens høyreiste mølleanlegg, står jeg ved det gamle og godt bevarte Folkets Hus (bildene). En dag i mars FOR 54 ÅR SIDEN banket jeg på døra der, for å tilby mine journalistiske ambisjoner til Moss Dagblad.

I veska hadde jeg attest fra praktikanttiden i Helgeland Arbeiderblad. Og dokumentasjon for påbegynt brevkurs i journalistikk. En tid som industriarbeider på Trio-Ving i Moss kunne jeg også vise til.

Jeg kom til en redaksjon der ambisjonene nok var et hakk større enn bemanningen, for å si det sånn.

Men Son – og Vestby kommune generelt – var et særskilt satsingsområde, viste det seg. Så det var bare å stemple inn neste dag, for å pløye gjennom kommunale dokumenter fra Vestby.

I april sa vi farvel til de gamle lokalene og flyttet inn i nye Folkets Hus. Der ble jeg «fast ekstrahjelp» fram til jeg fikk et årsvikariat i Horten-avisa Gjengangeren til sommeren 1969. Har du lyst, LES MER HER.

P.S. Frank Berg var en særdeles skrivende redaktør. Fine bilder til mange av sine reportasjer tok han også. Ingen av oss som var der den dagen kommer til å glemme synet av Frank som fortsatt satt og hamret ved skrivemaskinen da resten av de gamle lokalene var tømt og det siste flyttelasset skulle avgårde. Så fristende det enn var, slapp vi å løfte ham opp på lasteplanet sammen med skrivebordet. Han bare smilte, reiste seg og grep skrivemaskinen for å ta den med seg inn i Folkevogna. Og i de nye lokalene ble nok et frabe-manus skrevet ferdig.

St. 

 

 

Views: 60

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0