Historisk, Minner

2007: Super-soning Sigurd Stene – stort intervju med bilder

Hva har Varangerfjorden og Hormusstredet til felles? Jo – de danner på en måte den ytre spennvidde i Sigurd Stenes liv. Et uhyre aktivt, engasjert liv – særdeles forankret i det lokale univers Son. Pluss litt til i nord og i sør. For ikke lokalkjente benytter vi handlingsrommet som bildeteksten gir en redigerer, til å presisere at Bredsand er kommunesenteret i Rygge. Kjenn er et bittelite sted nord for Son, mellom Hølen og stasjonsbyen Vestby.

FOTO, oppslagsbilde: Edmund Schilvold, frilans/Moss Dagblad
Nedenfor: LM-foto Sturla Strand (fra demonstrasjonen på Son Havn Nord, februar 2006)

(Fra LM 01.04.07) (Portrettintervjuer: Edmund Schilvold) Super-soning Sigurd Stene (79) er beskjeden når han skal forklare hvor han hører hjemme. – Min verden begynner på Kjenn og slutter på Bredsand, selv om tankene av og til går til Hormusstredet, sier han med glimt i øyet.

Stene har imidlertid en inkluderende definisjon av begrepet soning:

–  Hvis du bryr deg om Son, og holder til der, da er du soning, smiler han. Ingen krav om at slekten må ha bodd på ladestedet i sju generasjoner, altså, og Stene er villig til å gå enda lenger:

– Det har ofte vært innflytterne som har fått sving på sakene. Med bare de gamle soningane hadde det ikke blitt noen ting, sier han.

Men han peker på det positive ved å bo på et lite sted:

– Alle har et navn her i Son, slår han fast.

– Her blir du lagt merke til, her har du hele tiden venner omkring deg, fortsetter han.

Det gjelder ikke minst Stene selv, som på grunn av sitt sterke engasjement for lokalmiljøet utvilsomt har vunnet en plass i mang en sonings hjerte.

HELDIG SOM BLE FØDT …
Foreldrene til Stene var imidlertid slett ikke fra Son, men fra Sørlandet. Han var dessuten heldig som i det hele tatt ble født:

– Mor var 42 år gammel da hun ble gravid, og da det begynte å vise seg, trodde hun det var en svulst. Det var først da hun ble undersøkt på sykehuset at det ble klart at hun var med barn. Siden ble jeg kalt «svulsten til mor Stene», humrer han.

Morens alder til tross, det gikk åpenbart bra med vesle Sigurd, og i dag bor han fortsatt i huset som faren fikk bygd for snart hundre år siden.

Tiden har imidlertid gjort ham til enkemann, men han er ikke helt alene hjemme. To katter, Skorpan og Storepus, venter på å få legge seg på magen hans hver gang far kommer kjørende tilbake til huset etter dagens «veterankonferanse» på Son Kro.

FØRSTEKLASSING DA SOLHØY STO FERDIG
Stene har gode minner å se tilbake på fra oppveksten, og skolegangen begynte i en bygning som nå har fått mer oppmerksomhet enn på lenge: Ærverdige Solhøy, som nettopp var blitt gjort om fra rederibygning til skole da Stene skulle begynne på folkeskolen.

Det ble en myk start, den gang var det bare skole annenhver dag på Solhøy, noe som ga den unge Stene rikelig med tid til andre gjøremål, som å sparke fotball og hjelpe til hjemme i hagen.

Han husker godt 9. april 1940, da de tyske skipene, som ikke våget seg inn i Drøbaksundet etter senkingen av Blücher, istedet landsatte soldatene på brygga i Son. Så marsjerte de til jernbanestasjonen for å finne seg et tog til Oslo.

DRIKK OG VENNSKAP I FINNMARK
I 1949 tok Stene examen artium på Moss Høiere Almenskole, som vi i dag kjenner som Kirkeparken videregående, og de påfølgende tre årene tilbrakte han som framhaldsskolelærer i Varangerfjorden i Finnmark. Det ble en minneverdig tid som ensom soning i et område der det nesten bare bodde samer.

– Jeg gjorde suksess sosialt, og grunnen til det var at jeg hadde vært en del på Klubben i Son, og på den måten lært å drikke hjemmebrent. Nå var det ingen som var så gode til å drikke som samene, men jeg var god, jeg også, og når en drikker, blir en helt avkledd som menneske, og dermed fikk jeg mange venner. Jeg har faktisk fortsatt kontakt med folk i Nesseby, smiler han, og legger til at ingen i Son er bedre til å joike enn Stene.

Etter dette oppholdet langt mot nord kom han tilbake til Son igjen, og begynte da som snekker sammen med faren, og snekker er det han har vært i det meste av sitt yrkesaktive liv. Snekker og taktekker.

SJAKK, TENNIS OG PETANQUE
Utenom arbeidet har han vært med på mangt og meget knyttet til lokalt foreningsliv. Han var med på å stifte Son Tennisklubb, han har vært medlem av Moss Sjakklubb siden 1948 og han er aktiv i Son Petanque Klubb.

– Jeg vant tre ganger i tennis i Østfold kretsmesterskap, to ganger sammen med Einar Johansen og én gang i singel. Det må du få med. I sjakklubben er jeg den som har vært med lengst, og jeg er fortsatt aktiv, men nå er nivået høyere enn før, så det er blitt vanskeligere å vinne. Når det gjelder petanque, så har vi som motto: «Driv dank, spill petanque!» Jeg synes det er rart at ikke enda flere har lyst til å ta del i det fine sosiale samværet som vi har i petanque-klubben. Vi mottar dessuten penger fra to spilleautomater som vi fikk av nå avdøde Hans Berg, så klubben har god økonomi og kunne gjøre mye mer enn vi gjør i dag, reklamerer han.

HEKTET PÅ HISTORIE
Stene har også vært aktiv i Vestby Historielag.:

– Jeg var veldig hektet på lokalhistorie, og ble med straks det ble stiftet. Det ble en inngangsbillett til alle gårdene i kommunen, påpeker han.

Lagets store prosjekt for noen år siden var Son Leksikon – «Encyclopedia Sonensis», det definitive verket om alt som har med Son å gjøre. Stene var med også på arbeidet med det, men er nøye med å poengtere at det var ekteparet Ivar Gudmundsen og Kari-Anne Slettjord som gjorde den største innsatsen.

I dag gleder han seg over at datteren hans, Anne Kristine, har fått seg en særdeles kjekk nederlender, Arjo, som ektemann, og ser en på ladestedets historie, er det vanskelig å tenke seg en nasjonalitet som kunne ha passet bedre enn nettopp den nederlandske.

SETTER SIN LIT TIL VALGET
Men det er som kjent ikke bare fryd og gammen i Son heller, og Stene håper tilstanden i Son blir avgjørende for lokalvalget til høsten:

– Blokkene på Son Havn Nord blir vi vel dessverre ikke kvitt. Men parkometrene er det fortsatt mulig å fjerne. Jeg håper virkelig det vil skje, for de har gjort Son så ufattelig uvennlig, sier Stene.

Så er tiden kommet for å forlate den lune kroa. Stene poserer for et bilde før han setter seg inn i bilen, parkert utenfor parkeringsvaktenes rekkevidde.

I bakgrunnen ligger friluftsområdene på Laksa og på Vardåsen – og spørsmålet om hva framtiden vil bringe …

(Intervjuet har tidligere stått på trykk i Moss Dagblad,
i mars 2007, og er her litt omredigert. Red.)

Views: 173

Aktuelt, Byggerapporter

Flotte besøkstall – og vi trygger og bygger videre

(Publisert 10.03.22. Oppdatert senest 21:27) Statistikk på WordPress er så mangt. Besøkstallene sjekkes selvsagt daglig, og en framskriving av dagens gjennomsnittstall ender på over 1,4 millioner besøk for 2022. Vi sjekker en gang i blant også hvor mange visninger det har vært på sider eller innlegg i et bestemt tidsrom. Det kan være både interessant og overraskende.

Overraskende er det ikke ikke minst at vårt faste «ekstranummer» Mosjøen Magasin – en enkelt side med gamle bilder og fyldige bildetekster fra redaktørens hjemby – er blant de mest besøkte.

MED 2600 VISNINGER, så ligger Mosjøen Magasin i dag faktisk som nummer 7 blant de 36 vi sjekket. Takket være drahjelp fra sosiale medier, må det tilføyes. Og dette til tross for at tiden ikke strekker til for å oppdatere siden så ofte som den burde.

ET HYGGELIG TREKK ellers: Vi har et arkiv der sakene – sider med egen URL-adresse – ikke akkurat ligger og samler støv, enda tilgangen stort sett bare finnes som underlenker til samlepunkter i menyen.

DE ALLER FLESTE arkivsidene har visningstall på mellom 2100 og 3000.

Øverst – med 4421 visninger – troner stadig en eksklusiv og tidligere ganske ukjente historie. selv i lokalmiljøet:

Om Sam Eyde som valgte Herøya i stedet for Son til sitt store Norsk Hydro-prosjekt.

DERFRA ER DET et stykke ned til side nummer to, med 3361 visninger. Om at Lokalmagasinet.no er blant de få «superlokale» (norske) nettaviser som har holdt stand så lenge.

MEN PÅ TREDJEPLASS kommer en av de lokalt forankrede videoer som vi har valgt å legge inn i stoffmiksen. Det avgjørende i så måte er at videoene skal være relevante og holde god teknisk kvalitet. Men dette vil nok aldri bli et dominerende trekk i stoffutvalget.

«VERDEN KOM SJØVEIEN til Son» er en video som uten tvil fyller disse kriteriene. Eller som det står i innledningen: «En liten film om Sons historie basert på arkeologiske funn og skriftlige kilder.» Visninger (klikk til YouTube-videoen) i skrivende stund er 3006.

NEDOVER PÅ LISTA blir det stadig jevnere, ned til forskjeller på bare én til tre visninger. Vi avrunder da med å nevne at 36. og sisteplass på lista nå står med 2091 sidevisninger.

FAKTABOKS

Teknisk samarbeidspartner og vertskap for Lokalmagasinet.no er WordPress-spesialist Nordic Hosting AS.

På deres server har vi per i dag 176 innlegg og 65 sider.

 

 

 

Views: 169

Aktuelt

Tirsdagskafeen i Son kulturkirke er i gang igjen

Tirsdagskafeen – et  trivselstiltak for alle i Sonsområdet

Tirsdagskafeen i Son Kulturkirke har dessverre vært stengt siden rett før jul pga. pandemien, men åpnet heldigvis igjen tirsdag 1. mars 2022.

Tirsdagskafeen vil nå være åpen hver tirsdag fremover mellom kl. 1030 og 1330. Da serveres kaffe og vafler i peisestuen.

Dette driftes av frivillige som går på turnus, og alt er i utgangspunktet gratis. Det er selvsagt mulig for de som vil å avse en slant i en bolle eller med Vipps til å dekke «vaffelkostnader».

Tirsdagskafeen har blitt et ettertraktet sosialt treffsted, og her er det plass til mange flere, unge som gamle. Vi serverer kaffe og vafler – og en anledning til å bli kjent med nye mennesker. Her er spennende folk med ulikt syn på både religion, livssyn og samfunn, her er høyt under taket og god stemning.

Det vil ofte være en prest til stede og mulighet for en kort andakt i selve kirkerommet for de som ønsker det.

Her er spanskkurs og datakurs for seniorer.

SPANSKKURS:  Miguel fortsetter med spanskkurset sitt i tiden 1245 – 1345, også det er gratis.

DATAKURS FOR SENIORER: I samarbeid med «Vi over 60» tilbys kurs for eldre som vil lære seg å bruke smarttelefon og/eller nettbrett. Her lærer du å kommunisere med barn og barnebarn, lese nyheter, bruke nettbank til å betale regninger m.m.

Kurset er gratis og går over to påfølgende tirsdager med 3 timer hver gang. Du får egen ledsager. Kurset går fra kl 11.00 – kl 14.00. Ta med din egen telefon/nettbrett. Påmelding til Bjørnar Ottesen, tlf 93439408

Folk oppfordres til å komme på tirsdagsformiddagene fremover, og ta gjerne med en venn eller to hvis du har besøk.

For enkelte som trenger det, kan vi ofte sørge for transport.

Gunvor, Christian, Eva og Gro er blant de 26 frivillige som driver Tirsdagskafeen, og som synes det er veldig hyggelig med godt besøk.

Dag Gjersøe

Views: 247

Aktuelt

Russlands krig mot Ukraina ryster oss alle

HJELP UKRAINA!

(Publisert 07.03.21) (LESERBREV) Hele døgnet får vi nå rapporter og ser direktebilder og film fra krigshandlingene i Ukraina. Hjemme i vår egen trygge stue kan vi se hva som skjer – i det samme øyeblikket som det faktisk skjer. Vi sjokkeres i møte med nærheten i den brutaliteten som ikke minst rammer uskyldige sivile. Vi ser voldsomme rakettangrep og store ødeleggelser på bygninger og infrastruktur samtidig som vi ser endeløse køer av mennesker på flukt. Og vi skriver mars 2022.

Diktatoren Vladimir Putins målsetting er et lojalt Ukraina, et lydrike under Russland, noe som i realiteten betyr at landet vil bli et diktatur.

Om Putins militære styrker nedkjemper det ukrainske folket, hva kan de gjøre da? De elsker landet sitt, og de ønsker seg demokrati og frihet.

Aktive Fredsreiser er engasjert av fredsskapende prosesser

Aktive Fredsreiser har i 2012 gitt prisen Fangenes Testamente til professor i statsvitenskap Gene Sharp for hans omfattende arbeide om ikkevoldelig kamp. Han har inspirert demokrati- og frihets-bevegelser i hele verden.

Han viser gjennom 198 effektive ikkevoldelige metoder hvordan man kan styrte et diktatur. Dette finner du i hans bok «Fra diktatur til demokrati».

Her er en liste over hans 198 oppskrifter

Våre tanker og medfølelse er med det Ukrainske folk. Vi må forsvare demokrati og frihet, og Gene Sharps oppskrifter for å styrte et diktatur med ikke voldelige midler er en god vei å gå.

HELGA ARNTZEN
Aktive Fredsreiser

Views: 209

Presse

Juni 2012: Det er A-pressens – nesten alt sammen

(Fra LM 29.06.2012) (Republisert 05.03.2022) (Reporter Svein-H. Strand) A-pressen er fra i går ny eier av giganten Edda Media AS (tidligere Orkla Media AS) etter at Konkurransetilsynet noe overraskende godkjente avtalen som ble inngått i desember i fjor på få vilkår. Konsernet, startet i 1948 som Norsk Arbeiderpresse, er med dette blitt en megagigant som eier bl.a. nesten alt av titler på begge sider av Oslofjorden og på det lokale nivå i Oslo-gryta. Abonnementsaviser som gratisaviser.

Illustrasjonsfoto: Stock.Exchng

♦ Her i vårt distrikt og litt østover er konkurranse-situasjonen nå paradoksalt nok at at det er A-pressens nesten alt sammen: Østlandets Blad, Ski; Akershus Amtstsidende, Drøbak; Smaalenenes Avis, Askim; ukeavisene Vestby Avis og Ås Avis og sist, men ikke minst: Moss Avis.

Det er en forutsetning for godkjenningen at A-pressen ikke blir monopolist i Fredrikstad og derfor selger Demokraten, nummer to-avisa i byen. Salget var på det nærmeste i boks i forveien.

♦ Kjøpere av den tradisjonsrike og frittalende arbeideravisa i Fredrikstad, tidligere dagsavis men som nå kommer ut bare tre dager i uka, er Agder Media (Agderposten i Arendal) og Tanke Media. De har kjøpt henholdsvis 90 og 10 prosent prosent av aksjene.

A-pressen må snarest mulig også selge avisa Varden i Skien eller Telemarksavisa som følger med på Edda-kjøpet.

♦ I A-pressens kjøp av morselskapet Edda Media AS ligger også denne rekken av datterselskaper, der kjernen av avistitlene som eies er tradisjonelt borgerlige/liberalkonservative:

♦ Edda Vestfold AS, AS Østlandets Blad, A/S Østlendingen, Edda Media Buskerud AS, Mediehuset Østfold AS, Mediehuset Haugesunds Avis AS, AS Varden, Edda Ressurs AS, Lokalavisene Oslo AS, Opoint AS, Speaker.No AS, Tinde.No AS, Edda Distribusjon AS, Netsprint Pl og Hr North Sweden.

♦ Under noen av de regionale avis-datterselskapene ligger et nytt lag med datterselskaper som gir ut aviser på papir og nett. Konsernet A-pressen er bygget opp på samme måte for avisenes vedkommende.

For eksempel er A-pressens tapsprosjekter Vestby Avis AS og Ås Avis AS med sine ukentlige næraviser datterselskaper av Smaalenene Medier AS. Dette selskapet har base og økonomiske muskler i Askim, via solide Smaalenenes Avis, og var også eier av Moss Dagblad da avisa ble nedlagt i 2009.

Views: 233

Presse

Kronikk: AVIS-SJAKKENS BØNDER

(Illustrasjon: LM Arkivfoto)

Av Johann Roppen, stipendiat, Universitetet i Bergen/Høgskulen i Volda

Kronikk i «Nærpressa», utgjeven av LLA, sommaren 2000

I sjakk er det slik at bønder er dei fleste og minste brikkene på brettet. Sidan dei er så mange og ikkje så veldig sterke vert dei ofte ofra når spelarane trur det kan styrke sjansane til å vinne spelet. Dette vert kalla ein gambit. På den andre sida kan bøndene også avgjere spelet om dei til dømes vert flytta over på andre sida av brettet og dermed på Pokémon-vis blir forvandla til andre og sterkare brikker.

Det er mange likskapar mellom bøndene si rolle i sjakkspelet og fådagsavisenes rolle i avis-sjakk spelet aviskonserna i mellom. Små lokalaviser har vorte etablert og lagt ned av omsyn til andre aviser og konsernas overordna målsettingar. Men på den andre sida har lokalaviser også nøkkelposisjonar som har gjort dei til viktige brikkar i det lange sjakkspelet om marknadsmakt i Avis-Noreg.

Det er mange som vil spele. Dei rikaste spelarane er A-pressen og Orkla, som har nasjonale ambisjonar. Adresseavisen og Harstad Tidende er regionale konsern, medan Vårt Land eig nokre få aviser på Sunnmøre.

I avis-sjakk kan ein både kjøpe og selje brikker og sette nye brikker inn i spelet. Og det skjer. Med eit par unntak er alle dei større brikkene – dei store avisene – alt kjøpte av konserna. Men framleis er dei fleste bøndene ikkje kjøpte – eller kanskje til sals. Og å etablere nye aviser er fritt fram for den som har råd.

Her skal eg peike på tre roller lokalaviser kan ha for konserna og for å halde fast på analogien til sjakk har eg kalla dei for gambit, sjakk og Pokémon-varianten.

Gambit: Når lokalaviser vert ofra

Ein gambit er eit offer. Ein brikke vert ofra for at spelaren totalt sett skal oppnå ein betre posisjon i spelet. I avis-sjakk er det mange døme på at lokalaviser har vorte ofra. Ski Avis vart etablert av A-pressen og konkurrerte med Østlandets Blad i 1994 og 1995. Av omsyn til annonsesamkøyringane med Orkla valde A-pressen å legge ned Ski Avis. Østlandets Blad overtok ansvaret for dei tilsette.

I Kragerø og Drangedal fanst det ved årsskiftet 1997/1998 tre fådagsaviser. Orkla hadde kjøpt alle tre sommaren 1997 og frå januar 1998 kom to av dei ut som dagsavis. Den tredje, Drangedal Blad kom ut som før – men då den nye dagsavisa gjekk dårleg valde Orkla å legge ned Drangedal Blad for å prøve å styrke posisjonen til Kragerø Blad Vestmar som den nye dagsavisa heitte. Mange i Drangedal vart rasande over denne gambiten og skipa i staden si eiga nye avis; Drangedals Posten. Kor lenge dette partiet vil vare vil tida vise.

Sjakk: Når lokalaviser vert trugande

Bønder som møter andre bønder vert ståande og stange mot kvarandre. Dei kan berre gå beint framover og kan ikkje slå ut andre brikkar utan at dei kan få gå på skrå framover. Men då er dei like farlege som alle andre brikker og kan truge langt sterkare brikker – dei kan også truge sjølve kongen og dermed verte avgjerande i heile spelet.

I Harstad har Bladet Harstad ein posisjon som kan minne om dette. Bladet Harstad kjem ut tre gonger i veka – og har tilsynelatande ein håplaus konkurranse med den tilsynelatande allmektige dagsavisa Harstad Tidende. Men Bladet Harstad er eigd av A-pressen og gjer at A-pressen si samkøyring MediaNor har dekning i alle byar og distrikt i Nord-Noreg. Det er dermed lønsamt for A-pressen å tilføre Bladet Harstad ressursar for å halde Harstad Tidende i evig sjakk på si eiga heimebane. I vanleg sjakk vil evig sjakk føre til at spelet endar med uavgjort. Uavgjort er ukjent i avis-sjakk.

Harstad Tidende har elles gjort tilsvarande grep ved etableringa av Lokalavisa NordSalten og Saltenposten – då retta mot A-pressens Nordlands Framtid. A-pressen har også gjennom etableringa av Lokalavisa Øyene på Nøtterø prøvd ein tilsvarande strategi andsynes Orklaavisa Tønsbergs Blad.

A-pressen kjøpte for nokre år sidan avisa Kvinnheringen – og ynskte seinare å kjøpe avisa Grenda som kjem ut i same kommunen. Grenda skulle så leggjast ned for å styrke Kvinnheringen. No vart det i staden avisene Sunnhordland og Haugesunds Avis som kjøpte Grenda – og sytte for at ho framleis kjem ut.

I somme høve har ein gambit hatt uventa utslag for spelarane. Då Moss Avis la ned Vestby Avis, etablerte redaktøren i Vestby Avis kort etter ei konkurrerande lokalavis, Vestby-Kuréren, som i nokre år gav Moss Avis uventa konkurranse. (I nokre månader! Min merknad, som utgjevar og redaktør. SHS)

Ein delvis tilsvarande situasjon opplevde Drammens Tidende og Buskeruds Blad då redaktøren i Røyken og Hurums Avis kjende seg pressa ut av stillinga si – og i staden etablerte konkurrenten Røyken & Rundt. Røyken & Rundt kom ut eit par år, og påførte på den tida Drammens Tidende og Buskeruds Blad store tap og bekymringar for at dei skulle tape striden i det som då lag an til å bli den nye hovudflyplass-kommunen.

Pokémon varianten: Lokalaviser som dronning-fabrikkar

Når ein bonde har vandra frå andre til åttande og siste rada på den andre sida av brettet, så får spelaren byte ut bonden med ein annan og meir verdfull brikke. I praksis vert bonden bytta med den mest verdfulle brikken; dronninga. Dronninga kan så kastast inn i spelet og er ikkje som bonden bunden til å gå berre beint framover.

I sjakk kan ikkje brikkane frå eit spel bli brukte i spel på andre brett, men det går fint i avis-sjakk. Dels fungerer lokalavisene som dronning-fabrikkar ved at leiarar i småaviser vert rekrutterte til leiarjobbar i større aviser. Dels vert mindre aviser nytta som «førskule» for journalistar i større aviser som kan tenkje seg redaktørjobbar og difor blir prøvde ut i mindre aviser &endash; først.

Det er fleire døme på slike ting. Richard Nergaard er eit av dei. Han var redaktør i Åndalsnes Avis, som er eigd av Romsdals Budstikke, som vart kjøpt av Orkla i 1991. Redaktør Odd Reidar Solem i Romsdals Budstikke sa opp og Nergaard vart først konstituert og seinare fast tilsett som ny redaktør. Ein som gjekk motsett veg var Thor Nagell som gjekk frå ei journaliststilling i Romsdals Budstikke til redaktørstillinga i dotterselskapet Driva.

Nordstrands Blad vart i 1998 overteken av Orkla, og den nye redaktøren Ivar Brynildsen kom frå ei anna Orklaavis, Østlandets Blad. Torunn Aarkvisla var i fleire år disponent i Røyken og Hurums Avis – seinare vart ho disponent i TV Buskerud. Begge selskapa er med i Orkla-konsernet.

Svart eller kvit?

I vanleg sjakk spelar ein anten dei kvite eller dei svarte brikkene. Poenget er her berre at kvit startar spelet, og difor kan styre spelet i starten. Kva fargar spelar så Orkla og A-pressen og dei andre med? Tidlegare var gjerne brikkene blå eller raude, men over tid ser det ut til at fargane har vorte slitne av mange års bruk, og i dag framstår dei i ulike nyansar av grått. Det kan difor vere vanskeleg å avgjere om dei høyrer med på det eine eller andre laget.

Men over tid har også fleire og fleire spel vorte avslutta med ein vinnar og ein tapar, og då spelar det kanskje inga rolle om det er uråd å avgjere om brikkane som står att er svarte elle kvite?

Views: 257

Aktuelt

Uendret reklamepris til tross for langt høyere besøkstall

Noe forsinket sender vi nå ut 2021-fakturaer til våre reklame-kunder. Til tross for økte besøkstall, har vi valgt å holde prisen uendret fra 2020. Dette som en bonus for et litt turbulent år, der spesielt juli var preget av innkjøringsproblemer med den nye publiserereren.

I PERSPEKTIV:

– Lokalmagasinet.no passerte i 2019 én million besøk, såvidt det var. – Det daglige gjennomsnittsbesøket gjennom 2021 økte med over 1000 fra 2020. – Dagens besøkstall bygger opp til et årsbesøk på godt over millionen. Vi tar forbehold for perioder med mulige feilvisninger på publisererens telleverk i første kvartal.
Dette er ikke noe vi tar for gitt, men noe å strekke seg etter – basert på virkelige tall dag for dag. Tall levert av et WordPress-telleverk som er til å stole på.
Noen konkrete tall fra FEBRUAR: 19. februar var det 4558 besøk, 17. februar: 4230. Den aktuelle uken (7 dagers-tall) var det i snitt 3934 besøk.
Red.

Views: 292

Debatt

HVA ER DRIVEREN I DEN KOMMUNALE UKULTUREN I VESTBY?

(Publisert 21.02.22. Endret 23.02.22) (Av Svein-H. Strand) (Foto Vestby rådhus: LM Arkiv) Trenger Vestby kommune krisehjelp? En oppsiktsvekkende debattkultur ser ut til å ha satt seg blant de folkevalgte i kommunestyret. Her er et sterkt vitnesbyrd om dette. Er det konkrete årsaker? Eller er det bare «blitt sånn» – gjennom de seneste valgperiodene, i Tom Anders Ludvigsens ordførertid?

BYGNINGSAVDELINGEN «VERSTING»?

Bygningsavdelingen kan se ut til å ha mest å rette på akkurat nå – i dobbelt forstand. Dette ble avdekket i en reportasje i Vestby Avis nylig. Der ble Knut Chr. Hallan intervjuet om sine erfaringer med ulike henvendelser angående «vinterstatus» for deler av bryggeområdet i Son.

Avisas oppfølgende reportasje i administrasjonen avdekket et betydelig etterslep for planlagte utbedringer i bryggeområdet med de offentlige gangbryggene, men også et enkelttiltak som er «i startgropa» til å bli utført.

RAMMER DE UNGE SPESIELT?

Tilbake til kommunestyrets møter og en debattkultur som kan se ut til å ramme de yngste spesielt og som til tider har vært karakterisert som mobbing. Dette er det all grunn til å følge med på.

Middelaldrende og eldre bør ikke være overrepresentert blant våre fremste folkevalgte på kommunenivå. Akkurat dette kan fort skje dersom politisk interesserte unge kandidater i økende grad faller ut av partienes nominasjonsprosesser på grunn av vegring mot en slett debattkultur.

Det er grunn til å minne om at kommunestyret er et arbeidende organ! Dette er til og med forankret i nasjonale bestemmelser.

Rett nok bygger arbeidet i hovedsak på forberedende saksbehandling og vedtak i formannskapet og lavere organer. Men kommunestyret er og blir øverste folkevalgte organ, der også såkalte benkeforslag som framsettes under en debatt skal stemmes over.

Den første tiden på WordPress hadde LM en lenke til bildestrømming av møtene mens de pågikk. Fra et arkiv kunne man også få avspilt et antall tidligere møter. Av ulike grunner ligger ikke denne lenka i menyen lenger, men det skal bli rettet opp snarest mulig.

Så kan alle som vil – blant de stadig flere LM-lesere – følge med på kommunestyret i arbeid. Alltid på mandager.

 

 

 

 

Views: 410

Debatt

Om en sjefredaktørs promotering av «kronerulling» for å delfinansiere flyplassbygging

(Publisert 19.02.22) Rana Blad i Mo i Rana har mange journalister. Hvorfor kan ikke sjefredaktøren be en av sine dyktige medarbeidere skrive en seriøs, reflekterende artikkel/lederartikkel om den historiske flyplassaken på Helgeland? Et debattema siden 2007. Om behovet for en «storflyplass» (!) litt nord for den nordligste av byene i regionen.

Sjefredaktørens egen, under vignetten UKESLUTT (torsdag i Mo i Rana)  kunne vært et «innlegg»; et kåseri eller en kronikk. Men det eller den framstår nå bare som en ukritisk PROMOTERING av den pågående «kronerulling». Dette for å få fullfinansiert selve byggeprosjektet.

Vi snakker om 150 millioner kroner. Og vi blir fortalt at, sitat:

«Staten burde SELVSAGT (sic) tatt hele flypassregninga, men når det ikke skjer, så får vi gjøre det beste ut av det. Og det gjøres nå. Over hele fjøla.»

Ja, over hele fjøla – og fra REDAKTØRKRAKKEN i Rana Blad! Staten ved Avinor vil jo måtte dekke de store årlige driftsunderskudd som forventes, gitt at småflyplassene i Mosjøen og Sandnessjøen skal bestå. (Det bare må de!)

Sjefredaktørens FINTE TIL LOKALAVISA Helgelendingen i min hjemby Mosjøen skal jeg ikke kommentere, enda så fristende det kunne være. Lenke til redaktørens Ukeslutt-prestasjon får klare seg:

https://www.ranablad.no/energien-som-den-nylig-oppsatte-spleisen-til-plu-har-utlost-er-til-a-ta-og-fole-pa-i-byen-som-har-jobbet-og-kjempet-for-a-fa-storflyplass-helt-siden-2007/o/5-42-945847

GOD HELG på hele Helgeland

fra Brønnøysund i sør til Saltfjellet i nord!

Svein-H. Strand – Ansv. redaktør

Lokalmagasinet.no

Views: 405

Debatt

VESTBY-POLITIKKENS UNDERLIGE VERDEN

(Opprinnelig publisert 22.05.19) (Leserbrev) Tiden har faktisk endret seg. Politikere som er på nett oppnår kontakt med velgerne der og da. På mandag ble vi vitne til at politiker Bente Marie Bakke for åpent kamera ble kastet ut av byggekomiteen for Solhøy omsorgsboliger. Personlig kjøpte jeg ikke begrunnelsen, som var: Representanten var for aktiv på sosiale medier.
Nå må vi bare ta innover oss at kommunikasjonen med omverden foregår nettopp der. Før i gamle dager skrev man leserinnlegg i avisene og ga intervju til journalister.

Politikere som deler sine synspunkter, det seg være lokalt eller rikspolitisk, samt litt småhyggelige innlegg av personlig karakter, får presentert seg på en annen måte enn dem som unnskylder seg med at dette tar for mye tid. Slike politikere blir man kjent med på en annen måte enn bare ved å treffe dem på en valgstand.

Det står virkelig respekt av denne damen midt i 70 årene som er så kunnskapsrik og dyktig, og som har sine meninger. Og det skulle jo bare mangle at hun ikke skulle fronte politikken til det partiet hun representerer!

Hun har også forstått å snakke til sine velgere og potensielle velgere der folket er. Det er mange som har mye å lære av henne, men i stedet kastes hun ut. Uverdig behandling!

Venstres leder syntes dette var en lei sak. Og ja, Bente Marie Bakke kunne jo være bestemt, men å kaste henne ut fra komiteen syntes nå ikke han var riktig.

Nei, Bente Marie Bakke har aldri fremstått som noen «happ dame», og godt er det. Hvis man bare skal omgås mennesker som er enig med «meg», ja da blir det stakkarslig.

Vi rettet oss litt opp i stolene da Bård Vegar Solhjell fra SV snakket direkte til Høyre og Fremskrittspartiet med budskap om at: Nå må dere «manne dere opp» og komme med en begrunnelse for hvorfor Bente Marie Bakke skal ut av byggekomiteen!

Høyres representant Pål Engeseth tror jeg ikke var helt bekvem med situasjonen, snakket heller om Høyres representant som av ulike årsaker ikke ønsket å være i komiteen. Men ingen begrunnelse for hvorfor Bakke skulle kastes.

Litt merkelig, egentlig, siden Høyre og Fremskrittspartiet sto bak. Men de trodde kanskje at innbyggerne ville forstå hele settingen når Høyres John A. Ødbehr, tidligere ordfører, også entrer talerstolen for å fortelle om hvor hyggelig og koselig det skulle være i en slik komité uten politiske «hatter», som han sa.

Jeg var stum av beundring for hva de skal og hva de tror de har kunnskap om, fra valg av vaskeservanter og oppover.

Likevel: Etter et par setninger datt Ødbehrs forklaring rett nedi byggegropa; det var visst noen lover og forskrifter som skulle vært ivaretatt av noen andre. Men pytt, pytt, er det så nøye? Vi koser oss i komiteen uten brysomme damer.

Fremskrittspartiets gruppeleder som sendte mailer og var like aktiv i sosiale medier som den de ville kaste, sa ikke et ord til saken. Kanskje det var noe spennende på Twitter!

Men han kom inn i komiteen og godt var nå det. Da hører vi ikke mer fra den kanten, for på sosiale medier skal man ikke være. Forstå dette, den som kan!

Dette var en klein forestilling, men stor honnør til Vestby kommune som nå sender kommunestyremøtene live og i opptak. For de av oss som er interessert i politikk og hvordan lokalsamfunnet styres, så må det nå presenteres saker som tåler syretesten, ikke bare snakk om valgteknikk – det er snart kommunevalg.

M. SKJERSTAD

LES OGSÅ: https://lokalmagasinet.no/nyvalg-av-byggekomite-bente-marie-bakke-mdg-kastet-ut/

Views: 350

Historisk

Soon Seilforening: SELSKAPSKLUBB VILLE SEILE IGJEN

I frisk bris på Sonskilen. (LM Arkivfoto)

(Publisert 15.02.22. Oppdatert 18:55) Soon Seilforening har fostret en olympisk mester, men har langt fra hatt seiling på programmet i alle år siden stiftelsen 18. februar 1919. 40 års landligge som selskapsklubb var protokollført da seiling igjen kom på programmet, helt på slutten av 1960-tallet.

Foreningen fikk en knallstart og opplevde noen gylne år med regattaer etter sekelskiftet. Flere solide herrer fra Kristiania meldte seg inn som aktive, sammen med Sons egne entusiaster.

For å trekke til seg også kvinnene, ble ”Damenes ærespremie” innstiftet i 1921.

Senere slo nedgangstidene i samfunnet inn også i foreningen – både sportslig og på annen måte.

Våren 1923. Byggearbeidene er kommet i gang på det som skal bli Soon Seilforening klubbhus og hele Sons stolhet og selskapslokale. (Fotograf ukjent. Fra Reidar Johansens fotosamling.)

FRYDENLUNDS BRYGGERI HJALP TIL

Likevel klarte Soon Seilforening det kunststykke å få bygget det gilde klubbhuset Klubben ved Sonstranda.

Frydenlunds Bryggeri hjalp til med en pantobligasjon på kr 7000. Bygge-budsjettet var på 4950 kroner og holdt neppe.

Det var ikke vanskelig å få folk til innvielsesfesten 22. september 1923!

Intet mindre enn en restaurant – med lokaler som også kunne leies ut, bl.a. til kinodrift – hadde de jo fått i tillegg til et raust møtelokale i andre etasje.

MIDT UNDER FORBUDSTIDEN

Klubben ga etter hvert likevel ikke inntekter nok alene til å betjene lånet. Dette var midt under den såkalte forbudstiden.

Og kanskje var det mer enn bare rykter at det var med bidrag fra noens omsetning av smuglersprit, skaffet til veie av bl.a. forfatteren Arthur Omre som holdt til i Son, at Klubben ikke gikk til tvangsauksjon.

Medlemstallet i seilforeningen skrumpet inn, og i 1924 møtte bare to medlemmer på generalforsamlingen!

Det var nå skralt med penger til drift av noe som helst, og milde gaver fra bedrestilte borgere av Son og Kristiania måtte til for å holde hodet over vannet.

BARE HANKØ HOLDT STAND

I 1927 måtte pinseregattaen avlyses på grunn av sviktende påmelding. De relativt få som seilte i Oslofjorden på denne tiden, også blant «fiffen», samlet seg om miljøet på Hankø, som ennå holdt stand mot depresjonen.

Soon Selforening ble imidlertid, som så mye annet på stedet, ansett som verneverdig – og tok samling om det rent sosiale med Klubben som midte. Et godt formål i og for seg, spesielt i slike tider.

Det ble forskriftsmessig holdt årsmøter hvert år – med etterfølgende årsfest. Dette var en av de store sosiale begivenhetene i ladestedet. Her var det god pjolterføring ved bordene under lærer og klubbmedlem Arvid Balstads veggmalerier.

FORMANN VALGT FOR 20 ÅR

Uforanderlighet og kontinuitet må ha vært et høyt aktet mål. Valg av formann ble valgt for en periode av, tro det eller ei, tjue – 20 – år!

I det sportslige var det Soon Idrettsforening som holdt det gående, på land.

Og slik kunne seilforeningen endt sine dager, evig kullseilt, hadde det ikke vært for noen få ildsjeler,  med formann Arne Hedum i spissen. De så at det var synd og skam at en ikke brukte de mulighetene som lå i de sonske farvannene i en ny tid – med nye båttyper.

Ikke minst: I de olympiske sommerlekene i 1960 hadde Norge med Peder Lunde jr. tatt gull i den nye klassen Flying Dutchman – og så sølv i Star-klassen, i 1968!

Det var en sterk inspirasjon både i Son og andre steder. Jollebåtene var også kommet. I dem kunne barn og unge lære seilsporten å kjenne – alldeles fra grunnen av. Noe å bygge en framtid på – også i Son!

SÅ SMALT STARTKANONEN IGJEN

Så det var ingen tilfeldighet at det var i det olympiske året 1968, med drahjelp fra Kongelig Norsk Seilforbund og riksinstruktør Peder Lunde jr., at startkanonen igjen smalt i Sonskilen.

Hele 40 Optimist-joller fra flere klubber lå på startlinja ute på kilen den historiske dagen. Deretter skjøt det fart, med egen junioravdeling og kursvirksomhet i nært samarbeid med Moss Seilforening.

Sporten ble mer tilgjengelig for alle, med de relativt billige jollene – som ble enda billigere om du bygde jolla selv på kursene som foreningen arrangerte, med base i og utenfor Klubben. Men også en kjølbåtgruppe for de voksne så dagens lys.

DE UNGE STRØMMET TIL

De unge strømmet til gjennom mange år. Det ble seilt og seilt og seilt på kilen fra tidlig vår til sene høst. Kommandoordene som lød gjennom roperten fra trenerbåten tok – og tar – vi beboere for en like stor selvfølge som skrikene fra måker og terner.

I 1991 sneik ei lita jente på åtte år som het Siren Sundby seg med på et kurs der aldersgrensen var satt til ti år. Hun bare måtte lære å seile, og kunne ikke vente, for hun hadde allerede ventet i tre år!

Resten har vært som et eventyr. På regattabanen var hun «Siren Suveren».

Og ikke langt bak jaktet broder Jon Christoffer på enda mer ære til Son, til det flotte støtteapparatet i og utenfor foreningen og til seilerfamilien Sundby, med doktorpappa Jon E. og fysioterapeutmamma Marianne.

SVEIN-H. STRAND

(Kilde for historiske data: Son Leksikon.)

Views: 445

Aktuelt, Nynorsk

God framgang i nynorsk-omsetjingar – blir du med?

 

 

(Publisert 14.02.22) (Frå WP-bloggen) Sjølve WordPress er no heilt omsett frå bokmål til nynorsk.

Ymse tilknytte prosjekt på wordpress.org går òg framover.

Men det står att mange tekstar. Dersom du har litt fritid, er det berre å hiva seg med på dei ulike prosjekta.

Enklaste måten å koma til på, er å gå til statistikk-sida for WordPress, gå ned til nn_NO, og så velja deg ut det prosjektet du likar.

Som du ser, er nynorsk slett ikkje langt nede på lista. Me ligg godt framfor mange større språk.

Få oss gjerne opp til 100 %!

Views: 303

Kortnytt

Slipper opp nesten alle tiltak – men det er fortsatt pandemi

(Publisert 12.02.22) Dagens skroting av nesten alle corona-tiltak fra regjeringens side betyr ikke at pandemien er over.

Det understreket statsminister Jonas Støre på lørdagens pressekonferanse. Han viste til at det fortsatt er høye smittetall i befolkningen, at tallet på sykehusinnleggelser går opp og at sykefravær grunnet corona øker.

– Sårbare mennesker der ute er urolig for at vi slipper opp, tilføyde han.

En undersøkelse Norstat har gjort for NRK viser at nesten 60 prosent ønsker at «meteren» blir videreført. Og 63 prosent vil fortsette å bruke munnbind.

Views: 302

Historisk

HANS JACOB FØLGER MED

(Fra LM 09.09.2009) (Republisert lite synbart 07.02.21, og på nytt 11.02.22)

En lett og litt trist historieløshet er i ferd med å bre seg over Son – det særegne stedet med sin særegne historie, helt tilbake til hollendernes skipsfart og trelasthandel. Egen kommune; ladested til ut året 1963 – et av de minste ladesteder i landet. En ørliten enklave omgitt av Vestby herredskommune og Oslofjorden, tenk dét, dere!

Selv en god del mennesker som har bodd på stedet i noen år vet relativt lite dersom de ikke har noen forbindelseslinjer bakover. Gjennom for eksempel familie og venner.

Og hvor er lett tilgjengelige kilder som kan gi både soninger og besøkende en naturlig, korrekt og interessant videreføring av kunnskap om stedets tradisjoner?

Er de i sommerbrosjyrenes nedslitte, omigjen-kopierte fraser? Om sørlandsidyllen og de evinnelige kunstnerne som kom hit og var her?

Var ikke soningene her, og gjorde og skapte de ingen ting verdt å nevne i en glanset og stæsjet brosjyre på disken – utover finurligheter om hva en soning er?

Nææi, altså … Og hvor er gode lokalhistoriske bøker som vellets Sider fra Soon å få kjøpt i dag? På tide med nye opplag?

Okkesom, her er et ørlite visuelt bidrag:

På bildet sitter Hans Jacob Hansen – den siste “Hansen-eier” av Thornegården – tredje generasjon i en kjøpmannsslekt der, og kikker ut av vinduet i sin leilighet i andre etasje.

Mellom sommerlig blomstrete gardiner ser han ut og ned mot Son torg. Det er søndag, og Hans Jacob har slips og fin jakke på.

Om en stund skal han selv dit ned – til dagens sesjon på Jugerbenken – og bli en figur i torgets skiftende scener. I tilfeldighetenes regi.

Elghunden Klang fikk være med, hvis han ikke var i det verste gneldrehumøret.

Egentlig var de uatskillelige, Hans Jacob og Klang. Venner i tykt og tynt!

Det var bare det, at noen ganger så måtte medborgere nede ved benken få slippe klange-gnålet.

– Klang og jeg skal vandre sammen på de evige jaktmarker, betrodde han meg i dypeste alvor en gang fra stolen i hagen, ved siden av en – for anledningen – trygg og rolig hund.

Så det gjør de nok nå. Vandrer sammen på de evige jaktmarker. Med utsikt ned til oss.

Klang med et godt øye til hagen med omegn der han, med et langt og sterkt bånd, iltert passet sitt revir. Jo – lindetrærne står der, men…

Hans Jacob med et ekstra godt øye ned til torget anno 2009. Konserter med tusener av mennesker. Lydkaskader og øl som skummer ned i plast. Seilbåter med et annet ærend enn dem som bygget Soon.

Ser han sin kjære Jugerbenken der oppe fra? Er det bare jug alt sammen?

 Svein-Harald Strand

Views: 365

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

1
1
0
0
0