Kategoriarkiv: Kronikk

Mer om slekt: Kjønn, alder og annet

Mor viser datter hva en Pc kan brukes til – for store og små. (Illustrasjonsfoto/stock.exchng)

(Publisert 20.05.24) (Redigert fra wikipedia, del 2) Mange språk, inkludert norsk, har både kjønnsspesifikke ord og kjønnsnøytrale ord, der det spesifikke kan være deskriptivt. Et eksempel er «bror» og «søster». Begge refererer til en unik posisjon. Det vil si at det kan være flere brødre og søstre; men posisjonen i slektstreet er gitt og angir kjønn.

SAMTIDIG har vi ordet «søsken» som også plasserer personen på rett sted, men som ikke tar hensyn til kjønn. Det samme gjelder «fetter» og «kusine» innenfor  betegnelsen «søskenbarn». På norsk strekker muligheten for kjønnsangivelse seg utover til søskenbarn.

I oppadstigende rekke er det ingen begrensning, fordi man kan legge til det nødvendige antall «tipp-« foreldre «oldefedre» eller «oldemødre».

I nedadstigende rekke finnes det bare spesifikke termer i to generasjoner («sønnesønn», «dattersønn», «sønnedatter», «datterdatter»).

Det er vanlig med termer som markerer relativ alder, spesielt mellom søsken, som «storebror», «lillebror», «minstebror» og «eldstebror».

I noen språk er det nokså strenge systemer for dette, og som til og med kan variere – avhengig av om det er mor eller far som snakker om sine barn. På norsk er dette uformelle termer, men de inngår likevel i den deskriptive terminologien.

Mange termer brukes både nominativt og vokativt (både i omtale og ved tiltale), mens andre termer brukes bare nominativt.

På norsk vil det være uvanlig å tiltale noen som «nevø» eller «niese», men helt vanlig både å omtale og å tiltale en person som «farfar» eller «mormor».

(Slutt del 2, med Wikipedia som hovedkilde)

 

Views: 44

Tremenning og andre slektskapsforhold

Appelkvist-familien i Limingen i Lierne, tidlig på 1950-tallet. Min oldemor og oldefar i midten. (Foto i privat eie.)

(Publisert 11.05.24) (Oppdatert 12.05.24) (Av Svein-H. Strand) Hva en tremenning er? Jo, det betegner et slektskapsforhold mellom to personer i tredje ledd. Etterkommere i tredje generasjon. Det er kort sagt barn av søskenbarnet til din mor eller far.

Tremenninger har minst én oldeforelder felles. Og så brukes firmenning, femmenning og så videre om ledd videre i slekta.

I slektsdatabaser på engelsk finner du benevnelsen second cousin for tremenning.

Og du finner second cousin once removed. Dette er din tremenning én generasjon unna. Altså en av foreldrenes tremenning.

På norsk skal denne personen benevnes som fars- eller mors tremenning.

SØSKENBARN

Så var det disse søskenbarna, som jo er hva det høres ut som: Barn av dine foreldres søsken – en fetter eller ei kusine.

Engelsk har ikke eget ord for mannlig og kvinnelig søskenbarn. Cousin er her felles for begge kjønn.

TENDENSEN er at det blir flere såkalt klassifikatoriske termer. Mens deskriptive termer får en utvidet betydning – ikke bare i forhold til en unik posisjon.

En årsak til dette er at familiestrukturer endres.

Ja, det er jo i dag ikke uvanlig å ha mer enn to sett besteforeldre på grunn av skilsmisse og gjengifte, og begrepene onkel og tante utvides med hel-, halv- og stesøsken.

GENI.COM er en flott slektsdatabase: https://www.geni.com

Databasen deres ble for noen år siden integrert med den tilsvarende basen Myheritage.com. De er tilsammen en formidabel kilde til historiske og nålevende personer verden rundt!

Selv er jeg betalende bruker (engangsbetaling) av Geni.com. Dette gir tilgang til flere muligheter for å bygge og oppdatere din egen slektstavle på nett – inkludert opplysninger om barns foreldre.

Et universelt teamwork, der du (eller andre) blir oppført som administrator! Det ene bygger det andre – på deg og andres bidrag.

Og for ikke å glemme: Du kan også legge inn et bilde eller to.

Noe som kan være irriterende er varslene som kommer til din oppgitte epost-adresse når noe har skjedd – lite eller stort – blant dem du følger eller administrerer. Men du venner deg til det.

Som regel er det bare å pløye raskt gjennom den punktvise meldingen – for å få bekreftet at det neppe er noen grunn til å logge seg inn der.

SJEKK HELLER disse meldingene et par ganger i måneden. Eller når du har tid og lyst til å gå inn der. For eksempel for å sjekke om du kan være tre- eller firemenning med personer i nyhetsbildet.

På Island, der mange er i slekt, er det jo sånn at det er vanlig blant ungdom i Reykjavik å ta en rask sjekk før de skal ut og «daite» en ny bekjent. Ikke alle er fra hovedstaden. I en reportasje for noen år siden sto det at «nei-grensen» går ved søskenbarn.

Eller var det tremenning…

(Primærkilde: no.wikipedia)

Views: 150

Vi har et selvstendig, lokalt forankret HV

Soldater fra Risavika HV-område vokter Kårstø prosessanlegg under øvelse Jøssing 2023. (Foto: Forsvaret / Christian Nørstebø) Her hos oss er Ås og Vestby samlet i èn HV-avdeling.

Forsvarssjefens Fagmilitære råd, begge kommisjonsrapportene og Forsvarets Forskningsinstitutt beskriver Heimevernet som en selvstendig organisasjon –  likeverdig og komplementær med Hæren. Vi trenger derfor et lokalt forankret heimevern som er organisert, utstyrt og trent i møte med dagens og fremtidens krav.

(Republisert 23.01.24 og 08.05.24) Vi lever i en turbulent tid med krig i vår sfære, og vi har en agressor som vår nabo, Russland. Det gjør også vår situasjon mer utrygg – og vi må være forberedt! Her spiller også Heimevernet en viktig rolle. Heimevernet utgjør en viktig del av Norges territorielle forsvar, og har en vesentlig rolle ved sikring av myndig-hetsutøvelse, kritisk infrastruktur og mottak av allierte styrker.

Heimevernet ivaretar også det sivil-militære samarbeidet for Forsvaret til daglig, og da spesielt på regionalt og lokalt nivå over hele landet. Heimevernet kan beskrives som en svært viktig del av totalforsvarets grunnmur i fred, krise og krig.

HV-SOLDATEN ER en vanlig innbygger i Norge som lever sitt daglige liv i nære lokalsamfunn og som studerer og jobber i sivilsamfunnet. De har grunnopplæringen i førstegangstjenesten, men den må vedlikeholdes og utvikles i fellesskapet med soldatene gjennom den årlige HV-tjenesten.

VI FORVENTER at samfunnet tar ansvar for å utruste soldatene som skal beskytte oss ved kriser og krig, med det utstyret de trenger for egenbeskyttelse og beskyttelse av kritiske samfunnsfunksjoner. Når industriarbeideren eller bankfunk-sjonæren kalles ut på skarpt oppdrag og skal avløse politiet på et objekt, da er det opplagt at HV-soldaten skal ha samme beskyttelsesnivå på personlig bekledning og utrustning som politiet har.

Soldatens sivile kompetanse, sosiale nettverk og lokale kunnskap utfyller militære ferdigheter. Motivasjonen og forståelsen for HV-tjenesten er avgjørende for engasjementet. Derfor må soldatene trene tilstrekkelig hvert år for å vedlikeholde og bedre ferdighetene, samt skape samhold i avdelingene.

Videre må ledere og spesialister gis tilstrekkelig utdanning, slik at HVs avdelinger fungerer etter fastsatte krav. Og HV-soldaten må settes opp med tilfredsstillende personlig bekledning, utrustning og våpen.

Soldatens opplevelse av årlig trening, opplæring og personlig utrustning bidrar i stor grad til motivasjon eller demotivasjon for HV-tjenesten. I tillegg påvirkes forsvarsviljen hos soldatene og nettverkene deres.

HEIMEVERNETS OPPGAVER og roller har økt, med blant annet større fokus på totalforsvaret og beredskap. Det gjør også at oppdragsporteføljen til HV øker i frekvens og omfang. Derfor må operativ kapasitet og ressursene til å planlegge og lede territorielle operasjoner styrkes. Dette vil gi økt evne til å planlegge og gjennomføre årlig trening og øvelser, samt møte framtidens krav som en del av totalforsvaret.

Av arbeidsutvalget i Landsrådet for Heimevernet; Are Tomasgard (LO), Jon Kristiansen (NHO),
Wenche Meinich-Bache (Norsk TotalforsvarsForum) og Astrid Solberg (Norges Bondelag)

Views: 270

Der uvilje og gammelt hat stadig råder

(Publisert 14.10.23) (Republisert 16.04.24) Den brutale krigen mellom Israel og Hamas, med bombing av boliger, har sider som burde være utenkelige i våre dager. Men noen gamle regionale konflikter lever dessverre stadig videre.

Før en forventet israelsk bakkeinvasjon i Gaza, der over 2 millioner mennesker bor og må bort før bombene slår ned:

– Vi har aldri sett noe liknende. Dette er ingen evakuering, men en tvangsforflytning, fastslår generalsekretær Jan Egeland i Flyktningerådet.

TERRORANGREPET fra Hamas-organisasjonen, der tusener av raketter slo ned i hovedstaden Tel Aviv, ble naturlig nok besvart med et rakettregn mot Palestina. Begge steder kostet det over tusen mennesker livet, de aller fleste uskyldige sivile – blant dem mange barn.

Øye for øye, tann for tann. Dét har i alle år vært «mantraet» til de israelske myndighetene når det kommer til å besvare angrep fra arabiske naboer.

Fra FN og andre organisjoner lyder som alltid sterke oppfordringer om våpenhvile og forhandlinger.

Men dessverre til ingen nytte. Her er det uvilje og gammelt hat som gjelder.

Og dette kan fort eskalere til å bli en regional krig. Fra Libanon, der Hamas´ motstykke Hezbollah holder til, varsles det allerede kampvilje.

I alle varianter så er og blir en eskalering et knefall for gamle vaner og uvaner der uskyldige sivile ofres, i tillegg til soldater på begge sider.

De gamle konfliktene kan ikke videreføres år etter år verken på bakken eller med bomber og raketter, og verdenssamfunnet anført av stormaktene i øst og vest må om nødvendig gripe inn.

Stans i all våpenforsyning kan være et av midlene. Aktiv tilretteleggelse av fredssamtaler fra FNs side et annet.

Sist, men ikke minst: Det vi hører og ser kan i stor grad kategoriseres som krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter. De sivile lidelser er historisk store. Daglige bombemål er boligblokker – og sykehus!

Og fikk alle med seg i nyhetene, at rundt ti tusen kvinner i Gaza er gravide? I går ble de flyktninger. Hvor gikk veien? Egypt har stengt grenseovergangen, men åpner den for kort tid en gang i blant. Et av få lysglimt i et historisk elende!

Svein-H. Strand, LM-redaktør

 

 

Views: 68

– Tvilsomme værdata fra VG

Illustrasjonsbilde. (LM Arkivfoto/stock.exchng

[01.02.2024]

(Publisert i LM 05.02.24) (Av Øyvinn Hjorfthen/Info Helgeland)

 

Vi har lang erfaring med å vurdere værinfo fra ulike aktører. I Norge er det bare Meteorologisk Institutt som har godkjente og sikre værmålinger.

Resten av værtjenestene på nett bruker data fra dem eller er utenlandske aktører uten norske målestasjoner.

Nå har VG rotet seg bort og presenterer nå “vindmålinger” fra hver enkelt kommune i Norge. F.eks. har de tall fra Herøy og Dønna, to kommuner som ikke har en eneste offisiell værstasjon, selv ikke fra Meteorologiske.

VG kan heller ikke bruke tall fra stasjoner på fastlandet med fallvinder fra Syv Søstre til å beregne vinden på øyer et godt stykke ut i havet.

Med bakgrunn i VG/E24s kildekritikk i Kirkol-saken, så bør VG faktisk rydde i egen redaksjon også.

Når de presenterer løpende vinddata fra hver kommune i hele Norge, så må de opplyse at dette er beregnede data og ikke målte data. Og de bør opplyse hvordan de har kommet fram til disse fiktive “målingene”. Det gjør de ikke.

Views: 60

Dørnberger: MALER OG MUSKETÉR

«Smeltende sne» – et av de mange glimrende maleriene med motiv fra vinter-Son som Karl Dørnberger laget. (LM Arkivfoto)

(Av Svein-H. Strand) Tenk deg at du er kunstmaler og tegner. For å klare å leve av det, må du ha en stor produksjon. Innimellom de arbeidene som viser hva du egentlig er god for, blir det derfor en god del ”venstrehåndsarbeid”. Men når du så skal verdsettes, blir du først og fremst vurdert etter de dårligste arbeidene dine.

(Fra LM januar 2004) (Republisert og litt endret 29.01.24)

Da forstår du litt av den skjebnen som rammet den norske kunstneren Carl Dørnberger (1864-1940).

Ikke før i de senere år er det blitt stuerent å ha en mer nyansert oppfatning av Dørnbergers kunst.

I dag er det til og med dem som mener at noen av maleriene hans var på høyde med det beste som ble laget i Norge i denne perioden. Og at uretten han måtte tåle blir desto større.

Carl Johannes Andreas Adam Dørnberger, som var hans (prakt)fulle navn, var uten tvil en sjeldent eksentrisk type – og fikk sannelig lide for dét.

Men for at vi skal forstå hvordan han ble mottatt og behandlet hjemme i Norge, er det noe som er enda viktigere å vite: Dørnberger var særdeles stridbar av natur.

Og ikke minst: Når det gjaldt hjertesakene (som var mange!) var han fullstendig kompromissløs – spesielt hvis han mente det gikk på æren løs!

Han var mildt sagt mye på kant med kolleger og anmeldere, særlig den siste halvdelen av sitt liv. Det sies at hans injurierende evner var betydelige!

Prisen var at de fleste toneangivende personer i det norske kunstmiljøet fikk ham til de grader ”i vranga” at de også underkjente ham som kunstner. Det har i stor grad også ettertiden gjort.

Fiendene hans gjorde altså grundig arbeid! Den ene omtalen bygger på den andre, osv.

SYV LINJER I LEKSIKON

Dørnberger ble født på Nøtterøy utenfor Tønsberg. Han ble tidlig elev av David Arnesen og Johan Jacob Bennetter. Senere, i Paris, var han elev av William Bourguereau.

Her er noen eksempler på hvordan ettertiden har vurdert Dørnberger:

I Aschehougs 20 binds ”Konversasjonsleksikon”, som kom ut i slutten av 1960-årene, blir han ofret bare syv linjer. Her får han betinget kreditt for de tidlige naturalistiske interiør- og figurbildene. De blir betegnet som ”ganske solide arbeider”.

”Senere”, heter det videre, ”særlig etter at han 1896 hadde slått seg ned i Son, dyrket han vesentlig et nokså rutinepreget snømaleri.”

Dette er i beste fall en ufullstendig beskrivelse. De fleste som har sett et større utvalg av hans malerier fra denne tiden vil nok ta sterkere i: Det er så misvisende at det må være skrevet uten de nødvendige kunnskaper.

I den korte teksten er også hans eksentriske vesen nevnt, og at den i sin tid skaffet ham ”atskillig publisitet”.

Vi får ikke vite at produksjonen i Son også omfatter det som noen mener er et av de friskeste portrettene i norsk malerkunst, ”Feieren”, og flere bilder fra Son og omegn hvor Dörnberger viser seg som en ypperlig kolorist!

Også noen av tegningene hans er svært gode arbeider, og det er med en tegning han er representert i Nasjonalgalleriet.

De aller fleste av arbeidene – kanskje alle som han solgte – har et felles trekk: I den håndverksmessige utførelsen utstråler de en skikkelighet som er ettertrykkelig, og de er preget av en meget god komposisjon.

Sammen med den fine fargebruken, gjør dette at bildene fra hans produksjon i Son jevnt over er svært tiltalende. En rekke av maleriene henger da også rundt om i private hjem –  ikke minst i Son.

 OGSÅ KROGH LAGET «VENSTREHÅNDSARBEID»

Kritikken mot Dørnberger som kunstner kan sammenfattes i disse fire punktene: Overproduktiv. Rutinepreget. Stereotyp i motivene. La for liten tid i arbeidet.

Noe sant er det i dette, mener Bjørn Linnestad som har skrevet en bok om kunstneren: ”Carl Johannes Andreas Adam Dörnberger. Maler og Musketér”

– Men tyngden i den andre vektskålen ble som oftest oversett, tilføyer han. Linnestad går ikke av veien for å trekke en sammenlikning med Christian Krogh:

– Også Krogh hadde en stor produksjon og mye ”venstrehåndsarbeid”. Han nyter likevel den lykke å bli vurdert etter sitt beste. Dørnberger er vanskjebnet etter sitt dårligste. Begge malte for sitt daglige brød. Det var langt mellom fyrstekakene, men det er likevel utekkelig å overse dem, mener Linnestad.

HOLDT PÅ Å DUNSTE BORT I ANEKTDOTER

Forfatteren syntes kort sagt at maleren altfor lenge hadde stått i skyggen av den stridbare musketéren.

– Mennesket Dørnberger var rett og slett i ferd med å dunste bort i anekdoter, sier han.

Mer og mindre sanne, populære vandrehistorier, får vi tilføye for egen regning.

Linnestads bok  ble utgitt av Vestby Kunstforening i 1989, da det var 125 år siden kunstneren ble født.

I boka får vi bli bedre kjent med mennesket Dørnberger gjenom et både interessant og spennende grep:

Forfatteren bringer inn og kaster mer lys over den fascinerende kjærlighetshistorien mellom Dørnberger og forfatterinnen Ragnhild Jølsen. Dette gir et kraftig løft til forståelsen av Dørnberger både som menneske og kunstner.

AVSPORET AV FORBUDT KJÆRLIGHET

Kjærlighetsforholdet kom ikke bare til å avspore en malerkarriere; det avsporte også et forfatterskap, mener Linnestad.

Under arbeidet med boken gikk han til en rekke offentlige og private kilder – også brev og fortrolige notater etc. som har vært i datteren Bullen Dørnbergers eie. (Bullen døde, 85 år gammel, samme år som boken kom ut.)

Utdragene fra disse brevene gir et gripende innblikk i et ulykkelig drama. Som Linnestad sier:

– De to elskende hadde det meste av omstendighetene imot seg. Carl hadde kone og toårig datter hjemme i Son (der han bodde fra 1896 og til han døde i 1940). Ragnhild var farget av det sosiale forliset som hennes slekt i Enebakk hadde gjennomgått. Hun tød til morfin, og ble stadig mer preget av det.

De har en kort, lykkelig tid sammen i Italia. Og Ragnhild blir gravid.

Så rammer sykdom begge to. Ragnhild får en febersykdom, Carl får både febersykdom og nyreblødning. På sensommeren reiser hun tilbake til Norge. Litt senere følger han etter.

I januar 1908 dør Ragnhild Jølsen hjemme i Enebakk, trolig av en overdose morfin, mens hun er nesten fullgått med barnet.

ISOLERT, ENSOM OG BITTER

Den utadvendte, glade og venneombruste kunstneren forvandles til en isolert, ensom og bitter mann.

På Høstutstillingen dukker han ikke opp igjen før i 1930-årene.

Han blir fengslet etter at han fra dampskipsbrygga i Son har skutt og såret datterens mye eldre beiler da denne kom roende mot brygga.

En planlagt utstilling blir likevel gjennomført, og den 19. november 1929 setter han disse linjene inn i Dagbladet:

”Jeg Sidder i Fængsel! Og hos Blomqvist hænger Skilderiene mine. Ærbødigst Dörnberger.“

Lagmannsretten blir for anledningen satt i Soon Hotel, og Dørnberger blir FRIKJENT!

– Det blødende farshjerte hadde beseiret leg og lerd, som det heter i Linnestads bok.

Ja, han var et usedvanlig menneske. Trofast i vennskap som i hat, som den samtidige Jappe Nilsen beskrev ham.

Carl Dørnberger og hans liv har mange trekk som gjør at jeg tør å si: Her ligger det en spennende oppgave og venter på et dyktig filmteam med et skikkelig budsjett!

Hvem tar utfordringen?

LES OGSÅ:

Kunstnerliv i Paris: Trange kår, kostbare kafèvaner

 

Views: 198

NEI – DU LESTE IKKE FEIL!

Utsikt mot vest før Vassfaret landskapsvernområde. (Foto: Svein-H. Strand)

(Fra LM 15.10.22) (Republisert 06.01.24) Denne uken kom det en rapport fra Verdens Villmarksfond (WWF) som viser at tallet på ville dyr globalt er redusert med to tredeler på 50 år. Grunnen er enkel: Altfor ofte er det naturen som taper i møtet med økonomiske hensyn. Vi vet hva vi må gjøre for å stanse utviklingen, og vi vet at vi vil få et bedre samfunn dersom vi tar vare på naturen rundt oss.

Kronikk av Arild Hermstad, fungerende leder i MDG

Nøyaktig en uke etter at regjeringen leverte sitt forslag til statsbudsjett kom en urovekkende rapport fra WWF som peker på at naturen globalt er i en alvorlig krise. Dokumentasjonen er overveldende, og det som trengs er en naturpolitisk snuoperasjon.

Å TA VARE PÅ økosystemene burde være en selvfølge. Dette gir oss større mattrygghet, større motstandsdyktighet mot alt fra ekstremvær til sykdommer, det gir økt livskvalitet, rent vann og en rekke andre tjenester som vi i ytterste konsekvens ikke kan klare oss uten.

Det å ta vare på natur fremstilles ofte som en kostnad. Men sannheten er at det er ingenting som gir større inntekter enn å ta være på selve livsveven vår. Naturen er vårt felles livsgrunnlag. Uten naturen er vi ingenting.

Derfor må festtaler om naturvern følges opp med en helt annen politikk enn det vi har sett til nå! Økt bruk av arealer er den største årsaken til at arter forsvinner. Norge må være en pådriver for forpliktende avtaler om naturvern internasjonalt, hvor første mulighet kommer på FNs konferanse for biomangfold senere i år.

MDG vil ha en naturlov som effektivt stanser nedbygging av natur over hele landet. Vi går inn for sterkere vern for rovdyr, og vil ha flere tiltak for en ambisiøs restaurering av natur i alle norges regioner.

STATSBUDSJETT-FORSLAGET som kom i forrige uke viser at regjeringen ikke har forstått alvoret. Skogvernet kuttes drastisk, midler til klimatiltak snevres inn når klimasats skrotes. Mye sårbar natur vil raseres når regjeringen viderefører motorveiprosjekter, ikke minst når de også vil ha et prosjekt gjennom et naturreservat i Lågendeltaet.

Våre grønne folkevalgte over hele landet står ofte opp mot en laissez-faire holdning (at markedet fungerer best uten innblanding, red. anm.) til arealpolitikken som preger politiske beslutninger. Det er ikke alltid like populært å være den som sier nei til i og for seg gode formål fordi vi ikke kan bygge ned umistelige naturverdier.

Derfor blir jeg utrolig glad hver gang jeg får høre at MDG-ere har fått med seg flertallet i kommunestyrer på å si nei til naturnedbygging.

ET EKSEMPEL er fra Gausdal hvor Inge Bugge Knudsen, vår eneste representant i kommunestyret der, klarte å overtale flertallet til å stoppe et nytt hytteprosjektet i Vestre Gausdal.

Enorm innsats og solid kunnskap synliggjorde at dette prosjektet ikke var verdt inngrepet.

Dette viser at det nytter, og at vi gradvis får større forståelse for våre standpunkter. Over hele landet er det også stadig flere som protesterer mot nye planer for å bygge ned natur, og folk som krever opprydning i gamle miljøsynder.

De som står opp for naturen er helter som fortjener all vår støtte. De trenger også mer støtte fra Storting og regjering. Vernevedtak må respekteres, og vi må si nei til hytter, næringsområder, motorveier, vindkraft og andre inngrep i urørt natur.

MDG VIL FORTSETTE å være den stemmen som tør å gi tydelig beskjed om at vi ikke kan fortsette som før. Vi må gjøre et krafttak for å verne naturen i hele landet og følge opp med penger som sikrer varig vern, og at vi restaurerer ødelagt natur.

Den gode nyheten er at vi på denne måten kan ivareta vår egne økonomiske interesser på lang sikt, samtidig som vi får en rikere natur – til glede for fremtidige generasjoner.

Dette er helt nødvendig dersom vi ønsker at det skal være plass til et mangfold av dyr og planter også i fremtiden. God naturpolitikk er rett og slett bra for menneskene, for dyrene og for økonomien!

Arild Hermstad, fungerende leder i Miljøpartiet De Grønne

 

Views: 162

LokalMagasinet: a low-cost lifestyle project

(Republisert 29.12.23) Fra en undersøkelse av superlokale nettaviser i Norge, uten tilknytning til en papiravis, der Lokalmagasinets redaktør ble utspurt i en lengre telefonsamtale i 2018. Undersøkelsen av Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke ved Høgskolen i Volda ble publisert som vitenskapelig artikkel i Nordicom Review i 2019. Den inngår i et større internasjonalt prosjekt.
(Fra LM 20.10.2020)
LokalMagasinet was established in 2002 by the first and only editor of the online operation. At that time there was no other online or printed newspaper in Vestby, but Moss Avis had a relatively high household coverage in Vestby.

The editor was an experienced journalist with a background as a journalist in Moss Avis and editor in Vestby Avis, a weekly newspaper that closed down some decades ago. He wanted to offer a free, online newspaper with a focus on events in the local communities of Vestby, with a combination of magazine and breaking news content.

Just a few years after the start-up, the printed Vestby Avis (part of the Amedia group) was relaunched, increasing the competition for the Vestby newsreaders. According to the editor of LokalMagasinet, this was not a fair fight.

Backed by the Amedia group, Vestby Avis could publish with big financial losses during the first few years3 in order to reach the number of subscribers required to qualify for press support. As a result, the main coverage area of LokalMagasinet became limited to the inhabitants in and around the village of Son.

LokalMagasinet publishes one or two articles each day but has never had any significant income. The solution has been to keep the costs low. The editor works from home and lives on a retiree pension. In addition, he receives valuable unpaid help from friends and family members.

Neverheless, LokalMagasinet has lasted for nearly 16 years, running on the editor’s personal motivation and the pleasure he gets from his work. Under the current conditions, LokalMagasinet can be around for many years to come, but the activity of the newspaper is totally dependent on the editor.

Views: 59

Om landskapet hos oss

Den eneste observasjon av denne svært sjeldne sommerfuglarten Humlevikler er gjort på Stavnessletta.

Uttalelse fra Naturvernforbundet i Vestby, datert 10. januar 2008

Først vil vi vektlegge temaet landskap som trolig ikke vil bli detaljert omtalt av de ulike temagruppene. Vi velger derfor å gjøre et nummer av det her, og vi minner samtidig om innlegget på diskusjonsforumet på nettet som også omhandler landskapets betydning for Sonsområdet.

1. LANDSKAPSVURDERINGER OG KRITISKE FAKTORER RELATERT TIL SONSOMRÅDET

SONSOMRÅDET er preget av en kraftig forkastningssone, med markante nord/sydorienterte åsrygger og mer forsiktig bølgende dalbunner i mellom. Det er viktig at Sonsområdets særegne landskapsforhold opprettholdes. Vi skiller mellom storskala- og småskalalandskapet. En definisjon er følgende: Småskalalandskapet er der vi er, mens storskalalandskapet er mer det vi ser på avstand.

Storskalalandskapet:

Det er viktig å se sammenhengen i landskapet, der åsryggenes kontinuitet ikke brytes ved vesentlige landskapsinngrep som flatehogst, etablering av boligfelt, næring med mer. Det er dokumentert at skogkledte områder, særlig forhøyninger, også demper støy.

ET SVÆRT VIKTIG eksempel på dette er høydedraget fra Grevlingen til fylkesgrensa mot Østfold. Ved en eventuell nedbygging av dette området, vil støypåvirkningen fra E6 mot deler av Sonsområdet, som for eksempel Store Brevik, bli øket i forhold til dagens situasjon. Den visuelle opplevelsen av åsryggen er heller ikke ubetydelig, og som aktivitetstilbud for beboerne er dette området helt klart med på å øke livskvalitetene.

Det er viktig at fylkesgrensa her også markerer en byggegrense for å hindre skadeomfanget ved nedbygging. Andre høydedrag som kan nevnes her er Laksa og områdene rundt Stavnes (Kolås).

LAKSA har en særlig stor visuell betydning for Son. Områdene rundt Stavnesforsenkningen er sårbare, fordi så mye av totalhøyden her utgjøres av skogens egenhøyde. Ved felling her, vil ca. 20 m høye trær kunne utgjøre opptil 50 % av høydedragets visuelle totalhøyde, og dette er kritisk i et landskap som trenger en klar definisjon.

Også mer ”flate” partier i landskapet har krav på en seriøs vurdering ut i fra kriteriene nevnt ovenfor.

EKSEMPEL HER er området ved Søndre Brevik gård, som i dag utgjør et av de fineste landskapsrommene vi har i Sonsområdet. Ved en nedbygging av dette området, vil de ordnede linjene/formene i landskapet (dyrket mark, skogbryn), brytes ned, og vi får en mindre harmonisk totalopplevelse.

Et annet eksempel er Stavnesbekken, som foreløpig er meget vakkert markert med sin randvegetasjon. Brudd på denne linjen vil ikke fungere bra her.

Småskalalandskapet:

NÆROMRÅDER har ofte stor visuell, pedagogisk og leksorientert betydning for barn, samt for bevaring av det biologiske mangfold. Dette er ofte områder som er knyttet opp mot de store landskapsdragene, men som likevel skiller seg litt ut.

Eksempler på dette er den vernede dammen på Husjordet og våtmarka innerst i Sonskilen. Dette omfatter også rett og slett alle enkelttrær som skiller seg ut ved sine spesielle visuelle, biologiske kvaliteter og som stedsdannere for mennesker og dyr.

Områdene på Søndre Brevik har spesielt mange edelløvtrær (eik, lind, ask) som bør sette dette området i en særstilling. I tillegg kommer vernesonen med svartor i Søndre Brevik-bukta som et eksempel på at det er mulig å sikre et småskalalandskap mot utbygging.

2. TRAFIKK

o Vi minner om gode erfaringer fra andre byer og tettsteder (eks. Kragerø) hvor gågater, enveiskjøring, innfartsparkering med mer er blitt en suksess både for innbyggere, turister og næringsliv.

o Tettsteder har alltid et nettverk av stier og tråkk som over tid har blitt dannet. Barnetråkk er relevant å se til da barn og unge har andre ønsker og preferanser enn oss voksne hva forflytning til fots eller per sykkel angår.

o Naturvernforbundet i Vestby støtter tunnel-alternativet og går imot forslagene om omkjøringsveier. Etablering av innfartsparkering er et godt forslag. Øra er relevant i så måte, men vi finner ingen grunn til å etablere boliger og næring på Ørajordet (innenfor RPR for Oslofjorden).

o Kollektivtilbudet må bedres (vi viser til våre tidligere innspill i sakens anledning). Forslag om en bysykkel-ordning bør følges opp.

o Flere gang- og sykkelveier bør etableres.

o Innføring av miljøgater (Kolåsveien m.fl.) og stenging av sentrum for trafikk i sommerhalvåret og på lørdager tvinger seg frem. Båtfolket og turister som kommer til Son er ikke spesielt opptatt av å ha med seg bilen inn i sentrum. Flere signaliserer at de vil ha fred og ro.

o Etablering av næring og boliger må legges nær trafikale sentre og knutepunkter hvor det samtidig er kollektivpunkter (RPR Samordnet areal og planlegging).

o Ny bydel Sjøhagen er uten trafikale kollektiv løsning bortsett fra til Kambo. Det holder ikke!

3. VERN/ESTETIKK/HISTORIE

o Viktige trær, grøntområder og grønn strukturer må bevares. Dette har relevans for boligbygging, næring og veier. Vestby kommune har påtatt seg et spesielt ansvar for å ivareta store eiker og edelløvskog. Dette inkluderer også viktige landskapsformer og kulturlandskap.

o Utarbeide en biologisk mangfold plan for Sonsområdet.

o Sonsområdet kan være ”flinkest” i Vestby kommune på utvalgte områder. Forslag til områder er:

o Bevaring av kulturlandskap

o Bevaring av grønnstrukturer og markaområder

o Vegetasjon og støyskjerming

o 100 m-skoger

o Bekker, elver og kantvegetasjon

o Eiker og edelløvskog

o Våtmarksområder

o Biologisk mangfold generelt (for eksempel er eneste observasjon av sommerfuglarten Humlevikler gjort på Stavnessletta). Son Golfklubb og Naturvernforbundet kan samarbeide om skjøtsel og oppfølging av mulige lokaliteter. Det kan sette Son på kartet.

4. NÆRING/SENTERUTVIKLING

o Næring/senterutvikling bør ikke finne sted verken på Øra (kulturlandskap, Hølenselva), Laksa (Markaområde) eller på Brevik (kulturlandskap). På Sletta passer det best med trafikkbelastet næring. Mest egnet til næring er områdene som er eksponert for E6. For eksempel langs E6 ved deponi Grimsrud. Vi foreslår at dette utredes til erstatning for nye områder på Øra og Brevik.

5. MARKA/FRILUFTSLIV

o Vi viser til arbeidet til Bærekraftige Follo og etablering av Marakagrenser i Follo. Sonsområdet er en viktig del av Follomarka.

o Kvalitative nærområder må bevares, ref. 100 m-skoger og nærfriluftslivsområder. Eksempler er Vardåsen på Laksa, Kolås, Grevlingen, området mellom Deør Skog og Hølen m.fl.

o Kambo-bebyggelsen må stoppes før den går over i Vestby og ødelegger for nettopp denne typen nærfriluftslivsområder. Områdene er også viktige ut fra hensynet til støyskjerming.

o Fra Son til Ødemørk er det nå nødvendig å krysse fire (4) barrierer (veier, jernbane) før en er fremme i Mossemarka – det er hindre nok! Ødemørk er definitivt en del av Sonsområdet, noe eksisterende tur og løypenett bekrefter.

6. KULTUR/IDRETT

o Uorganisert idrett er viktig for å få folk ut i naturen. Lysløypa i Son er et godt eksempel på betydningen av dette. Det bør være en balanse mellom midler til friluftsformål og organisert idrett.

7. MARITIM UTVIKLING

o Maritim virksomhet er viktig i Son, men det må være i balanse med andre verdier. Eksempelvis verneinteresser som våtmarker, fugle og dyreliv og ikke minst fiske. Videre båtopplag og bensinstasjon inn mot Stavnessletta er forkastelig ut fra dette forholdet. Småbåter bør ha prioritet fremfor store båter i en kommunal båthavn så lenge det ikke kan være plass til alle.

8. SOSIAL/HELSE/BARN/UNGE/ELDRE/FUNKSJONSHEMMEDE

o Barn/unge/eldre/funksjonshemmede må ut i naturen. 100-meterskoger og uorganisert friluftsliv er viktig. Disse gruppene må også få tilgang til rike naturopplevelser i «Eventyrskoger» med rikt biologisk mangfold.

9. Boligutvikling/hytter BOLIGUTVIKLING

o Omregulering av hytter til boliger i strandsonen har en minusside ved at det blir vanskeligere å forflytte seg og å oppleve naturen. Sonsområdet trenger en periode med lavere boligbygging enn landsgjennomsnittet.

10. ANNET

o Sonsområdet kan bli best i kommunen hva bærekraft angår. Eksempelvis alternative energikilder som biobrensel, varmepumper i sjø med mer.

o Bevisst la være å bygge utenom knutepunkter for trafikk (ref. RPR Samordnet areal og transportplanlegging).

o Være best i kommunen på avfall. Det betyr innsamling av fraksjonen våtorganisk avfall alternativt hjemmekompostering, samt kildesortering i næringslivet (fraværende i dag).

Naturvernforbund i Vestby

Eirik Selmer Olsen, leder

Views: 92

Det startet egentlig i Mosjøen

Flott portrett av byen midt i Norge før vi går inn for landing fra nord! Men bildet her i vår fastbundne layout med to «stolper» blir altfor lite. LAST DET NED! Her er «alt» med: Fra folkehøgskolen på Halsøy foran t.v. Bortenfor der – nye boligfelt under Dolstadåsen, og litt av Åsbyen på samme side. Så havneområdet med aluminiumsverket bak. Og bakenfor: Byflata, der vi såvidt ser at elva Skjerva renner ut fra øst og møter vannet fra Vefsna som omsider kan tømme seg i Vefsnfjorden etter mange mils ferd. Lengst sør: Bydelen Gildevangen/Olderskog. På flata vestenfor Vefsna: Industri- og landbruksområdet Øya. Derfra er det ikke lange veien til Kjærstad lufthavn Mosjøen. Og hele motivet «innrammet» av fjellmassiv i øst og Øyfjellet i vest! (FOTO: Rune Lund)
(Fra LM 27.11.22) (Republisert 06.12.23) (Av Svein-H. Strand) Det var egentlig i min hjemby Mosjøen alt startet. At Lokalmagasinet ble skapt – som idé og navn. Dette poenget i skaperverket måtte jo nedfelles på et vis – selv på et nettsted med ståsted i det Son-nære. Og det ble da «avdelingen» Mosjøen Magasin, som gjennom 20 år dessverre har lidd en relativt kummerlig tilværelse.

HVILKET ÅR det var, det skal jeg ikke si for sikkert. Men kanskje på en reportasjereise i Mosjøen for Forbruker-rapporten sent på 1990-tallet. Og jeg hadde forlengst merket meg – og gledet meg over – nettstedet www.mosjoen.com. En såkalt nettportal, her med en stor og klar innholdsmessig bunn i det lokale som navnet jo signaliserte.

Jeg kom i prat med Øyvinn Hjorthen på et lite kontor like innenfor porten til aluminiumsverket og som han hadde fått til disposisjon da bedriften outsourcet hele IT-avdelingen sin.

Og hør: Litt bortgjemt et stykke nede på forsiden av mosjoen.com sto det en lenke til en avdeling med korte by-notiser som het LOKALMAGASINET.

– Ta dette navnet og bygg opp din egen greie i Son, sa han, fritt sitert etter husken. Fødsdelshjelp skulle jeg få fra Info Helgeland. Det fikk jeg, og mer om det senere.

På mosjoen «dått.com» kunne vi utflyttere blant annet fryde oss over noen kjempeflotte bilder fra byen midt i Norge – og nærmeste omland. Bilde på bilde, på bilde, på bilde…

Maken til bilder fra min hjemby hadde i alle fall ikke jeg sett, bortsett fra på et og annet postkort – som ikke var å få tak i lenger. Gjennomgående elegant komponerte var bildene. Og ikke større enn at du så å si kunne hive innpå en håndfull av gangen der de lå lainet opp.

FOTOGRAF og idé- og rettighetshaver til hele portalen: Mosjø-karen Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland. Utdannet dataingeniør.

Portalen hadde året før blitt hedret med den nye og høythengende IT-prisen Gulltaggen – i klassen for beste samfunnsinformasjon.

Det var sannelig litt å smykke seg med! For her var jo også mye, mye annet – i stor grad basert på lenkesamlinger til eksterne ressurser, som det het dengang.

Et klikk eller to på lenka – og rett inn til andre nettsteder kom du. Både helt lokalt i Mosjøen og i nabobyene i Helgeland-regionen. For ikke å glemme kommunenes egne nettsider – fra Hattfjelldal i sør til Rana i nord og Brønnøysund og omegnskommuner lengst sør på kysten.

EN VARIANT av denne standard portalløsningen fra Info Helgeland kunne jeg få levert. Med en Vestby/Son-lokal lenkekjerne til foreninger og bedrifter. Og en påbygning med lenker til eksterne nytteressurser. Pluss en såkalt automatisert reklameløsning med bl.a. registrering av besøk.

Men det gjorde jeg altså ikke. Lokalmagasinet.no ble mer enn nok å bygge opp, samtidig som jeg hadde fulltidsjobb og pendlet mellom Son og Oslo.

Over 20 år er gått, og Lokalmagasinet.no er fortsatt mer enn nok – nå på WordPress, etter en total serverkrasj der alt stoff gikk fløyten og en begrenset del bare kan gjenfinnes som snapshots på nettstedet Wayback Machine.

 

 

 

 

Views: 375

– Kjære helseminister, nå er det nok!

(Publisert 16.10.23) God helse skapes utenfor de ordinære helsetjenestene. God helse skapes i felleskapet. Det skapes i møtene mellom mennesker i lokalsamfunnet. Et aldersvennlig samfunn inkluderer også de mest sårbare og svakeste av oss. De som ikke lengre kan bo hjemme, de som ikke lengre klarer seg selv.

De mest sårbare og svakeste av oss er avhengig av oss andre. De er avhengig av felleskapet. Hvis vi skal sikre de mest sårbare av oss, må vi sørge for å bygge et aldersvennlig lokalsamfunn med velfungerende møteplasser, hvor det gis plass til oss alle.

De siste årene har vi sett at tjenestene rettet mot de mest sårbare av oss ikke kommer til å klare å sikre oss den hjelpen vi trenger, når behovet er der. Norske kommuner mangler flere tusen hender. I forrige uke var jeg og besøkte en kommune som måtte stenge ned et sykehjem på tross av at de så sårt trengte 15 langtids-plasser og ti korttidsplasser.

De hadde rett og slett ikke ansatte til å drifte sykehjemmet. De brukte flere titalls millioner på vikarer og på å møte elever og studenter for å rekruttere. De kom til kort.

Vi har aldri hatt så lave søkertall til sykepleieutdanningen, og klasser med helsefagarbeidere må legges ned. Samtidig viser det siste frivillighetsbarometeret en nedgang på seks prosent  i frivilligheten rettet mot sårbare eldre.

«Norge vil mangle hender lenge før vi mangler penger, var det en kommunaldirektør som uttalte».

Jammen meg hadde hun rett, og der er vi nå. Akkurat nå står vi midt oppi en varslet katastrofe. Ja, en katastrofe. Vi som samfunn må klare å snu mens vi ennå har muligheten.

Én ting er sikkert, samfunnet, kommunene og de ansatte i kommunale tjenesterklarer ikke å gi en god eldreomsorg alene. De er av avhengig av et godt fungerende lokalsamfunn med en velfungerende frivillighet, og en ideell sektor som har økonomiske muskler til å stille opp der kommunene kommer til kort.

Jeg som skriver dette er generalsekretær i en ideell stiftelse som endrer eldreomsorgen innenifra gjennom å samarbeide og hjelpe sykehjemmene, slik at de klarer å sette kvaliteten og enkeltmennesket i fokus.

Vi sliter med å rekruttere nye samarbeidspartnere fordi sykehjemmene er så kjørt på ressursmangel mangel og tid, at de ikke klarer den daglige driften. De løper bare etter og slukker branner.

Dermed klarer de heller ikke tenke nytt med hensyn til drift. Derfor er vi så usigelig glad for at vi gjennom våre livsgledebarnehager, livsgledeskoler og frivillige også kan hjelpe kommuner å bygge gode lokalsamfunn gjennom å endre eldreomsorgen utenifra.

Vi endrer eldreomsorgen gjennom frivillighet og generasjonsmøter. Vi skaper møteplasser og forebygger ensomhet hos store og små. Vi er med på å løfte de mest sårbare av oss. Vi er med på å sikre en bedre
psykososial helse hos flere generasjoner. Vi skaper aldersvennlige lokalsamfunn. Vi er med på å bygge fremtidens Norge. Vi leverer!

Våre Livsgledebarnehager, Livsgledeskoler og livsgledeforeninger leverer mellom 500.000 og 750.000 frivillighetstimer i år. Dersom man regner om disse tallene, tilsvarer dette én stilling i alle landets kommuner.

VI FIKK REDUSERT 30 prosent av inntektene på statsbudsjettet. Vi kan ikke akseptere dette!

Kjære Helseminister, hjelp oss. Snu kuttet! Vær med på det laget som sikrer gode lokalsamfunn for alle. Også de mest sårbare av oss.

Tone Bye
Generalsekretær i Stiftelsen Livsglede for Eldre

Views: 50

Barnehage uten kjøtt?

(Publisert 05.10.23) (Leserbrev) I disse dager kan vi lese at Oslo-byrådet vil fjerne kjøtt fra alle barnehager. Tilsvarende vurderinger gjøres også andre steder i landet. I den pågående diskusjonen om å forby kjøtt i barnehager, er det viktig å veie fordelene og ulempene nøye.

Av Tone Ilstad Hågensen – Har MSc in Public health nutrition og jobber til daglig som ernæringsrådgiver for Norlandia -og Kidsa barnehagene.

Selv om vi alle er enige om behovet for å redusere inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt for vår helse og planeten, kan et totalforbud være en overreaksjon som går på bekostning av barnas ernæring og læring. Kvaliteten på kjøttet er avgjørende.

Å kutte ut pølser og bearbeidede kjøttprodukter er en god vurdering, men vi bør ikke glemme at kjøtt av god kvalitet inneholder viktige næringsstoffer som protein, viktige A og B vitaminer og mineraler som sink, selen og jern. Dette er viktige næringsstoffer som barn trenger for en sunn vekst og utvikling.

Barn har små mager, så maten de får må være næringsrik og tettpakket med essensielle næringsstoffer. Kjøtt av god kvalitet i små mengder, leverpostei og noe kjøttpålegg er blant de beste kildene til hemjern –  formen som kroppen best utnytter. Ikke-hemjern er mindre tilgjengelig for opptak i kroppen og finnes i korn, kornprodukter, grønnsaker og frukt.

Faktisk så er biotilgjengeligheten (hvor mye som tas opp i kroppen) av jern fra animalsk mat, inntil 25 prosent større enn jern fra planteriket. Barn mellom 1 og 3 år er spesielt utsatt for jernmangel på grunn av deres raske vekst, og derfor er det viktig å sørge for et kosthold som er rikt på jern.

MÅLTIDET – EN PEDAGOGISK ARENA

Barn i barnehagen er i en alder hvor de er naturlig skeptiske til ulike matvarer. De er i en prosess med å utforske og bli kjent med råvarer og smaker som de skal lære seg å like. I tillegg handler mat også om læring. Barnehagen er en viktig arena hvor barn blir kjent med mat, matkultur og lærer om hvordan mat påvirker helsen. Å ekskludere kjøtt fra dette læringsmiljøet kan redusere barnas forståelse av mangfoldet i matkulturen vår.

Enkelte barn spiser så mye som 60 % av sitt daglige energiinntak i barnehagen, og derfor hviler et betydelig ansvar på å tilby næringsrik mat som legger grunnlaget forsunn vekst, utvikling. Vi må også huske at mat ikke bare handler om næring alene. Matglede og et godt forhold til mat og måltider er minst like viktig. Mat trenger ikke å være enten eller, ja eller nei mat. Heller ikke når det gjelder kjøtt. Det handler om å ha en fornuftig balanse.

Selvfølgelig skal vi ha fokus på bærekraft og matkvalitet i barnehagens kosthold. En god start kan være å redusere serveringen av pølser, men det finnes flere måter å minske kjøttinntaket på enn å totalforby det. Kjøtt er mer enn bare pølser.For eksempel kan man øke tilbudet av varmretter med mindre brød og pålegg, noe som reduserer svinn og bearbeidet kjøttinntak.

Å bruke plantebaserte alternativer som linser i stedet for kjøttdeig i ulike retter kan også bidra til å redusere kjøttforbruket uten å fjerne det helt.

I dag har mange barnehagebarn allergier mot ulike matvarer, som melkeprotein, egg, gluten, nøtter og fisk for å nevne noe. Å tilpasse kostholdet for alle barn i en barnehage krever inngående kunnskap om mat og allergier. Å samtidig sørge for et optimalt kosthold for alle barna, kan være en utfordrende oppgave. Hvis vi også skulle innføre et totalforbud mot kjøtt, så får ikke “Ola”, som verken tåler melk eller egg, lov til å spise leverpostei og skinke.

Å forby kjøtt kan derfor gjøre det enda vanskeligere å tilpasse kostholdet til barn med spesielle behov.

Selv om Helsedirektoratet ikke oppmuntrer til inntak av ultraprosessert mat, kan man reflektere over hva som vil erstatte kjøtt hvis det blir fjernet. Vil det være ultraprosesserte vegetarpålegg og vegetarpølser? Er disse alternativene ernæringsmessig mer gunstige for barn? Erstattes kjøttet med stivelse, proteiner og
planteaserte oljer i stedet for ekte råvarer? Og hva med en økning i meieriprodukter?

Kostholdsrådene som Helsedirektoratet anbefaler, sier heller ikke at man skal forby noe som helst, men ha  et balansert og variert kosthold.

Hvis man likevel ønsker å innføre et absolutt forbud mot kjøtt, kan man vurdere å begynne med de voksne, som generelt sett har mer erfaring med et variert kosthold og ikke gjennomgår den samme raske vekst- og utviklingsfasen som barn.

Å forby kjøtt kan derfor gjøre det enda vanskeligere å tilpasse kostholdet til barn med spesielle behov. Maten vi serverer i barnehager har en dyp innvirkning på barnas helse og velvære.

I stedet for å fjerne kjøtt helt, bør vi heller  jobbe for å tilby et mangfoldig og næringsrikt kosthold som gir barna våre den beste starten på livet.

(Senere kommer noen tips om hvordan du kan redusere bearbeidet kjøtt i måltidene.)

Views: 115

Han lanserte Åge og Halvdan

Nils Øybakken sammen med Bruce Welch fra The Shadows på Norges første gitarbandtreff, på Ekeberg i Oslo. (Foto fra minikasett.)

(Fra LM januar 2002) (Republisert 19.08.23) Han opprettet det første platestudio nord for Trondheim. Der lanserte han Åge Aleksandersen og Halvdan Sivertsen.

10. januar 2001 gikk en institusjon i Mosjøens og nordnorsk musikkliv bort, Nils Johan Øybakken, bare 54 år gammel. Sorg ble blandet med varme, gode minner. Minner fra ungdomsår i Mosjøen hvor popmusikken var en gild plattform og ramme for nesten all vår fritid.

For Nils i en så sterk grad at han etter hvert fikk ambisjoner om at musikken skulle bli til noe mer enn en hobby. Slik ble det også – i rikelig monn!

Nils var den idealistiske grunnlegger, eier og driver av studio og plateselskap. Og han var den kvalitetsbevisste, inspirerende og utholdende produsenten og lydteknikeren. Han hadde et usedvanlig godt musikkøre, med sans for den gode rytme og den gode, gjerne vakre, melodi.

Jeg legger til at han var veldig praktisk anlagt, og selvlært i alt han gjorde i musikken og i studioet. Alt i alt var det rett og slett flott det han fikk til i et lite, om enn rikt, musikkmiljø i utkanten av Europa, og med små materielle innsatsmidler.

Hans platemerke Experience og utgiverselskapet Nord-Norsk Plateselskap introduserte en lang rekke nye band og artister for det platekjøpende publikum.

LANDSKJENTE ARTISTER som Åge Aleksandersen og Prudence (de tre første singlene ble innspilt i Mosjøen), Halvdan Sivertsen og Terje Tysland debuterte med Nils Øybakken som produsent og utgiver, før han generøst hjalp dem videre til større selskap og forhold.

Så kom debutplater med nesten alt som fantes av gode nordlandsrockeband, som: Zoo. Opera Buffa. Crossbreeze. Cimarron (“Me`Uggur i Næpa”!). Saraband. Rockfilter. Og trubadurer: Terje Nilsen, Reidar Moursund. Og danseband fra viden om: Trøndelagsbandet Vikings, nordlandsbandet Terry og Lenas, og selvfølgelig Mosjøens eget: Odd Bjørklunds. Singleplater og LP-er som i dag holder på å bli samleobjekter.

Seinere kom turen til plater med mange lokale krefter både i forgrunnen og bakgrunnen. Blåsere, strykere, tangentspillere og sangere. Det var jo krefter nok å ta av! Og tenk at lokale dansemusikere og gammeldans fra de helt lokale bygder kunne fås på plate!

Et høydepunkt kommersielt sett var en låt med Terry og Lenas. Den klatret faktisk helt til topps på Den europeiske kringkastingsunionens lytterbarometer, Europa-toppen.

I 1962 KOM FILMEN “THE YOUNG ONES” med Cliff Richard og The Shadows. Nils satt i salen og sugde til seg stort som smått av skyggenes musikalske prestasjoner under alle forestillingene på Mosjøen komm. kino. Etterpå vokste det veldig fort fram et gitarband på loftsrommet hans hjemme i Elvegata. Nils var initiativtaker og den selvsagte leder og drivkraft.

Noen få måneder seinere sto Mosjøens første gitarband, The Hunters, for første gang på scenen i den nystartede ungdomsklubben som nær sagt sevfølgelig måtte hete ”The Young Ones”. Gjett om det var stor stas – i lokaler som klubben fikk disponere en kveld i uka på gamle, ærverdige losje Hålogland som hadde både sal og galleri.

For ei gild tid det var! I butikken hos pappa Arild Øybakken var det alltid ferske plater. Vi hev oss over alt som kom med Cliff Richard og The Shadows, som med sin nå klassiske instrumentbesetning startet en epoke i pop- og rockmusikken. Så kom The Beatles og dro det videre til store høyder. Oi, for en musikk!

Norske gitarband dukket også opp i platebunkene. Men The Hunters fra Mosjøen var bedre! Stiligere og mer ”Shadows-like”. Og for et kjempeflott band det var å danse til, enten låta gikk i raskt eller sakte tempo.

Kunne de bare få vist det på plate!

DA DET ENDELIG BLE PLATEOPPTAK for Nils & Co, var det blitt 1967, og bandet hadde skiftet navn til Public Relations, Inc.

Som tilfellet var for de fleste gitarband, hadde de endret stilen litt. Låtene var mer rocka, og på lydsida var det kommet effektutstyr, for eksempel en fotpedal, en Fuzz. Det slapp løs et uhorvelig spetakkel i Vox-forsterkeren når Nils tråkka på pedalen mens han kjørte sine riff på Fender-gitaren. Men balladene var fortsatt med i repertoaret.

Det gammelmodige studioet hos Carl M. Iversen ved Youngstorget i Oslo hadde visst hatt sin storhetstid i 1950-åra med Jens Book-Jensen, Inger Jacobsen og Nora Brockstedt som toppartister.

Det var mildt sagt andre toner og rytmer mosjøguttene kom med. Men lydteknikeren var faktisk den samme da Nils Johan Øybakken, Herold Solheim og Ole Viggo Johnsen, pluss den innleide vokalisten Stein Larsen fra Oslo (som svarte på annonsen bandet satte inn i Aftenposten bare noen få dager i forveien) dro i vei med lydprøver så gulv og vegger ristet.

A-sida på den første og siste plata med Public Relations, Inc. het da også ”SHAKE!”.

Teknikeren følte seg nok mer på hjemmebane da B-sida skulle festes til rillene – den rolige ”Be My Love” som Nils og jeg ble ferdige med å snekre i hop teksten til så seint som dagen før opptak.

TURNE I SVERIGE: Seinere hadde bandet en kort storhetstid i Hudiksvall-området i Sverige, der de visst ble rimelig store idoler etter bare få konserter, og med en fjerde mosjø-gutt, Frank Arild Johansen, som vokalist.

Nils mintes med stor glede tiden i Sverige, og seinere en kort turne som bandet gjennomførte i Danmark, før det satte kursen nordover til Mosjøen der Nils ville realisere drømmen om eget studio – og en familie.

Han var alltid veldig stolt av og glad i shadow-bandet som han skapte på loftsrommet og gjennom årene holdt i gang med vekslende mannskap. At han tok tilbake det opprinnelige navnet The Hunters da han i 1980-årene blåste liv i det igjen på ren hobbybasis, etter mange års studioinnsats for andre band, sier mye om den saken.

GITARISTEN OG BANDLEDEREN: I pop- og swingrock-sjangeren var Nils Øybakken en svært dyktig sologitarist og bandleder, og han ble bare bedre med årene, selv om mulighetene til å utfolde seg slik etter hvert ble ganske små.

Hans absolutte spisskompetanse som godt voksen sologitarist var kanskje å få mye ut av en enkel melodi. Han kunne spille de enkleste låter med innlevelse, følelse og varme, og hadde en utpreget personlig stil som ga melodilinjen en interessevekkende dynamikk.

Men han fikset også de råeste, rockete gitarriff på en måte som gjør at jeg skal vokte meg vel for å plassere ham i ”melodibåsen”. Og mon tro om han ikke også kunne vært en dyktig jazzgitarist?

Heldigvis har Nils Øybakken etterlatt seg båd en kassett fra 1990 («Plays from The Shadows Collection. Vol. 1»,) og en CD fra 1998 som vitnesbyrd om sine og bandets fine kvaliteter – og potensiale, for all del – innenfor en sjanger som litt ufortjent er blitt ganske smal med årene, men som uansett er både verneverdig og kan moderniseres.

Det var ikke minst de to sistnevnte aspektene Nils ville ivareta med CD-en ”Summer Love 1958” (etter en av Shadows-låtene de spiller) som ble gitt ut til 30-års-jubileet for plateselskapet hans. Den viser også hans kvaliteter som finstemt musikalsk arrangør og produsent.

FORMIDLEREN: Selv om Nils selvsagt satte det å få utfolde seg som solist og bandleder svært høyt, så må det også være sagt at han helt åpenbart – uten at han gikk rundt og sa det – var svært glad i det vi i dag så fint kaller formidlerrollen, og at folk hadde det trivelig til musikken bandet spilte.

Foran spillejobbene var han veldig nøye med hvordan spillelista ble satt opp. Det skulle være de riktige melodiene i den riktige rekkefølgen. Mest mulig variasjon for både ører, hjerte og føtter.

De gledet og varmet mange, både ungdom og voksne, på utallige dansetilstelninger i Mosjøen og omegn. Og som Nils selv så riktig har skrevet på omslaget til CD-en: Mange er de ektepar som fant hverandre på dansegulvet til deres musikk.

Den rolige, stemningsfulle låta ”Midnight”, som bandet i en periode alltid avsluttet dansekvelden med, oppsummerer for meg mange lørdagskvelder med gladpop og swingrock på slutten av tenårene, i perioden 1962–1964. ”Midnight” slik The Hunters spilte den, har mye av den samme stemningen som vi finner i Pussycats versjon av ”Ebb Tide”.

Jeg har hatt melodien på slep i alle år seinere. Plutselig, kanskje på en reise eller med ei bok mellom hendene, så bare er den der, låta som Nils med sin glassklare gitarsolo bærer fram og løfter opp. Midnight. En stemning, en finale, et farvel – til vi ses igjen.

Skrevet ferdig for internett – Son den 2. april 2002

Svein-Harald Strand

Views: 154

Sauholmen til Dritær-tangen

 

 

 

Lokalhistoriker og Son Leksikon-redaktør Ivar Gudmundsen har laget denne flotte alfabetiske oversikten over øyer, holmer og båer m.m. utenfor Son. Godt å vite for nye soninger og sommergjester, greit å friske opp for alle oss andre.

Fra Sonskilen og utover, med Tofteholmen t.h. i bakgrunnen.

(Fra LM juli 2012) (Litt endret og republisert 30.07.2023)

BALLASTBÅEN

♦ Grunne, båe i Sonskilen, sør for Maritangen på Laksa. Det skal ikke ha vært dumpet ballast her, men båen skal ha vært et merke, et med, for et sted der man hentet ballast til skutene. (Kilde: Stadnamn fra Oslofjorden, 1929.)

 

BENTSEBÅEN

Grunne rett nord for Sauholmen. Dybde ca. 1,5 meter. Grunnen er markert med grunnstake i jern. Den er sannsynligvis oppkalt etter los Christen Bentsen (født 1742) i Son. (Kilde: Gustav Indrebø: «Stadnamn fraa Oslofjorden» 1933; videreføring av doktorgradsavhandling 1925/Norsk Stadnamnleksikon.) | Folketellingen 1801.)

BERGEBÅNNRENNA, BÆRBÅNNRENNA

Ei 40 favner dyp renne mellom Kippenes og Brevik i Mossesundet, på grensen mellom Vestby og Moss. Fiske etter torsk. (Kilde: «Stadnamn fraa Oslofjorden», se ovenfor.)

 

BEVØYA

Skogkledd øy rett nord for Jeløya, skilt fra Jeløya ved Bevøysundet, i Moss kommune. Den bidrar til å skjerme Sonskilen mot noe av sørvestkulingen.

Navnet ble tidligere skrevet Bevø. Navnet lød antagelig opprinnelig Beðuey, etter gammelnorsk «beðja»: lag av sand, grus.

Øya er i privat eie og bebygd med en del sommerhytter. (Kilder: «Stadnamn fraa Oslofjorden», se ovenfor.) Se også: Bevøysundet.

BEVØYKOLLEN

Grunne nord for Bevøya, med dybde på bare 4,5 meter. Avmerket med grunnstake i jern.

Fra Bevøykollen og sørover langs Jeløylandet til Nesbukta er det gytefelt for torsk.
(Kilde: Fiskeplasser i ytre og indre Oslofjord.)

BEVØYSUNDET

Trangt sund mellom Bevøya og Jeløya. Et skjær i nordøstre del av sundet, der dybden ikke er mer enn én meter, gjør at større båter må manøvrere med varsomhet.

Låssettingsplass for brisling og sild på innsiden av Bevøya. Snurrevadfelt fra sundet og sørvestover. Fra sundet mot Bile er det sett for garn og torskeruser.

Gamle skriftformer: Beffweswnd 1532, Befue sundt 1696, Befø sund 1650 – 1700, Beføe sund 1707, Befvøe sund 1700 – 1750. (Kilder: «Stadnamn fraa Oslofjorden», se ovenfor | Fiskeplasser i ytre og indre Oslofjord) Se: Dritærtangen.

 

BLÅSTUA

Fritidshus på sørspissen av Laksahalvøya, godt synlig fra Son og fra sjøen. Gnr 159, bnr 6.

Navnet kommer av at det «i alle år» har vært blåmalt. Huset er bygd i tømmer, på gråsteinsmur, antagelig på begynnelsen av 1800-tallet, som en toroms akershusisk hustype. Siden er huset panelt, men ellers er det gjort få endringer. Fra midten av 1930-årene har huset vært i familien Hafstads eie.

DRITÆRTANGEN

Uhøytidelig navn på nordspissen av Jeløya, ved Bevøysundet. Lett å komme i land fra småbåter.

Navnet forklares slik: Når fiskerne dro hjem til Son etter lang tid på sjøen, lå tangen gunstig til for trengende, som ikke kunne vente til de var hjemme.


 

Views: 116

Krig i Europa – historien har gjentatt seg

(Publisert 08.05.23) (Kronikk av Jon Kristiansen og Kristin Sæther) I 2020 ble vi konfrontert med en global pandemi. Pandemien utgjorde en utfordring vi som verdenssamfunn ikke var forberedt på å håndtere. Gjennom internasjonalt samarbeid og inngripende tiltak var vi allikevel i stand til å manøvrere oss gjennom en krise som påførte enorme lidelser og kostet mange liv. I de tidlige måneder av 2022 så verden lysere ut. I Norge åpnet samfunnet opp igjen, etter år med nedstenging og isolasjon.

Gleden skulle vise seg å være kortlevd. I februar 2022 ble vi igjen konfrontert med krig i Europa. En situasjon de aller fleste trodde at hørte fortiden til.

 

Da Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina i fjor, var det europeiske samarbeidet på bristepunktet. De siste års erfaringer gjorde mange skeptiske til systemet, og i mange land kom regjeringer med stadig mer ekstreme synspunkter til makten.

Men kriser har evnen til å få frem ytterpunktene i oss. Både det beste, og det verste. Både pandemien og krigen samlet nasjoner, men pandemien gjorde oss også smertelige bevisste på viktigheten av selvstendighet. Verdenssamfunnet har, i overveldende stor grad, forent seg om å utvise støtte og solidaritet med Ukraina. Det er mange grunner til dette, men krisen har gjort at alle parterhar måttet stille spørsmålstegn ved noe av det vi tidligere har vært sikre på.

En tydelig illustrasjon på dette er Finlands nyervervede NATO-medlemskap, og Sverige sin søknad. De nye NATO-medlemmene flytter alliansens yttergrenser lenger øst, enda nærmere Russland. Selv om søknader om medlemskap på mange måter virket selvfølgelig i dagens situasjon, forteller historien oss noe annet.

I over 70 år har den svenske nøytraliteten stått bunnstøtt i den svenske forsvars- og sikkerhetspolitikken. Et svensk ønske om å bryte med nøytraliteten må vi forstå omfanget av. At Finland og Sverige i fjor sommer så seg nødt til å snu seg mot NATO kan ikke tolkes som noe annet enn at dagens situasjon er enestående i sitt alvor.

Et styrket nordiske forsvarssamarbeid er nå i emning. Sverige ønsket å få til dette etter andre verdenskrig med nøytralitet som hovedprinsipp. Det ønsket ikke Norge den gangen. Nå vil samarbeidet skje gjennom et styrket NATO. Dette markerer et viktig vendepunkt i nordisk forsvarspolitikk. Vi klarer oss ikke alene, og kriser gjør det umiskjennelig klart.

Kriser kan ha samlende effekt, men de kan også gjøre oss sårbare. I dagens informasjonssamfunn gjør en uendelig tilgang på informasjon oss bedre rustet i møte nærmest enhver situasjon. Informasjonsarbeid og -formidling ble ved opprettelsen av Folk og Forsvar ansett som kraftige verktøy for å opprettholde forsvarsviljen i den norske befolkningen.

Tanken var at, ved å fremme kunnskap, interesse og debatt om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, spesielt hos de unge, ville vi kunne skape tillit.

Pandemien viste hvor alvorlige konsekvensene kan bli av at noen ikke har tillit til eksisterende informasjon. Norge var et av landene som kom godt ut av dette. I mange andre land førte mistilliten med seg enorme politiske konsekvenser, og en ny retorikk utformet for å så tvil om de allmenne aksepterte sannheter. Grensene mellom falske og ekte nyheter ble gradvis mer utydelige. Slike utydelige grenser er gull verdt for de som har noe å skjule.

Men utvikling og bruk av usannheter og konspirasjonsteorier er intet nytt fenomen. Før og under andre verdenskrig var nazistenes og antisemittenes viktigste verktøy å spre usannheter. I dag ser vi at Russland benytter tilsvarende verktøy i sin krigføring.

Med sosiale medier, og et nærmest uendelige antall informasjonskilder tilgengelige for oss, er det ikke nødvendigvis slik at vi merker når vi blir utsatt for påvirkning. Likevel kan vi si at informasjonsarbeid aldri har vært så viktig som det er i dag. Folk og Forsvar sitt fundament står i så måte sterkt.

Views: 51

Post i Butikk: Flyttes fire kilometer

Den blå linjen viser det som trolig er raskeste kjørevei fra Kiwi Son i Havnegata og ned til Rema 1000 i Gartnerveien på Søndre Brevik. Utenom sentrum: Oppover Storgata, så til Sigurd Stenes vei og videre til Brevikveien. (Illustrasjon generert fra Google kart.)

(Publisert 20.02.23)  (Av Svein-H. Strand) Post i Butikk blir flyttet litt over 4 kilometer – ikke 2,5 kilometer som vi tidligere har skrevet – når tjenesten snart overføres fra Kiwi Son til Rema 1000 Son på Søndre Brevik. Normal kjøretid med bil fra Son sentrum blir cirka 8 minutter.

Det viser kvitteringer fra en rekke drosjeturer til dette området i private sammenhenger. Fra Skoleveien 2 der jeg har hjemmekontor, til en adresse i Ringveien med avkjørsel vis a vis Rema 1000-butikken.

Isolert sett er det kanskje både hyggelig og riktig at de mange som bor i  boligfeltene på Store Brevik nå får «sin egen» Post i Butikk. Med alle de viktige tjenester som Posten Norge utfører, i tillegg til å ta hånd om brevpost.

For pakkepost: Både levering, eventuell frankering og mottak, i tillegg til å huse et hundretalls postbokser av litt ulike størrelser – for både firmaer og private som bare trenger postboksadresse.

Men det er jo svært lite hyggelig – eller logisk, for den saks skyld – at slike tjenester ikke lenger skal være tilgjengelige i Son sentrum! Og at dette for tiden bare kan avgjøres på anbudsbasis, er vanskelig å forstå når det slår ut på denne måten.

Den gamle Hollenderstaden har gjennom noen år nå fått litt sterkere muskler når det gjelder tjenester for både fastboende, faste sommergjester og tilfeldige besøkende. Det trengtes.

Rett nok mistet vi tilgangen til bankkontor da Sparebank 1 Østfold Akershus flyttet til Vestby sentrum og solgte hele bankgården til annet bruk. Men etableringen av Apoteket i Son – og senere Vinmonopolets butikk i kategori 2 – var milepæler med tanke på styrkebygging. For båtfolket var det tidligere slik at ikke så rent få satte kursen over fjorden, mot Polet i Holmestrand – når de først var ute på bøljan blå.

DET ALLER SISTE i denne saken er at det nå er satt ut store, postrøde bokser utenfor butikklokalene til Kiwi Son. Dette er for brev og pakker som skal henholdsvis hentes eller sendes. Mer om dette kommer i en egen sak. 

Views: 188

Lenkeproblem på Fb – men det ga flere besøk…

(Publisert 11.02.23) Onsdag denne uka fikk vi et uforståelig problem med forhåndsvisning av LM-saker på Facebook. Lenker til sakene virket ikke, uansett hvor mye du klikket på dem.

Vel å merke hvis du hadde logget deg inn fra en datamaskin.

Ja, av en eller annen grunn var det ikke spor av «råtne lenker» hvis du brukte mobilen.

Problemet ble selvsagt kommunisert på redaktørens side med 5000 Fb-venner og nesten 200 følgere. Samtidig som vi fortsatte å forhåndsvise våre nye publiseringer.

Torsdag gikk. Og fredag. Men lenkene virket fortsatt ikke. Heller ikke når vi delte våre egne saker på andres Fb-sider. Likevel gikk besøkstallene markert opp for torsdag og fredag! Så her er det mange som har brukt mobilen.

(Illustrasjonsfoto: LM Arkiv)

SÅ BLE DET LØRDAG. Spenningen var stor – og gleden ditto – da redaktøren i formiddag startet sin PC og snart kunne konstatere: Lenkene virket igjen som de skulle: Rett til saken!

Men før det settes punktum i denne saken, altså innlegget:

Over 40 års erfaring fra nærkontakt med datatrollene har gjort at det nok er mye som skal til før jeg blir veldig overrasket. Ikke minst når det gjelder internett og sosiale medier.

For eksempel dersom URL-lenkene igjen har gått «i vranglås» – nå i kveld.

UANSETT: Med en viss erfaring som gravende reporter er det mer enn fristende å prøve å avdekke hvem som egentlig sitter ved rattet «bak kulissene». Altså når sånne ting skjer.

Blir jeg straffet fordi jeg – så langt – ikke har sett meg råd til å abonnere på et par av produktene som gang på gang, gjennom hele dagen, brått popper opp i bildet på min laptop?

Her er det snakk om hjelp til blant annet å «rense» – rettere fullrense – sentrale deler i datasystemet.

OG INNIMELLOM seiler det inn pristilbud på 80 (åtti) prosent for et års abonnement. For det første året… Enda er det snakk om en kostnad på mellom 500 og 600 kroner hvis du betaler med kredittkortet ditt.

For noen av produktene har jeg slått til på tilbudet om en gratis prøveperiode. Som nå er utløpt. Og det er ikke bra, forstår jeg på budskapet som i det ene tilfellet fyller hele – ja hele – skjermen min.

MEN DA er tiden kommet til å sjekke lenketilstanden for Lokalmagasinet.no fra laptopen enda en gang. Følg med – og ha en fortsatt fin lørdag!

St.

 

 

 

 

 

 

Views: 74