(Publisert 15.05.24) – Musikkforeningen Nidarholm – som er 100 år i år – er invitert til Europamesterskapet for janitsjarkorps 2024 som tittelforsvarer.
– Vi gleder oss stort til å spille i Oslo konserthus lørdag 25. mai kl. 11, meldes det fra Trondheim.
Siste gjennomkjøring blir i Kimen kulturhus, Stjørdal, onsdag 22. mai kl. 20. Så vet dere også.
Dette skal de spille: Dirty Dancing av Torstein Aagaard-Nilsen (pliktnummer for alle), The Wild Goose av Ryan George og Goldberg 2012 av Svein Henrik Giske. Dirigent er Trond Husebø.
I LM-menyen kan leserne nå finne en lenke til hjemmeside deres, med hovedpunkter fra korpsets lange historie.
HER SKAL BARE SIES at det var noen vanskelige år, med lavt medlemstall, på 1960-tallet. Såpass vanskelige at de gjenværende måtte inngå i et «konkurrerende» janitsjarkorps i Trondheim, Trondhjems janitsjarkorps.
Vrakdeler fra det tyske flyet som denne historien handler om. Vrakdelene var å se like sør for Nordli gård, der rutebussen stopper, til sist på 1950-tallet, minnes LMs redaktør fra sommerferier på familiens hytte. (Fotograf: Ukjent. Lastet ned fra Digitalt Museum)
(Publisert 10.04.23) (Republisert 14.05.24) (Av Svein-H. Strand) Dette er en utrolig, men sann, historie fra aprildagene i 1940 da tyskerne invaderte Norge: Et tysk fly med to manns besetning måtte nødlande på et vann helt sør i Nordland fylke. Flyet går gjennom det øverste laget av dårlig våris og ruller over på ryggen. Men hvor er de hen?
Det får de snart vite. For bare noen titalls meter fra der det havarerte flyet ligger, er det en gård. Men hvordan er det mulig at mannskapet på et tysk krigsfly ikke vet hvor de er?
Jo – og dette er dagen før tyskerne bomber Namsos:
KARTET DE HAR med seg rekker bare til fylkesgrensen mellom daværende Nord-Trøndelag og Nordland!
Den 19. april har de nødlandet på Nedre Fiplingvatn. Nå sitter de inne i stua på Nordli gård. Men de forstår ikke norsk, og gårdsfolket forstår ikke dem.
Så de to går ut og legger i vei til fots nordover langs Fiplingdalsveien. De håper å få kontakt med tyske soldater.
MEN PÅ VEIEN er det mye snø, og snøen er bløt. Fem timer senere kommer de, temmelig utkjørte, tilbake til Nordli, og de setter kursen mot det havarerte flyet.
En gjest, en småbruker fra Finnmark som heter Stenvik, har vært inne i stua på Nordli mens tyskerne var der.
Nå ber han om å få låne en Krag-rifle som gårdbrukeren, Hans Kroken, eier.
Det får han, og han forsyner seg med flere patroner som har blyspiss, ammunisjon Kroken bruker når han skal skyte rev.
Stenvik legger seg med rifla under ei gran et stykke fra gården. Og han begynner å skyte mot de tyske flyverne når de kommer tilbake. Det tredje skuddet treffer og sårer en av dem.
NORSKE TROPPER hadde fått melding om nødlandingen og kom til Nordli fra nabobygdene Svenningdal og Susendal.
Som det står i det skriftlige sammendraget av et lydopptak fra 1977, et intervju med den da 83 år gamle gårdbrukeren på Nordli. Til bruk for Norsk Hjemmefrontmuseum:
– Stenvik, som var kommet bort til flyet, skjøt som en avsindig mot flyskroget i den tro at det var flere tyskere der. Han ble fort avvæpnet av de norske soldatene.
Den sårede flyveren ble båret opp til gården, og senere fraktet med hest og bil til Mosjøen. Her ble han operert og fikk fjernet kula. Men han døde neste dag.
– DEN ANDRE TYSKEREN ble sendt som fange til Bodø, og kom sannsynligvis til Kanada i forbindelse med evakueringen fra Nord-Norge, som det står i sammendraget. Og videre, sitat:
«Dette reddet utvilsomt livet til Stenvik, og sannsynligvis også til folkene på Nordli (kanskje flere).»
De norske militære tok på seg ansvaret for skytingen. Og tyskerne fikk ikke vite hvordan alt hang sammen. Dette enda den norske befalingsmannen flere ganger ble innkalt til forhør om skyteepisoden på Nordli.
BRØDRE VAR NAZISTER. I intervjuerens kommentarer til sammendraget går det blant annet fram at «3-4» av brødrene til Nordli-bonden var nazister.
– Han selv har ord på seg for være rettlinjet, og «han ønsket straff over sine nazibrødre» i 1945, skriver intervjueren. Hans kilde beskrives også som «vital og åndsfrisk».
Gammelt bilde av Nordli gård i nordenden av Nedre Fiplingvatn. (Foto fra Digitalt museum)
(Takk til min gamle venn Åge Kroken fra Nordli gård for hjelp med å skaffe sammendraget av Einar Grannes sitt lydbåndopptak for Hjemmefrontmuseet. Min artikkel bygger i sin helhet på dette sammendraget.)
(Publisert 13.05.24) Lokalmagasinet.no får stadig flere lesere, og passerte i dag 400.500 besøk så langt i år. Besøkstallet er generert av 12.962 IP-adresser, viser serverloggen.
Besøkstallet dag for dag ligger stadig oftere over tusen. Innleggene vi publiserer blir jevnt over også mye lest – også de som ikke blir forhåndsvist på Facebook. Men som tidligere, så er det som regel god drahjelp å få der.
Et interessant trekk er fortsatt at stoff om og fra redaktørens hjemby Mosjøen og Vefsn (kommunen) har tildels svært mange visninger. Passelig drahjelp er da å få fra forhåndsvisninger på Fb-gruppa Mosjøso – eller gruppa Vi som vokste opp i Mosjøen og Vefsn.
LIKEVEL: Grunnfjellet vårt er – som ved starten i 2002: «Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære.»
Journalistfaglig sett er det tilfredsstillende å få bekreftet: At et allment interessant tema – i bunnen for en tekst som er velredigert og har følge av en passende illustrasjon – jevnt over blir mest lest.
Når det gjelder fortid er vi så heldige at vi har tilgang til en alle tiders ressursbank – Wayback Machine. Derfra henter vi de eldste innleggene som blir republisert: Fra tiden før LM begynte på WordPress.
Men statistikken viser også at det er fine tall for republiseringer av nyere dato. Ja, det kan trygt sies at grunnfjellet vårt har to etasjer, for å si det sånn.
Siden vi kom på WordPress høsten 2020 er det blitt publisert 850 innlegg.
Bildebasen vokser også litt om litt, og teller nå 1655 elementer – fotografier og andre typer illustrasjoner.
Bildet som i 2012 ble brukt som illustrasjon til denne jubileumssaken om Soon Etter Frokost ville ikke være med på tidsreisen til 2024 for republisering. Så da valgte vi dette. Ingen dårlig reserve! Og det lukter 17. mai lang vei, ikke sant? (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
(Fra LM 25.05.12) (Republisert 13.05.24) (Av Nina Strand) Sons særegne musikkorps Soon Etter Frokost fyller ti år, og i den forbindelse har korpset lagt opp til en del begivenheter gjennom året. Da korpset ser som en av sine hovedoppgaver å spille i gater og streder ved royale begivenheter rundt om i Europa, kom det i anledning 10 års-markeringen 2. mars i år blant annet en gratulasjonshilsen fra SLOTTET. Ellers står det mange oppgaver på årslista, stort sett innebærer de å lage liv og røre i Son og tilstøtende strøk.
Det jubilanten gjerne vil skape noe blest om nå, er en av sommerens store begivenheter i Son: JAZZPARADE 9. juni. Her er det innbedt følgende gjester fra kulturlivet i nærmiljøet og venner fra andre kanter av landet:
♦ Såner Skolekors med drillgruppe
♦ Frem Fra Glemselen med teatergruppen Bifrost fra Hølen
♦ Vestby og Ås Janitsjar
♦ Soon Blandede Kor
♦ De Uinvitertes Forbund fra Trondheim (selskapsgruppe som reiser rundt på royale og høytidelige sammenkomster i Europa).
Programmet for dagen ser slik ut:
12:00 Paraden tar utgangspunkt i Stenløkka i Son hvor det vil bli noe underholdning fra hver av grupperingene.
13:00 Avmarsj, vi paraderer ned til Son og langs Storgata, rundt på torget og over til Kiwi-torget og til bake til Glenneparken hvor vi avholder småkonserter fra alle grupperingene i paraden.
13:30-15.15 Konsert med 20 min. spilling/opptreden fra hver av ekvipasjene – som avsluttes med et felles musikknummer. Her vil Sons tidligere Kultursjef Birger Hekkelstrand være konferansier.
Fronten av barnetoget kommer ned Fjellstadbakken. (LM Arkivfoto 2014/Svein-H. Strand)
07.00: Salutt ved Vestby forsvarsforening.
08.00: Minneparken: Flaggheising ved speiderveteranene Johan Brevik og Rune Håvak. Flaggsignal og nasjonalsang framført av en gruppe fra Såner skolekorps.
09.15: Nasjonalsang og morgenmusikk utenfor Son eldresenter, ved Såner skolekorps.
10.00: Minneparken: Æresvakt ved Vestby og Ås HV-område. Kransenedleggelse ved de falnes minnesmerke. Roble Wais taler. Son Blandede Kor synger.
10.45: 17. mai-gudstjeneste i Son kulturkirke. Sang ved Aurelia Trædal.
12.15: Soon Etter Frokost spiller på Son torg.
12.45: Togoppstilling ved eldresenteret i Sagbruksveien.
13.15: Togavgang. Toget går en runde i Son før det blir samling på Son torg kl. 14.00. Såner skolekorps spiller på torget.
15.00: Soon Etter Frokost spiller i Glenneparken.
På Son skole
14.00: Skolearrangement på Son skole. Salg av mat og drikke. eker og underholdning. Arrangementet varer til kl. 16.30.
På Brevik skole
15.00: Skolearrangement på Brevik skole, med salg av mat og drikke. Leker og underholdning. Arrangementet varer til kl. 17.00.
Appelkvist-familien i Limingen i Lierne, tidlig på 1950-tallet. Min oldemor og oldefar i midten. (Foto i privat eie.)
(Publisert 11.05.24) (Oppdatert 12.05.24) (Av Svein-H. Strand) Hva en tremenninger? Jo, det betegner et slektskapsforhold mellom to personer i tredje ledd. Etterkommere i tredje generasjon. Det er kort sagt barn av søskenbarnettil din mor eller far.
Tremenninger har minst én oldeforelder felles. Og så brukes firmenning, femmenning og så videre om ledd videre i slekta.
I slektsdatabaser på engelsk finner du benevnelsen second cousin for tremenning.
Og du finner second cousin once removed. Dette er din tremenning én generasjon unna. Altså en av foreldrenes tremenning.
På norsk skal denne personen benevnes som fars- eller mors tremenning.
SØSKENBARN
Så var det disse søskenbarna, som jo er hva det høres ut som: Barn av dine foreldres søsken – en fetter eller ei kusine.
Engelsk har ikke eget ord for mannlig og kvinnelig søskenbarn. Cousin er her felles for begge kjønn.
TENDENSEN er at det blir flere såkalt klassifikatoriske termer. Mens deskriptive termer får en utvidet betydning – ikke bare i forhold til en unik posisjon.
En årsak til dette er at familiestrukturer endres.
Ja, det er jo i dag ikke uvanlig å ha mer enn to sett besteforeldre på grunn av skilsmisse og gjengifte, og begrepene onkel og tante utvides med hel-, halv- og stesøsken.
Databasen deres ble for noen år siden integrert med den tilsvarende basen Myheritage.com. De er tilsammen en formidabel kilde til historiske og nålevende personer verden rundt!
Selv er jeg betalende bruker (engangsbetaling) av Geni.com. Dette gir tilgang til flere muligheter for å bygge og oppdatere din egen slektstavle på nett – inkludert opplysninger om barns foreldre.
Et universelt teamwork, der du (eller andre) blir oppført som administrator! Det ene bygger det andre – på deg og andres bidrag.
Og for ikke å glemme: Du kan også legge inn et bilde eller to.
Noe som kan være irriterende er varslene som kommer til din oppgitte epost-adresse når noe har skjedd – lite eller stort – blant dem du følger eller administrerer. Men du venner deg til det.
Som regel er det bare å pløye raskt gjennom den punktvise meldingen – for å få bekreftet at det neppe er noen grunn til å logge seg inn der.
SJEKK HELLER disse meldingene et par ganger i måneden. Eller når du har tid og lyst til å gå inn der. For eksempel for å sjekke om du kan være tre- eller firemenning med personer i nyhetsbildet.
På Island, der mange er i slekt, er det jo sånn at det er vanlig blant ungdom i Reykjavik å ta en rask sjekk før de skal ut og «daite» en ny bekjent. Ikke alle er fra hovedstaden. I en reportasje for noen år siden sto det at «nei-grensen» går ved søskenbarn.
(Fra LM 12.05.15) (Republisert 10.05.24) Nest etter Soningprisen er vervet som 17. mai-taler en ære som tildeles særskilt fortjente. Men så var det dette med talen da. Talen med stor T på selveste nasjonaldagen. Ikke familiesammenkomsten. Den kan være utfordrende nok, men nå foran «hele Son», med mikrofon og talerstol. Oppgaven kaller på familiens teamwork. Så hva skal med på kort tid?
Barn i alle aldre som primærtilhørere peker mot familien som tema. Særlig fordi familie for halvparten av barna er noe annet enn biologisk mor og far. Det kan være skilte mine og dine og våre barn, barn med mor/mor eller far/far, med en forsørger, fosterbarn som er til «låns» eller adoptivbarn.
De ti bud er en grei innledning for å vise at familien til alle tider har vært utsatt for press og har trengt beskyttelse med ikke mindre enn tre bud: Hedre din mor og far, ikke bryte ekteskapet og ikke begjære din nestes ektefelle.
Ikledd en moderne språkdrakt bør budskapet formidles, typisk vær mot andre slik du ønsker andre oppfører seg mot deg. Mobbing er dessverre et like aktuelt tema som naturlig flettes inn her.
Enslige uten familie er en gruppe som får oppmerksomhet i julen, men ikke 17. mai. Særlig fordi vi har en stor gruppe foreldreløse barn som har fått asylopphold. En ytterst sårbar gruppe barn som har opplevd mye vondt før de kom til Norge ofte etter en farefull og strabasiøs ferd. Her plasseres de i forskjellige typer mottak/institusjoner som har til felles at de ikke er familier. Og sammen med barn fra kulturer de ikke har mye til felles med og heller ikke forstår.
Kort sagt slik vi ikke ville ønsket for våre egne barn.
Problemet med en festtale er at den fort glir over i platthet fordi den ikke må bli kontroversiell. Her ligger balansegangen. Talen må ha en dybde som gir mening til alle, bli husket og mane til ettertanke.
Taleren har kort tid på seg og bør konsentrere seg om få temaer med en spennende åpning som vekker tilhørerne og minst et humoristisk poeng som løsner på latteren.
Talen MÅ framføres ledig uten manus. Dersom taleren må bruke manus for å huske alle poengene, betyr det at for mange emner er dekket hvoretter tilhørerne faller av lasset og kjeder seg.
Her er Roble Wais med videoopptaker på valgmøte for Vestby Høyre i Glenneparken. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
(Publisert 10.05.24) Ungdomspolitikeren Roble Wais, medlem i Vestby kommunestyre forrige periode, er kandidat for Akershus Høyre ved stortingsvalget neste år. Kl. 10 på 17. mai skal han holde tale ved den tradisjonelle kransenedlegging i Minneparken, for de falne fra Son under 2. verdenskrig.
Roble Wais starter Nasjonaldagen kl. 8. Da skal han holde tale ved minnesmerket i Grøstadparken i Vestby. Også der i tilknytning til kransenedleggelse for falne under krigen.
Kanskje ingen stor sak dette, men likevel såpass at det er grunn til å spørre:
ER DET GREIT at en aktiv politiker og kandidat til et forestående stortingsvalg gjør dette på Nasjonaldagen vår?
Valgkampen – foran det svært viktige valget – må jo kunne sies å ha startet, når vi leser og hører den løpende politiske debatt.
Og derfor er det dessverre ugreit at Roble Wais, som listekandidat, lar seg bruke eller byr seg fram på denne måten.
HVA HAN SIER i sin tale 17. mai vil selvfølgelig være det viktigste. Men når det er som det er:
Presentasjonen av taleren – som «ungdomspolitiker, tidligere kommunestyremedlem i Vestby og kandidat for Akershus Høyre ved neste års stortingsvalg» – er ikke i tråd med det vi forventer i sammenheng med markeringen av Norges Nasjonaldag i 2024!
(Publisert 10.05.24) Mosjøen Hornmusikk var på musikkstevne i Oslo sommeren 1938, og en av karene hadde fått beskjed av kona om å kjøpe litt fint tøy som hun kunne lage et plagg av. Han fant da en passende butikk, kom inn i det tomme lokalet og sa:
– Goddagen, e sku´ no hatt litt ty te kjæringæ.
– Unnskyld, men hva sa De?
– Litt ty – te kjæringæ mi heime i Mosjø´n.
– Jaha, du mener litt tøy, litt stoff til å lage et plagg – til din frue i Mosjøen. Da får jeg se hva vi har og hva du tror hun vil synes om det.
– Å, e trur no ho kjæm te å lik dæ som du finn fram te ho. Bærre at dæ e kjøpt i Ochlo e nå bra jævt, må du førstå. Sånt ty har vi enno ikkje fått heime.
– Javel, da får jeg vel pakke det inn ekstra fint. Og så får du ha en riktig god tur den lange veien heim. Hvor langt er det, forresten?
– Ååå, dæ e no berre snaut hundre mil – på Helgeland, medt i Norge!
– Ikke lengre. Kanskje jeg og mannen min burde ta en tur neste sommer. Du skal se at vi sees også, for dette er vel en liten by.
– Ja, kanskje dæ. Vess du kjæm på søttende mai, så får du óg sett og haurt Mosjøen Hornmusikk, der e høre heime. Eit a de eldste korpsan i Norge. Mæn farvæl då, no må e gå. De aindre luræ vel på kor é e blitt á.
– Farvel da, og takk for handelen. Håper kona liker «tyet». Og pass godt på pakken. Det er jo nok av fantepakk her i hovedstaden, dessverre.
– Dæ ska nok gå så bra. Vi e jo mange te å pass på både dæ eine og dæ aindre. Ja, de aindre ha nok óg kjøpt eindel. Bygavæ – som vi sei når vi ha vøre på langtur. Adjø då, frue – og takk sjøl!
Gårdeier Shaker Sabetzadeh spleiser med Riksantikvaren om utgifter på rundt 800 000 kroner. (FOTO: Sturla Strand)
(Fra LM 27.01.04) De nødvendige strakstiltakene i den fredede 1700-tallsgården Stoltenberggården i Son, som huser Café Oliven og leiligheter, er nå på det nærmeste gjennomført.
Sluttregningen blir trolig på minst 800 000 kroner. 400 000 kroner i tilskudd fra Riksantikvaren ville gått fløyten dersom rehabiliteringen ikke ble utført innen to år fra tilsagnet ble gitt sommeren 2002.
Gårdeier Shaker Sabetzadeh forteller til Lokalmagasinet.no at arbeidene har pågått mer og mindre sammenhengende siden i fjor vår.
Det var forventet at utbedringene kom til å koste minst dobbelt så mye som det Riksantikvaren ga tilsagn om.
Overfor Riksantikvaren har konsulentfirmaet Multiconsult AS pekt på noen strakstiltak som måtte gjennomføres.
Først og fremst ble det pekt på betydelige råteskader. Råten satt i et gulv kjelleren og i tømmeret i en yttervegg.
Videre måtte sikrings- og avlastningssøyler skiftes. Og vann som har trengt igjennom, gjør at partier av grunnmuren er glidd ut og må mures opp igjen.
Andre strakstiltak som ble nevnt i konsulentrapporten var etablering og gjenoppretting av henholdsvis vannrenner og lufteåpninger i kjellervegger
(Publisert 08.05.24) Tidlig på 1930-tallet flyttet Lars og Per Svelland fra Oslo til Moss og satset på tran- og sildoljeproduksjon. Virksomheten fikk en brå slutt da krigen kom og tyskerne gjorde lokalene om til hestestall. Etter krigen måtte virksomheten bygges opp igjen, og det ble en kort periode med malingsproduksjon i tillegg til tran og sildolje.
(Redigert tekst fra bedriftens hjemmeside.) I 1978 begynte familien med marin virksomhet, og Ketil Svelland (i dag daglig leder) jobbet som dykker. Tidlig på 80-tallet tok så Ketil dykkingen med seg til familiebedriften og etablerte et dykkesenter med tilhørende butikk for dykkerutstyr, et verksted og tilbud om dykkerkurs.
ARBEIDSDYKKING ble etterhvert hovedvirksomheten, noe som resulterte i at verkstedet og kursingen måtte vike unna, for til slutt å bli nedlagt.
Familien Svelland begynte tidlig å investere i utstyr for berging og heving av båter som hadde havarert eller sunket. Og oppdragene strømmet inn.
– Det var lettere å kvitte seg med søppelet før, man hadde egne dumpefelt for båter, men med tiden har det jo blitt vanskeligere. Myndighetene har innført metoder som er mer riktig for miljøet, og med det kommer det strengere krav. Kambo Marina har til enhver tid møtt disse kravene, forklarer Ketil Svelland.
Akkurat dette har sørget for at de ikke har måttet ta en pause eller legge ned virksomheten, noe deres konkurrenter ble utsatt for.
KJØPTE FORELDRENES BEDRIFT
I 1989 kjøpte Ketil virksomheten av foreldrene sine og fortsatte å investere i utstyr da arbeidsdykkingen holdt driften i gang. Han investerte tidlig i lektere som han brukte under maritime oppdrag eller leide ut.
Han var den første som brakte lektere med kran i Oslofjorden. Allerede på 90-tallet begynte Kambo med utleie av fendere til oljebransjen. De var da Nordens første til å tilby denne tjenesten.
I 2018 fikk Kambo Marina konsesjon til å drive mottak og gjenvinning av kasserte fritidsbåter. Det hadde blitt etablert en statlig ordning for finansiering av innsamling og gjenvinning av fritidsbåter.
Nok en gang satser Kambo Marina på nye muligheter og blir nå aktive på mottak og hugging av båter som finansieres av staten.
Denne tjenesten bare øker i omfang. Og i 2020 satser de på å få bygget en ny stor hall for demontering og gjenvinning av kasserte fritidsbåter. Med dette nybygget kunne all aktivitet foregå innendørs.
Hele tiden har firmaets virksomhet gitt miljøgevinster innen marin forsøpling.
De gjør det lille ekstra for miljøet, om det er å heve en gjenstand fra havets bunn eller å transportere søppel sjøveien etter øyrydding eller hyttebygging.
I dag har Ketil sønnene sine, Christopher, Henrik og Ole, med på laget.
Neste generasjon er klar til å utvikle bedriften videre.
– Vi fjerner tikkende miljøbomber og trives godt med det, understreker de.
Soldater fra Risavika HV-område vokter Kårstø prosessanlegg under øvelse Jøssing 2023.(Foto: Forsvaret / Christian Nørstebø) Her hos oss er Ås og Vestby samlet i èn HV-avdeling.
Forsvarssjefens Fagmilitære råd, begge kommisjonsrapportene og Forsvarets Forskningsinstitutt beskriver Heimevernet som en selvstendig organisasjon – likeverdig og komplementær med Hæren. Vi trenger derfor et lokalt forankret heimevern som er organisert, utstyrt og trent i møte med dagens og fremtidens krav.
(Republisert 23.01.24 og 08.05.24) Vi lever i en turbulent tid med krig i vår sfære, og vi har en agressor som vår nabo, Russland. Det gjør også vår situasjon mer utrygg – og vi må være forberedt! Her spiller også Heimevernet en viktig rolle. Heimevernet utgjør en viktig del av Norges territorielle forsvar, og har en vesentlig rolle ved sikring av myndig-hetsutøvelse, kritisk infrastruktur og mottak av allierte styrker.
Heimevernet ivaretar også det sivil-militære samarbeidet for Forsvaret til daglig, og da spesielt på regionalt og lokalt nivå over hele landet. Heimevernet kan beskrives som en svært viktig del av totalforsvarets grunnmur i fred, krise og krig.
HV-SOLDATEN ER en vanlig innbygger i Norge som lever sitt daglige liv i nære lokalsamfunn og som studerer og jobber i sivilsamfunnet. De har grunnopplæringen i førstegangstjenesten, men den må vedlikeholdes og utvikles i fellesskapet med soldatene gjennom den årlige HV-tjenesten.
VI FORVENTER at samfunnet tar ansvar for å utruste soldatene som skal beskytte oss ved kriser og krig, med det utstyret de trenger for egenbeskyttelse og beskyttelse av kritiske samfunnsfunksjoner. Når industriarbeideren eller bankfunk-sjonæren kalles ut på skarpt oppdrag og skal avløse politiet på et objekt, da er det opplagt at HV-soldaten skal ha samme beskyttelsesnivå på personlig bekledning og utrustning som politiet har.
Soldatens sivile kompetanse, sosiale nettverk og lokale kunnskap utfyller militære ferdigheter. Motivasjonen og forståelsen for HV-tjenesten er avgjørende for engasjementet. Derfor må soldatene trene tilstrekkelig hvert år for å vedlikeholde og bedre ferdighetene, samt skape samhold i avdelingene.
Videre må ledere og spesialister gis tilstrekkelig utdanning, slik at HVs avdelinger fungerer etter fastsatte krav. Og HV-soldaten må settes opp med tilfredsstillende personlig bekledning, utrustning og våpen.
Soldatens opplevelse av årlig trening, opplæring og personlig utrustning bidrar i stor grad til motivasjon eller demotivasjon for HV-tjenesten. I tillegg påvirkes forsvarsviljen hos soldatene og nettverkene deres.
HEIMEVERNETS OPPGAVER og roller har økt, med blant annet større fokus på totalforsvaret og beredskap. Det gjør også at oppdragsporteføljen til HV øker i frekvens og omfang. Derfor må operativ kapasitet og ressursene til å planlegge og lede territorielle operasjoner styrkes. Dette vil gi økt evne til å planlegge og gjennomføre årlig trening og øvelser, samt møte framtidens krav som en del av totalforsvaret.
Av arbeidsutvalget i Landsrådet for Heimevernet; Are Tomasgard (LO), Jon Kristiansen (NHO), Wenche Meinich-Bache (Norsk TotalforsvarsForum) og Astrid Solberg (Norges Bondelag)
(Publisert 08.05.24) Litt lokalhistorie ved frigjørings- og veterandagen 8. mai:
Med unntak av noen dramatiske dager i begynnelsen av krigen og Laksa-aksjonen i 1944, så gikk krigsårene stort sett nokså rolig for seg i Son.
Det var en tysk forlegning med to brakker på Wernertomta (også kjent som Presteløkka) ved Kolåsveien. En av dem ble etter krigen flyttet til Hollandveien rett ovenfor Kugrava for å bli bolig.
På Søndre Brevik var det et antiluftskytsbatteri som dekket Mossesundet. Batteriet hadde radar og luftvernkanoner.
Båtbyggeriet ved Kugrava bygde gjennom hele okkupasjonstiden livbåter og annet utstyr for okkupasjonsmakten. Omkring seksti mann arbeidet der, en del av dem fra andre deler av landet.
For folk flest var det matsituasjonen som var det mest merkbare. Labo stadion ble pløyd opp til grønnsakparseller, og man plukket sopp og ville bær.
Ting tilbyr oss løsninger på praktiske problem, som å bruke brodder når det er glatt. Ting tilbyr oss sosiale muligheter som å kjøre en fin bil når vi vil dra til et sted langt unna.Ting som på denne måten gjør oss en tjeneste, er skapt for å løse utfordringer.DERFOR ER mennesker og ting knyttet sammen i et forhold vi ikke alltid forstår verdien av.Ting gir oss en annen tilgang til fortiden enn tekster, som ofte dreier seg om økonomi, politikk, innflytelsesrike personer, krig og konflikt.
TINGENE ER direkte knyttet til hva mennesker gjør og har gjort – og til hvordan de har organisert seg i hverdagen. I familien og i samfunnet generelt.
I boka Tingenes tale presenteres 25 ting fra både fjern og relativt nær fortid. Fortellingene handler om gjenstander som er funnet i Trondheims undergrunn, noen ved et tilfelle, andre som et resultat av systematiske arkeologiske undersøkelser.
Arkeolog Axel Christophersen og fotograf Åge Hojem har fått tingene i tale. De er satt inn i en arkeologisk funnsammenheng, knyttet til historiske skriftlige kilder, og presentert i bilder som viser deres særpreg, form, funksjon og bruksmerker.
(Fra LM 01.05.2012) (Republisert 06.05.24) Som en av parolene i sitt historiske felles 1. mai-arrangement, har lokallagene til Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti overraskende valgt Nei til «kulturkirke» .
Blant de lokale parolene i den utgiftskutt-trengende Vestby kommune er – også noe overraskende:Nei til finanskomité – ja til rødgrønne løsninger i Vestby.
De to andre lokale parolene er Bygg Hølen skole nå! og Full utbygging av Brevik skole!
Internasjonale paroler er Syria –respekter våpenhvilen! og Stans boikotten av Gaza!
Demonstrasjonstoget starter ved Stenløkka bo- og servicesenter kl. 12.30, mens samlingen med taler i Glenneparken starter kl. 13.15. Visepresident i Stortinget, Akhtar Schaudry, taler for SV. For Ap taler nestleder i Akershus AUF, Ina Rangønes Libak. (LM illustrasjonsfoto fra 1. mai 2010: Svein-H. Strand)
Nyhetshendelser kommer. Og går. Men det hender at noen øyeblikk fra fotodekningen består. Dette er et innsmett for dem. Et slags streiftog må det jo bli. Fortrinnsvis med snauhugde bildetekster.
Kanskje den av bildesamlingene med færrest kandidater liggende på vent, denne her. Men raden av råfiler er blitt mange og lange gjennom reportasjeårene. Ofte er råstoffet blitt litt for hastig gjennomgått. Her kan det skjule seg knipsegodt som fortjener et fornyet fokus.
Son torg. Fin start på prøveordning fra mai 2015, for evaluering om høsten: Handelstorg på lørdager med passende vær. Foto: Sturla Strand
Spinnerigårdtranga, august 2009. Etter Hollenderfestivalen som var hengt på Hollenderseilasen dette året. Det siste konsert-sceneutstyret kjøres bort. Dette er sentrumsgatene i Son selvsagt ikke skapt for. Men det gikk bra, om ikke så fort. Ung, kvinnelig sjåfør fikset sakene med stolt pappa som annenfører for anledningen.
Nye Klubben Soon under arbeid sommeren 2014. Eller som bildet heter i arkivet: Arbeider arbeider.
2. september 2011. SFO-bygningen ved nedlagte Son skole rives etter en påsatt brann i juni samme år.
Trollfamlie på seks, signert Finn Hald (1929-2010).Fra minneutstillingen i mai 2011.
Troll på båtreise, også fra minneutstillingen for Finn Hald. Havmannen heter dette keramiske verket.
Tidlig krøkes må… Små kornettister og én med tenorhorn i 17. mai-toget.
For anker i Sonskilen har «Britannia of Cowes» fått et telt på dekk høsten 2011. Under dekk arbeides det med endringer og forbedringer av det som ble gjort da trokopien av den britiske kongeyachten ble bygget på verftet i Arkhangelsk. Senere stanset alt arbeid, teltet ble tatt bort og dekket overlatt til måkene og deres ekskrementer.Kassa var tom. Men kjøper kom i tide og fikk slept henne hjem. Til Cowes på Isle of Wight.
1. mai i Glenneparken 2008. Vestby Arbeiderparti har tradisjonen tro samling med taler, musikk og sang. Og blomsteroverrekkelser. Men hvem er det som får blomster under paraplyene før arrangementet rundes av? Sannelig er det ikke…Bodil A. Holter fra Vestby Høyre (nå uavhengig kommunestyrerepresentant)! Godt å ha gode venner. Særlig når de bor i Hølen, forsto man på det som ble sagt.
«STILLE BØNN» har vi kalt dette. Et blinkskudd knipset av BADI BATCHELOR fra 2. etasje i Woldegården under en dobbelt amublanseinnsats i Glenneparken for noen år siden. Bildet er redigertfor å få den bedende engel bedre fram, men er ikke manipulert inn i bildet.
Baktroppen i demonstrasjonstoget 1. mai 2014. Ingen tvil om hva budskapet er og hvorfor.
Snapshot fra sen kveldsrock på Son torg under Hollenderfestivalen i 2009.
Views: 208
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
(Publisert 10.05.24) Mosjøen Hornmusikk var på musikkstevne i Oslo sommeren 1938, og en av karene hadde fått beskjed av kona om å kjøpe litt fint tøy som hun kunne lage et plagg av. Han fant da en passende butikk, kom inn i det tomme lokalet og sa: 
