Forsvarssjefens Fagmilitære råd, begge kommisjonsrapportene og Forsvarets Forskningsinstitutt beskriver Heimevernet som en selvstendig organisasjon –  likeverdig og komplementær med Hæren. Vi trenger derfor et lokalt forankret heimevern som er organisert, utstyrt og trent i møte med dagens og fremtidens krav.

(Republisert 23.01.24 og 08.05.24) Vi lever i en turbulent tid med krig i vår sfære, og vi har en agressor som vår nabo, Russland. Det gjør også vår situasjon mer utrygg – og vi må være forberedt! Her spiller også Heimevernet en viktig rolle. Heimevernet utgjør en viktig del av Norges territorielle forsvar, og har en vesentlig rolle ved sikring av myndig-hetsutøvelse, kritisk infrastruktur og mottak av allierte styrker.

Heimevernet ivaretar også det sivil-militære samarbeidet for Forsvaret til daglig, og da spesielt på regionalt og lokalt nivå over hele landet. Heimevernet kan beskrives som en svært viktig del av totalforsvarets grunnmur i fred, krise og krig.

HV-SOLDATEN ER en vanlig innbygger i Norge som lever sitt daglige liv i nære lokalsamfunn og som studerer og jobber i sivilsamfunnet. De har grunnopplæringen i førstegangstjenesten, men den må vedlikeholdes og utvikles i fellesskapet med soldatene gjennom den årlige HV-tjenesten.

VI FORVENTER at samfunnet tar ansvar for å utruste soldatene som skal beskytte oss ved kriser og krig, med det utstyret de trenger for egenbeskyttelse og beskyttelse av kritiske samfunnsfunksjoner. Når industriarbeideren eller bankfunk-sjonæren kalles ut på skarpt oppdrag og skal avløse politiet på et objekt, da er det opplagt at HV-soldaten skal ha samme beskyttelsesnivå på personlig bekledning og utrustning som politiet har.

Soldatens sivile kompetanse, sosiale nettverk og lokale kunnskap utfyller militære ferdigheter. Motivasjonen og forståelsen for HV-tjenesten er avgjørende for engasjementet. Derfor må soldatene trene tilstrekkelig hvert år for å vedlikeholde og bedre ferdighetene, samt skape samhold i avdelingene.

Videre må ledere og spesialister gis tilstrekkelig utdanning, slik at HVs avdelinger fungerer etter fastsatte krav. Og HV-soldaten må settes opp med tilfredsstillende personlig bekledning, utrustning og våpen.

Soldatens opplevelse av årlig trening, opplæring og personlig utrustning bidrar i stor grad til motivasjon eller demotivasjon for HV-tjenesten. I tillegg påvirkes forsvarsviljen hos soldatene og nettverkene deres.

HEIMEVERNETS OPPGAVER og roller har økt, med blant annet større fokus på totalforsvaret og beredskap. Det gjør også at oppdragsporteføljen til HV øker i frekvens og omfang. Derfor må operativ kapasitet og ressursene til å planlegge og lede territorielle operasjoner styrkes. Dette vil gi økt evne til å planlegge og gjennomføre årlig trening og øvelser, samt møte framtidens krav som en del av totalforsvaret.

Av arbeidsutvalget i Landsrådet for Heimevernet; Are Tomasgard (LO), Jon Kristiansen (NHO),
Wenche Meinich-Bache (Norsk TotalforsvarsForum) og Astrid Solberg (Norges Bondelag)

Views: 270

Utsikt mot vest før Vassfaret landskapsvernområde. (Foto: Svein-H. Strand)

(Fra LM 15.10.22) (Republisert 06.01.24) Denne uken kom det en rapport fra Verdens Villmarksfond (WWF) som viser at tallet på ville dyr globalt er redusert med to tredeler på 50 år. Grunnen er enkel: Altfor ofte er det naturen som taper i møtet med økonomiske hensyn. Vi vet hva vi må gjøre for å stanse utviklingen, og vi vet at vi vil få et bedre samfunn dersom vi tar vare på naturen rundt oss.

Kronikk av Arild Hermstad, fungerende leder i MDG

Nøyaktig en uke etter at regjeringen leverte sitt forslag til statsbudsjett kom en urovekkende rapport fra WWF som peker på at naturen globalt er i en alvorlig krise. Dokumentasjonen er overveldende, og det som trengs er en naturpolitisk snuoperasjon.

Å TA VARE PÅ økosystemene burde være en selvfølge. Dette gir oss større mattrygghet, større motstandsdyktighet mot alt fra ekstremvær til sykdommer, det gir økt livskvalitet, rent vann og en rekke andre tjenester som vi i ytterste konsekvens ikke kan klare oss uten.

Det å ta vare på natur fremstilles ofte som en kostnad. Men sannheten er at det er ingenting som gir større inntekter enn å ta være på selve livsveven vår. Naturen er vårt felles livsgrunnlag. Uten naturen er vi ingenting.

Derfor må festtaler om naturvern følges opp med en helt annen politikk enn det vi har sett til nå! Økt bruk av arealer er den største årsaken til at arter forsvinner. Norge må være en pådriver for forpliktende avtaler om naturvern internasjonalt, hvor første mulighet kommer på FNs konferanse for biomangfold senere i år.

MDG vil ha en naturlov som effektivt stanser nedbygging av natur over hele landet. Vi går inn for sterkere vern for rovdyr, og vil ha flere tiltak for en ambisiøs restaurering av natur i alle norges regioner.

STATSBUDSJETT-FORSLAGET som kom i forrige uke viser at regjeringen ikke har forstått alvoret. Skogvernet kuttes drastisk, midler til klimatiltak snevres inn når klimasats skrotes. Mye sårbar natur vil raseres når regjeringen viderefører motorveiprosjekter, ikke minst når de også vil ha et prosjekt gjennom et naturreservat i Lågendeltaet.

Våre grønne folkevalgte over hele landet står ofte opp mot en laissez-faire holdning (at markedet fungerer best uten innblanding, red. anm.) til arealpolitikken som preger politiske beslutninger. Det er ikke alltid like populært å være den som sier nei til i og for seg gode formål fordi vi ikke kan bygge ned umistelige naturverdier.

Derfor blir jeg utrolig glad hver gang jeg får høre at MDG-ere har fått med seg flertallet i kommunestyrer på å si nei til naturnedbygging.

ET EKSEMPEL er fra Gausdal hvor Inge Bugge Knudsen, vår eneste representant i kommunestyret der, klarte å overtale flertallet til å stoppe et nytt hytteprosjektet i Vestre Gausdal.

Enorm innsats og solid kunnskap synliggjorde at dette prosjektet ikke var verdt inngrepet.

Dette viser at det nytter, og at vi gradvis får større forståelse for våre standpunkter. Over hele landet er det også stadig flere som protesterer mot nye planer for å bygge ned natur, og folk som krever opprydning i gamle miljøsynder.

De som står opp for naturen er helter som fortjener all vår støtte. De trenger også mer støtte fra Storting og regjering. Vernevedtak må respekteres, og vi må si nei til hytter, næringsområder, motorveier, vindkraft og andre inngrep i urørt natur.

MDG VIL FORTSETTE å være den stemmen som tør å gi tydelig beskjed om at vi ikke kan fortsette som før. Vi må gjøre et krafttak for å verne naturen i hele landet og følge opp med penger som sikrer varig vern, og at vi restaurerer ødelagt natur.

Den gode nyheten er at vi på denne måten kan ivareta vår egne økonomiske interesser på lang sikt, samtidig som vi får en rikere natur – til glede for fremtidige generasjoner.

Dette er helt nødvendig dersom vi ønsker at det skal være plass til et mangfold av dyr og planter også i fremtiden. God naturpolitikk er rett og slett bra for menneskene, for dyrene og for økonomien!

Arild Hermstad, fungerende leder i Miljøpartiet De Grønne

Views: 162

(Publisert 05.10.23) (Leserbrev) I disse dager kan vi lese at Oslo-byrådet vil fjerne kjøtt fra alle barnehager. Tilsvarende vurderinger gjøres også andre steder i landet. I den pågående diskusjonen om å forby kjøtt i barnehager, er det viktig å veie fordelene og ulempene nøye.

Av Tone Ilstad Hågensen – Har MSc in Public health nutrition og jobber til daglig som ernæringsrådgiver for Norlandia -og Kidsa barnehagene.

Selv om vi alle er enige om behovet for å redusere inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt for vår helse og planeten, kan et totalforbud være en overreaksjon som går på bekostning av barnas ernæring og læring. Kvaliteten på kjøttet er avgjørende.

Å kutte ut pølser og bearbeidede kjøttprodukter er en god vurdering, men vi bør ikke glemme at kjøtt av god kvalitet inneholder viktige næringsstoffer som protein, viktige A og B vitaminer og mineraler som sink, selen og jern. Dette er viktige næringsstoffer som barn trenger for en sunn vekst og utvikling.

Barn har små mager, så maten de får må være næringsrik og tettpakket med essensielle næringsstoffer. Kjøtt av god kvalitet i små mengder, leverpostei og noe kjøttpålegg er blant de beste kildene til hemjern –  formen som kroppen best utnytter. Ikke-hemjern er mindre tilgjengelig for opptak i kroppen og finnes i korn, kornprodukter, grønnsaker og frukt.

Faktisk så er biotilgjengeligheten (hvor mye som tas opp i kroppen) av jern fra animalsk mat, inntil 25 prosent større enn jern fra planteriket. Barn mellom 1 og 3 år er spesielt utsatt for jernmangel på grunn av deres raske vekst, og derfor er det viktig å sørge for et kosthold som er rikt på jern.

MÅLTIDET – EN PEDAGOGISK ARENA

Barn i barnehagen er i en alder hvor de er naturlig skeptiske til ulike matvarer. De er i en prosess med å utforske og bli kjent med råvarer og smaker som de skal lære seg å like. I tillegg handler mat også om læring. Barnehagen er en viktig arena hvor barn blir kjent med mat, matkultur og lærer om hvordan mat påvirker helsen. Å ekskludere kjøtt fra dette læringsmiljøet kan redusere barnas forståelse av mangfoldet i matkulturen vår.

Enkelte barn spiser så mye som 60 % av sitt daglige energiinntak i barnehagen, og derfor hviler et betydelig ansvar på å tilby næringsrik mat som legger grunnlaget forsunn vekst, utvikling. Vi må også huske at mat ikke bare handler om næring alene. Matglede og et godt forhold til mat og måltider er minst like viktig. Mat trenger ikke å være enten eller, ja eller nei mat. Heller ikke når det gjelder kjøtt. Det handler om å ha en fornuftig balanse.

Selvfølgelig skal vi ha fokus på bærekraft og matkvalitet i barnehagens kosthold. En god start kan være å redusere serveringen av pølser, men det finnes flere måter å minske kjøttinntaket på enn å totalforby det. Kjøtt er mer enn bare pølser.For eksempel kan man øke tilbudet av varmretter med mindre brød og pålegg, noe som reduserer svinn og bearbeidet kjøttinntak.

Å bruke plantebaserte alternativer som linser i stedet for kjøttdeig i ulike retter kan også bidra til å redusere kjøttforbruket uten å fjerne det helt.

I dag har mange barnehagebarn allergier mot ulike matvarer, som melkeprotein, egg, gluten, nøtter og fisk for å nevne noe. Å tilpasse kostholdet for alle barn i en barnehage krever inngående kunnskap om mat og allergier. Å samtidig sørge for et optimalt kosthold for alle barna, kan være en utfordrende oppgave. Hvis vi også skulle innføre et totalforbud mot kjøtt, så får ikke “Ola”, som verken tåler melk eller egg, lov til å spise leverpostei og skinke.

Å forby kjøtt kan derfor gjøre det enda vanskeligere å tilpasse kostholdet til barn med spesielle behov.

Selv om Helsedirektoratet ikke oppmuntrer til inntak av ultraprosessert mat, kan man reflektere over hva som vil erstatte kjøtt hvis det blir fjernet. Vil det være ultraprosesserte vegetarpålegg og vegetarpølser? Er disse alternativene ernæringsmessig mer gunstige for barn? Erstattes kjøttet med stivelse, proteiner og
planteaserte oljer i stedet for ekte råvarer? Og hva med en økning i meieriprodukter?

Kostholdsrådene som Helsedirektoratet anbefaler, sier heller ikke at man skal forby noe som helst, men ha  et balansert og variert kosthold.

Hvis man likevel ønsker å innføre et absolutt forbud mot kjøtt, kan man vurdere å begynne med de voksne, som generelt sett har mer erfaring med et variert kosthold og ikke gjennomgår den samme raske vekst- og utviklingsfasen som barn.

Å forby kjøtt kan derfor gjøre det enda vanskeligere å tilpasse kostholdet til barn med spesielle behov. Maten vi serverer i barnehager har en dyp innvirkning på barnas helse og velvære.

I stedet for å fjerne kjøtt helt, bør vi heller  jobbe for å tilby et mangfoldig og næringsrikt kosthold som gir barna våre den beste starten på livet.

(Senere kommer noen tips om hvordan du kan redusere bearbeidet kjøtt i måltidene.)

Views: 115

(Publisert 20.02.23)  (Av Svein-H. Strand) Post i Butikk blir flyttet litt over 4 kilometer – ikke 2,5 kilometer som vi tidligere har skrevet – når tjenesten snart overføres fra Kiwi Son til Rema 1000 Son på Søndre Brevik. Normal kjøretid med bil fra Son sentrum blir cirka 8 minutter.

Det viser kvitteringer fra en rekke drosjeturer til dette området i private sammenhenger. Fra Skoleveien 2 der jeg har hjemmekontor, til en adresse i Ringveien med avkjørsel vis a vis Rema 1000-butikken.

Isolert sett er det kanskje både hyggelig og riktig at de mange som bor i  boligfeltene på Store Brevik nå får «sin egen» Post i Butikk. Med alle de viktige tjenester som Posten Norge utfører, i tillegg til å ta hånd om brevpost.

For pakkepost: Både levering, eventuell frankering og mottak, i tillegg til å huse et hundretalls postbokser av litt ulike størrelser – for både firmaer og private som bare trenger postboksadresse.

Men det er jo svært lite hyggelig – eller logisk, for den saks skyld – at slike tjenester ikke lenger skal være tilgjengelige i Son sentrum! Og at dette for tiden bare kan avgjøres på anbudsbasis, er vanskelig å forstå når det slår ut på denne måten.

Den gamle Hollenderstaden har gjennom noen år nå fått litt sterkere muskler når det gjelder tjenester for både fastboende, faste sommergjester og tilfeldige besøkende. Det trengtes.

Rett nok mistet vi tilgangen til bankkontor da Sparebank 1 Østfold Akershus flyttet til Vestby sentrum og solgte hele bankgården til annet bruk. Men etableringen av Apoteket i Son – og senere Vinmonopolets butikk i kategori 2 – var milepæler med tanke på styrkebygging. For båtfolket var det tidligere slik at ikke så rent få satte kursen over fjorden, mot Polet i Holmestrand – når de først var ute på bøljan blå.

DET ALLER SISTE i denne saken er at det nå er satt ut store, postrøde bokser utenfor butikklokalene til Kiwi Son. Dette er for brev og pakker som skal henholdsvis hentes eller sendes. Mer om dette kommer i en egen sak. 

Views: 188

(Publisert 11.02.23) Onsdag denne uka fikk vi et uforståelig problem med forhåndsvisning av LM-saker på Facebook. Lenker til sakene virket ikke, uansett hvor mye du klikket på dem.

Vel å merke hvis du hadde logget deg inn fra en datamaskin.

Ja, av en eller annen grunn var det ikke spor av «råtne lenker» hvis du brukte mobilen.

Problemet ble selvsagt kommunisert på redaktørens side med 5000 Fb-venner og nesten 200 følgere. Samtidig som vi fortsatte å forhåndsvise våre nye publiseringer.

Torsdag gikk. Og fredag. Men lenkene virket fortsatt ikke. Heller ikke når vi delte våre egne saker på andres Fb-sider. Likevel gikk besøkstallene markert opp for torsdag og fredag! Så her er det mange som har brukt mobilen.

SÅ BLE DET LØRDAG. Spenningen var stor – og gleden ditto – da redaktøren i formiddag startet sin PC og snart kunne konstatere: Lenkene virket igjen som de skulle: Rett til saken!

Men før det settes punktum i denne saken, altså innlegget:

Over 40 års erfaring fra nærkontakt med datatrollene har gjort at det nok er mye som skal til før jeg blir veldig overrasket. Ikke minst når det gjelder internett og sosiale medier.

For eksempel dersom URL-lenkene igjen har gått «i vranglås» – nå i kveld.

UANSETT: Med en viss erfaring som gravende reporter er det mer enn fristende å prøve å avdekke hvem som egentlig sitter ved rattet «bak kulissene». Altså når sånne ting skjer.

Blir jeg straffet fordi jeg – så langt – ikke har sett meg råd til å abonnere på et par av produktene som gang på gang, gjennom hele dagen, brått popper opp i bildet på min laptop?

Her er det snakk om hjelp til blant annet å «rense» – rettere fullrense – sentrale deler i datasystemet.

OG INNIMELLOM seiler det inn pristilbud på 80 (åtti) prosent for et års abonnement. For det første året… Enda er det snakk om en kostnad på mellom 500 og 600 kroner hvis du betaler med kredittkortet ditt.

For noen av produktene har jeg slått til på tilbudet om en gratis prøveperiode. Som nå er utløpt. Og det er ikke bra, forstår jeg på budskapet som i det ene tilfellet fyller hele – ja hele – skjermen min.

MEN DA er tiden kommet til å sjekke lenketilstanden for Lokalmagasinet.no fra laptopen enda en gang. Følg med – og ha en fortsatt fin lørdag!

St.

Views: 74