En ekstra Facebook-side

Replicaen «Briannia of Cowes» etter ankomst til Sonskilen på en sen sommerkveld (LM Arkivfoto/Sturla Strand)

(Publisert 13.06.24) Redaktøren har nå mer eller mindre akseptert at han har to Facebook-sider. Hovedsiden under fullt navn har fullt hus med 5000 Fb-venner fra fjern og nær. Pluss over 800 følgere. For et års tid siden ble det opprettet en ekstraside – også under fullt navn (men med romertall II bak) som nå omsider skal oppdateres.

Siden har et stort og fint toppbilde av seilskuta «Britannia of Cowes». Dette er replicaen av den originale britiske kongebåten som lå lenge i Sonskilen. Helt til den ble slept «hjem» til øya Isle of Cowes på østkysten av England. Bygget for en mossing på et russisk verft i Arkhangelsk.

Da får vi se hvor mange Fb-venner vi får på den nye Fb-siden. Det vil i alle fall også der bli delinger av utvalgte saker fra Lokalmagasinet.no.

Vi starter med spesielt interessante saker fra «gamle LM», fra 2003 og til vi startet å publisere på WordPress. I oktober blir det faktisk fire år siden.

Ellers vil det som vanlig bli mulig for leserne å dele saker som har stått på andre Fb-sider. Men også der: Ikke «hva som helst».

Redaksjonen har også to Fb-sider med helt lokalt preg.

Flest venner og følgere har Her i Son, mens det er altfor lenge siden de to øvrige sist ble oppdatert. Minst en av dem burde kanskje bli slettet.

Red.

Views: 22

1945: KRONPRINS OLAV besøker Mosjøen

Kronprins Olav i Mosjøen, 26. juli 1945, visiterer soldater i byen. Fotograf: Sigvald Johnsen. Bildet eies av Helgeland Museum. (Fra digitaltmuseum.no)

(Publisert 11.06.24) (Oppdatert 12.06.24, senest 13:21) (Av Svein-H. Strand) Daværende kronprins Olav besøkte flere steder i Nord-Norge ikke lenge etter frigjøringen i 1945. Han reiste i sine militære tjenesteklær, slik vi kan se på disse unike bildene fra hans besøk i Mosjøen, der IR 14 (Infanteriregiment nr. 14), Helgelands-regimentet, var lokalisert.

Byen var standkvarter for tyske avdelinger fra mai 1940 – og etterlot seg en rekke brakker. De fleste av disse ble revet ikke lenge etter krigen, mens noen ble benyttet til bolig- og andre sivile behov.

Den siste tyskerbrakka ble ikke revet før tidlig på 1950-tallet. Der var det blant annet et par leiligheter og øvingslokaler for Hornmusikken Fram.

På bildet nedenfor ser vi at kronprins Olav har ankommet til «jernbanekaia» og blir tatt imot av representanter for lokale myndigheter og en militær avdeling. Fotograf: Sigvald Johnsen. Bildet eies av Helgeland Museum. (Fra digitaltmuseum.no)

Views: 257

UKENS LM-BILDE

(Publisert 10.06.24) Christel Wigen Grøndahl maler med komposisjonsmaling på Østlandstunet ved Norsk Folkemuseum. Det var i forbindelse med Bygningsvernkongressen i 2014. Bildet ble brukt hos oss da det pågikk utbedringsarbeider på den fredede  Stoltenberggårdens anneks «Katthølet» for noen år siden (LM Arkivfoto)

Views: 16

Litt pc-krøll ved ukestart

(Publisert 10.06.24) (Oppdatert 17:15) Redaksjonen har siden i går vært rammet av interne problemer for programvaren i vår Pc.

Det gjelder blant annet for redigering og publisering – i det overordnede Styringspanelet. Her legges også føringer for hvordan og hvor stoffet blir vist for leserne.

Hva vi selv kan gjøre, håper vi å finne ut av i dag. Om nødvendig er det sikkert hjelp å få hos vårt tekniske vertskap. Selv om deres ansvar gjelder selve WordPress-publisereren, ikke Pc-en der denne er installert.

PS. I ettermiddag ser det ut som at vi har klart å ordne opp selv. Helt gratis. Og besøkstallet for i dag passerte nettopp 1600 innlogginger. Helt gratis…

(Illustrasjon: LM Arkivfoto /stock.exchng)

 

 

 

 

 

Views: 20

Den historiske Laksa-aksjonen

Laksatankene brenner, og røyken står høyt tilværs. Et bilde tatt fra Son-siden. I forgrunnen tømmer som skal bearbeides på Saga – bygningen som vi ser litt av til høyre. (LM Arkivfoto)

(Publisert 09.06.24) I august blir det 80 år siden det som i ettertid er blitt kalt Laksa-aksjonen i Son. Da en gruppe norske motstandsmenn sprengte tankene fylt med olje som de tyske okkupasjonsstyrkene trengte til sin virksomhet i distriktet.

Ingen menneskeliv gikk tapt i aksjonen, og sabotørene ble ikke tatt.

Ifølge Odd Svendsen, som deltok i aksjonen, hadde de norske vaktene på anlegget klart å komme seg fri etter eksplosjonene.

Tyskerne trodde derfor at de var medskyldige. Og de skal ha blitt sendt til fengselet som var opprettet på Grini utenfor Oslo.

Kilder: Forsvarsmuseet, Riksarkivet, Lokalhistorie.no

De fem hovedmennene i aksjonen

Views: 61

Sommernetter i Son

Sommernettene i Son, de deilige og passe lange, er sjelden eller aldri like, sett fra min utsikt mot nord i 2.etasje hos oss på Nøtteløkka.
Nedenfor nabolaget i Storgata: Litt av flytebryggene for mange hundre småbåter. Den kommunale i forgrunnen, og bak ser vi den private Sonskilen Båthavn. Og hvilken av de forevigede netter tar seg best ut? Tja. Som den som tok bildene, må jeg nok si at det ikke er tilfeldig hvilket som fikk komme øverst. På den annen side: Kontraster gjør seg sannelig også! Den lysere og nesten skyfri himmel, det mørkere nabolag – og tåka som kommer drivende lavt over Stavnessletta – er det også noen som vil omfavne. Håper jeg. St.

Views: 121

Nye faktura-rutiner kommer

Illustrasjon. (LM Arkivfoto/stock.exchng)

(Publisert 06.06.24) Kanskje ikke den største – men i hvert fall den viktigste endringen i år for driften av Lokalmagasinet.no. Det har med økonomi å gjøre.

Som våre reklame-kunder nok har registrert, så er det lenge siden de har fått en faktura for siste periode med liggetid. Altfor lenge siden.

Det har også tidligere gått litt «i rykk og napp» med dette. Sånn kan vi ikke ha det lenger med penger. At de bare går ut, mens ikke noe kommer inn.

Årsaken er «hjemmesnekra» fakturaer som var greie nok å fylle ut. Men det var dette med liggetid det skulle betales for – som kunne variere fra et kvartal til et halvt eller tre kvart år.

Midlene på kontoen til utgiverselskapet hadde i lange perioder knapt nok til å dekke løpende utgifter. Overføringer av private midler til ENK-foretaket ble da nødvendig.

Løsningen ser ut til å være at vi overlater til en ekstern leverandør å utstede profesjonelle fakturaer.

Men det indre «rammeverket» må avtales. Ikke minst en faktor som den relativt rause «fastkunderabatten» på 20 prosent (for liggetid på minst tre måneder).

Antyder vi at det blir over og ut med rabatten?

Ja og nei. Bare at vi trenger ekstern hjelp med råd og gjennomføring. Og med utgangspunkt i at månedsprisene har økt svært lite siden vi «emigrerte» til WordPress-publiserer i oktober 2020.

Da er det i alle fall sagt – og bare så også dette er sagt: Vi begynner nå å forberede utsending av de siste hjemmelagde fakturaer.

Svein-H. Strand Redaktør og utgiver

 

 

Views: 31

Hvor ble det av «Windjammer»-prosjektet i Son?

(Fra LM 01.08.07) (Republisert 06.06.24) Foreningen Windjammer i Son arbeider ufortrødent videre med å få finansiert og bygget et skoleseilskip for funksjons-hemmede som skal ha base i Son.

Nå er foreningen igjen oppe og går med sin hjemmeside, melder sekretær Jon E. Angvik til Lokalmagasinet.no.

Lokalmagasinet.no arbeider på sin side med å få oppdatert Windjammer-seksjonen som du ser starten på nedenfor.

Redaksjonen ser fram til å videreføre et positivt samarbeid, som ble innledet da Windjammer-kontoret ble opprettet for tre år siden.

 Slik er skuta tenkt å skulle bli

Som første medium kan Lokalmagasinet.no vise skissetegningene av det planlagte seilskipet som skal bygges for funksjonshemmede. På et seminar  Foreningen Windjammer holdt på CatoSenteret, ble tegningene fra Rolls-Royce presentert av skipsingeniør Tormod Hegvik.

Jon E. Angvik ny sekretær  i foreningen

Jon E. Angvik har overtatt som sekretær i Foreningen Windjammer, som samler penger til en stor seilskute for funksjons-hemmede (tegningen). Han etterfølger Else Vivike, og har også overtatt hennes plass som bestyrer av kontoret i Sagaveien i Son. Kontoret har åpent hver uke tirsdag–torsdag.

Foreningen jobber jevnt og trutt for å få bygget et seilskip i «Christian Radich-klassen», etter mønster av to seilskip som er i drift i England.

Angvik overtar også oppgaven som redaktør for informasjonsbladet Foreningen Windjammer, som kommer ut fire ganger i året, og nettstedet www.foreningen-windjammer.no.

Prosjektet støttes av Lokalmagasinet.no og utgiverselskapte Strand Prinfo som samarbeidspartner på informasjonssiden. Det vil få sin egen seksjon når nettstedet på senvinteren kommer på ny publiseringsplattform.

Kostnadsoverslag 150-200 mill. kr

Det trengs vind i seilene fra både Extra-midler og mange andre store pengegaver for å få realisert planene om et stort seilskip for funksjonshemmede. Det Son-baserte «Windjammer»-prosjektet har foreløpig et grovt kostnadsoverslag på 150 – 200 millioner kroner.

Foreningen Windjammer arbeider blant annet for å skaffe nordiske midler til prosjektet. EU-midler kan også være en mulighet.

Det drøyt 200 fot store skipet kan stå ferdig i løpet av seks til åtte år, het det i de første overslagene for et par år siden.

Views: 46

Da soningene trengte en «muddringskum» fra Moss

(Illustrasjon: LM Arkivfoto)
Vi kan i dag presentere en unik utskrift fra det lokale havneregime tilbake til 1777. Soons Havnevæsen lå da – slik det også har vært i vår tid – som en forvaltningsenhet i linjen under havnemyndigheten i Moss.
Dokumentet kom fra vår leverandør av lokal skipshistorie med mer, Reidar Johansen. Det er en avskrift av et utdrag fra møteprotokollen for Moss Havnecommission den 29. august 1777, og som gjelder en presserende havnesak i Soon.

Selve dokumentet er dessverre ikke lenger å finne i arkivet vårt. Men vi kan i alle fall fortelle litt om teksten: Budskapet møter oss i en tung språkdrakt. Ikke bare ble møteprotokollen ført i datidens offisielle terminologi, med begreper som i dag virker «snurrige». Her er også lange setninger – satt sammen som at det var om å gjøre å holde hovedbudskapet igjen så lenge som mulig.
Her er et kort sammendrag i nåtidens språk:

Ved utløpet av Hølenselva har strømmen gjennom årene «utskilt et stort stykke jord» som er blitt til hinder for skipenes innførsel og utskipning av trelast.

Vi er jo tidsmessig i Soons hollendertid. Den omtalte grunnen som har dannet seg, er åpenbart blitt et betydelig problem. En sak som den lokale havnemyndigheten tar opp med havnekommisjonen i Moss og ber om hjelp med.

Innsats med et mudringsapparat – en «muddringskum», som det hette – er hva som trengs i Soon. Men se: Kommisjonen innser rett nok at det er et problem som burde «avhjelpes». Svaret er likevel negativt. Mossingene trenger nemlig innretningen selv, «Til Elvens Oppmudring ved Moss».

Havnekommisjonen sier seg imidlertid villig til å vurdere saken igjen når mudringskummen kan «undværes» i Moss.

FORTSETTELSEN

Eventuelle innsigelser mot sammendraget mottas med takk! For ikke å glemme at det jo ganske sikkert finnes en fortsettelse. Med tid og stunder ble de nok ferdige med mudringsarbeidene i Moss. Og når de da omsider kunne hjelpe Soons Havnevæsen igjen, så satte også dét ganske sikkert sine spor i havnekommisjonens sirlige protokoller.

TIL SLUTT: Er overskriften «Soons Havnecommissions Forhandlingsprotocol» riktig skrevet av? Når vi sammenholder hele teksten, skulle en tro det riktige ville være «Mosse Havnekommisions Forhandlingsprotocol». Den underliggende myndighet i Soon er jo i selve teksten benevnt som «Soons Havnevæsen».

(Fra LM 11.12.09) (Republisert og litt endret 04.06.24) En fornyet takk til Reidar Johansen.

 

Views: 321

Nils Kjær – i en klasse for seg

Nils Kjær. (LM Arkivfoto)

(Publisert 04.06.24) Nils Kjær regnes som en av de fineste kåsørene og essayistene i den norske presse. Carl Just, grunnleggeren av norsk journalistutdanning, har i boka ”Avisen og journalisten” (Ernst G. Mortensens Forlag 1968) en kort, men svært dekkende omtale av Kjærs skrivekunst.

Just setter Kjær i en klasse for seg, sammen med Gunnar Heiberg, innen denne sjangeren i norsk litteratur. Begge arbeidet tidvis som journalist. Det gjorde også Sven Elvestad, som både var en mesterintervjuer og en fremragende essayist og kåsør.

Carl Just skriver:

”Kjærs kåserier, som han kaller epistler, har som Heibergs essayer en kjølig-klar form, men er mer underfundige, mer slentrende, de kaller sterkere på smilet og latteren. Han står bøyd over en maurtue og polemiserer filosofisk mot Salomos lære om at man skal gå til mauren for å  bli vis.

Han stirrer på en hummer gjennom en vannkikkert, skildrer dens forunderlige anatomi og meddeler oss sine iakttagelser av dens ”gemyttsliv”. På et ensomt sted røker han sin siste sigarett, og mens han betrakter den lette, blå, hvirvlende røken, spinner han ut av øyeblikkets situasjon de mest barokke betraktninger om livskunst og aktuell norsk politikk.»

Ikke lett å overgå dette! Det skal det vel heller ikke være. Men hvem har vært eller er jevngode i vår tid? Det ser vi litt på gjennom sommeren – og tips mottas gjerne.

oopserver

Views: 11

Blant de første norske som levde av å være forfatter

Tegning av Nils Kjær. (LM Arkivfoto)

(Publisert 03.06.24) (Redigert fra no.wikipedia) Nils Kjær (født 11. september 1870 i Holmestrand, død 9. februar 1924) var forfatter, essayist og litterær kritiker. Han var en av de første i norsk litteraturhistorie som levde av forfatterskapet sitt uten å ha fast yrkesmessig tilknytning noe sted.

Kjær vokste opp i Holmestrand som sønn av skipper Nils Henrik Kjær (1833–1873) og Christine Smestad (1837–1915), og ble gift i 1896 med lærer og oversetter Fredrikke Margrete «Maggen» Dons (1872–1956).

I 1893 stiftet han, sammen med Erik Møinichen Lie og Jens Thiis Den norske Forfatterforening.

Kjær var en hyppig gjest på en rekke av Kristianias kaféer. Kretsen rundt Kjær ble kalt «etter-bohemene». Han mest kjente verk er skuespillet Det lykkelige valg fra 1913, en satirisk komedie om målsaken, avholdssak, bedehuskristendom og politisk spill.

Kjær er ellers kjent for sine skarpsindige epistler, kåserier og reisebrev, i tillegg til sine mange litteraturkritikker i hovedstadsavisene. Han fikk tilnavnene «Huggormen» og «Gullpennen», og var en kjent person i sin samtid.

Kjær døde i sitt hjem «Pjåken» i Son, 52 år gammel.

Finn Hald leser «Julibrev fra Son»:[1]

Carl Nærup:

Nils Kjær har aldri prøvd å hevde sig ved sin tyngde og kvantum, den dystre, sakelige videnskabelige grundighet synes ikke å være hans mål, hvad han søker og finner er kvalitet, det er kvintessensen, det ferdigformede og fullkomne, en svunnen sommers eventyr- og lykkestemning, dens sol og sang og duft, samlet i sum, utkrystet og krystalisert, på et par sider skjønn og sindig prosa, hundrede dagers velvære og velbefinnende, små bekymringer og store tilfredsheter, sublimert og koncentrert til et lite ordspillende, farvefunklende, billedglitrende, yppig facittert og tilslepet essay.Han var vårt sprogs første skribent, gullpennen, mesterhånden, den fullkomne artist, den fødte poet og ordkunstner, som allerede i begynnelsen skrev bedre enn de andre og siden til stadighet bedre enn de beste.
(Fra vennen Carl Nærups nekrolog)

 

Views: 24

Oktober 1964: Jødinnen og jeg på vei til våpnene

Avdeling med kvinnelige israelske soldater 1965. FOTO fra magasinet LIFEs arkiv på nett.

OKTOBER 1964.

JØDINNEN OG JEG PÅ VEI TIL VÅPNENE

Det begynte sånn

at jeg kom kjekt
ombord i toget

og ved siden av deg var en fin plass

Du var så søt og blid
snakket engelsk

Hei, hvor skal du alene
med sørgående dagtog
på Nordlandsbanen
en strålende
tidlig oktoberdag

Og hvor har du vært

Hjem til Israel
etter to måneder
hos samefolket
det flotte folket

Duverden

JEG
– å jeg skal til våpnene
for å lære
å beskytte landet
sa jeg
eller noe sånt

Ett år i «forsen»
som vi sa, ha ha

DU DA

Skal også til våpnene

TO år i «forsen»
sa hun

To pliktår ved våpnene
for den unge jødinnen
jeg sikkert ikke tilfeldig
delte plass med

Ja vi hadde lært om Israel
som trengte alle
sine unge til våpnene
kvinner som menn

omgitt av farer som de var
i sitt hellige land
landet FN gav dem

1948

Mitt land

trengte bare unge menn
og var bare truet
av russerne
1965

Så vidt vi kunne se i alle fall
men hvem vet

Bare at våpnene ventet
på oss begge
gode å ha som de er
bare ikke atombomben kommer

Nok om det

Toget kjørte og kjørte
og vi pratet og pratet
men ingen ting om våpen ingen ting om våpen

Tror vi pratet om alt
og ingen ting

Og vi sov
skulder mot skulder

Og vi våknet
skulder mot skulder

Så pratet vi igjen
litt om alt

men ingen ting om våpen ingen ting om våpen

Og vi dormet
skulder mot skulder
eller var det nesten
kinn mot kinn

Reisen hundre mil på skinner

var som skapt for oss
på vei til våpnene vi måtte lære

Vi måtte jo skilles og i Oslo ga du meg

tenk din lykketing
din sjuhodete jødiske lysestake
som din takk for følget

Bare takk takk
og klem klem
hadde jeg å gi

så dumt

Men jeg glemmer deg altså

aldri
Shalom! For deg og din nasjon
og dine palestinske brødre og søstre

SVEIN-HARALD STRAND

 Juni 2010

Views: 22

Caspar Wessel fra Vestby – vår første matematiker – arbeidet hele livet som landmåler

Bildet viser det fredede kulturminnet Wesselstua i Vestby, der 13 barn i Wessel-familien vokste opp på 1700-tallet – blant dem den kjente dikteren Johan Herman Wessel. (Foto: Fra no.wikipedia)

(Fra Forskningspolitikk, nr. 2 i 2000). (Republisert 01.06.24) Noe bilde av Caspar Wessel har ikke vært å oppdrive,  og vi siterer fra no.wikipedia:

Det finnes ingen bevarte tegninger av beskjedne Caspar Wessel. Han liknet kanskje ikke så mye på broren Johan Herman (bildet). (Tegning: Wikimedia Commons)

 

SE OGSÅ artikkel i Wikipedia


 

Av Nils Voje Johansen

Caspar Wessel (1745-1818) regnes som Norges første matematiker. I en avhandling som ble lest i Det kgl. danske Videnskabernes Selskab i 1797, gav Wessel som førstemann en geometrisk tolkning av de komplekse tall. Hele sitt yrkesaktive liv arbeidet han imidlertid som landmåler.


De fleste forbinder Wessel-navnet med dikteren Johan Herman Wessel eller krigshelten Peter Wessel Tordenskiold. Den første var Caspar Wessels bror, den andre hans grandonkel. Caspar ble født i Vestby i Akershus. Den første undervisningen fikk han hjemme, før han i 1757 ble innskrevet ved katedralskolen i Christiania sammen med sine to eldre brødre, Johan Herman og Ole Christopher. Spesielt én lærer ser ut til å ha hatt stor betydning for unge Caspar. I voksen alder skrev han:

Jeg kom i 4de Lektie, som den gang havde til Lærer Magister Bartholin, der siden blev Sekretær i Missionskollegiet. Ham skylder jeg meget; uanmodet gav han mig fri privat Undervisning, og hjalp mig dessuden til at Lære Tegning.

I 1763 gikk turen til København Universitet, hvor han valgte matematikeren og astronomen Horrebow til veileder. Kanskje viser dette at han allerede da hadde en spesiell interesse for realfag.

Etter «anneneksamen» valgte Wessel imidlertid å studere jus, men ble snart opptatt med andre aktiviteter enn lovstudier.

Han tegner Landkort…

Opplysningstidens idealer hadde på denne tiden godt fotfeste i styrende kretser i København. Man ønsket å registrere, kartlegge og beskrive naturen og samfunnet. Til København var det på 1750-tallet hentet to tyske vitenskapsmenn for å heve naturfagenes stilling. Den ene ble professor i fysikk, mens den andre – Georg C. Oeder – ble bestyrer av den botaniske hage ved Amalienborg. Han fikk også i oppgave å utgi plansjeverket Flora Danica som skulle vise alle plantene i Majestetens regjeringsområde.

I årene 1755 til 1760 reiste Oeder i Norge, fra Lindesnes i sør til Mo i Rana i nord.

Ønsket om å beskrive omgivelsene førte til at man i 1762 startet en vitenskapelig oppmåling av Danmark og hertugdømmene for å lage en kartserie i målestokk 1:120.000. Det kgl. danske Videnskabernes Selskab ble satt til å bestyre oppmålingene. Allerede første året var Ole Christopher med som assistent. Da han i 1764 avanserte til landmåler, ansatte han sin bror Caspar som assistent.

Det var Caspar Wessel som skulle bli Selskabets faste karttegner. De fire kartene som dekker Sjælland tegnet han fra 1768 til 1772. Landmålerne var hver sommer ute og målte inn veier, bekker, skogsområder, kirker og ellers alt man ønsket å ha med på kartene. Caspar Wessel deltok i oppmålingene; om vinteren kontrollberegnet han målingene og tegnet sammen resultatene fra alle landmålerne. Målingene ble også sjekket mot nøyaktige trigonometriske og astronomiske målinger. Ikke rart dikterbroren skrev om ham:

Han tegner Landkort og leser Loven
Han er saa flittig som jeg er doven.

Det norske Selskab

Etter påske 1771 flyttet ekteparet Niels og Anna Catharina Juul til Læderstredet i København og åpnet et kaffe- og vinhus som snart ble stamsted for norske studenter. Nordmennene utviklet sine møter til aftener hvor man møttes, drakk punsj og leste dikt.

Den 30. april 1774, samtidig med at Juuls kafé flyttet til Sværtegade, bestemte man seg for å formalisere møtene og dannet Det norske Selskab. Ole Gierløw Meyer var stifter og Johan Wibe sekretær. Så vidt vi vet skrev ikke Caspar Wessel noe som ble framført ved slike sammenkomster, men han var likevel en hyppig gjest, og tilbød sine venner jobb som landmålingsassistenter. Sommeren 1775 var Johan Wibe med Caspar Wessel som assistent. Dagen før avreise skrev han i Verse-Protokollen:

Jeg er en Landmaaler af den profession,
Som man Assistent monne kalde;
I liflige Fyen der er min Station,
Saa underlig Lodden mon falde!
Jeg reyser derhen
Med Caspar min Ven;
Men I miste tvende Udvalde.

Til Oldenburg

I 1778 tok Wessel sin juridiske eksamen, men han forble ved oppmålingen og fikk året etter ansvaret for de trigonometriske oppmålingene på Jylland og i hertugdømmene. I tillegg til selve trekantmålingene, skulle han også gjøre astronomiske observasjoner til kontroll av målingene. Stillingen som trigonometrisk oppmåler var den viktigste og mest betrodde innen landmålingen.

Høsten 1781 ble Wessel spurt om han ville reise til Oldenburg for å utføre trekantmålingene der. Georg C. Oeder var nå Landvogt i Oldenburg. Etter at forhandlingene var avsluttet i desember 1781 kunne lederen for oppmålingene i Danmark, Thomas Bugge, skrive til Oeder og meddele at Wessel var villig til å komme. I brevet finner vi en beskrivelse av Caspar Wessel:

Han er en mann av middels lengde, mager og med svart hårfarge. Ansiktet hans bærer preg av grundig tenking, og har de alvorlige trekkene som en mann som ofte driver med observasjoner og regning må avfinne seg med. … Han er beskjeden og har ikke høye tanker om sin egen innsikt og sitt arbeide, og er i stand til – også når han framlegger virkelige mesterstykker som rommer flid, kunst og innsikt – å fortelle Dem at det ikke duger til særlig meget.

Wessels dyktighet og arbeidsiver gjorde at han snart vant Oeders anerkjennelse og vennskap. Til tross for hyppig sykdom og sengeleie som Wessel og Oeder mente skyldtes fjerdedagsfeber (malaria), ble målingene gjennomført i løpet av tre år. I dag finnes det en plakett i Slottsparken i Oldenburg til minne om landmåleren Caspar Wessel.

Matematikeren

Wessel hadde i 1780 giftet seg, men ekteskapet ser ikke ut til å ha vært vellykket. Tilbake i København sommeren 1785 søkte han om separasjon fra sin kone mot å betale henne vel 50 prosent av lønnen. Som et resultat av dette flyttet han i 1786 til Jylland hvor det var billigere å bo.

Landmålingsjournalen for 1787 er spesielt interessant fordi Wessel der innfører det komplekse plan for å beskrive linjestykker i planet. De «umulige» tallene som inneholdt kvadratroten av negative tall, blir her for første gang gitt en geometrisk tolkning.

Tall kan oppfattes som liggende i et tallplan, ikke bare langs en linje slik de vanlige tallene gjør. Det er en videreutvikling av disse idéene vi finner i hans avhandling fra 1797. I mellomtiden hadde Wessels navn vært fremme i debatten om opprettelsen av et universitet i Norge. På 1790-tallet var dette et sterkt norsk krav.

I en artikkel Christen Pram skrev i tidsskriftet Minerva, nevner han Caspar Wessel som en mulig professor, uten tvil i matematikk. Wessels renommé som matematiker kan altså ikke ha vært ubetydelig. Da hans avhandling kom på trykk i 1799, ser den imidlertid ikke ut til å ha blitt viet nevneverdig oppmerksomhet.

Æres den som æres bør

I 1805 gikk Wessel av med pensjon. Til tross for dette tok han ofte på seg beregningsoppgaver knyttet til landmålingen. Det siste arbeidet utførte han i 1815; samme år mottok han Dannebrogordenen for sin store innsats innen landmålingen. Ordenen fulgte ham til graven da han den 29.mars 1818 ble gravlagt i København. Det skulle drøye 75 år til før artikkelen hans ble (gjen)oppdaget og den rettmessige ære ble Caspar Wessel til del.

Nils Voje Johansen er universitetslektor ved Matematisk institutt UiO. Han har sammen med Bodil Branner nylig utgitt boken «Caspar Wessel – On the Analytical Representation of Direction»

Det komplekse plan

Utgangspunktet for Wessels avhandling var at han søkte en regnemåte for rette linjestykker. Han ønsket blant annet å muliplisere linjestykker. Til det laget han en definisjon som kort kan skisseres på følgende måte: Tenk deg to linjestykker A og B som begge starter i origo på et aksekors (fig). Linjestykket A har lengde LA=2 og avviker vinkelen vA=30° fra førsteaksen. For linjestykket B har vi de tilsvarende størrelsene LB=3 og vB=75°. Resultatet av multiplikasjonen blir et nytt linjestykke C som starter i origo, har lengde LC og avviker vinkelen vC fra førsteaksen. Linjestykket C kan etter Wessels definisjon bestemmes ved at:

LC = LA . LB = 2 . 3 = 6
vC = vA + vB = 30°+75° = 105°

Det overraskende kommer når en f.eks. bruker definisjonen på to linjestykker som peker rett opp fra origo og har lengde lik 1. Disse linjestykkene kalte Wessel ε. Når han ganget sammen ε·ε fant han at det nye linjestykket hadde lengde 1·1=1, og vinkelen som hørte til var 90°+90°=180°. Altså pekte det bakover langs førsteaksen. Det betyr at linjestykket svarer til tallet -1. Wessel hadde funnet at ε·ε=-1,  eller ε=√-1. Han hadde laget et geometrisk bilde av kvadratroten til negative tall (imaginære tall). De kunne framstilles som liggende på en akse som stod vinkelrett på den vanlige tallaksen. Disse to aksene spenner ut et tallplan – det såkalte komplekse plan.

Figur 8 Det komplekse plan


Artikkelen er publisert i Forskningspolitikk nr. 2/2000. Forskningspolitikk utgis av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), og er et fagblad om forskningspolitiske spørsmål som kommer ut fire ganger i året. Henvendelser kan rettes til redaksjonens e-postadresse, fpol@nifu.no.


[Forskningspolitikk 2/2000] [Forrige artikkel] [Neste artikkel] [Forrige nummer] [Neste nummer]

Views: 145

Da jeg «intervjuet» Copilot-appen om UFO-fenomenet

Illustrasjonsfoto. Er dette en fugl? Det mente utolig nok en representant for organisasjonen UFO Norge om dette som jeg fotograferte på himmelen nord for Sonsbrua for mange år siden. Her i forstørret utgave. Et annet bilde som ble publisert samtidig viste hva jeg så da bildet ble tatt. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Publisert 30.05.24) Etter en kort runde med IA-appen Copilot om UFO-fenomet for en stund siden, ble det mer enn fristende å gjennomføre et større «intervju». Hva ville svarene bli når jeg spisset spørsmålene med virkelige navn og hendelser?

En amerikansk professor i fysikk, og forfatter av bok om fenomenet, J. Allen Hynek, var i Hessdalen ved Røros for å observere det sjeldne lysfenomenet der. Så jeg stilte noen spørsmål, først basert på hendelser i Norge, og gjengir dette ordrett her («Du» er meg) – og med lenker som fulgte med:
Hva mente Hynek om dette og hva så han?
Copilot

Genererer svar til deg …

Under Project Hessdalens andre feltaksjon i januar 1985, besøkte professor J. Allen Hynek Hessdalen. Han uttrykte imponerthet over stedet og kalte det et “UFO-laboratorium”. Hynek mente at Hessdalen hadde den beste utrustningen og den beste perioden for observasjon av UFO-fenomenet i verden. Han sa også: «Uansett hva det viser seg å være, er det veldig viktig.»1

Nylig har forskere satt opp en ny forskningsstasjon på fjellet Skarvan for å overvåke himmelen over Hessdalen døgnet rundt. De håper å løse gåten bak lysfenomenene i løpet av de neste seks årene.2

Du:
Har andre forskere også studert dette stedet?
Copilot

Genererer svar til deg …

Ja, flere forskere har studert Hessdalen og de uforklarlige lysfenomenene der. Et interessant perspektiv kommer fra en undersøkelse som indikerer støtte fra en del av det akademiske miljøet for å utforske sjeldne, uvanlige og uforklarlige atmosfæriske lysfenomener som historisk sett har vært uutforsket av vitenskapsfolk. Dette gjelder spesielt de midlertidige lysfenomenene i Hessdalen-dalen i Norge1Siden 1930-tallet har uidentifiserte lys blitt observert i en 12 kilometer lang strekning av Hessdalen-dalen i det sentrale Norge2.

Du
Har det vært noen teorier om hva som forårsaker disse lysfenomenene?
Copilot

Genererer svar til deg …

Ja, det har vært flere teorier om hva som forårsaker de uforklarlige lysfenomenene i Hessdalen. La meg dele noen av de mest fremtredende:

  1. Ukjent naturfenomen: Noen forskere mener at fenomenet er et hittil ukjent naturfenomen knyttet til berggrunnen i Hessdalen. Dette kan være geofysisk i opprinnelse og har ikke blitt fullstendig kartlagt ennå1.
  2. Energilagringsmekanisme: Bjørn Gitle Hauge, forskningssjef ved HiØ, har sett lysfenomenene og spekulerer i at de kan skyldes en energilagringsmekanisme som ikke er kjent for oss i dag2.
  3. Brennende virvel av gass eller plasma: Optiske spektralanalyser og elektromagnetiske målinger har indikert at fenomenet kan være en brennende virvel av gass eller plasma, muligens med en fast kjerne. Dette involverer forbrenningsprosesser i luften, der hovedkomponentene er oksygen, nitrogen, natrium og scandium3.

Selv om det fortsatt er mye vi ikke forstår, fortsetter forskere å studere dette fascinerende fenomenet i Hessdalen for å avdekke dets hemmeligheter. 🌟🔍

Du
Har andre steder lignende lysfenomen som Hessdalen?
Copilot

Genererer svar til deg …

Ja, det finnes andre steder rundt om i verden som også har lignende uforklarlige lysfenomener. Her er noen eksempler:

  1. Marfa Lights (Texas, USA): Marfa Lights er uforklarlige lysfenomener som har blitt observert i Marfa-området i Texas. De ligner på Hessdalen-lyset og kan sees om natten. Forskere har ikke en entydig forklaring på hva som forårsaker dem.
  2. Brown Mountain Lights (North Carolina, USA): Brown Mountain Lights er et annet kjent fenomen. De observeres i området rundt Brown Mountain i Nord-Carolina. Lysene har blitt observert i flere tiår, men deres opprinnelse er fortsatt et mysterium.
  3. Paulding Light (Michigan, USA): Paulding Light er et annet uforklarlig fenomen som kan sees i nærheten av Watersmeet, Michigan. Det er et lys som beveger seg langs en jernbanespor, men ingen har kunnet fastslå hva det egentlig er.
  4. Gurdon Light (Arkansas, USA): Gurdon Light er et annet eksempel. Det er et uforklarlig lysfenomen som kan sees langs en jernbanespor i Gurdon, Arkansas. Folk har rapportert å se det i flere tiår, men det er ingen konsensus om årsaken.

Disse stedene deler likheter med Hessdalen når det gjelder uforklarlige lysfenomener, og forskere fortsetter å studere dem for å forstå mer om disse mystiske hendelsene. 🌟🔍

Hva er noen av de mest uforklarlige observasjonene i Hessdalen?
Copilot

Genererer svar til deg …

Noen av de mest uforklarlige observasjonene i Hessdalen inkluderer:

  1. Langvarige lysfenomener: Noen ganger kan lysene i Hessdalen vare i flere timer, noe som gjør dem unike og uvanlige. De kan endre farge, intensitet og bevegelsesmønster over tid.
  2. Bevegelse i formasjoner: Vitner har observert at lysene beveger seg i formasjoner, som om de følger et mønster eller en rute. Dette er en av de mest gåtefulle aspektene ved fenomenet.
  3. Stille og lydløs bevegelse: Til tross for den intense lysstyrken, har ingen rapportert å høre noen lyd forbundet med lysene. Dette skiller dem fra konvensjonelle fly eller helikoptre.
  4. Manglende klar identifikasjon: Selv etter mange års studier har forskere ikke klart å identifisere en entydig kilde eller mekanisme for lysfenomenene. Dette gjør dem fortsatt uforklarlige.

Hessdalen-lyset forblir et fascinerende mysterium, og forskere fortsetter å utforske det for å avdekke dets hemmeligheter. 🌟🔍

Er det mulig at dette kan være relatert til UFOer eller utenomjordisk aktivitet?
Copilot

Genererer svar til deg …

Selv om det ikke er noen definitive bevis for at lysfenomenene i Hessdalen er relatert til UFOer eller utenomjordisk aktivitet, har noen spekulert i denne retningen. Her er noen perspektiver:

  1. UFO-teorier: Noen har foreslått at lysene kan være knyttet til UFOer (uforklarlige flygende objekter). Dette er imidlertid spekulasjoner, og det er ingen vitenskapelig konsensus om dette.
  2. Utenomjordisk aktivitet: Noen har latt fantasien løpe løpsk og foreslått at lysene er tegn på utenomjordisk aktivitet. Igjen mangler det vitenskapelige bevis for dette.
  3. Vitenskapelig tilnærming: De fleste forskere fokuserer på en mer vitenskapelig tilnærming. De studerer lysfenomenene ved hjelp av instrumenter og analyserer data for å forstå den underliggende mekanismen. Målet er å finne en naturlig forklaring, selv om det fortsatt er mye vi ikke vet.

I sum er Hessdalen-lyset et spennende mysterium, og forskere fortsetter å utforske det. Uansett hva det viser seg å være, gir det oss en mulighet til å lære mer om atmosfæriske fenomener og uforklarlige hendelser. 🌟🛸

Du
Hva sier vitenskapen om ailiens som er observert på Jorden?
Copilot

Genererer svar til deg …

Vitenskapen har ikke bekreftet eksistensen av utenomjordiske vesener på Jorden, men det er noen interessante observasjoner og teorier. La meg dele noen punkter:

  1. DNA-spor fra aliens?: DNA-forsker Eske Willerslev undersøkte et gammelt skelet for spor av aliens, men fant ingen bevis for utenomjordisk DNA1. Det er svært usannsynlig at utenomjordisk DNA kan blandes med menneskelig DNA.
  2. UFO-observasjoner: Det har vært mange rapporter om UFOer (uforklarlige flygende objekter) og uidentifiserte luftfænomener. Noen mener at disse kan være relatert til utenomjordisk aktivitet, men vitenskapen har ikke bekreftet dette.
  3. Debatt og nysgjerrighet: Debatten om UFOer har fått nytt liv, spesielt etter frigivelsen av videoer fra det amerikanske forsvarsministeriet. Forskere undersøker fortsatt fenomenet, men det er ingen definitive bevis for utenomjordisk tilstedeværelse.

Så langt er det ingen vitenskapelig bekreftelse på aliens på Jorden, men nysgjerrigheten og forskningen fortsetter. 🌌👽

Du
Men det finnes bilder. Er dette juks?
Copilot

Genererer svar til deg …

Det er sant at det finnes mange bilder og videoer som hevder å vise UFOer eller utenomjordisk aktivitet. Noen av disse kan være resultatet av juks, manipulasjon eller misforståelser. Her er noen mulige forklaringer:

  1. Forfalskninger: Noen bilder og videoer er bevisst forfalsket for å skape sensasjon eller svindle folk. Dette kan gjøres ved hjelp av bildebehandlingsprogrammer eller spesialeffekter.
  2. Misforståelser: Noen ganger kan naturlige fenomener eller konvensjonelle fly bli feiltolket som UFOer. Dette kan skje når folk ikke er kjent med luftfart eller astronomi.
  3. Ekte observasjoner: Samtidig kan det også være ekte observasjoner som ikke kan forklares med kjente fenomener. Vitenskapen er åpen for å undersøke slike hendelser, men det er viktig å være kritisk og nøye når man analyserer bevis.

Så selv om det finnes bilder og videoer der ute, er det viktig å være skeptisk og søke etter vitenskapelige forklaringer. 🌌📸

Du
Hvis de finnes og kan avbildes, hvorfor skal man da søke etter vitenskapelige «forklaringer»? Ingen har spurt etter vitenskapelige forklaringer på mennesket?
Copilot

Genererer svar til deg …

Det er et godt poeng! La meg forklare hvorfor vitenskapen søker etter forklaringer, selv når det gjelder observasjoner av UFOer eller utenomjordisk aktivitet:

  1. Nysgjerrighet og utforskning: Vitenskapen handler om å utforske det ukjente og stille spørsmål. Selv om vi kan observere noe, ønsker vi å forstå det på et dypere nivå. Dette gjelder ikke bare UFOer, men også alt annet i universet, inkludert mennesket.
  2. Verifisering og validitet: Vitenskapen krever bevis og verifikasjon. Selv om vi ser noe, må vi undersøke det grundig for å bekrefte om det er reelt eller om det kan forklares på en naturlig måte. Dette gjelder også for mennesket – vitenskapen studerer biologi, genetikk og evolusjon for å forstå oss bedre.
  3. Feilkilder og forståelse: Vitenskapen tar hensyn til feilkilder. Noen ganger kan observasjoner være feiltolket, forfalsket eller basert på begrenset informasjon. Ved å søke vitenskapelige forklaringer kan vi eliminere feilkilder og få en dypere forståelse.
  4. Sammenheng og sammenligning: Vitenskapen søker sammenhenger og sammenligner observasjoner. Ved å studere UFOer i sammenheng med andre fenomener, kan vi finne mønstre og likheter. På samme måte sammenligner vi mennesket med andre arter for å forstå vår egen evolusjon.

Så selv om vi kan avbilde noe, er vitenskapen alltid nysgjerrig og søker etter svar. Det gjelder både for det mystiske og det kjente – inkludert oss selv. 🌌🔍🧬

Du
Er det mulig at aliens kan være basert på alternative former for biologi?
Copilot

Genererer svar til deg …

Ja, det er en spennende tanke! Vitenskapen har lenge utforsket muligheten for alternative former for biologi på andre planeter. Selv om vi ikke har funnet bevis for utenomjordisk liv ennå, er det flere teorier om hvordan liv kan se annerledes ut enn det vi kjenner til:

  1. Silisiumbasert liv: I stedet for karbon kan silisium være grunnlaget for liv. Silisium har noen liknende egenskaper som karbon og kan danne komplekse molekyler. Imidlertid er det utfordrende å finne forhold der silisium kan fungere som karbon gjør på Jorden.
  2. Flytende ammoniakk: I stedet for vann kan flytende ammoniakk være et løsningsmiddel for liv. Dette er teoretisk mulig på iskalde planeter eller måner med ekstreme forhold.
  3. Ekstremophile livsformer: Noen organismer på Jorden lever i ekstreme miljøer, som vulkaner, dype havgrøfter eller radioaktive områder. Kanskje utenomjordisk liv kan eksistere i lignende ekstreme forhold.
  4. Ikke-karbonbasert liv: Vi antar ofte at liv er basert på karbon, men det er teoretisk mulig at andre grunnstoffer kan danne livsformer. For eksempel kan nitrogen, fosfor eller svovel spille en rolle.

I fremtiden kan vi oppdage livsformer som er helt annerledes enn alt vi kjenner til. Utforskningen av alternative biologier er en spennende del av vitenskapen! 🌌

(Slutt.)

Views: 60

UFO-historie satte Mosjøen på verdenskartet

Er dette en fugl? Det mente utrolig nok en representant for organisasjonen UFO Norge om dette som jeg fotograferte på himmelen nord for Sonsbrua. Her i forstørret utgave – mens det bildet nedenfor viser objektet slik jeg så det. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

I slutten av august 1954 ble Mosjøen midtpunktet for en hel verdens sensasjonslyst. I både norske og store utenlandske aviser ble det rapportert om hva to søstre hadde opplevet i Øydalen sør for byen.

(Republisert 31.05.24) Søstrene hadde angivelig sett – og forsøkt å snakke med – en mann i tettsittende drakt som etterpå forsvant i en underlig og nesten lydløs farkost. De sa den så ut som to grytelokk lagt mot hverandre. Før han forsvant, hadde han pekt opp mot himmelen som forklaring på hvor han kom fra.

Søstrene holdt hele livet fast på at historien var sann. En onkel som de var sammen med på turen hadde ikke sett noe, fordi han plukket bær for seg selv et stykke unna. Dette har i alle år heftet litt på minussiden med tanke på søstrenes troverdighet.

Et nettsted med ukentlig rapportering fra observasjoner over hele verden var dengang www.ufoinfo.com. Først og fremst observasjoner fra USA, der UFO-gåten inkludert de mystiske Black Triangles er omgitt av en generell åpenhet som vi ikke ser i vår del av verden.

Av alle steder fant jeg også en UFO-artikkel i nettutgaven til russiske Pravda.

Og når det gjelder hvor sånne tingester eventuelt kan komme fra: Et vitenskapelig debattpogram på selveste BBC – www.bbc.co.uk – ga nok alle seerne litt å tygge på.

De opprinnelige lenkene i min artikkel virker dessverre ikke lenger, så de gjengis ikke som lenker her.

oopserver

Views: 198

I Steinlens fotspor – Paris-Aulestad tur-retur

 

(Publisert 29.05.24) Har du sett plakaten fra kabareten Chat Noir i Paris? Kunstneren bak den, Théophile-Alexandre Steinlen, var en sveitsiskfødt fransk maler, grafiker og illustratør. Han ble kjent for sine kattemotiver og andre japansk-inspirerte kunstplakater i art nouveau-stil.

 (Redigert pressemelding) Sommeren 1901 kom Steinlen til Aulestad i Gausdal. Her var han gjest hos Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fra juli til oktober. Han malte og tegnet flere verk denne sommeren og høsten, og skrev daglig hjem til Paris. Brev og postkort. Dette besøket er likevel et lite kjent kapittel i hans biografi og kunstnerliv.

– Postkortene er en interessant kilde – og til nå ukjent i Norge – der man kan følge en franskmanns daglige betraktninger av opplevelser i Norge gjennom fire måneder i året 1901, sier sier fagredaktør og konservator Else Braut ved Maihaugen.

De private postkortene og brevene Steinlen sendte hjem til Frankrike, er en viktig kilde som ikke tidligere er kjent for offentligheten eller undersøkt vitenskapelig. Boka gir ny kunnskap som både er lokal og internasjonal.

I løpet av reisen og oppholdet i Norge skrev Steinlen så mange som 141 postkort til datteren Colette på tolv år. Artiklene i denne antologien bruker postkortene og brevene som kilder, og er skrevet av blant andre  kunstkritikere og forskere ved Lillehammer museum og Universitetet i Stavanger.

KORTENE ER SOM EN REISEDAGBOK med små hilsener knyttet til det han tenkte og opplevde. Han skrev minst ett kort hver dag til datteren, men også noen titalls brev til kona Émilie. Postkortene og brevene gir et nytt perspektiv på kunstnerskapet, livet og forbindelsen han hadde til Norge.

Artiklene i denne antologien bruker postkortene og brevene som kilder, og er skrevet av blant andre  kunstkritikere og forskere ved Lillehammer museum og Universitetet i Stavanger. 

– Jeg synes det er spesielt interessant at den gjengir alle postkortene Théophile-Alexandre Steinlen skrev fra sitt fire måneder lange opphold i Norge til datteren i Paris. Her formidler han natur og kultur, folk han møter, landskaper han ser og opplevelser han deltar i, sier fagredaktør og konservator Else Braut ved Maihaugen.

– Han sammenlikner ofte det norske landskapet med det sveitsiske, hans fødeland, og et landskap datteren også kjenner. På denne måten har han henne med på turen, tilføyer hun.

Museumsforlaget
ISBN 9788283051537

240 sider    Hard perm

Norsk og fransk tekst. Utgivelse: mai 2024

Bokas nettside: I Steinlens fotspor – Museumsforlaget

 

Views: 41

Mai 2021: Dobbelt så høy smittespredning som for landet

(Fra LM 21.05.21) (Republisert 28.05.24) Den lokale smitteforskriften utløper i dag, fredag 21. mai. Samtidig har smittetallene i Vestby hatt en økende tendens den siste uka. Spredningen – målt som tilfeller siste 14 dager per 100 tusen innbygger – er langt høyere enn i Oslo. Den er over dobbelt så høy som totalt for landet.

Kommuneoverlegen har derfor bestemt at den lokale forskriften får utvidet varighet til søndag 30. mai.

– Det er blitt vurdert å vedta flere innstramninger lokalt. Men på bakgrunn av den varslede økningen i vaksinedoser, har valget falt på å avvente dette noe, heter det i en melding på kommunens hjemmeside.

Siden smittespredningen er lav utendørs, har kommuneoverlegen bestemt en endring i forskriftens § 3 – slik:

På arrangementer utendørs med faste, tilviste sitteplasser er det tillatt med inntil 100 personer.

NY VURDERING av forskriften gjøres torsdag 27. mai.  

Alle skoler og barnehager fortsetter på gult nivå også neste uke, uke 21.

Views: 1146

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

1
0
0
0
0