1. juli ble det publisert et leserbrev fra Rødts førstekandidat, Heidi Renate Bahr. Nå skal det ikke bli en vane å navngi kandidater i leserbrev, men dette måtte vi svare på.
La oss først starte med der vi er enige – ja, det er dyrtid i Norge og alle kostnader går opp. Men så er vi ikke så enige lenger.
Hun etterlyser en boligpolitikk som skal gjøre det lettere for folk å komme inn på boligmarkedet.
Altså alternative måter å komme inn i boligmarkedet på, for eksempel leie til eie. Hun vil også ha grønne, fremtidsrettede boligprosjekter.
Bahr skriver: «…er det nok urealistisk å forvente at det skal komme en mengde barnefamilier som skal bidra til å finansiere kommunens investeringer i for eksempel Kulturkvartalet, dersom det ikke finnes boliger barnefamiliene har råd til å kjøpe.»
Dette innlegget kommer da et par uker etter at Rødt stemte ned et av prosjektene som ville bidratt til mye av dette, nemlig Liabråten. Da er det ikke så lett å forstå hva Rødt egentlig mener.
Bahr sier de ønsker boliger for flere enn bare 50-åringene som har råd til å kjøpe leilighet i Vestby sentrum (det er hennes egne ord), men Rødt legger likevel ikke til rette for det. Vi mener boligpolitikken til Rødt rett og slett ikke henger sammen.
Videre skriver hun: «…det må føres en sosial boligpolitikk for innbyggerne, ikke utbyggerne fremover – og der har vi i Rødt Vestby mange ideer og løsningsforslag å bidra med»
Hun glemmer at det er utbyggerne som tar risikoen og bygger nye boliger og leiligheter til oss, som nettopp gir oss den sosiale boligutviklingen vi trenger. Hun forteller heller ikke hva disse løsningsforslagene er.
Høyre mener vår jobb som politikere er å legge til rette for dette gjennom å regulere flere varierte boligområder.
Det er mulig Rødt ønsker seg at kommunen selv skal drive med boligutvikling, men det er i så fall en svært dårlig idé.
Så kommer vi inn på kjernen av det som er utfordringen fremover og som faktisk kan være en stor del av løsningen på kommunens anstrengte økonomi, nemlig befolkningsvekst.
«Vestby kommune bør endre kurs og nedjustere tall». Her skal man legge tall fra SSB til grunn hvor man fordeler befolkningsvekst likt (!) på alle kommuner. Vi i Vestby bør derfor ikke vokse med mer enn 184 personer pr år.»
Overskriften på leserbrevet er «Er det realistisk å forvente at det skal bosette seg 500 nye innbyggere i Vestby kommune hvert år de neste 10 årene?»
Svaret vårt på det er JA, men da under forutsetning at det bygges nok varierte boliger slik at man kan få den nødvendige veksten.
Allerede nå i 1. kvartal 2023 er veksten på 170 personer, og befolkningsprognosen på 500+ per år tar inn i seg utviklingen tilpasset innbyggernes behov.
Så må vi innrømme at vi er enige med Rødt i en sak til: «det er urealistisk å forvente at det skal komme barnefamilier som skal bidra til å finansiere kommunens investeringer». Men det skyldes utelukkende at man har valgt å ekskludere de som nettopp har behov for familieboliger i kommuneplanen som ble vedtatt i juni.
Å være bekymret for at mennesker ikke skal ha råd til å kjøpe en bolig, mens man samtidig er mot en utvikling som legger til rette for dette, det er en logikk vi ikke forstår. Tilbud og etterspørsel følger hverandre, og mindre tilbud vil naturlig nok føre til enda høyere priser.
Skal man kartlegge det faktiske tilbudet av nye boliger, kan det gjøres med et enkelt søk på finn.no.
Vi i Vestby Høyre har stor tro på sentrumsplanen i Vestby, men må samtidig erkjenne at vi har et stort underskudd på familieboliger i Vestby.
I kommuneplanen er boligreserven utenfor sentrum anslått til 1118, men når vi ser hvor disse tomtene befinner seg. så lurer vi på hvordan en barnefamilie skal få råd til dette.
Skal vi bygge for fremtiden må vi ha gode kompakte, boligfelt tilpasset dagens krav og ønsker.
Høyre + én fornuftig sjel fra Bygdelista var de eneste som stemte for rimelige, fornuftige, grønne, kollektivnære og fremtidsrettede boliger for barnefamilier og unge.
Det er noe å tenke på frem mot valget i september.
Godt valg.
(Publisert 05.07.23) Ved utgangen av første halvår i 2023 har Vinmonopolets salg gått ned 2,2 prosent målt mot samme periode i fjor. – Nedgangen er som forventet siden pandemien igjen ga et uvanlig høyt salg for deler av fjoråret. Nedgangen blir imidlertid stadig mindre. Det kan derfor hende at vi snart ser nullvekst i forhold til 2022.
