Fra Son torg på Nasjonaldagen for noen år siden. Hyggelig besøk fra medlemmer av motorsykkelklubb på Romerike. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)
Men her er vi i år! Barnetoget på retur i Storgata. Og her kommer Grevlingen skole med sitt fine banner. (Foto: Svein-H. Strand)
(Publisert 18.05.24) Det ble en utfordrende 17. mai – for oss – i år. Vi hadde og har fortsatt problemer med fotoopptakene. Dette på grunn av en mobil.
Ja, vi har tatt en pause med å bruke klassisk, stort kamera. Blant annet fordi det har et kompakt batteri som skal tas ut av kameraet og lades. Med en lader som ikke lenger er er å finne. I alle fall ikke der laderen burde – og pleide – være.
Men vi regner med at det hele er til å finne ut av, eventuelt med ekstern hjelp. Som med så mye annet innenfor den redaksjonelle sfære, så er det et spørsmål om tid.
Kortversjonen er at det gjelder å få de lagredede – og forhåndsredigerte – opptakene som ligger i mobilen overført til vår PC, der alt for LMs tekniske drift og publisering er installert.
Og det som mest sannsynlig kan ha utløst en situasjon som denne. er at det er ganske mange opptak, selv etter at vi slettet noen i går.
For Norge, kjæmpers fødeland, vi denne skaal vil tømme. Og naar vi først faar blod paa tand, vi sødt om frihed drømme. Dog vaagne vi vel op en gang, og bryder lænker, baand og tvang. For Norge, kjæmpers fødeland vi denne skaal udtømme.
En skaal for dig, min kjække ven, og for de norske piger! Og har du en, saa skaal for en, og skam faa den, som sviger! Og skam faa den, som elsker tvang og hader piger, vin og sang! En skaal for dig, min kjække ven og for de norske piger.
Og nok en skaal for Norges fjeld, for klipper, sne og bakker. Hør Dovres ekko raaber held, for skaalen tre gang» takker. Ja tre gang tre skal alle fjeld for Norges sønner raabe held! Endnu en skaal for dig mit fjeld, for klipper, sne og bakker.
Redaktørens Post Scriptum:
Nordahl Brun og Wergeland, HALLO!
Dette skulle dere sett: Så mange unge kvinner stormende fremad på ett brett! Jeg tenkte det i sta, og må si at det er bra.
Det var kjæmpeandre tider da, når dere måtte ut og lasset dra. Når Norge skulle bli til, mest Mænd tro til.
Men snikk og snak, det sto jo alltid piger bak! Skjønt takk, Johan, du har da fått dem med, og godt er det.
Alltid jeg undres når 17. mai skal skje: Hva ville dere nå sagt om det? Unge kvinner står i front, tar ratt og sete i daglig dont.
Men den unge mann han sliter litt, har andre ting i hodet sitt. Dog vaagne de vel op en gang, og bryder lænker, baand og tvang.
Ja, tre gang tre skal alle fjeld for Norges sønner raabe held! Og kjønn til side, hør da nå – du pode: Dette var en ode til det gode hode!
(Publisert 17.05.22. 23:44) (Republisert 17.05.24) (Reporter Svein-H. Strand) Barnetoget i Son finner du nok ikke maken til mange andre steder i landet. Det lange toget som snor seg gjennom trange gater med gamle hus. Tilskuere som står som sild i tønne. Og fortroppen av godt voksne par som kommer – stadig flere og noen hånd i hånd – nedover fra eldresenteret etter hvert som klokka nærmer seg tiden for at barnetoget skal starte.
Prikken over i-en for 17. mai 2022 i Son – som på mange andre steder i vårt vakre land: Et velsignet godvær uten en sky i sikte etablerte seg solid gennom formiddagen, etter at Nasjonaldagen rant med bare noen få plussgrader. I alle fall i Son.
Går det an å si at barnetoget i Son på 17. mai også er litt folketog i fasongen? Her kommer i alle fall en gruppe speidere fra 1. Son Sjø Speidergruppe som danner en fin flaggborg. Musikk må det være i et så langt tog. Og instrumenter av mange slag. Her ser vi tuba, basun, saksofon, tenorhorn, skarptromme og stortromme.Ut fra tranga før Son Kro kommer her de eldste elevene – fra Grevlingen skole for 8. – 10. trinn, og med hele 340 elever. Flott fane har de også. Og her kommer Vestby og nabobygda Ås sitt felles janitsjarkorps, med fane som forteller om hjemstavnen. Om vi ikke husker feil, så skjedde denne «korpsfusjonen» etter at Follo Janitsjar på 1980-tallet ble nedlagt på grunn av sviktende medlemstall. Det går en bunadstrend over landet. Både bunader og folkedrakter er stadig oftere å se på Nasjonaldagen, blant både kvinner og menn. Og kan man egentlig ha på seg noe mer kle-delig enn dette? Se bare på disse kvinnene i sin ungdoms vår!Det var første 17. mai etter corona-tiden, og flere enn vanlig gikk i sitt første barnetog.
Fra barnetoget i Son 17. mai 2019 – med Distriktenes avdeling. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)
(Publisert 17.05.24) (Fra Norsk kultur.no) I mange land feires grunnloven eller landets «fødselsdag» med store parader, politiske taler og oppvisninger med militære fly og kjøretøy. I Norge feirer vi Nasjonaldagen som en stor fødselsdag med pølser, is og brus!
17. mai 1884 ble Norges grunnlov signert. Det skjedde på Eidsvoll. Der var 112 menn samlet for å bli enige om hvordan Norge skulle fungere. De bestemte at det skulle være én konge, og at Norge skulle være et fritt og udelelig rike. Det betyr at ingen andre land eller stater skulle få lov til å bestemme over Norge. Dessuten bestemte de at Norge skulle være et demokrati. I begynnelsen var det bare menn som fikk lov til å stemme i demokratiet, og Norge var i praksis styrt fra Sverige, så det var en humpete start. I dag har både kvinner og menn stemmerett, og Sverige bestemmer ikke lenger. Det feirer vi 17. mai, hvert eneste år, med å spise over 20 000 000 pølser!
17. mai er barnas dag
Nasjonaldagen kalles barnas dag. Alle barn som går i barnehage eller på skolen går i 17. mai-tog. Da synger de sanger, vifter med flagg og roper hurra! Barnetoget i Oslo er kjempelangt, med over 30 000 barn som går i tog oppover Karl Johan. Mange tusen mennesker står langs veien og vinker til barna som går i tog.
I toget går det også mange musikkorps som spiller marsjer. Mange av skolene har egne korps, skolekorps, og mange barn spiller i korpsene. I toget er det også flaggborg, det vil si noen store, norske flagg som holdes høyt med stolthet. I tillegg har mange korps drilltropp. De sjonglerer, danser og gjøre imponerende akrobatiske øvelser underveis mens de går.
For mange starter 17. mai på morgenen, med flaggheising. Ofte holder en politiker, kanskje en ordfører, en tale for å minne oss på hvor viktig det er å være et fritt demokrati.
Barnetoget går på formiddagen. Først går det en runde i nabolaget (eller på Karl Johan, hvis man bor i Oslo), og så er det leker, pølser, brus, kake og aktiviteter på skolene over hele landet.
På ettermiddagen er det mange som arrangerer Borgertog. Da kan forskjellige lag og foreninger vise seg frem i toget. Mange har på seg bunad, mens andre tar på seg helt andre ting. Det er lov å være annerledes, og det er lov å bruke humor. I Borgertoget går også russen. Russen er avgangselever. Det vil si at de straks er ferdig med det siste året på videregående skole.
(Republisert 24.05.22) Et historisk bilde av første klasse! Det er 17. mai 1945. Den tyske okkupasjonsmakten har nylig kapitulert. På torget i Mosjøen – trolig etter folketoget – er det tettpakket med folk for å delta i markeringen av den første Nasjonaldagen i et fritt land etter fem krigsår. År med et betydelig nærvær av tyske spesialstyrker i byen. Den høyreiste talerstolen er dekorert med det norske flagg. Og over det hele: Banneret med de velkjente ord – ALT FOR NORGE. Midt i motivet, i hvite uniformsbukser, medlemmer av Hornmusikken Fram. (Fri digital kopi. Fotograf: Ukjent.)
Huitfeldtgården i Kolåsveien, slik den ser ut i våre dager. Bevaringsverdig, men ikke fredet.
(Foto: no.wikipedia / Chris Nyborg)
Fra boka “Sider fra Son”, utgitt av Soon og Omegns Vel ved vellets 50 års-jubileum i 1979.
En av de store kjøpmennene i Son tidlig på 1800-tallet var Gregers Stoltenberg. Han bodde i det som nå kalles Huitfeldtgården. Da hans bror kjøpmann Bredo Stoltenberg i Drøbak døde, giftet enken seg i 1811 med sorenskriveren i Follo, Chr. Magnus Falsen på Vollebekk i Ås.
(Republisert 16.05.24) Familietilhørigheten og behovet for å arbeide i stillhet gjorde at Falsen valgte Son da han og lektor Adler tidlig på våren 1814 utarbeidet utkast til konstitusjon for kongeriket Norge. Dette konstaterer vi som et hyggelig faktum, samtidig som vi husker Nils Kjærs epistel-bemerkning, at “Son vil derfor ikke rose seg av å være konstitusjonens vugge.”
De etterfølgende år med liberalisering, øket folkeopplysning og tekniske og vitenskapelige fremskritt var veien frem til det samfunn vi kjenner i dag. Og ikke minst, demokratiserings-prosessen startet. En utvikling som fremdeles fortsetter. Det gamle privilegiesamfunn forsvant.
1837: FORMANNSKAPSLOVENE
I 1837 vedtok Stortinget formannskapslovene som bl.a. tillot de ladesteder som ønsket det å bli egne kommuner. Son valgte dette alternativ. Vi kan ikke finne resultatet av noen avstemning om saken, men forklaringen er vel ganske enkel at den håndfull menn som hadde stemmerett ordnet saken uten dikkedarer.
INNHUGNE KORS i fjellet anga stedets grenser, og innenfor et areal av ca 200 mål fjellgrunn ble Son etablert som egen kommune med status som ladested.
Et ladesteds status var meget spesiell, og for Son betød det som følger:
Christianias jurisdiksjon falt bort, og Son kunne selv disponere sine skattepenger. Stedet skulle styres gjennom bykommuneloven, og i motsetning til landkommunene fikk den ikke velge eller bestemme i fylkets organer.
Men fortsatt var Son en del av Vestby prestegjeld og hadde felles lensmannsdistrikt. Og i motsetning til byene, valgte ladestedene felles stortingsrepresentanter med landkommunene.
HAVNESTYRET, som administrerte et område bestående av Sonskilen og elva helt til Hølen, var tydeligvis ikke representativt uten deltakelse av fogden i Moss, Drøbak eller en fylkesrepresentant.
I de senere år har havnen vært underlagt Moss havnefogds tilsynsdistrikt.
Saksofonjenter i finstasen. Men hvilket år var det?
2022. Ungdomsskoleelever i finstasen.
2018? Når alle gode ting er tre: Verdens beste nasjonaldag. Verdens beste is. Og verdens fineste caps.2018? Kul bakside på russebuss i Spinnerigårdtranga2014 ble en veldig annerledes 17. mai – men med et flott digitalt basert program. Her kommer fronten av barnetoget ned Fjellstadbakken.
2018. Har det noen gang vært så mange mennesker samlet på torget som her?
2018? Liten 17. mai-danser sjarmerte folket i 2018.Frank Johnsrud, ekte soning, 17. mai 2015.2018? Russejente i kjempeslag i barnetoget 2018. V-tegnet måtte med.2018. Alt i alt: Ikke mange janitsjarkorps danker ut vårt eget Soon Etter Frokost! Særlig ikke på 17. mai.2018? Bussen med Follo-russen i farta!2018? Barnetoget passerer de beste publikumsplassene “på stripa” i Storgata. Flott vær, flott oppslutning!
(Publisert 16.05.24) For noen dager siden kontaktet jeg vårt tekniske vertskap og spurte: – Hva tenker dere om Kunstig Intelligens i avisproduksjon? Og:
– Har dere noe på gang, på egne eller kunders vegne? Jeg har selv hatt et avslappet forhold til dette, tiden for å tenkehøyt kommer imidlertid stadig nærmere.
– KI fungerer sånn at all tekst først blir oversatt til engelsk, deretter til norsk igjen. Det fører innimellom til at genererte tekster ikke er av like høy kvalitet som når en profesjonell skribent ville skrevet noe.
Men det regner man med å løse etter hvert; det er jo ikke verre enn å se over teksten i etterkant.
Det fungerer helt greit, men av det jeg har sett så blir det lite personlig preg på tekstene – og rimelig generisk skrevet.
(Publisert 15.05.24) – Musikkforeningen Nidarholm – som er 100 år i år – er invitert til Europamesterskapet for janitsjarkorps 2024 som tittelforsvarer.
– Vi gleder oss stort til å spille i Oslo konserthus lørdag 25. mai kl. 11, meldes det fra Trondheim.
Siste gjennomkjøring blir i Kimen kulturhus, Stjørdal, onsdag 22. mai kl. 20. Så vet dere også.
Dette skal de spille: Dirty Dancing av Torstein Aagaard-Nilsen (pliktnummer for alle), The Wild Goose av Ryan George og Goldberg 2012 av Svein Henrik Giske. Dirigent er Trond Husebø.
I LM-menyen kan leserne nå finne en lenke til hjemmeside deres, med hovedpunkter fra korpsets lange historie.
HER SKAL BARE SIES at det var noen vanskelige år, med lavt medlemstall, på 1960-tallet. Såpass vanskelige at de gjenværende måtte inngå i et «konkurrerende» janitsjarkorps i Trondheim, Trondhjems janitsjarkorps.
Vrakdeler fra det tyske flyet som denne historien handler om. Vrakdelene var å se like sør for Nordli gård, der rutebussen stopper, til sist på 1950-tallet, minnes LMs redaktør fra sommerferier på familiens hytte. (Fotograf: Ukjent. Lastet ned fra Digitalt Museum)
(Publisert 10.04.23) (Republisert 14.05.24) (Av Svein-H. Strand) Dette er en utrolig, men sann, historie fra aprildagene i 1940 da tyskerne invaderte Norge: Et tysk fly med to manns besetning måtte nødlande på et vann helt sør i Nordland fylke. Flyet går gjennom det øverste laget av dårlig våris og ruller over på ryggen. Men hvor er de hen?
Det får de snart vite. For bare noen titalls meter fra der det havarerte flyet ligger, er det en gård. Men hvordan er det mulig at mannskapet på et tysk krigsfly ikke vet hvor de er?
Jo – og dette er dagen før tyskerne bomber Namsos:
KARTET DE HAR med seg rekker bare til fylkesgrensen mellom daværende Nord-Trøndelag og Nordland!
Den 19. april har de nødlandet på Nedre Fiplingvatn. Nå sitter de inne i stua på Nordli gård. Men de forstår ikke norsk, og gårdsfolket forstår ikke dem.
Så de to går ut og legger i vei til fots nordover langs Fiplingdalsveien. De håper å få kontakt med tyske soldater.
MEN PÅ VEIEN er det mye snø, og snøen er bløt. Fem timer senere kommer de, temmelig utkjørte, tilbake til Nordli, og de setter kursen mot det havarerte flyet.
En gjest, en småbruker fra Finnmark som heter Stenvik, har vært inne i stua på Nordli mens tyskerne var der.
Nå ber han om å få låne en Krag-rifle som gårdbrukeren, Hans Kroken, eier.
Det får han, og han forsyner seg med flere patroner som har blyspiss, ammunisjon Kroken bruker når han skal skyte rev.
Stenvik legger seg med rifla under ei gran et stykke fra gården. Og han begynner å skyte mot de tyske flyverne når de kommer tilbake. Det tredje skuddet treffer og sårer en av dem.
NORSKE TROPPER hadde fått melding om nødlandingen og kom til Nordli fra nabobygdene Svenningdal og Susendal.
Som det står i det skriftlige sammendraget av et lydopptak fra 1977, et intervju med den da 83 år gamle gårdbrukeren på Nordli. Til bruk for Norsk Hjemmefrontmuseum:
– Stenvik, som var kommet bort til flyet, skjøt som en avsindig mot flyskroget i den tro at det var flere tyskere der. Han ble fort avvæpnet av de norske soldatene.
Den sårede flyveren ble båret opp til gården, og senere fraktet med hest og bil til Mosjøen. Her ble han operert og fikk fjernet kula. Men han døde neste dag.
– DEN ANDRE TYSKEREN ble sendt som fange til Bodø, og kom sannsynligvis til Kanada i forbindelse med evakueringen fra Nord-Norge, som det står i sammendraget. Og videre, sitat:
«Dette reddet utvilsomt livet til Stenvik, og sannsynligvis også til folkene på Nordli (kanskje flere).»
De norske militære tok på seg ansvaret for skytingen. Og tyskerne fikk ikke vite hvordan alt hang sammen. Dette enda den norske befalingsmannen flere ganger ble innkalt til forhør om skyteepisoden på Nordli.
BRØDRE VAR NAZISTER. I intervjuerens kommentarer til sammendraget går det blant annet fram at «3-4» av brødrene til Nordli-bonden var nazister.
– Han selv har ord på seg for være rettlinjet, og «han ønsket straff over sine nazibrødre» i 1945, skriver intervjueren. Hans kilde beskrives også som «vital og åndsfrisk».
Gammelt bilde av Nordli gård i nordenden av Nedre Fiplingvatn. (Foto fra Digitalt museum)
(Takk til min gamle venn Åge Kroken fra Nordli gård for hjelp med å skaffe sammendraget av Einar Grannes sitt lydbåndopptak for Hjemmefrontmuseet. Min artikkel bygger i sin helhet på dette sammendraget.)
(Publisert 13.05.24) Lokalmagasinet.no får stadig flere lesere, og passerte i dag 400.500 besøk så langt i år. Besøkstallet er generert av 12.962 IP-adresser, viser serverloggen.
Besøkstallet dag for dag ligger stadig oftere over tusen. Innleggene vi publiserer blir jevnt over også mye lest – også de som ikke blir forhåndsvist på Facebook. Men som tidligere, så er det som regel god drahjelp å få der.
Et interessant trekk er fortsatt at stoff om og fra redaktørens hjemby Mosjøen og Vefsn (kommunen) har tildels svært mange visninger. Passelig drahjelp er da å få fra forhåndsvisninger på Fb-gruppa Mosjøso – eller gruppa Vi som vokste opp i Mosjøen og Vefsn.
LIKEVEL: Grunnfjellet vårt er – som ved starten i 2002: «Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære.»
Journalistfaglig sett er det tilfredsstillende å få bekreftet: At et allment interessant tema – i bunnen for en tekst som er velredigert og har følge av en passende illustrasjon – jevnt over blir mest lest.
Når det gjelder fortid er vi så heldige at vi har tilgang til en alle tiders ressursbank – Wayback Machine. Derfra henter vi de eldste innleggene som blir republisert: Fra tiden før LM begynte på WordPress.
Men statistikken viser også at det er fine tall for republiseringer av nyere dato. Ja, det kan trygt sies at grunnfjellet vårt har to etasjer, for å si det sånn.
Siden vi kom på WordPress høsten 2020 er det blitt publisert 850 innlegg.
Bildebasen vokser også litt om litt, og teller nå 1655 elementer – fotografier og andre typer illustrasjoner.
Bildet som i 2012 ble brukt som illustrasjon til denne jubileumssaken om Soon Etter Frokost ville ikke være med på tidsreisen til 2024 for republisering. Så da valgte vi dette. Ingen dårlig reserve! Og det lukter 17. mai lang vei, ikke sant? (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
(Fra LM 25.05.12) (Republisert 13.05.24) (Av Nina Strand) Sons særegne musikkorps Soon Etter Frokost fyller ti år, og i den forbindelse har korpset lagt opp til en del begivenheter gjennom året. Da korpset ser som en av sine hovedoppgaver å spille i gater og streder ved royale begivenheter rundt om i Europa, kom det i anledning 10 års-markeringen 2. mars i år blant annet en gratulasjonshilsen fra SLOTTET. Ellers står det mange oppgaver på årslista, stort sett innebærer de å lage liv og røre i Son og tilstøtende strøk.
Det jubilanten gjerne vil skape noe blest om nå, er en av sommerens store begivenheter i Son: JAZZPARADE 9. juni. Her er det innbedt følgende gjester fra kulturlivet i nærmiljøet og venner fra andre kanter av landet:
♦ Såner Skolekors med drillgruppe
♦ Frem Fra Glemselen med teatergruppen Bifrost fra Hølen
♦ Vestby og Ås Janitsjar
♦ Soon Blandede Kor
♦ De Uinvitertes Forbund fra Trondheim (selskapsgruppe som reiser rundt på royale og høytidelige sammenkomster i Europa).
Programmet for dagen ser slik ut:
12:00 Paraden tar utgangspunkt i Stenløkka i Son hvor det vil bli noe underholdning fra hver av grupperingene.
13:00 Avmarsj, vi paraderer ned til Son og langs Storgata, rundt på torget og over til Kiwi-torget og til bake til Glenneparken hvor vi avholder småkonserter fra alle grupperingene i paraden.
13:30-15.15 Konsert med 20 min. spilling/opptreden fra hver av ekvipasjene – som avsluttes med et felles musikknummer. Her vil Sons tidligere Kultursjef Birger Hekkelstrand være konferansier.
Fronten av barnetoget kommer ned Fjellstadbakken. (LM Arkivfoto 2014/Svein-H. Strand)
07.00: Salutt ved Vestby forsvarsforening.
08.00: Minneparken: Flaggheising ved speiderveteranene Johan Brevik og Rune Håvak. Flaggsignal og nasjonalsang framført av en gruppe fra Såner skolekorps.
09.15: Nasjonalsang og morgenmusikk utenfor Son eldresenter, ved Såner skolekorps.
10.00: Minneparken: Æresvakt ved Vestby og Ås HV-område. Kransenedleggelse ved de falnes minnesmerke. Roble Wais taler. Son Blandede Kor synger.
10.45: 17. mai-gudstjeneste i Son kulturkirke. Sang ved Aurelia Trædal.
12.15: Soon Etter Frokost spiller på Son torg.
12.45: Togoppstilling ved eldresenteret i Sagbruksveien.
13.15: Togavgang. Toget går en runde i Son før det blir samling på Son torg kl. 14.00. Såner skolekorps spiller på torget.
15.00: Soon Etter Frokost spiller i Glenneparken.
På Son skole
14.00: Skolearrangement på Son skole. Salg av mat og drikke. eker og underholdning. Arrangementet varer til kl. 16.30.
På Brevik skole
15.00: Skolearrangement på Brevik skole, med salg av mat og drikke. Leker og underholdning. Arrangementet varer til kl. 17.00.
Appelkvist-familien i Limingen i Lierne, tidlig på 1950-tallet. Min oldemor og oldefar i midten. (Foto i privat eie.)
(Publisert 11.05.24) (Oppdatert 12.05.24) (Av Svein-H. Strand) Hva en tremenninger? Jo, det betegner et slektskapsforhold mellom to personer i tredje ledd. Etterkommere i tredje generasjon. Det er kort sagt barn av søskenbarnettil din mor eller far.
Tremenninger har minst én oldeforelder felles. Og så brukes firmenning, femmenning og så videre om ledd videre i slekta.
I slektsdatabaser på engelsk finner du benevnelsen second cousin for tremenning.
Og du finner second cousin once removed. Dette er din tremenning én generasjon unna. Altså en av foreldrenes tremenning.
På norsk skal denne personen benevnes som fars- eller mors tremenning.
SØSKENBARN
Så var det disse søskenbarna, som jo er hva det høres ut som: Barn av dine foreldres søsken – en fetter eller ei kusine.
Engelsk har ikke eget ord for mannlig og kvinnelig søskenbarn. Cousin er her felles for begge kjønn.
TENDENSEN er at det blir flere såkalt klassifikatoriske termer. Mens deskriptive termer får en utvidet betydning – ikke bare i forhold til en unik posisjon.
En årsak til dette er at familiestrukturer endres.
Ja, det er jo i dag ikke uvanlig å ha mer enn to sett besteforeldre på grunn av skilsmisse og gjengifte, og begrepene onkel og tante utvides med hel-, halv- og stesøsken.
Databasen deres ble for noen år siden integrert med den tilsvarende basen Myheritage.com. De er tilsammen en formidabel kilde til historiske og nålevende personer verden rundt!
Selv er jeg betalende bruker (engangsbetaling) av Geni.com. Dette gir tilgang til flere muligheter for å bygge og oppdatere din egen slektstavle på nett – inkludert opplysninger om barns foreldre.
Et universelt teamwork, der du (eller andre) blir oppført som administrator! Det ene bygger det andre – på deg og andres bidrag.
Og for ikke å glemme: Du kan også legge inn et bilde eller to.
Noe som kan være irriterende er varslene som kommer til din oppgitte epost-adresse når noe har skjedd – lite eller stort – blant dem du følger eller administrerer. Men du venner deg til det.
Som regel er det bare å pløye raskt gjennom den punktvise meldingen – for å få bekreftet at det neppe er noen grunn til å logge seg inn der.
SJEKK HELLER disse meldingene et par ganger i måneden. Eller når du har tid og lyst til å gå inn der. For eksempel for å sjekke om du kan være tre- eller firemenning med personer i nyhetsbildet.
På Island, der mange er i slekt, er det jo sånn at det er vanlig blant ungdom i Reykjavik å ta en rask sjekk før de skal ut og «daite» en ny bekjent. Ikke alle er fra hovedstaden. I en reportasje for noen år siden sto det at «nei-grensen» går ved søskenbarn.
Eller var det tremenning…
(Primærkilde: no.wikipedia)
Views: 153
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
(Republisert 18. mai 2024) (Illustrasjonsfoto: Svein-H. Strand)
