Historisk

Gunnar Scott-Ruud – kartografen og maleren

Dette var i gamle dager huset til feieren i Son. Derfor fikk veien fra Storgata og oppover her navnet Feierbakken. Dette er Feierbakken 7. Kunstneren Gunnar Scott-Ruud arvet eiendommen etter sin far i 1922, og flyttet inn sammen med sin kone Marie. Slik kom Maurstad-familien inn i bildet, som det framgår av artikkelen nedenfor. Han ble født i Kristiania, som hovedstaden hette da, og døde i Oslo. Ingen «sonskunstner», egentlig, selv om han og Marie fikk mange fine arbeidsår i Son. (Foto: LM Arkiv/Svein-H. Strand)
Gunnar Scott-Ruuds bilde Marie på trappen. Avfotografert fra boka «Vestby – sett med kunstnerøyne», av Bjørn Linnestad. (2. utgave, 1994.)
Fra nettleksikonet no.wikipedia:

Gunnar Scott-Ruud (født 5. mars 1897, død 25. januar 1953) var en norsk kartograf og maler.

Han var sønn av Ludvig Thuesen (1869–1905) og Else Mathilde Henriksen (1875–), og hadde først navnet Skott Thuesen.

Etter farens død i 1905 tok han og søsteren Hilde (1900–1953), som ble journalist i Arbeiderbladet, efternavnet Ruud fra stefaren.

På 1920- og 1930-tallet nevnes han av og til som maleren Scott Ruud i avisanmeldelser. Når han skiftet fornavn til Gunnar er ukjent.

Etter studier ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole jobbet han ved Norges Geografiske oppmåling.

For Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser jobbet han fra 1936 og fikk Scott-Ruudfjellet (650 m) i det nordøstlige Sørkapp Land på Spitsbergen oppkalt etter seg.

Han var gift med Marie Andersen (1900–1971) som ga navn til Mariepasset og for øvrig var sangpedagog og sekretær i Bildende Kunstneres Styre under Håkon Stenstadvold.

De oppholdt seg mye i Sons kunstnermiljø.

Det ble også videre maleristudier i byen – med Pola Gauguin – og ved École des Beaux-Arts i Paris i 1920. Hans kunst henger blant annet i Nasjonalgalleriet.

Hans datter Gro (1928–2017) ga navn til Grobreen på Svalbard, og ble i 1956 gift med Alfred Maurstad. Gunnar Scott-Ruud var dermed morfar til skuespilleren Mari Maurstad.

(Republisert og endret 25.10.23)

Views: 528

Aktuelt, Bokslipp

Artiklar om handel i gamle dagar

(Publisert 24.10.23) Det andre Eidsborg-seminaret – om handel og organisering i mellomalder og tidleg nytid – blei arrangert i oktober 2022. Ei ny bok med ei samling artiklar er resultatet av dette. Framleis er det eidsborgbryne som er utgangspunktet. Men også andre handels-varer frå øvre Telemark.

Kva rolle spela utmarksressursane for øvre Telemark, og korleis påverka dei regionen når det gjeld handelsvegar, maktsenter og styresmakter? Dette er framleis hovud-spørsmålet. Men med fleire historiske kjelder kan ein teikne eit tydelegare bilete, og me kan få ei betre forståing av kva personar og motivasjonar som står bak.

Eidsborgseminaret vert arrangert av Vest-Telemark Museum, Vestfold og Telemark fylkeskommune og interesse-organisasjonen Vikinger i Vestfold og Telemark.

Det er ein del av satsinga Vikingvegen, der målet er å lyfte fram historia langsetter leia frå Hardangervidda til gravhaugane i Borre.

Litt om forfatterane:

Bjørn Bandlien er professor i eldre historie ved Universitetet i Søraust-Noreg. Bandlien har skrive ei rekkje artiklar og bøker om vikingtida og mellomalderen. Han har særleg forska på kulturhistorie og sambanda mellom lokalsamfunna i Noreg og europeiske og globale nettverk.

Dag Rorgemoen er direktør ved Vest-Telemark Museum. Han har gjennom virket sitt arbeidd med mange sider av historia til regionen, også med eidsborgbryne. Dette har han fyrst og fremst gjort gjennom utstillingsarbeid,  formidling og føredrag, men også gjennom støtte til arkeologar og geologar. Interessa for denne historia er stor, og det er behov for å auke kunnskapen om denne innlandsressursen og den rolla øvre Telemark har spela.

Museumsforlaget

198 sider    Hard perm

Utgivelsesdato: Oktober 2023

Bokas nettside: Bandlien og Rorgemoen (red.): Handel og organisering i mellomalder og tidleg nytid – Museumsforlag

 

Views: 58

Aktuelt

Om Vestbyportalen.no

(Publisert 24.10.23) På sosiale medier har noen i Vestby «stjålet» vårt domenenavn Vestbyportalen som ble registrert for 20 år siden og er blitt videreført en rekke ganger.
Rett nok mangler .no-tillegget, som jo nettopp viser til en norsk domeneregistrering hos selskapet norid.no. Likevel er det ugreit og kan blant annet bli en kilde til forveksling så snart domenet blir aktivt.
Planen har hele tiden vært å lansere en portal på lokal grunn, med lenker og annen informasjon, samt reklame, etter mønster av Info Helgelands mosjoen.com.
Som det går fram av registrerings-kopien nedenfor, er det Nordic Holding AS som i dag er vår registrar, i tillegg til Lokalmagasinet.no. Postboks-adressen vår er nå endret fra 74 til 160, og vil også bli korrigert av registraren.
Domain name

vestbyportalen.no

Registered:
01-07-2003
Last updated:
01-07-2023
Holder

STRAND PRINFO

Organization number 946123048

Postboks 160
NO-1556 Son
Norway
post@lokalmagasinet.no
+47 64 95 73 48
Incorrect or outdated information? Contact your registrar to correct.
Registrar

Nordic Hosting AS

Postboks 425 Sentrum
NO-4002 Stavanger
Norway
domain@nordichosting.com
https://www.nordichosting.com
+47 40 00 33 28

Views: 70

Aktuelt

Senhøstes søndags-vandring utenfor byporten

(Fra LM 12.11.2011) Republisert 23.10.23)  Senhøstsøndag i vår kystnære Akershus-geografi, og turen går langs noen av de små skogsstiene som beriker bomiljøet med sin gode nærhet.

 

Fort kommer vi fram til tråkkene som harmonisk binder sammen de store bitene av gammelt landskap, et kulturlandskap som omkranser tettbebyggelse og bilveier.

Vi går frydefullt over små åskammer og gjennom korte, grårufsete kløfter, videre rundt stille tjern og langsetter barskoglunder hvor skogsdrift knapt har fått innpass.

Ja, godskjelov: Ennå har vi i armlengdes avstand slike arealer, og noen har fått stå nesten urørte – ja kanskje helt siden terrenget skogkledte seg etter siste istid.

Vi erkjenner igjen at det kan være rått vakkert ute i senhøstens enkelhet og ro. Før alt dette ble til, mens vi balte med våre resultatorienterte mennesketing, gjennnomførte naturen sitt halvårsprogram: Vårdagenes dramatiske veskt, drevet ustanselig fram av den gjennomborende urkraften – til høydepunktet: Sommerdagene med floraprakt og travelt faunaliv.

I dag har floraen påny ristet av seg drakten. Under de dampende støvleføttene til to vandrere ligger restene av festkappen fuktig og taus og forbereder seg på neste forvandling – inn i naturens kretsløp.

Vi blir stående noen sekunder ved enden av stien. Øynene møtes, og ordene behøves ikke. Her hører vi hjemme.

Der borte ser vi igjen spredte hus og hytter.

Nytt utsyn bak svingen – til fjorden og kilen med båter i opplag. Og bak der, i det skrånende terrenget med brygger, boder, handelshus og torv – der klynger små, hvite hus seg sammen. Der skal turen ende. Der hører vi også hjemme.

Men først kommer vi til transportetappen bortetter hard asfalt som vi deler med motoriserte søndagsfarende. Kjapt over den trekkfulle brua hvor elva, nå slamgrå, ender i fjorden. Så gjennom stille, smale gater

Dagslyset har allerede tapt seg. Bak gardiner i smårutete vinduer blir det snart servert middag, kjenner vi altfor godt.

I hagen har vi samlet løvet i hauger. Raker og trillebår står parat, men vi tar ikke imot den tause invitten – denne gang.

På verandaen lirker vi støvlene av slitne ben. I vest bak holmene og øyene som ligger beskyttende mellom oss og skipsleden midtfjords, bygger en blodrød kveldshimmel seg sakte opp.

Nå kan to høstvandrere uten sår lengsel la tankene gå tilbake til sommeren som svant, og berede gjøremål som bringer oss vel gjennom enda en årstid – kanskje gnistrende hvit og utekald, men også med rik anledning til innelunt samvær. Gjerne rundt et bord ved et vindu mot vintermørket.

Et bord hvor de levende lysene brenner sakte over bildene i et album.

Svein-Harald Strand, 1994.
(Foto: Sturla Strand, øverst, og Svein-H. Strand)

Views: 48

Aktuelt, Debatt, Nordland

Valgkrøll: Mosjøen kontra Vefsn

Vinterdag i Mosjøen. (Foto: Øyvinn Hjorthen / Info Helgeland)

(Publisert 21.10.23) Hvis man går inn på den offisielle statlige valgportalen valg.no og slår opp på Mosjøen for å finne informasjon om valglokaler og åpningstider i byen, så finner man ingenting.

Man kan ikke søke etter Mosjøen, bare Vefsn.

Til og med adressen til kommunen/rådhuset er feil; der står det 8657 Vefsn, mens det riktige skal være 8657 Mosjøen.

Kanskje det er på tide å rydde opp og kalle Vefsn kommune for Mosjøen kommune?

[10.09.2023] (Av Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)

TILTREDES. Svein-H. Strand, født og oppvokst i byen midt i Norge.

 

Views: 87

Aktuelt, Bokslipp

Kunsten viser oss nye måter å se på

(Publisert 20.10.23) Å sette ord på det man ser i et bilde, eller et kunstverk, er å lære seg å se og tolke. Kunsten viser oss nye måter å se på. Den stiller spørsmål, men det er ikke alltid vi får svar på det vi lurer på. Kanskje ser vi ulike ting?

 

– Vi har laget denne boka til alle som har lyst til å snakke om kunst, for de som vil dele opplevelsen sin med andre, og de som selv ønsker å utforske Trondheim kunstmuseums samling gjennom ulike oppgaver.

Det sier Christina Undrum Andersen fra Trondheim kunstmuseum. Sammen med kollegene Linn Halvorsrød, Øyvind Rongevær Kvarme, Elin Stømner og Ingunn Ystad står hun bak denne boka.

HVA BETYR DET egentlig at noe er malerisk? Og hva med det gylne snitt?

I denne boka blir tolv slike ord og uttrykk forklart – med utgangspunkt i kjente kunstverk av blant andre Hannah Ryggen, Kitty Kielland, Aase Texmon Rygh, Peder Balke, Kjartan Slettemark, Inger Sitter og Christian Krohg.

– Denne boka er ikke tenkt som noe leksikon, men som en inngang til både voksne og barn – til det å se, oppleve og snakke om kunst sammen, sier Øyvind Rongevær Kvarme.

Snakk om kunst viser hvordan man kan se og tolke kunstverk gjennom enkle oppgaver du kan prøve deg på selv.

Boka er rikt illustrert med kjente og ukjente verk fra samlingen til Trondheim kunstmuseum.

Museumsforlaget

88 sider    Myk perm

Lanseres 28. oktober 2023
Bokas nettside: Snakk om kunst – Museumsforlaget

 

Views: 65

Aktuelt

Siste: Stanser Ikea-varehus i Vestby

Skisse over en IKEA-lokasjon på Delijordet i Vestby sentrum.

(Publisert 19.10.23) (Oppdatert 19:21) NRK melder i dag at regjeringen midlertidig stanser det planlagte Ikea-varehuset i Vestby.

Den påtenkte plassering – på Delijordet i Vestby sentrum, med 70 mål dyrket mark – har vært et stridsemne i årevis.

Ikke lenge før høstens kommunevalg åpnet et flertall i Vestby kommunestyre for at planene kunne realiseres, forutsatt at matjorda som planlagt blir flyttet til et annet sted i kommunen.

Hele NRK-saken kan leses via lenke som er lagt ut i LM-menyen.

LES OGSÅ:

Jordflytting: – Som å flytte en bløtkake

LES OGSÅ:

Føljetong om «Ikea på jordet»

Views: 49

Historisk, Industri

Kvinner fra Vestlandet berget hermetikk-produksjon

Det siste tablået i Son Kystkulturenters Vandreteater i 2013 bød på syngende fabrikkarbeidersker som lovpriser produktene fra Soon Hermetikfabrikk.

En liten flokk Kopervik-jenter dro gjennom 16-17 av mellomkrigsårene til Soon Hermetikfabrikk for å hjelpe til i produksjonen. 11 av dem, derav hele fem søstre Eilertsen, fant seg ektemann og satte bo i det lille ladestedet. Mindre kjent er at det også gikk en liten ”emigrasjon” den andre veien; det var sonskarer som slo ned i Kopervik.

(Fra LM 28.07.13) (Republisert 17.10.23) Tekst og foto: Svein-H. Strand

I 1923 ble Thomas Idsøe, opprinnelig fra Stavanger, hentet fra Kopervik for å bestyre Soon Hermetikkfabrikk, som var startet i 1916. Sammen med ham fulgte endel unge jenter fra Kopervik for å styrke staben av fagarbeidere i Soon.

Behovet for arbeidskraft i fiskehermetikkindustrien varierte da som nå med sesongen. De første årene deltok Kopervik-jentene bare i sommersesongen, i forbindelse med nedleggingen av brisling.

Når leveransene av brisling stanset om høsten, sto en igjen med produksjon av ansjos og gaffelbiter, og Kopervik-jentene vendte hjemover. Kjærestene fra Son fulgte dem ombord i Vestlandsbåten i Moss. Det hendte nok mer enn én gang at styrmannen måtte jage sonskarene i land før avgang!

OVERVINTRERE

Men etter hvert ble fem-seks av jentene også engasjert til produksjonen av gaffelbiter og ansjos utover høsten og vinteren. Dette gjaldt alle Eilertsen-søstrene, eller ”Eilertsen-jentene,” som de ble kalt. De ble ”overvintrere,” og fant seg kjærester i Son.

Den aller første som kom var Bertha Eilertsen. Hun ble med Idsø som hushjelp, men fikk senere arbeid på fabikken. Til sommersesongen 1926 kom en annen gruppe Kopervik-jenter. Jentene kom over i varierende antall hvert år. Noen nye kom så sent som i perioden 1935-1939.

I en normal sommersesong kunne det være 10-12 stykker. Noen ganger flere, andre ganger færre. For å gi et bilde av hvor viktig Kopervik-jentene var for produksjonen, må det nevnes at fabrikken med stort og smått sysselsatte mellom 60 og 70 kvinner og menn i brislingsesongen. Staben ble så redusert til 18 pluss noen hjelpearbeidere gjennom høsten og vinteren.

FRAM TIL KRIGEN

Kopervik-perioden varte helt fram til 1939-1940. Den siste som kom var trolig Gunhild Johansen (pikenavnet vites ikke).

Krigsutbruddet snudde opp ned på det meste i Son som i landet for øvrig. I tillegg hadde en utvidet automasjon nådd bransjen, og ved Soon Hermetikfabrikk ble det installert automatisk røykeri og ansjosfalsemaskin.

Automasjon nådde imidlertid ikke leggerskene.

SONINGER TIL KOPERVIK

Til historien hører det med at minst to-tre av jentene tok med seg en sonskar og satte bo i hjembygda. Blant soningene som flyttet til Kopervik var Anker Thorvaldsen, som startet fiskeforretning. En annen soning som slo seg ned i Kopervik med kjæresten var Arne Hansen.

Nevnes må også Caroline Olsens to sønner som dro på ferie til henholdsvis Kopervik og Haugesund – og kom tilbake til Son med hver sin vestlandsjente!

Til sammen 11 ungjenter gjorde soninger av seg. Én av dem flyttet senere rett over fjorden til Filtvedt i Hurum, to flyttet til Vestby, én til Moss og én til Brumunddal.

—
Andre versjoner av artikkelen har tidligere vært publisert i Haugesunds Avis og i Sparebankbladet på 1990-tallet. Den er i hovedsak bygget på opplysninger fra nå avdøde Odd Birkeland, som arbeidet på fabrikken fra han var 15-16 år gammel. Bare to år gammel kom han til Son fra Stavanger sammen med sin familie. Faren Hartvig Birkeland var i forveien kommet med sin kompetanse for å være bestyrer ved fabrikken, og de fikk bolig i “Sjølyst” – i vår tid kjent som Birkelandgården etter nettopp bestyrerfamilien. SHS

Views: 140

Aktuelt, Presse

Trond Giske: – Vi trenger gode lokalaviser 

(Fra LM 02.08.2006) (Republisert 17.10.2023) Få ting betyr så mye for byer og lokalsamfunn i Norge som gode aviser. Lokal- og regionsavisene gir identitet og tilhørighet, de informerer oss om hva som skjer i nærmiljøet, de er arenaen for demokratisk debatt, de formidler lokal kultur og de er den viktigste annonsekanalen for lokalt næringsliv.

Av daværende kulturminister Trond Giske (Ap)

Gode lokalaviser er derfor helt avgjørende hvis vi skal nå regjeringens mål om livskraftige lokalsamfunn. Derfor har regjeringen økt pressestøtten, slått ring om avisenes momsfritak og støttet opp om faglig utvikling i mediesektoren. Senest i vår økte vi til aviser som har fått store økninger i portoutgiftene for å sikre økonomien i avisene i distriktene.

Pressestøtten er et bevis på at fellesskapet forstår avisenes betydning og er villig til å satse på dem. Like viktig er det at avisens eiere betydning avisene spiller i norske lokalsamfunn.

Det er viktig at eierne har gode publisistiske målsettinger med respekt for redaktørplakaten og vilje til langsiktig satsing med god balanse mellom økonomisk utbytte og utvikling av det journalistiske produktet. Vi har hatt slike gode aviseiere i Norge, ikke minst i de store mediekonsernene Schibsted, Orkla Media og A-pressen.

Salget av Orkla Media er derfor en sak som angår svært mange. For lokalsamfunnene, mange tusen ansatte og hundretusenvis av lesere er det helt avgjørende hvem som blir ny eier av Norges nest største mediekonsern, hvilke redaksjonelle prinsipper som legges til grunn og hvilken langsiktighet og krav om utbytte nye eiere har. Jeg har derfor på vegne av regjeringen gjort det klart overfor Orkla Medias eiere at vi forventer at de viser samfunnsansvar og at man ved et salg sørger for å videreføre Orkla-avisene som de samfunnsinstitusjonene de er.

Orkla har selv vedtatt at industriell utvikling og redaksjonelle verdier skal være viktige kriterier i salgsprosessen. Dessverre ser det ut til at ledelsen og styret i Orkla har latt hensynet til høyest mulig pris være viktigere enn disse kriteriene. 

Når Orkla har valgt å selge Orkla Media ut av landet, er det derfor en beslutning som styret i Orkla må ta ansvaret for. Stein Erik Hagen og Orklas styre hadde hatt muligheten til å finne andre løsninger.

For meg som kulturminister er det overordnede målet å sikre befolkningen reelle ytringsmuligheter og mangfoldig tilgang på informasjon. Orkla Medias aviser fyller denne oppgaven for svært mange i Norge. Derfor har jeg i hele denne prosessen hatt nær kontakt med aktørene, og jeg har understreket at dersom det er noe regjeringen kan bidra med for å få en god løsning, i form av regelverk eller rammebetingelser, skal vi vurdere det raskt og seriøst. Vi har en plikt til å gjøre det vi kan for å sikre de mange norske lokalavisene som berøres av dette salget.

Fra enkelte hold er det blitt hevdet at endringene i loven om medieeierskap i vår har hindret en norsk løsning. Det er feil. Ingen norsk aktør er blitt uaktuell som følge av denne lovendringen. Høsten 2004 ble dagens eierskapslov vedtatt av de borgerlige regjeringspartiene med støtte fra Frp. I den forbindelse ble grensa for hvor mye en aktør kan eie av norske medier satt til 40 prosent.

Den eneste endringen som er gjort i loven siden den gang er at de rødgrønne partiene sammen med KrF i vår endret den nasjonale eierskapsgrensa til 33,3 prosent. Det finnes imidlertid ingen norske eiere som kunne kjøpt Orkla Media med en grense på 40 prosent, men som er blitt utelukket av en grense på 33,3.

Schibsted ville gå over begge grensene, A-pressen og alle andre er under begge grensene. Derfor spiller denne endringen ingen rolle for mulighetene for en norsk løsning. På direkte spørsmål har Orkla imidlertid svart at medieeierskapsloven ikke er grunnen til at de ikke har valgt en norsk løsning.

Det er nå klart at Mecom vil overta Orkla Media, med Orkla som en betydelig minoritetseier. Min bekymring handler ikke om at Orkla Media får utenlandske eiere, men om hva slags eiere Orkla Media får.

Det er grunn til å frykte at den nye eieren vil øke kravene om utbytte fra lokalavisene kraftig, noe som igjen kan gå utover mulighetene til å utvikle det redaksjonelle innholdet. At kjøperen til og med måtte låne penger av Orkla selv for å få kjøpesummen på plass er heller ikke noe godt utgangspunkt for framtidig satsing.

Jeg forutsetter at Orkla vil bruke sin eierpost til å sikre de gode norske pressetradisjonene som Orklas aviser har bygd på. Dersom salget bidrar til at disse avisenes framtid svekkes, har Orkla bidratt til å svekke institusjoner som er bygd opp over generasjoner.

Views: 42

Aktuelt

2019: Start på politisk arbeid

(20.10.2019) (Republisert 17.10.2023) Et tilbakeblikk: Med kommunestyrets møte 2. september ble valgperioden 2015-2019 avsluttet. 7. oktober konstituerte det nye kommunestyret seg, med valg av bl.a. ordfører, varaordfører og formannskap. I morgen, mandag 21. oktober, starter kommunestyret for alvor sitt politiske arbeid for de neste fire årene. Og neste mandag har det nye formannskapet med ni medlemmer sitt første møte.

► Protokollen fra 7. oktober viser hvem som ble valgt som medlemmer og varamedlemmer til formannskapet, og hvordan:

Medlemmer (etter fellesforslag fra Ap, BYGDL, Sp og V):
1. Tom Anders Ludvigsen, Ap
2. Annette Mjåvatn, Ap
3. Trond Finstad, Ap
4. Eirin S. Bolle, BYGDL
5. Tone Skretting, Sp

Varamedlemmer:
1. Arjo van Genderen, V
2. Bente Andersen, Ap
3. Knut Erik Toftner, BYGDL
4. Guro Randem Hensel, Sp
5. Rune Bjørseth, Ap
6. Ane Nordskar, Ap

Medlem (fellesforslag fra Frp og H):
6. Kenneth Lien Steen, Frp

Varamedlemmer:
1. Jeanette Hoel, Frp
2. John A. Ødbehr, H
3. Tore Hem, Frp
4. Sveinung Eggen, H

Medlem (forslag fremmet av Pål Engeseth):
7. Pål Engeseth, H

Varamedlemmer:
1. Åshild Marie Fagerjord, H
2. Jan-Henrik Palnes, H
3. Hilde Merete Feragen, H
4. Roble Wais, H

Medlem (fellesforslag fra MD, SV og R):
8. Louise Brunborg-Næss, MDG
9. Kjell Meek, SV

Varamedlemmer
1. Stein Magne Klann, MDG
2. Carine Johansen, SV
3. Jan Wollnick, R
4. Trygve Olsen, MDG

Views: 51

Aktuelt, Eldreomsorg, Helse, Kronikk

– Kjære helseminister, nå er det nok!

(Publisert 16.10.23) God helse skapes utenfor de ordinære helsetjenestene. God helse skapes i felleskapet. Det skapes i møtene mellom mennesker i lokalsamfunnet. Et aldersvennlig samfunn inkluderer også de mest sårbare og svakeste av oss. De som ikke lengre kan bo hjemme, de som ikke lengre klarer seg selv.

De mest sårbare og svakeste av oss er avhengig av oss andre. De er avhengig av felleskapet. Hvis vi skal sikre de mest sårbare av oss, må vi sørge for å bygge et aldersvennlig lokalsamfunn med velfungerende møteplasser, hvor det gis plass til oss alle.

De siste årene har vi sett at tjenestene rettet mot de mest sårbare av oss ikke kommer til å klare å sikre oss den hjelpen vi trenger, når behovet er der. Norske kommuner mangler flere tusen hender. I forrige uke var jeg og besøkte en kommune som måtte stenge ned et sykehjem på tross av at de så sårt trengte 15 langtids-plasser og ti korttidsplasser.

De hadde rett og slett ikke ansatte til å drifte sykehjemmet. De brukte flere titalls millioner på vikarer og på å møte elever og studenter for å rekruttere. De kom til kort.

Vi har aldri hatt så lave søkertall til sykepleieutdanningen, og klasser med helsefagarbeidere må legges ned. Samtidig viser det siste frivillighetsbarometeret en nedgang på seks prosent  i frivilligheten rettet mot sårbare eldre.

«Norge vil mangle hender lenge før vi mangler penger, var det en kommunaldirektør som uttalte».

Jammen meg hadde hun rett, og der er vi nå. Akkurat nå står vi midt oppi en varslet katastrofe. Ja, en katastrofe. Vi som samfunn må klare å snu mens vi ennå har muligheten.

Én ting er sikkert, samfunnet, kommunene og de ansatte i kommunale tjenesterklarer ikke å gi en god eldreomsorg alene. De er av avhengig av et godt fungerende lokalsamfunn med en velfungerende frivillighet, og en ideell sektor som har økonomiske muskler til å stille opp der kommunene kommer til kort.

Jeg som skriver dette er generalsekretær i en ideell stiftelse som endrer eldreomsorgen innenifra gjennom å samarbeide og hjelpe sykehjemmene, slik at de klarer å sette kvaliteten og enkeltmennesket i fokus.

Vi sliter med å rekruttere nye samarbeidspartnere fordi sykehjemmene er så kjørt på ressursmangel mangel og tid, at de ikke klarer den daglige driften. De løper bare etter og slukker branner.

Dermed klarer de heller ikke tenke nytt med hensyn til drift. Derfor er vi så usigelig glad for at vi gjennom våre livsgledebarnehager, livsgledeskoler og frivillige også kan hjelpe kommuner å bygge gode lokalsamfunn gjennom å endre eldreomsorgen utenifra.

Vi endrer eldreomsorgen gjennom frivillighet og generasjonsmøter. Vi skaper møteplasser og forebygger ensomhet hos store og små. Vi er med på å løfte de mest sårbare av oss. Vi er med på å sikre en bedre
psykososial helse hos flere generasjoner. Vi skaper aldersvennlige lokalsamfunn. Vi er med på å bygge fremtidens Norge. Vi leverer!

Våre Livsgledebarnehager, Livsgledeskoler og livsgledeforeninger leverer mellom 500.000 og 750.000 frivillighetstimer i år. Dersom man regner om disse tallene, tilsvarer dette én stilling i alle landets kommuner.

VI FIKK REDUSERT 30 prosent av inntektene på statsbudsjettet. Vi kan ikke akseptere dette!

Kjære Helseminister, hjelp oss. Snu kuttet! Vær med på det laget som sikrer gode lokalsamfunn for alle. Også de mest sårbare av oss.

Tone Bye
Generalsekretær i Stiftelsen Livsglede for Eldre

Views: 53

Historisk, Son sentrum

1953: En stor dag for Soon havn

Illustrasjonsfoto: MS «Gamle Oksøy» av Kristiansand ved dampskipsbrygga. (LM Arkivfoto)

(Publisert 16.10.23) (Fra Østlandets Blad 11. november 1953)

EN STOR DAG FOR SOON DA DAMPSKIPSBRYGGA BLE INNVIET.

Det var en stor dag for Soon havnevesen mandag, da den nye dampskipskaien kunne overleveres til Soon kommune.

Kl. 13 kunne en skjønne det var noe ekstra på ferde nede ved bryggen som var dekket av et vakkert frostrim istedenfor de triste sølepyttene.

Et par biler utenbys fra svingte ned på den ryddige bryggeplass hvor det nå i nær 4 måneder hadde hersket travelhet og sterk larm fra sementblanderne og annet bråkende verktøy og mange m ann i travel virksomhet.

Den manglende båttrafikken henspeiler blant annet på at dampskipet «Oscarsborg» på denne tiden la ned sin rute mellom Son og Oslo.

Noen ny rute ble ikke opprettet siden. Utviklingen gjorde at mye av persontrafikken ble overtatt av tog, buss og bil. Også godstrafikken med frakteskuter minsket mer og mer.

Engang på 1950-tallet, da fiskeskøyter langveisfra lå på rekke og rad ved dampskipskaia. (LM Arkivfoto)

MOSS AVIS VAR FØRST MED SAKEN, OG SKREV:

Det var en stor dag for Soon havnevesen mandag, da den nye dampskipskaien kunne overleveres til Soon kommune.

Kl. 13 kunne en skjønne det var noe ekstra på ferde nede ved bryggen som var dekket av et vakkert frostrim istedenfor de triste sølepyttene.

Et par biler utenbys fra svingte ned på den ryddige bryggeplass hvor det nå i nær 4 måneder hadde hersket travelhet og sterk larm fra sementblanderne og annet bråkende verktøy og mange mann i travel virksomhet.

Det er 18 fot vann ved bryggen, og den skulle da kunne ta imot skip på 5000 tonn.

Det første skritt i retning av å bygge ny kai ble tatt i 1948.

– Det er så man kan både gråte og le. Vi har en ypperlig kai – men vi står uten båtforbindelser. Før hadde vi en dårlig kai – men ingen båt, sa. havnestyrets formann Reidar Jacobsen i sin tale i går.

Views: 136

Bilde på bilde

Søndags-galleri 15. oktober

Arvid Tverå var en legende i det lokale musikkliv i Mosjøen og Vefsn. Som pianolærer, kirkeorganist og korpsmusiker. Traktere trekkspillet gjorde han også, som vi ser. Til daglig bestyrte han sin egen frisørsalong, der det bare var Tverå-er som håndterte saks, kam og barberhøvel. En rimelig unik kombinasjon også på landsbasis, må vi tro. (Foto: Privat)
Kontraster i svart og hvitt. Fotograf: Sturla Strand, Son.
Bilde bak på en 17. mai-buss engang. Eller var det på Soonfestivalen – engang…? (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
Seilbåter i Sonskilen venter på vind. (LM Arkivfoto: Svein-H. Strand)
Vefsn kommunes byvåpen på et kumlokk. (Foto fra lokalwikipedia.no)
Fullmåne over Nøtteløkka i Son. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
VANDRETEATRET var et populært innslag i Sommer-Son i 2013. «Teaterscener» som denne ble oppført på ulike steder i sentrum. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

Views: 108

Aktuelt, Bokslipp

Tekstilar gjennom historia

(Publisert 12.10.23 – endra 13.10.23) Før som no kledde folk ute kulde og regn. Dei kledde seg for svettande arbeidsdagar etter kven dei ville vere. Klede kan gje sjølvtillit eller vise kven ein vil høyre saman med.

 

DEN NYE BOKA Trådar frå fortida handlar ikkje berre om korleis klede og sengeklede såg ut – om dei tøystykka ein skjulte kroppen med, var glatte, matte, lodne og blanke, grove, grøne, blå eller grå.

Boka handlar også om det krevjande tekstilarbeidet med nøye utrekningar, stor skaparglede og verkande armar og ikkje minst kva som låg bak vala av tekstilar.

I denne historia spelar kvinnene og arbeidet deira hovudrolla ettersom tekstilar først og fremst har vore eit feminint arbeidsfelt.

Den geografiske avgrensinga til Namdalen nord i Trøndelag gjer også at kystkulturen og fiskeria står sentralt i fleire av kapitla.

Forfattaren, Åsa Elstad, seier:

Eg vil skrive tekstilane inn i historia. Dei fortel ei historie som ikkje først fremst handlar om krigar, klassekamp eller konjunktur-svingningar, men også om det. Tekstilar kan utgjere skiljet mellom liv og daude, mellom å høyre til eller stå utanfor. Ved å undersøkje desse trådane vil eg prøve å komme inn på huda til menneske som levde før, undersøkje kva dei hadde på seg og rundt seg og prøve å lese noko om samtida deira ut frå det.

Med utgangspunkt i arkeologiske funn, dokument, foto og gjenstandar tar Åsa Elstad for seg tekstilbruk i Nord-Noreg gjennom tusen år.

Sjølv om desse eksempla er frå den nordlegaste landsdelen, er spørsmåla som blir tatt opp, allmenne.

Tekstilane er jo knytt til mange sider ved norsk historie, som arbeidsdeling, kjønnsskilje, økonomiske og sosiale forhold og system, ressursar, etnisitet og ideologiar.

Kvart kapittel i boka har ei oppskrift, ei praktisk øving for den som vil gå i spora til tekstilhandverkarar som har levd før oss.

Boka kjem i salg i desse dagar.

(Redigert frå pressemelding)

Views: 78

Aktuelt, Eldreomsorg

Livsglede for Eldre får kutt

(Publisert 11.10.23) (Pressemelding, endret 17:20) Organisasjonen Livsglede for Eldre er Norges fremste på generasjonsmøter: Vi har samarbeid med over 600 barnehager og 250 skoler, som hver uke møter eldre der de bor, på institusjon og hjemme. Vi samarbeider med over 250 kommuner, og jobber mot en langsiktig plan der livsglede-konseptet innlemmes for både hjemmeboende og eldre på institusjoner i norske kommuner.

Denne innsatsen har en betydelig positiv innvirkning på eldreomsorgen i hele Norge og ikke minst på fremtidig rekruttering til eldreomsorgen.

Derfor er sjokket stort når vi nå ser regjeringen gjennomføre alvorlige kutt i støtten til dette arbeidet.

IDEEN BAK Livsglede for Eldre og andre ideelle og frivillige organisasjoner har vært å fylle hullene der velferdssamfunnet kommer til kort.

Ved å redusere støtten til Livsglede for Eldre på en slik drastisk måte, risikerer man ikke bare å svekke det gode arbeidet som gjøres, men også å redusere mye av den positive kraften som sendes inn mot eldreomsorgen i form av frivillighet, der lokalforeninger, skoler og barnehager skaper gode øyeblikk.

I ytterste konsekvens kan dette også skape hindringer for rekruttering av unge som ønsker å utdanne seg innen eldreomsorgen. Dette kan føre til en negativ spiral der eldreomsorgen blir ytterligere marginalisert og utfordringene forverres.

Vi mener sterkt at satsing på Livsglede for Eldre er en investering isamfunnets fremtid. Å opprettholde og styrke støtten til denne typen initiativer er avgjørende for å sikre en verdig og givende alderdom for våre eldre.

VI OPPFORDRER regjeringen og Stortinget til å revurdere disse kuttene, og prioritere eldreomsorgen for å skape et samfunn der Livsglede for Eldre fortsetter samarbeidet med kommunene for å rigge eldreomsorgen for fremtiden.

Hanne Kveset
sertifisør og veileder
i Livsglede for Eldre

Views: 64

Aktuelt, Lokalpolitikk

En litt annerledes start

Ill.: VA Arkivfoto / stock.exchng

(Publisert 09.10.23) (Kommentar) Vi kunne jo se det selv. På direkteoverført video fra kommunestyresalen kl 18: Konstituereningen foregikk ikke akkurat slik som det ble forutsagt her i LM i dag. Særlig valg av ordfører og varaordfører.

Skriftlig, hemmelig avstemming. Med muligheter for å stemme blankt. Hvor hadde vi det fra?

Ja, si det. Det var i alle fall ikke fri fantasi. Redaktøren var i en årrekke referent fra Vestby kommunestyret, for ulike aviser.

Men en ordfører som stemte på seg selv? Var dét den ene stemmen han trengte?

Stemmer kom fra en bred allianse – Ap, SV, MDG, Bygdelista, Sp, V og INP. Men ikke fra Rødt, akkurat som varslet i forveien.

Og Høyre og Frp satte fram forslag om Høyres Åshild Marie Fagerjord som ordfører. Dette ble det stemt over først, og forslaget falt naturligvis, mot 11 stemmer fra de to partiene.

VARAORDFØRER fikk Ap også, og det ble nummer to på lista, Bente Andersen – med stemmer fra avtalepartiene.

Resten var «plankekjøring» – med valg av formannskap, der det ble fem plasser til Ap og fire til resten. Med varaplasser til de øvrige, slik det er sedvane for.

Men klikk på lenka, så ser du alt selv:

https://opengov.360online.com/Meetings/Vestby/Meetings/Details/238724

St.

 

 

 

Views: 55

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0