Kronikk: AVIS-SJAKKENS BØNDER

(Illustrasjon: LM Arkivfoto)

Av Johann Roppen, stipendiat, Universitetet i Bergen/Høgskulen i Volda

Kronikk i «Nærpressa», utgjeven av LLA, sommaren 2000

I sjakk er det slik at bønder er dei fleste og minste brikkene på brettet. Sidan dei er så mange og ikkje så veldig sterke vert dei ofte ofra når spelarane trur det kan styrke sjansane til å vinne spelet. Dette vert kalla ein gambit. På den andre sida kan bøndene også avgjere spelet om dei til dømes vert flytta over på andre sida av brettet og dermed på Pokémon-vis blir forvandla til andre og sterkare brikker.

Det er mange likskapar mellom bøndene si rolle i sjakkspelet og fådagsavisenes rolle i avis-sjakk spelet aviskonserna i mellom. Små lokalaviser har vorte etablert og lagt ned av omsyn til andre aviser og konsernas overordna målsettingar. Men på den andre sida har lokalaviser også nøkkelposisjonar som har gjort dei til viktige brikkar i det lange sjakkspelet om marknadsmakt i Avis-Noreg.

Det er mange som vil spele. Dei rikaste spelarane er A-pressen og Orkla, som har nasjonale ambisjonar. Adresseavisen og Harstad Tidende er regionale konsern, medan Vårt Land eig nokre få aviser på Sunnmøre.

I avis-sjakk kan ein både kjøpe og selje brikker og sette nye brikker inn i spelet. Og det skjer. Med eit par unntak er alle dei større brikkene – dei store avisene – alt kjøpte av konserna. Men framleis er dei fleste bøndene ikkje kjøpte – eller kanskje til sals. Og å etablere nye aviser er fritt fram for den som har råd.

Her skal eg peike på tre roller lokalaviser kan ha for konserna og for å halde fast på analogien til sjakk har eg kalla dei for gambit, sjakk og Pokémon-varianten.

Gambit: Når lokalaviser vert ofra

Ein gambit er eit offer. Ein brikke vert ofra for at spelaren totalt sett skal oppnå ein betre posisjon i spelet. I avis-sjakk er det mange døme på at lokalaviser har vorte ofra. Ski Avis vart etablert av A-pressen og konkurrerte med Østlandets Blad i 1994 og 1995. Av omsyn til annonsesamkøyringane med Orkla valde A-pressen å legge ned Ski Avis. Østlandets Blad overtok ansvaret for dei tilsette.

I Kragerø og Drangedal fanst det ved årsskiftet 1997/1998 tre fådagsaviser. Orkla hadde kjøpt alle tre sommaren 1997 og frå januar 1998 kom to av dei ut som dagsavis. Den tredje, Drangedal Blad kom ut som før – men då den nye dagsavisa gjekk dårleg valde Orkla å legge ned Drangedal Blad for å prøve å styrke posisjonen til Kragerø Blad Vestmar som den nye dagsavisa heitte. Mange i Drangedal vart rasande over denne gambiten og skipa i staden si eiga nye avis; Drangedals Posten. Kor lenge dette partiet vil vare vil tida vise.

Sjakk: Når lokalaviser vert trugande

Bønder som møter andre bønder vert ståande og stange mot kvarandre. Dei kan berre gå beint framover og kan ikkje slå ut andre brikkar utan at dei kan få gå på skrå framover. Men då er dei like farlege som alle andre brikker og kan truge langt sterkare brikker – dei kan også truge sjølve kongen og dermed verte avgjerande i heile spelet.

I Harstad har Bladet Harstad ein posisjon som kan minne om dette. Bladet Harstad kjem ut tre gonger i veka – og har tilsynelatande ein håplaus konkurranse med den tilsynelatande allmektige dagsavisa Harstad Tidende. Men Bladet Harstad er eigd av A-pressen og gjer at A-pressen si samkøyring MediaNor har dekning i alle byar og distrikt i Nord-Noreg. Det er dermed lønsamt for A-pressen å tilføre Bladet Harstad ressursar for å halde Harstad Tidende i evig sjakk på si eiga heimebane. I vanleg sjakk vil evig sjakk føre til at spelet endar med uavgjort. Uavgjort er ukjent i avis-sjakk.

Harstad Tidende har elles gjort tilsvarande grep ved etableringa av Lokalavisa NordSalten og Saltenposten – då retta mot A-pressens Nordlands Framtid. A-pressen har også gjennom etableringa av Lokalavisa Øyene på Nøtterø prøvd ein tilsvarande strategi andsynes Orklaavisa Tønsbergs Blad.

A-pressen kjøpte for nokre år sidan avisa Kvinnheringen – og ynskte seinare å kjøpe avisa Grenda som kjem ut i same kommunen. Grenda skulle så leggjast ned for å styrke Kvinnheringen. No vart det i staden avisene Sunnhordland og Haugesunds Avis som kjøpte Grenda – og sytte for at ho framleis kjem ut.

I somme høve har ein gambit hatt uventa utslag for spelarane. Då Moss Avis la ned Vestby Avis, etablerte redaktøren i Vestby Avis kort etter ei konkurrerande lokalavis, Vestby-Kuréren, som i nokre år gav Moss Avis uventa konkurranse. (I nokre månader! Min merknad, som utgjevar og redaktør. SHS)

Ein delvis tilsvarande situasjon opplevde Drammens Tidende og Buskeruds Blad då redaktøren i Røyken og Hurums Avis kjende seg pressa ut av stillinga si – og i staden etablerte konkurrenten Røyken & Rundt. Røyken & Rundt kom ut eit par år, og påførte på den tida Drammens Tidende og Buskeruds Blad store tap og bekymringar for at dei skulle tape striden i det som då lag an til å bli den nye hovudflyplass-kommunen.

Pokémon varianten: Lokalaviser som dronning-fabrikkar

Når ein bonde har vandra frå andre til åttande og siste rada på den andre sida av brettet, så får spelaren byte ut bonden med ein annan og meir verdfull brikke. I praksis vert bonden bytta med den mest verdfulle brikken; dronninga. Dronninga kan så kastast inn i spelet og er ikkje som bonden bunden til å gå berre beint framover.

I sjakk kan ikkje brikkane frå eit spel bli brukte i spel på andre brett, men det går fint i avis-sjakk. Dels fungerer lokalavisene som dronning-fabrikkar ved at leiarar i småaviser vert rekrutterte til leiarjobbar i større aviser. Dels vert mindre aviser nytta som «førskule» for journalistar i større aviser som kan tenkje seg redaktørjobbar og difor blir prøvde ut i mindre aviser &endash; først.

Det er fleire døme på slike ting. Richard Nergaard er eit av dei. Han var redaktør i Åndalsnes Avis, som er eigd av Romsdals Budstikke, som vart kjøpt av Orkla i 1991. Redaktør Odd Reidar Solem i Romsdals Budstikke sa opp og Nergaard vart først konstituert og seinare fast tilsett som ny redaktør. Ein som gjekk motsett veg var Thor Nagell som gjekk frå ei journaliststilling i Romsdals Budstikke til redaktørstillinga i dotterselskapet Driva.

Nordstrands Blad vart i 1998 overteken av Orkla, og den nye redaktøren Ivar Brynildsen kom frå ei anna Orklaavis, Østlandets Blad. Torunn Aarkvisla var i fleire år disponent i Røyken og Hurums Avis – seinare vart ho disponent i TV Buskerud. Begge selskapa er med i Orkla-konsernet.

Svart eller kvit?

I vanleg sjakk spelar ein anten dei kvite eller dei svarte brikkene. Poenget er her berre at kvit startar spelet, og difor kan styre spelet i starten. Kva fargar spelar så Orkla og A-pressen og dei andre med? Tidlegare var gjerne brikkene blå eller raude, men over tid ser det ut til at fargane har vorte slitne av mange års bruk, og i dag framstår dei i ulike nyansar av grått. Det kan difor vere vanskeleg å avgjere om dei høyrer med på det eine eller andre laget.

Men over tid har også fleire og fleire spel vorte avslutta med ein vinnar og ein tapar, og då spelar det kanskje inga rolle om det er uråd å avgjere om brikkane som står att er svarte elle kvite?

Views: 257

Uendret reklamepris til tross for langt høyere besøkstall

Noe forsinket sender vi nå ut 2021-fakturaer til våre reklame-kunder. Til tross for økte besøkstall, har vi valgt å holde prisen uendret fra 2020. Dette som en bonus for et litt turbulent år, der spesielt juli var preget av innkjøringsproblemer med den nye publiserereren.

I PERSPEKTIV:

– Lokalmagasinet.no passerte i 2019 én million besøk, såvidt det var. – Det daglige gjennomsnittsbesøket gjennom 2021 økte med over 1000 fra 2020. – Dagens besøkstall bygger opp til et årsbesøk på godt over millionen. Vi tar forbehold for perioder med mulige feilvisninger på publisererens telleverk i første kvartal.
Dette er ikke noe vi tar for gitt, men noe å strekke seg etter – basert på virkelige tall dag for dag. Tall levert av et WordPress-telleverk som er til å stole på.
Noen konkrete tall fra FEBRUAR: 19. februar var det 4558 besøk, 17. februar: 4230. Den aktuelle uken (7 dagers-tall) var det i snitt 3934 besøk.
Red.

Views: 292

HVA ER DRIVEREN I DEN KOMMUNALE UKULTUREN I VESTBY?

(Publisert 21.02.22. Endret 23.02.22) (Av Svein-H. Strand) (Foto Vestby rådhus: LM Arkiv) Trenger Vestby kommune krisehjelp? En oppsiktsvekkende debattkultur ser ut til å ha satt seg blant de folkevalgte i kommunestyret. Her er et sterkt vitnesbyrd om dette. Er det konkrete årsaker? Eller er det bare «blitt sånn» – gjennom de seneste valgperiodene, i Tom Anders Ludvigsens ordførertid?

BYGNINGSAVDELINGEN «VERSTING»?

Bygningsavdelingen kan se ut til å ha mest å rette på akkurat nå – i dobbelt forstand. Dette ble avdekket i en reportasje i Vestby Avis nylig. Der ble Knut Chr. Hallan intervjuet om sine erfaringer med ulike henvendelser angående «vinterstatus» for deler av bryggeområdet i Son.

Avisas oppfølgende reportasje i administrasjonen avdekket et betydelig etterslep for planlagte utbedringer i bryggeområdet med de offentlige gangbryggene, men også et enkelttiltak som er «i startgropa» til å bli utført.

RAMMER DE UNGE SPESIELT?

Tilbake til kommunestyrets møter og en debattkultur som kan se ut til å ramme de yngste spesielt og som til tider har vært karakterisert som mobbing. Dette er det all grunn til å følge med på.

Middelaldrende og eldre bør ikke være overrepresentert blant våre fremste folkevalgte på kommunenivå. Akkurat dette kan fort skje dersom politisk interesserte unge kandidater i økende grad faller ut av partienes nominasjonsprosesser på grunn av vegring mot en slett debattkultur.

Det er grunn til å minne om at kommunestyret er et arbeidende organ! Dette er til og med forankret i nasjonale bestemmelser.

Rett nok bygger arbeidet i hovedsak på forberedende saksbehandling og vedtak i formannskapet og lavere organer. Men kommunestyret er og blir øverste folkevalgte organ, der også såkalte benkeforslag som framsettes under en debatt skal stemmes over.

Den første tiden på WordPress hadde LM en lenke til bildestrømming av møtene mens de pågikk. Fra et arkiv kunne man også få avspilt et antall tidligere møter. Av ulike grunner ligger ikke denne lenka i menyen lenger, men det skal bli rettet opp snarest mulig.

Så kan alle som vil – blant de stadig flere LM-lesere – følge med på kommunestyret i arbeid. Alltid på mandager.

 

 

 

 

Views: 409

Om en sjefredaktørs promotering av «kronerulling» for å delfinansiere flyplassbygging

(Publisert 19.02.22) Rana Blad i Mo i Rana har mange journalister. Hvorfor kan ikke sjefredaktøren be en av sine dyktige medarbeidere skrive en seriøs, reflekterende artikkel/lederartikkel om den historiske flyplassaken på Helgeland? Et debattema siden 2007. Om behovet for en «storflyplass» (!) litt nord for den nordligste av byene i regionen.

Sjefredaktørens egen, under vignetten UKESLUTT (torsdag i Mo i Rana)  kunne vært et «innlegg»; et kåseri eller en kronikk. Men det eller den framstår nå bare som en ukritisk PROMOTERING av den pågående «kronerulling». Dette for å få fullfinansiert selve byggeprosjektet.

Vi snakker om 150 millioner kroner. Og vi blir fortalt at, sitat:

«Staten burde SELVSAGT (sic) tatt hele flypassregninga, men når det ikke skjer, så får vi gjøre det beste ut av det. Og det gjøres nå. Over hele fjøla.»

Ja, over hele fjøla – og fra REDAKTØRKRAKKEN i Rana Blad! Staten ved Avinor vil jo måtte dekke de store årlige driftsunderskudd som forventes, gitt at småflyplassene i Mosjøen og Sandnessjøen skal bestå. (Det bare må de!)

Sjefredaktørens FINTE TIL LOKALAVISA Helgelendingen i min hjemby Mosjøen skal jeg ikke kommentere, enda så fristende det kunne være. Lenke til redaktørens Ukeslutt-prestasjon får klare seg:

https://www.ranablad.no/energien-som-den-nylig-oppsatte-spleisen-til-plu-har-utlost-er-til-a-ta-og-fole-pa-i-byen-som-har-jobbet-og-kjempet-for-a-fa-storflyplass-helt-siden-2007/o/5-42-945847

GOD HELG på hele Helgeland

fra Brønnøysund i sør til Saltfjellet i nord!

Svein-H. Strand – Ansv. redaktør

Lokalmagasinet.no

Views: 404

VESTBY-POLITIKKENS UNDERLIGE VERDEN

(Opprinnelig publisert 22.05.19) (Leserbrev) Tiden har faktisk endret seg. Politikere som er på nett oppnår kontakt med velgerne der og da. På mandag ble vi vitne til at politiker Bente Marie Bakke for åpent kamera ble kastet ut av byggekomiteen for Solhøy omsorgsboliger. Personlig kjøpte jeg ikke begrunnelsen, som var: Representanten var for aktiv på sosiale medier.
Nå må vi bare ta innover oss at kommunikasjonen med omverden foregår nettopp der. Før i gamle dager skrev man leserinnlegg i avisene og ga intervju til journalister.

Politikere som deler sine synspunkter, det seg være lokalt eller rikspolitisk, samt litt småhyggelige innlegg av personlig karakter, får presentert seg på en annen måte enn dem som unnskylder seg med at dette tar for mye tid. Slike politikere blir man kjent med på en annen måte enn bare ved å treffe dem på en valgstand.

Det står virkelig respekt av denne damen midt i 70 årene som er så kunnskapsrik og dyktig, og som har sine meninger. Og det skulle jo bare mangle at hun ikke skulle fronte politikken til det partiet hun representerer!

Hun har også forstått å snakke til sine velgere og potensielle velgere der folket er. Det er mange som har mye å lære av henne, men i stedet kastes hun ut. Uverdig behandling!

Venstres leder syntes dette var en lei sak. Og ja, Bente Marie Bakke kunne jo være bestemt, men å kaste henne ut fra komiteen syntes nå ikke han var riktig.

Nei, Bente Marie Bakke har aldri fremstått som noen «happ dame», og godt er det. Hvis man bare skal omgås mennesker som er enig med «meg», ja da blir det stakkarslig.

Vi rettet oss litt opp i stolene da Bård Vegar Solhjell fra SV snakket direkte til Høyre og Fremskrittspartiet med budskap om at: Nå må dere «manne dere opp» og komme med en begrunnelse for hvorfor Bente Marie Bakke skal ut av byggekomiteen!

Høyres representant Pål Engeseth tror jeg ikke var helt bekvem med situasjonen, snakket heller om Høyres representant som av ulike årsaker ikke ønsket å være i komiteen. Men ingen begrunnelse for hvorfor Bakke skulle kastes.

Litt merkelig, egentlig, siden Høyre og Fremskrittspartiet sto bak. Men de trodde kanskje at innbyggerne ville forstå hele settingen når Høyres John A. Ødbehr, tidligere ordfører, også entrer talerstolen for å fortelle om hvor hyggelig og koselig det skulle være i en slik komité uten politiske «hatter», som han sa.

Jeg var stum av beundring for hva de skal og hva de tror de har kunnskap om, fra valg av vaskeservanter og oppover.

Likevel: Etter et par setninger datt Ødbehrs forklaring rett nedi byggegropa; det var visst noen lover og forskrifter som skulle vært ivaretatt av noen andre. Men pytt, pytt, er det så nøye? Vi koser oss i komiteen uten brysomme damer.

Fremskrittspartiets gruppeleder som sendte mailer og var like aktiv i sosiale medier som den de ville kaste, sa ikke et ord til saken. Kanskje det var noe spennende på Twitter!

Men han kom inn i komiteen og godt var nå det. Da hører vi ikke mer fra den kanten, for på sosiale medier skal man ikke være. Forstå dette, den som kan!

Dette var en klein forestilling, men stor honnør til Vestby kommune som nå sender kommunestyremøtene live og i opptak. For de av oss som er interessert i politikk og hvordan lokalsamfunnet styres, så må det nå presenteres saker som tåler syretesten, ikke bare snakk om valgteknikk – det er snart kommunevalg.

M. SKJERSTAD

LES OGSÅ: https://lokalmagasinet.no/nyvalg-av-byggekomite-bente-marie-bakke-mdg-kastet-ut/

Views: 349

Soon Seilforening: SELSKAPSKLUBB VILLE SEILE IGJEN

I frisk bris på Sonskilen. (LM Arkivfoto)

(Publisert 15.02.22. Oppdatert 18:55) Soon Seilforening har fostret en olympisk mester, men har langt fra hatt seiling på programmet i alle år siden stiftelsen 18. februar 1919. 40 års landligge som selskapsklubb var protokollført da seiling igjen kom på programmet, helt på slutten av 1960-tallet.

Foreningen fikk en knallstart og opplevde noen gylne år med regattaer etter sekelskiftet. Flere solide herrer fra Kristiania meldte seg inn som aktive, sammen med Sons egne entusiaster.

For å trekke til seg også kvinnene, ble ”Damenes ærespremie” innstiftet i 1921.

Senere slo nedgangstidene i samfunnet inn også i foreningen – både sportslig og på annen måte.

Våren 1923. Byggearbeidene er kommet i gang på det som skal bli Soon Seilforening klubbhus og hele Sons stolhet og selskapslokale. (Fotograf ukjent. Fra Reidar Johansens fotosamling.)

FRYDENLUNDS BRYGGERI HJALP TIL

Likevel klarte Soon Seilforening det kunststykke å få bygget det gilde klubbhuset Klubben ved Sonstranda.

Frydenlunds Bryggeri hjalp til med en pantobligasjon på kr 7000. Bygge-budsjettet var på 4950 kroner og holdt neppe.

Det var ikke vanskelig å få folk til innvielsesfesten 22. september 1923!

Intet mindre enn en restaurant – med lokaler som også kunne leies ut, bl.a. til kinodrift – hadde de jo fått i tillegg til et raust møtelokale i andre etasje.

MIDT UNDER FORBUDSTIDEN

Klubben ga etter hvert likevel ikke inntekter nok alene til å betjene lånet. Dette var midt under den såkalte forbudstiden.

Og kanskje var det mer enn bare rykter at det var med bidrag fra noens omsetning av smuglersprit, skaffet til veie av bl.a. forfatteren Arthur Omre som holdt til i Son, at Klubben ikke gikk til tvangsauksjon.

Medlemstallet i seilforeningen skrumpet inn, og i 1924 møtte bare to medlemmer på generalforsamlingen!

Det var nå skralt med penger til drift av noe som helst, og milde gaver fra bedrestilte borgere av Son og Kristiania måtte til for å holde hodet over vannet.

BARE HANKØ HOLDT STAND

I 1927 måtte pinseregattaen avlyses på grunn av sviktende påmelding. De relativt få som seilte i Oslofjorden på denne tiden, også blant «fiffen», samlet seg om miljøet på Hankø, som ennå holdt stand mot depresjonen.

Soon Selforening ble imidlertid, som så mye annet på stedet, ansett som verneverdig – og tok samling om det rent sosiale med Klubben som midte. Et godt formål i og for seg, spesielt i slike tider.

Det ble forskriftsmessig holdt årsmøter hvert år – med etterfølgende årsfest. Dette var en av de store sosiale begivenhetene i ladestedet. Her var det god pjolterføring ved bordene under lærer og klubbmedlem Arvid Balstads veggmalerier.

FORMANN VALGT FOR 20 ÅR

Uforanderlighet og kontinuitet må ha vært et høyt aktet mål. Valg av formann ble valgt for en periode av, tro det eller ei, tjue – 20 – år!

I det sportslige var det Soon Idrettsforening som holdt det gående, på land.

Og slik kunne seilforeningen endt sine dager, evig kullseilt, hadde det ikke vært for noen få ildsjeler,  med formann Arne Hedum i spissen. De så at det var synd og skam at en ikke brukte de mulighetene som lå i de sonske farvannene i en ny tid – med nye båttyper.

Ikke minst: I de olympiske sommerlekene i 1960 hadde Norge med Peder Lunde jr. tatt gull i den nye klassen Flying Dutchman – og så sølv i Star-klassen, i 1968!

Det var en sterk inspirasjon både i Son og andre steder. Jollebåtene var også kommet. I dem kunne barn og unge lære seilsporten å kjenne – alldeles fra grunnen av. Noe å bygge en framtid på – også i Son!

SÅ SMALT STARTKANONEN IGJEN

Så det var ingen tilfeldighet at det var i det olympiske året 1968, med drahjelp fra Kongelig Norsk Seilforbund og riksinstruktør Peder Lunde jr., at startkanonen igjen smalt i Sonskilen.

Hele 40 Optimist-joller fra flere klubber lå på startlinja ute på kilen den historiske dagen. Deretter skjøt det fart, med egen junioravdeling og kursvirksomhet i nært samarbeid med Moss Seilforening.

Sporten ble mer tilgjengelig for alle, med de relativt billige jollene – som ble enda billigere om du bygde jolla selv på kursene som foreningen arrangerte, med base i og utenfor Klubben. Men også en kjølbåtgruppe for de voksne så dagens lys.

DE UNGE STRØMMET TIL

De unge strømmet til gjennom mange år. Det ble seilt og seilt og seilt på kilen fra tidlig vår til sene høst. Kommandoordene som lød gjennom roperten fra trenerbåten tok – og tar – vi beboere for en like stor selvfølge som skrikene fra måker og terner.

I 1991 sneik ei lita jente på åtte år som het Siren Sundby seg med på et kurs der aldersgrensen var satt til ti år. Hun bare måtte lære å seile, og kunne ikke vente, for hun hadde allerede ventet i tre år!

Resten har vært som et eventyr. På regattabanen var hun «Siren Suveren».

Og ikke langt bak jaktet broder Jon Christoffer på enda mer ære til Son, til det flotte støtteapparatet i og utenfor foreningen og til seilerfamilien Sundby, med doktorpappa Jon E. og fysioterapeutmamma Marianne.

SVEIN-H. STRAND

(Kilde for historiske data: Son Leksikon.)

Views: 443

God framgang i nynorsk-omsetjingar – blir du med?

 

 

(Publisert 14.02.22) (Frå WP-bloggen) Sjølve WordPress er no heilt omsett frå bokmål til nynorsk.

Ymse tilknytte prosjekt på wordpress.org går òg framover.

Men det står att mange tekstar. Dersom du har litt fritid, er det berre å hiva seg med på dei ulike prosjekta.

Enklaste måten å koma til på, er å gå til statistikk-sida for WordPress, gå ned til nn_NO, og så velja deg ut det prosjektet du likar.

Som du ser, er nynorsk slett ikkje langt nede på lista. Me ligg godt framfor mange større språk.

Få oss gjerne opp til 100 %!

Views: 303

Slipper opp nesten alle tiltak – men det er fortsatt pandemi

(Publisert 12.02.22) Dagens skroting av nesten alle corona-tiltak fra regjeringens side betyr ikke at pandemien er over.

Det understreket statsminister Jonas Støre på lørdagens pressekonferanse. Han viste til at det fortsatt er høye smittetall i befolkningen, at tallet på sykehusinnleggelser går opp og at sykefravær grunnet corona øker.

– Sårbare mennesker der ute er urolig for at vi slipper opp, tilføyde han.

En undersøkelse Norstat har gjort for NRK viser at nesten 60 prosent ønsker at «meteren» blir videreført. Og 63 prosent vil fortsette å bruke munnbind.

Views: 302

HANS JACOB FØLGER MED

(Fra LM 09.09.2009) (Republisert lite synbart 07.02.21, og på nytt 11.02.22)

En lett og litt trist historieløshet er i ferd med å bre seg over Son – det særegne stedet med sin særegne historie, helt tilbake til hollendernes skipsfart og trelasthandel. Egen kommune; ladested til ut året 1963 – et av de minste ladesteder i landet. En ørliten enklave omgitt av Vestby herredskommune og Oslofjorden, tenk dét, dere!

Selv en god del mennesker som har bodd på stedet i noen år vet relativt lite dersom de ikke har noen forbindelseslinjer bakover. Gjennom for eksempel familie og venner.

Og hvor er lett tilgjengelige kilder som kan gi både soninger og besøkende en naturlig, korrekt og interessant videreføring av kunnskap om stedets tradisjoner?

Er de i sommerbrosjyrenes nedslitte, omigjen-kopierte fraser? Om sørlandsidyllen og de evinnelige kunstnerne som kom hit og var her?

Var ikke soningene her, og gjorde og skapte de ingen ting verdt å nevne i en glanset og stæsjet brosjyre på disken – utover finurligheter om hva en soning er?

Nææi, altså … Og hvor er gode lokalhistoriske bøker som vellets Sider fra Soon å få kjøpt i dag? På tide med nye opplag?

Okkesom, her er et ørlite visuelt bidrag:

På bildet sitter Hans Jacob Hansen – den siste “Hansen-eier” av Thornegården – tredje generasjon i en kjøpmannsslekt der, og kikker ut av vinduet i sin leilighet i andre etasje.

Mellom sommerlig blomstrete gardiner ser han ut og ned mot Son torg. Det er søndag, og Hans Jacob har slips og fin jakke på.

Om en stund skal han selv dit ned – til dagens sesjon på Jugerbenken – og bli en figur i torgets skiftende scener. I tilfeldighetenes regi.

Elghunden Klang fikk være med, hvis han ikke var i det verste gneldrehumøret.

Egentlig var de uatskillelige, Hans Jacob og Klang. Venner i tykt og tynt!

Det var bare det, at noen ganger så måtte medborgere nede ved benken få slippe klange-gnålet.

– Klang og jeg skal vandre sammen på de evige jaktmarker, betrodde han meg i dypeste alvor en gang fra stolen i hagen, ved siden av en – for anledningen – trygg og rolig hund.

Så det gjør de nok nå. Vandrer sammen på de evige jaktmarker. Med utsikt ned til oss.

Klang med et godt øye til hagen med omegn der han, med et langt og sterkt bånd, iltert passet sitt revir. Jo – lindetrærne står der, men…

Hans Jacob med et ekstra godt øye ned til torget anno 2009. Konserter med tusener av mennesker. Lydkaskader og øl som skummer ned i plast. Seilbåter med et annet ærend enn dem som bygget Soon.

Ser han sin kjære Jugerbenken der oppe fra? Er det bare jug alt sammen?

 Svein-Harald Strand

Views: 365

HER BLE DET VELDIG FEIL

SE OGSÅ: Slik var den opprinnelige låven til Thornegården

(Fra LM 20.11.2011) (Republisert 10.02.22) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) Lederen i Soon og Omegns Vel, Tom Braaen, foran den «restaurerte» låven ved Thornegården 20. november 2011. Han kan ikke annet enn konstatere at dette er langt fra tiltaket som ble godkjent, der ikke minst den opprinnelige tømringen skulle videreføres som bærende konstruksjon. 

«Den spanske trapp», slik den himmelskrikende upassende trappa ved kortveggen mot torget allerede kalles på folkemunne.

Litt lenger unna ser det sånn ut.

Og her fra en annen vinkel.

Vinduene er et kapittel for seg. Her på fasaden mot sør, inntil gangveien Olla. 

Og når vi snur oss i gangveien, så ser det slik ut. Birkelandgården i bakgrunnen.

Views: 391

Nyvalg av byggekomité: Bente Marie Bakke (MDG) kastet ut

(Fra LM 21.05.19) (Republisert 09.02.22) (Reporter Svein-H. Strand) Politisk lokalhistorie ble skrevet i mandagens kommunestyremøte i Vestby da MDGs Bente Marie Bakke (bildet) ble kastet som medlem av byggekomiteen for omsorgsboliger på Solhøy.

(Foto: Privat/Facebook)

Årsak: Hun har angivelig vært for aktiv, blant annet på Facebook, med å argumentere for å bevare den gamle skolebygningen i Son og tilhørende verneverdig naturmiljø.

Komiteen har fem medlemmer, og Bakke har vært medlem siden den ble opprettet etter valget i 2015.
Ordfører Tom Anders Ludvigsen (Ap) hadde bedt rådmann Sjur Authen «fremme sak» om nyvalg av byggekomiteen «etter opplysninger fra opposisjonen», som det heter i saksframlegget.
 
Det hører med til historien at det ikke er berammet noe nytt møte i byggekomiteen i perioden som nå går mot slutten. Siste møte var i februar.
I siste møte senket komiteen enstemmig, og av eget tiltak, tallet på omsorgsboliger fra 88 til 64 som rettesnor for den videre planlegging. Med bedre plass på det aktuelle arealet, oppsto da nok et argument for ikke å rive gamle Solhøy skole.
Vestby MDG sender saken til lovlighetkontroll hos Fylkesmannen.
 
Ikke bare er Bakke blitt politisk straffet for at hun har benyttet ytringsfriheten som hun også har som folkevalgt. MDG har i tillegg mistet en plass som de fikk i det valgtekniske samarbeid med opposisjonen i 2015.
Da som nå ble byggekomiteen valgt etter forholdstall-prinsppet (forholdet mellom posisjon og opposisjon i kommunestyret).
I stedet for en annen representant fra MDG, valgte kommunestyret mandag Frps Kenneth Lien Steen. Høyre pyntet litt på helhetsinntrykket ved å skifte ut komitémedlem Ann Therese Monge med Sveinung Eggen.
 
Høyres gruppeleder og ordførerkandidat Pål Engeseth begrunnet fra talerstolen dette skiftet med sykdom og at Monge har et “stort arbeidspress”.

Resten av komteen ble gjenvalgt, med Annette Mjåvatn (Ap) som leder og Ane Nordskar (Ap) og Arjo van Genderen (V) som medlemmer.

 

Views: 384

KULTURMINNE TIL BESVÆR?

Fra Sånafestivalen 2014. Samtidsdans under «Gælja» på Kolåsskjæret. En spire til framtidig variert bruk av et flott kulturminne som er i tråd med våre beste verdier? (LM-foto Sturla Strand)

(Fra LM 02.03.15) Republisert 09.02.22) (KOMMENTAR: Svein-H. Strand) Det er kanskje et tidstypisk trekk: Etter et på mange måter politisk tankeløst flertallsvedtak i plan- og miljøutvalget, kommer motargumenter mot innglassing av garntørka som perler på en snor. Tidstypisk fordi her er egentlig alt snudd på hodet.

Er det et problem med «Gælja», et nasjonalt kulturminne, sånn at det trengs et radikalt bevaringstiltak? Nei.

Finnes det andre grunner til å gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser, grunner som er så sterke at vesentlige kystkulturverdier må vike? Nei.

Her er saken ganske enkelt den at Sonskilen Båthavn AS, den private aktør som snodig nok er blitt eier i stedet for en passende offentlig aktør på kulturområdet, trenger et tiltak som dette. Noe som inngår i en utviklingstanke for hele sitt betydelige domene i Sonskilen.

Innglassing av garntørka vil med rette kunne oppfattes som en velsignelse av aktiviteter som allerede har vært «prøvd ut» med hell. For selskapet.

I stedet for å være åpen på dette, ser vi at det nå i siste runde argumenteres tildels svært heftig med en rad av det som trygt må kunne sies å være vikarierende argumenter om glass som varig gode for fellesskapet her ute.

Forestillingen med samtidsdans i fjor sommer kunne være en spire til framtidig variert bruk av et flott kulturminne som er i tråd med våre beste verdier, ikke med våre impulser for videreutvikling av Son som sommersted. Et sommersted som gjennom mange, mange generasjoner har opprettholdt sin tiltrekningskraft med avgjørende bidrag fra nettopp våre synlige kulturminner.

Problemet med garntørka er «bare» at vi på sett og vis har tatt den for gitt og glemt å ta den og skjæret i bruk til arrangementer som er i tråd med den kystkultur den springer ut av.

Dette går det garantert an å gjøre noe med uten å ende som klagesak hos Fylkesmannen!

Views: 389

TOMMELEN NED FOR DEMENS-LANDSBY I SON

(Publisert 08.02.22) På et 241 mål «lukket område» i Labo skog,  like ved boligområdet Strømbråten i Son ønsket Syd-Øst Eiendom å lage en såkalt demenslandsby med frisør, butikker og restaurant.

 

(Ill.foto: Sturla Strand)

Utenfor landsbyen skulle det være et mindre antall eneboliger, tomannsboliger og omsorgsboliger. Hele prospektet – inkludert arkitekt-demoer i farger – ble i november lagt fram for Vestby kommunestyre.

Men rådmannen hadde vendt tommelen ned, og det gjorde også kommunestyret – unntatt Kenneth Lien-Steen (Frp).

Neste mulighet for å få behandlet et prosjekt som dette blir trolig ikke før tidligst om fire år, i forbindelse med rullering av den løpende kommuneplanen.

Men hva er egentlig en demenslandsby? Det får vi et inntrykk av – rent visuelt i alle fasll – når vi senere i dag legger ut en video fra åpningen av den første i sitt slag i landet.

Views: 293

DA ER VI OGSÅ LITT «GLOBAL-MAGASINET» – FOR EN STUND

 

 

 

 

 

(Publisert 06.02.22) For en god del år siden, da Lokalmagasinet.no ennå ikke hadde kommet seg på Facebook, var vi særdeles aktive på Twitter-kontoen LMExtra. Der hadde vi en utstrakt dekning av egne publiseringer i form av korte meldinger med lenke til saken, noe som ga et merkbart løft i de daglige besøkstallene.

Men mest var det selvfølgelig av andres saker, såkalt retweets, fra både norske og utenlandske medier.

Sistnevnte var det en stund såpass mye av, grunnet store og viktige hendelser i den store verden, at en følger – som det heter på Twitter – fra Moss halvt i spøk mente at vi kanskje burde vurdere å skifte navn til Universalmagasinet.

Dette bare nevnt som et apropos til at vi i dag har lagt ut en ny lenke i menyen: Den går til den amerikanske TV-stasjonen CNNs nettsider. Til stasjonens live-dekning av vinter-OL i Bejing. Litt sent, men godt – håper vi.

Nå tror vi for all del ikke at leserne vil strømme til CNN-lenka. Men å være både lokal nettavis og portal til eksterne nytteressurser har vært en bærebjelke i konseptet helt siden starten.

Det falt derfor naturlig å lete etter en passende «OL-kanal» å lenke til.

Den fant vi altså- men det gikk i «full fart» i formiddag. Kanskje bytter vi den ut med en annen før OL er slutt. Eller en i tillegg.

Kom gjerne med forslag! Epost sendes da til post@lokalmagasinet.com. Altså «dått.com» her, på grunn av bestemmelser i betalingstjenesten vi er bundet av på dette viktige driftsområdet.

Red.

 

Views: 409

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

2
0
0
0
0