Fortsatt kokevarsel

(Publisert 28.09.23) Vestby kommune melder at det fortsatt er kokevarsel til alle abonnenter på det kommunale drikkevannsnettet. Varselet er gitt på bakgrunn av resultater fra en rutineprøve. Alt drikkevann bør fosskoke i ett minutt før det blir brukt til drikkevann.

– Det er gjort funn av E.coli bakterier i prøvesvaret. Det var ikke høye verdier, men høye nok til at det anbefales koking. Det er gjort tilsvarende funn i Moss. Vi deler jo samme drikkevann fra Vansjø, sier leder ved resultatområde Kommunalteknikk, Tor Gustav Hovland.

– Prøven vi tok tirsdag kveld ble levert inn til analyse, og det ble tatt nye prøver onsdag. Vi har fått svar på noen av de første prøvene, og vi venter fortsatt på flere prøvesvar. Hvis vi får ett godt prøvesvar, skal vi etter reglene ta en prøve til før vi kan slippe opp kokevarselet. tilføyer Hovland

Views: 37

Ble kunstner, så politiker, ordfører og apoteker i Son

Blant de kjente kunstnerne som Mosjøen og Vefsn har fostret er maleren Thorolf Holmboe (1866-1935). Mindre kjent er hans yngre bror, maleren, tegneren og illustratøren Othar Holmboe (1868-1928). I Tromsø ble han utdannet som farmasøyt. Senere slo han seg ned i Son. Her virket han også som politiker; han ble ordfører – og apoteker. Og han malte altertavlen på Såner kirke – Sons soknekirke som brant ned til grunnen natt til Kr. Himmelfartsdag i 1995. To jenter fra et satanistisk miljø sto bak udåden.

Av Svein-H. Strand

Her er Othar Holmboes poster til jubileumsutstillingen i Kristiania 1914.

Familien flyttet til Tromsø der han ble utdannet farmasøyt (1887). Sammen med sin far Othar Ervigius var han som ung med med på å starte Tromsø Kunstforening.

Othar Holmboe var, som sin bror, elev ved Den kongelige Tegneskole og Kristian Zahrtmanns maleskole i København.

Han debuterte i 1898 – på selveste Høstutstillingen – med naturalistiske landskapsmalerier som de fleste av sine kolleger på den tiden.

Maleren hadde ingen stor produksjon, men gjorde etter hvert et lite levebrød av å være karikaturtegner.

Etter århundreskiftet gjorde han som mange andre kunstnere på den tiden: Flyttet til Son for å bo og arbeide der hele eller deler av året.

Hos Holmboe i Labobakken i Son, med storartet utsikt til Sonskilen og innløpet til Mossesundet, vanket blant andre forfatteren Nils Kjær (1870-1924). Kjær var først bare sommergjest i Son, men kjøpte senere, få år før sin død, den gamle fiskerboligen Pjåken i Sør-Son.

Det var ikke mye avholdssak som preget kunstnermiljøet i Son på den tiden. Noen fuktige lag ble det sikkert med Kjær og andre kjente begersvingere.

Kanskje nøt både den ene og den andre særdeles godt av å ha en utdannet apoteker i sin midte når bakrusen herjet som verst?

Uansett er det et faktum at Othar Holmboe virkelig praktiserte sitt fag i Son – ved å drive et apotek.

Yngstemann av de to Holmboe-kunstnerne hadde allsidige talenter – for se om han ikke også kastet seg ut i lilleputtbyens politiske liv. En karriere som førte ham til vervet som Son kommunes ordfører i årene 1911-1916.

Amund Helleland tegnet av Othar Holmboe.

Men kunstneren Othar Holmboe, da? Joda, han både tegnet og malte videre i sin tid i Son.

Og han takket ja da det trengtes lokale kunstner-krefter til å utsmykke sognekirken, nye Såner kirke som hadde stått ferdig og ventet på en altertavle siden 1880.

DENNE ARTIKKELEN er basert på faktaopplysninger fra en rekkekilder. Til slutt litt fra den norske utgaven av Wikipedia:

Othar Holmboe hadde et bredt interessefelt, illustrerte bl.a. Gabriel Scotts «Lillehavns mysterier» (1898), og utga biografien «Foged Jens Holmboes efterkommere», Bogtrykkeriet Concordia (1890).

Holmboe tegnet også plakatserier som NSBs Norge – Midnatsolens Land (1905) og Mustads Margarin (1905).

Han er biografert i pamfletten Thorolf og Othar Holmboe, Tromsø Kunstmuseum (1996).

(Oppr. publ. i Lokalmagasinet.no i 2007 uten illustr.; hadde da ikke vært tilgj. på nett siden 2003; republ. i utvidet versjon på Herison.no des. 2014.)

 

Views: 125

I oldefars kjølvann opp Telemarks-kanalen

(Av Reidar Johansen, Son) Den første godsruta Kristiania – Dalen åpnet da kanalløpet mot Dalen ble åpnet i 1892. Det var Sons-gutta med godsdampskipet «Tinnsjø» fra Son som lå og vaka ved Ulefoss og ville opp Ulefoss sluser.
Da DS «Tinnsjø» klappet til kai i Dalen, var ruten Kristiania – Dalen åpnet.
Tinn Dampskipselskap med sine båter har rot i Son. Kølabua på Sauholmen er selskapets Kullbod, flyttet fra Tankodden på Laksa da tankene til Aker Verft ble påbegynt i 1916.
Ikke lenge etter lå DS “Klæg” klar ved Ulefoss med kurs opp slusene mot Dalen. Min oldefar C.H. Johansen var fyrbøter på DS “Klæg”.
Nå var det min tur i oldefars kjølvann, drøyt 100 år etter. Og tilknytningen til Son er der fremdeles. Den gang og fram til midten av 1900-tallet var Tinn Dampskibsselskab bemannet med soninger. Nå med MS “Henrik Ibsen”, som har samme eier som Son Spa og Dalen Hotel. Og maskinisten ombord bor i Son. Nå som dengang.
Den var strigla, nylakkert og fin ,”Henrik Ibsen”, der den ankom Ulefoss sluser klar for ny sesong. Og for en fantastisk reise gjennom et gedigent landskap i ei skute med tilhørighet til Son!
(Republisert 28.09.23)

Views: 81

Minneord om Lasse Løw

(Publisert 26.09.23) Av Pål Engeseth og Jens Trondsen, henholdsvis avtroppende gruppeleder og foreningsleder i Vestby Høyre

På vegne av det politiske Vestby og oss i Vestby Høyre, vil vi få si noen ord til minne om Lasse Løw, som dessverre gikk bort så altfor tidlig. Lasse kom inn i politikken og engasjerte seg i det meste lokalt. Han var opptatt av barn og unges oppvekstsvilkår og hvordan vi har det rundt oss og med hverandre. Lasse hadde et stort hjerte for alle rundt seg.

I hverdagen var Lasse å se i Hvitsten hvor han var kjent som en lokalkjent og engasjert sambygding, som var med på dugnader og aktiviteter for å løfte sitt lokalmiljø. Han var en av stifterne til Hvitsten Trommekorps og aktiv deltager for å opprette Hvitsten grendehus.

Lasse ble i 2022 styreleder for Stiftelsen Kultursenteret Vestby Prestegård. Han har i mange år vært aktiv i Hvitsten kirke og i inneværende periode medlem både i Vestby felles menighetsråd, og Vestby kirkelige fellesråd som representant fra Hvitsten. Lasse kan beskrives som hel ved, en du vil ha med deg i krigen, og som en du kan stole på.

Lasse har vært aktiv i Høyres lokalforening over en årrekke, og møtte i kommunestyret fra 2012 til 2015 for Vestby Høyre og representerte oss i utvalget for skole, oppvekst og kultur.

For de to periodene mellom 2015 og 2023 var han med som varamedlem i kommunestyregruppen, hvor han deltok på alle møter han kunne, og representerte Høyre i ulike utvalg.

For valg og nominasjoner til inneværende periode 2023-2027, var han med i nominasjonskomiteen hvor han fikk prate med mange av våre nye kandidater, og påvirke hvordan listen vår skulle sammensettes. På nominasjonsmøtet fikk han også selv en plass på listen av Høyres medlemmer.

Valget denne gang ga Lasse en varaplass til kommunestyret, en plass vi er sikre på at han hadde fått utnyttet til det beste for de saker han var forkjemper for.

Vi vil gjerne takke Lasse på vegne av innbyggerne i Vestby for hans innsats for lokalsamfunnet og for oss i politikken.

Hvil i fred.

Views: 346

Arkiv etter de tidligere meieriene i bygda?

(Fra LM 06.10.13.) (Republisert 26.09.23) Paul Sporsheim, Vestby lokalhistoriske arkiv, har fått en henvendelse fra Akershusmuseet, som prøver å skaffe seg en oversikt over meieriene i Akershus. De vil også utgi en publikasjon på nyåret. Vestby lokalhistoriske arkiv har foreløpig ingen slike arkiv etter meieriene i Vestby (inkl. tidligere kommuner Soon og Hølen). Soon Meieri var landets siste privatdrevne meieri da driften ble avviklet i 1960.

 

 

 

 

 

 

I Meierigården (bak) holdt Soon Meieri, landets siste private meieri, til fra slutten av 1800-tallet og helt fram til 1960. I dag huser gården Galleri Soon og Galleri Soon Café. (LM arkivfoto)

– Vet dere noe om slike arkiv, spør Sporsheim i en e-post.

Og han spør videre: Hvis det ikke finnes noe komplett materiale, finnes det da:

1) Arkivdeler; dvs. protokoller, korrespondanse ol som dokumenterer noe av virksomheten i originalform?

2) Fragmenter; bilder av meierer, løse dokumenter, historier som kan si noe om meierer?

3) Andre ting som som kan fortelle noe om meierihistorien i nåværende Vestby kommune?

Arkivaren har i forveien fått kjennskap til blant annet Vestby Landbukslags bok fra 1993, «Levende bygd gjennom 100 år». Der står det litt om bygdemeieriene i både Garder, Son, Hvitsten og Vestby.

 – Men jeg er helst ute etter originalt arkiv. Det er flere kommuner i Akershus som har bevart meieriarkiv, så det er fortsatt mulig å oppdrive – også orignalarkiv, understreker Sporsheim.

REGNSKAPSBOK FOR SOON MEIERI

I en e-postrunde fredag ble det raskt avklart at Son Kystkultursenter har en regnskapsbok for Soon Meieri fra 1937-1938. Denne skal nå leveres til Vestby lokalhistorisk arkiv for behørig registrering og kopiering.

Det var på slutten av 1800-tallet at Hilma Grønbeck opprettet og drev meieriutsalg i Son. Virksomheten ble overtatt av sjømann Bertinius A. Lie, muligens i 1890, og han utvidet i 1924 med et tilbygg. I 1905 ble det levert 130.00 kilo melk. Meieriet begynte da også å produsere litt smør og ost.

SISTE EIER ALF LIE OVERTOK I 1937

Sønnen Alf Lie overtok så Soon Meieri i 1937. Det ble nå tatt imot 500.000 kilo melk i året fra 20-30-bønder, og meieriet ble enda mer påkostet.

Sammen med kona Kari, opprinnelig fra Hølen, drev Alf Lie meierivirksomhet med tilhørende butikk fram til 1960.

Butikken med diverse meieriprodukter drev de to helt til 1978.

Soon Meieri var som nevnt landets siste privatdrevne meieri. I 2. etasje i Meierigården holdt også Son Telegraf og telefon til – fra 1867 og helt fram til automatiseringen kom i 1975. I denne gården fra 1700-tallet, tidligere kalt Iversgården, er det altså mye historie!

Navnet Iversgården fikk den etter en storskipper, Henrik Iversen, som var eier i noen år på 1800-tallet. Han var farfar til båtkonstruktøren Jac. M. Iversen, som drev stort med båtbygging i Son.

Kilde for historiske data: Soon og Omegns Vel/Soon Leksikon. > Vestby Landbrukslag: Levende bygd gjennom 100 år.

– Jeg har to regnskapsbøker til

(Mandag 07.10.13) – Regnskapsboka for Soon Meieri som LM skriver om var det jeg som ga, sier Reidar Johansen.

– Jeg har to til av samma slaget. Hver av dem er for tre år. Jeg sikret meg bøkene da den første eieren av Meierigården etter at Alf Lie gikk bort i 1999, Dan Sundby, ryddet i lofts-etasjen. Der gikk det mye rett i konteineren, humrer Johansen.

Sundby stiftet Son Eiendom AS, som på kort tid kjøpte en rekke sentrumseiendommer i Son. Son Eiendom AS ble en del av Sundby-Gruppen, men fikk senere lokalt eierskap.

Views: 335

Son bystyre i 1955

Son bystyre slik det var i perioden fram til 1955. 17 representanter – herav tre kvinner – og en kontorsjef, som det het da. I venstre bildekant ser vi såvidt litt av et pyntet juletre. Siste møte i perioden – desember 1955? Det må vi tro, ut fra at alle er i finstasen. Og møtet ble nok holdt i Son skole, som også hadde rom for kommuneadministrasjonen. For senere publisering prøver vi å skaffe navnene til alle. Her bare: Randi Fredriksen er nummer to i første rekke. Midt i første rekke: Ordfører Henry Gulliksen. (Bildet er stilt til disposisjon av Gunnar Egil Kristiansen.) (Fotograf: Ukjent.)

(Publisert 21.01.23 og 25.09.23) Nyttårsaften 1963 var en vemodig dag for de aller fleste i den gamle Hollenderstaden Son, lengst sør i Akershus fylke. Ved midnatt var Son ikke lenger egen kommune, men en del av nye Vestby kommune. Den tidligere nabokommunen med grenser nesten helt til bykjernen i Son.

I den rådgivende folkeavstemmingen hadde rundt ni av ti stemt nei. Men til ingen nytte. Dengang som i dag var det overordnede myndigheter som fattet endelige beslutninger i slike saker.

I dag er det jo rart å tenke på at lille Son, et såkalt ladested, hadde en organisasjon i henhold til minstekravene i det nasjonale lovverket. Med formannskap og bystyre som styrende folkevalgte organer.

Fra 1. januar 1964 var Son ugjenkallelig en del av Vestby – en herredskommune, som det het. Og med administrasjonslokaler i et nytt herredshus i «stasjonsbyen», halvannen mils vei nordover i Follo-regionen.

Soningene var blitt lovet å få ha litt administrativt personell tilgjengelig i det nære. Hva det ble med dette, kan jo være både interessant og lærerikt å se på i en senere artikkel.

St.

 

Views: 595

Neste år: Sortere matavfall for seg

Neste år skal folk i Vestby og de andre kommunene som er med i selskapet MOVAR begynne å kildesortere også matavfall. I dag sorteres fire fraksjoner: Restavfall, papp og papir, glass, plast.

(Republisert 24.09.23) Dette er en historisk milepel, og vi hitsetter litt om dette fra hjemmesiden til MOVAR:

Din innsats med å kildesortere matavfall vil gi mange positive effekter for miljøet og klimaet, både på kort og på lang sikt. Det gjør også at MOVAR kan gjenvinne mer av restavfallet ditt.

Helt konkret og kort fortalt kan ditt matavfall brukes til flere formål:

  • Biodrivstoff – en fornybar energikilde som kan erstatte fossilt drivstoff
  • Biogass – en fornybar energikilde til produksjon av varme og elektrisitet
  • Kompost / organisk gjødsel – der næringsstoffene i matavfallet kan erstatte kjemisk fremstilte gjødselprodukter i landbruket

Matavfall inneholder verdifulle naturressurser

Norge er blant landene i verden med det høyeste forbruket. Hvert år bruker vi opp tre ganger så mye råvarer hentet fra naturen, som naturen selv klarer å produsere.

Når du kildesorterer matavfallet ditt, kommer en stor andel av disse verdifulle ressursene tilbake i kretsløpet i stedet for å ende opp på et forbrenningsanlegg.

Sender du matavfallet tilbake i kretsløpet, bidrar du til at færre råvarer må hentes opp fra naturen, at verdifulle ressurser kan gjenbrukes og å redusere utslippene av klimagasser.

Det beste er å redusere matsvinnet

DET ALLER BESTE tiltaket for miljøet og lommeboka er å kaste mindre mat. Omtrent halvparten av restavfallet vårt er matavfall. Halvparten av dette igjen, er mat som er spisbar.

I Norge kaster hver innbygger i snitt 42,5 kilo spisbar mat hvert år. Det betyr at over 216 000 tonn spiselig mat havner i restavfallet der det brennes opp. Omtrent 30 % av de globale klimautslippene kommer fra matproduksjon.

Innsatsfaktorer i produksjonen av maten – som råvarer, energi og transport – belaster miljøet og klimaet unødvendig og negativt når spisbar mat havner i avfallet.

Les også: De beste tipsene for å redusere matsvinn hjemme (NRK.no) 

Alle produserer matavfall

Selv om du er flink til å unngå matsvinn, produserer du allikevel matavfall. Her er noen eksempler: kaffegrut, fruktskrotter, frukststeiner, skall fra frukt og grønnsaker, rekeskall, eggeskall, kjøttbein, fett/matolje og mat som har gått ut på dato.

Sortering av matavfall, vil også gi

økt gjenvinning av plast

Kildesortering av mat er et ledd i en større plan for å hente ut og gjenbruke vesentlig mer av ressursene i alle typer avfall i årene fremover.

I dag kildesorterer innbyggerne i Østfold 28 % av plasten som er i omløp. Om noen få år kan opp mot 85 % av denne plasten bli sortert ut og gjenbrukt.

I 2026 STÅR ET NYTT ettersorteringsanlegg for restavfall -Østfold Avfallssortering, klart til å ta i mot og sortere restavfallet ditt. Uten matavfall i restavfallet, blir det vesentlig enklere å sortere ut og gjenvinne mer plast, metall og andre verdifulle ressurser som havner i restavfallet.

Views: 190

De 20 innleggene på topp nå

(Publisert 30.09.23) Dette er de 20 innleggene som har flest visninger så langt i år, da vi har hatt tilsammen 106.565 visninger. Dette tallet er generert av 30.514 brukere.

1  Glemte å stoppe på Sonsveien stasjon View analytics | 604 visits
2 Norges viktigste sone for sjeldne og truede arter View analytics | 236 visits
3 – Forunderlig og glemt bibliotek View analytics | 201 visits
4 Får Vestby sin første kvinne som ordfører? View analytics | 157 visits
5 Valg-snadder dagen derpå View analytics | 140 visits
6 Fem – av ti – partier får ett mandat View analytics | 129 visits
7 Men H fikk 38,3 % i 2011! View analytics | 112 visits
8 Når Bygdelista og INP er like store View analytics | 111 visits
9 Randi Fredriksen – pionér i en politiker-familie View analytics | 104 visits
10 35 bilder fra byen midt i Norge og Helgeland View analytics | 89 visits
11 Hva har skjedd med KrF? View analytics | 74 visits
12 Dominerte ved brygga View analytics | 53 visits
13 Nynorsking på heiltid View analytics | 49 visits
14 Hva vil politikerne med Son? View analytics | 45 visits
15 Ingen ville ha H og Frp i posisjon – står nå alene! View analytics | 45 visits
16 INP fikk flere stemmer enn Rødt, Bygdelista og KrF View analytics | 43 visits
17 Son-entusiast med kunnskap og vilje View analytics | 42 visits
18 Høyre såvidt størst – MDG på vippen View analytics | 41 visits
19 “Reserven” Ørajordet View analytics | 36 visits
20 Våre beste bilder? View analytics | 34 visits

 

Views: 43

2003: – Høyre bare ute etter å knekke ryggen min

Ludvigsen taler. Igjen. Noen flere enn dette, men ikke veldig mange, var samlet i Glenneparken under 1. mai-markeringen i det dårlige været som det ble i 2023. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Fra LM oktober 2003) (Republisert 22.09.23) – Høyre er bare ute etter én ting, å knekke ryggen på Ludvigsen. Det sier Vestby-ordfører Tom Anders Ludvigsen (Ap) i et intervju med Moss Avis.

Han mener det ikke er Arbeiderpartiets avtale med Fremskrittspartiet som setter Vestby-politikken i vanry, men ”spillet som Vestby Høyre driver med”.

– Dette er politikken uverdig, mener Ludvigsen.


20 ÅR SENERE må det kunne tilføyes at det uvanlige samarbeidet i posisjon forløp rimelig bra, med Trygve Thorsen fra Frp som varaordfører.

Men lenka til intervjuet i Moss Avis hadde visst tatt kvelden for mange år siden. Det går nok an å få tak i det på annen måte. Men det ble det ikke tid til i dag.

Ludvigsen ble valgt til ordfører i 1999 med støtte fra Fremskrittspartiet og Venstre etter 12 år med Høyre-ordfører. Han ble gjenvalgt i 2003 med støtte fra Frp, som fikk varaordføreren.

– Ludvigsen har vært en omstridt ordfører som i flere saker har fått kommunestyret mot seg, kan vi lese i Wikipedia, som tilføyer.

– Ved valget i 2007 fikk han flest personlige stemmer, men forhandlingene etter valget førte til at John A. Ødbehr fra Høyre ble ordfører fra 2007. Dette skjedde i et valgteknisk samarbeid mellom Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

 

 

Views: 71

76 kvinner og 93 menn på Stortinget

Karen Platou og medlemmer av Stortingets lønnsnemnd,1919-1921. (Foto fra lokalhistoriewiki.no/Nasjonalbibliotekets bildesamling)

(Publisert 22.09.23) Apropos kvinner i styrende organer: Den første kvinne med fast representasjon i Stortinget, Karen Platou (H), ble valgt inn i 1921.

Det var ti år etter at Anna Rogstad kom inn som første kvinnelige vararepresentant.

Stortingsvalget i 1921 var det femte etter at de første kvinnene fikk stemmerett og ble valgbare her i landet.

I perioden 2021-2025 sitter 76 kvinner og 93 menn fast på Stortinget. Om vi regner med vararepresentantene, er antallet kvinner og menn likt.

Det betyr ikke at det fulgte en strøm av kvinner i Platous fotspor. Fram til 1933 fikk bare åtte nye kvinner fast plass.

Først etter andre verdenskrig økte kvinneandelen langsomt, men jevnt.

Likevel var andelen kvinner oppe i én av ti først på 1970-tallet, og ikke før i 1985 var én av fire stortingsrepresentanter kvinner.

 

(Tilrettelagt av Svein-H. Strand – fra Lokalhistoriewiki.no)

Views: 64

13 kvinner og 14 menn ble valgt

(Publisert 20.09.23) Til det nye Vestby kommunestyre som snart skal konstitueres (med 27 representanter) er det 13 kvinner og 14 menn.

Større kvinneandel har det trolig aldri vært i denne kommunen. Og hvem vet – neste gang kan tallene ha byttet plass.

I det avtroppende kommunestyret (med 35 representanter) er det 14 kvinner og 21 menn.

Den økte kvinneandelen er nok kommet for å bli. Men generelt er det en god del variasjoner rundt om i de mange kommunene våre.

Det er mer enn hundre år siden kvinner fikk stemmerett ved lokalvalg i Norge. Ved kommunestyrevalget i 2019 kom andelen kvinner i norske kommunestyrer for første gang over 40 prosent i landsgjennomsnitt.

Men hva med kvinneandelen i Stortinget? Det ser vi på i et eget innlegg.

Views: 47

– SV og Rødt uten fullmakter til avtale

(Publisert 20.09.23) I Facebook-gruppa Politikk i Vestby blir det hevdet at SV og Rødt ikke kom til avtaleforhandlinger med fullmakter fra sine partier.

Hvis dette er riktig, krymper den reelle posisjonen fra 16 til 14 mandater.

Avtaler som dette er jo ikke politisk bindende, og mye kan skje gjennom fire år. Ikke minst med tanke på «partibytte» underveis, noe vi har sett i Vestby før.

Ja, det er jo som det alltid har vært: Mandatet du får i kommunestyret er personlig – om enn det er knyttet til et partis valgliste.

Vi merker oss ellers at SV og Rødt – i likhet med Frp – melder at det var et fravær av tilbakemeldinger på innspill under avtaleforhandlingene med de øvrige partiene.

 

Views: 48

2007: Hvem blir egentlig ordfører…?

Illustrasjonsfoto: stock.exchng

(Fra LM 27.09.2007) (Republisert 19.09.23) Tro det eller ei: I Vestbys nabokommune Frogn kan det bli stemmelikhet  og loddtrekning om hvem som skal bli ny ordfører. Og tar du det for gitt at Høyres John Ødbehr blir ny ordfører i Vestby? Vel – vær ikke altfor sikker!

Som Lokalmagasinet tidligere har minnet om:

Det er medlemmene av det nye kommunestyret som velger ny ordfører.

Det er skriftlig, hemmelig avstemming. Og det er lov å stemme blankt. Dersom ingen kandidat får flertall, blir ordføreren utpekt ved loddtrekning.

Høyre og Arbeiderpartiet, med til sammen 20 representanter, har inngått en avtale – blant annet om at sittende ordfører Tom Anders Ludvigsen skal vike plass for Ødbehr.

FRUSTRASJON I HØYRE OG FRP

I Høyre og i Fremskrittspartiet er det nå frustrasjon og mange spørsmål som stilles om hva som skjedde – når det skjedde, og hvor god avtale dette egentlig er.

Artikler i Lokalmagasinet.no de siste dagene, om hva som egentlig skjedde, slik sentrumspartiene opplevde det, har ikke minst bidratt til uro og utrygghet.

Trøsten i de to partiene på høyresiden er på en måte at lokalavisene sitter på gjerdet. Ikke bare for å slippe å kreditere Lokalmagasinet.no, noe som åpenbart er en stående instruks på desken. Men også litt rådville og i uvisse om sprengkraften i den nye substansen som vises fram. Kilder sjekkes uten resultat – i hvert fall ikke noe som er trykkbart. 

STILLE FØR STORMEN?

Stille før stormen? Ja, her kan ting skje!

Så inntil kildene igjen snakker – åpent:

Det som skjedde etter valget kan se ut som noen få personers godt planlagte Høyre-flukt fra sentrumspartiene til Ap.

BARE TO STEMMER I «MANKO», SÅ …

Og så poenget: Derfor er det ikke utenkelig at vi vil få se en eller flere utbrytere når det skal voteres over ny ordfører. Og hovedpoenget: Bare to stemmer i «manko», så heter den nye ordføreren ikke John Ødbehr, slik avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre forutsetter.

Men hva heter’n da?

Og hvem blir da varaordfører? Vel – innenfor et scenario der Ødbehr går slukøret hjem til nye fire år med sin bensinstasjon, så blir det rimelig uinteressant, ikke sant? Gitt da at han ikke kommer fra Frp og heter Trygve Thorsen, må det skyndsomt tilføyes.

Konstituerende møte i et nytt kommunestyre for fire år er ellers mye mer enn valg av ordfører og varaordfører. Plasser, posisjoner og innflytelse i andre organer skal også fordeles.

Ikke minst skal plassene i formannskapet fordeles. Og ikke å forglemme: Formannskapet er også planutvalg! Mange vet hvor stor betydning og makt formannskapet har når det funnerer som planutvalg – ikke minst i forhold til vår visuelle hverdag og i et bevaringsperspektiv.

Er det fortsatt noen som synes lokalpolitikk ikke er spennende?

Views: 53

Hva har skjedd med KrF?

(Publisert 18.09.23) (Kommentar) Mange trodde det var en feil, men det står fortsatt: KrF fikk bare 171 stemmer i kommunestyrevalget i Vestby. Det er 1,9 % av stemmene, og lavere andel hadde bare Konservativt og Liberale.

Kristelig Folkeparti har en lang historie som borgerlig parti i denne bygda, og dette blir andre gang de ikke blir representert i kommunestyret.

Rett nok var det – paradoksalt nok – flere plasser der da Vestby hadde færre innbyggere. Men partiet har altså ikke vunnet et mandat siden perioden 2011-2015.

Så hva har skjedd? Programmet for 2023-2027 var det i alle fall ikke mye å utsette på. Les selv: https://krf.no/lokallag/vestby-krf/kommuneprogram-2023-2027/

Tvert imot, så er det etter min mening et overraskende godt tenkt og godt skrevet dokument – uten de store floskler som dessverre står å lese hos andre, borgerlige som rødgrønne.

Det kristne perspektivet da? Joda, det er selvfølgelig med. Men ikke mer enn det bør og må være for et parti med et kristent ståsted. Vi hadde jo også et kirkevalg parallelt med lokalvalget, for å si det sånn.

Å være kvinnelig kommunestyre-representant for KrF har dessverre vist seg å være mildt sagt ugreit. Men det får være en historie for seg.

Svein-H. Strand LM-redaktør

Views: 131

Men H fikk 38,3 % i 2011!

(Publisert 17.09.23) – Det stemmer ikke at Høyre i dette valget er det største partiet i Vestby for første gang. I 2011, da jeg var Høyre-leder, vant vi valget med 38,3 %, sier Stig Eyde i en melding til LM.

(LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

– Siden den gang har det vært intern uenighet og lite politikk i lokalpartiet. Tre tidligere ledere er i dag medlem i andre partier, og det sier jo litt om tilstanden som har hersket der, tilføyer han.

Selv er Eyde blitt medlem i det nye Industri- og Næringspartiet. Der var han 3. kandidat på valglista, som debuterer i kommunestyret med ett mandat. Han er da aktuell som medlem i styrer, råd og tvalg.

Som Høyre-mann i Vestby kommunestyre var Eyde i en periode medlem av plan- og miljøutvalget.

 

Views: 164

Valg-snadder (2)

(Publisert 16.09.23) VALGSTYRET er dét viktige organet! Når valg skal forberedes, gjennomføres og evalueres etterpå. Det vet alle.

(Ill.foto: LM Arkiv/Stockexchng)

Valgstyret i Vestby har ni medlemmer, med ordfører Tom Anders Ludvigsen som leder, mens varaordfører Eirin Stuhaug Bolle er nestleder.

Og så er det, som i andre styrer, varamedlemmer. Men hvor mange kommuner har så mange som valgstyret vårt? Kanskje mange – for dette har åpenbart noe med partiene i demokratiet vårt å gjøre.

Hør bare: Det er 17 av dem, varamedlemmene. Som er møtende varamedlemmer. Og protokollen deres, altså valgstyrets, er bra lang! Over 30 sider – men de aller fleste var blanke da jeg lastet ned fila.

Det er riktig nok noen dager siden. Hvis jeg ser igjen, er det kanskje kommet noe på blanke sider også. Det må da være en god del å fortelle.

Og offentlighet i forvaltningen gjelder også kommunale valgdokumenter, hvis noen skulle være i tvil om det.

St.

 

Views: 48

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0