Minner, Presse

Glimt fra gamle VA – når var dette?

Gamle Vestby Avis (VA), ukeavis som kom ut på torsdager – og lenge, lenge før nettavisenes tid – er det nok mange her i kommunen som husker.

(Republisert 21.12.22 og 30.10.23) FOR DERE ANDRE: VA ble utgitt på abonnementsbasis av AS Moss Avis fra 1974 og fram til den ble nedlagt som selvstendig produkt. Det skjedde høsten 1986 – etter at Orkla Media hadde kjøpt utgiverselskapet.

Dette var den første av en rekke norske aviser daværende Orkla Media kjøpte, og oppkjøpet var hovedsaken blant innenriksstoff i norske medier hele dagen da oppkjøpet ble offentliggjort.

Når det gjelder store enkeltsaker i denne næravisa, en av de tre første i sitt slag i Norge, så er det nok verre med husken. Hvem husker denne gladnyheten?

Views: 88

Bilde på bilde, Kulturminner, Næringsliv

Da Solveig (90) fikk Hallanderiets Ærespris

(Fra Herison.no, mai 2015) (Republisert 29.10.23)

Bilder fra 29. mai 2015, da Solveig Homme (90) som den andre på ett år ble tildelt utmerkelsen Hallanderiets Ærespris for sine ca 40 år med og i Son Cigar og Fruktforretning. Vi ser ekteparet Gro (RIP) og Knut Christian Hallan. Med Vestby kommunes ordførerkjede: John A. Ødbehr (H).

Fotoreporter: Svein-H. Strand

 

Views: 162

Lokalpolitikk, Minner, Presse, Samfunn og sikkerhet

2010: Verken politikere eller lokalavisene gadd sjekke

(Fra LM 27.06.2010) (Republisert 28.10.23) Det viser seg nå at «siviløkonomen» Liv Løberg ofte var dårlig til å snakke økonomi – også i sitt politiske arbeid i Vestby kommune. Det var slik at flere politikere reagerte på det. Løberg ble på en måte et tilbakevendende samtaleemne i det politiske miljøet etter at hun høsten 2007 ble Fremskrittspartiets fremste representant i kommune-styret, samt leder av det viktige kontroll-utvalget med fem medlemmer.

Reporter Svein-H. Strand

♦ Ut fra det som sies i dag, ser det ut som om Løberg forlengst kunne vært avslørt lokalt.

♦ Noen hadde da måttet manne seg opp til å stille spørsmål. Eller foreta en enkel sjekk av bare et ledd eller to i den omfattende utdanningen hun har løyet på seg siden begynnelsen av 1990-tallet.

Dette gjelder ikke minst hennes lokallag Vestby Fremskrittsparti. Men det spørres: Har noen i partiet likevel snakket med henne om utdanningen?

♦ I så fall er det en intern hemmelighet som voktes skarpt inntil politiet måtte finne på å utvide etterforskningen til det politiske miljøet i Vestby og i Akershus fylkesting, der hun også var medlem.

Praten om den mistenkelige «siviløkonomen» nådde også den lokale fjerde statsmakt som følger det politiske miljøet tildels tett og med et opparbeidet kontaktnett bygget opp gjennom år.

♦ Men som det ofte er i lokalpressen: Noen gravende journalistikk ble det aldri før VG kom på banen og relativt enkelt plukket bort skallet av løgn og forfalskninger som hun har brukt til å skaffe seg den ene godt betalte administrative stillingen etter den andre i Oslo.

♦ Også i jobbsammenheng har Løberg framstått med en påfallende lav ballast av praktiske og teoretiske kunnskaper om økonomi og kalkulasjon, går det fram av bl.a. Dagbladet lørdag.

I ett tilfelle ble Løberg fortalt av arbeidsgiveren at arbeidsforholdet av slike grunner burde avsluttes, noe Løberg raskt tok konsekvensen av og leverte sin oppsigelse.

Views: 223

Aktuelt, Nettdesign

Litt om menyen – og litt til

Seneste bilde som er lagt inn i basen: Replikaen av «Britannia of Cowes». Før den ble liggende altfor lenge for anker midt ute i Sonskilen og senere solgt og slept til Isle of Wight. (LM Arkivfoto)

(Publisert 28.10.23) Som faste lesere kan se, er den nye utgaven av menyen vår – på bare to linjer – i en viss endring, om enn ikke daglig.

 

Noen av menylenkene viser som tidligere undermenyer når du har PC-musa (eller pekeren på mobilen) over hovedlenka.

Men vi skifter nå én eller to hovedlenker når gode alternativer med nytteverdi byr seg fram.

Før tolinjers-konseptet ble spikret, så var nettside-toppen på opptil fire linjer. Tanken var nok god, men det er jo sagt at det beste er det godes verste fiende.

Kort sagt: Det tok seg ikke ut på Generate Press-temaet vi har valgt å bruke på WordPress-plattformen!

Dette var vel alt som bør sies om meny-toppen. Men tittelen sier at det skal være litt til. Da får det bli sånn. Og fortsatt redaksjonelt.

I bildebasen har vi nå lastet inn 1507 elementer. Som det ser ut nå, så klarer vi oss lenge med dét.

Og et halvt tusen elementer til, det vil trolig kreve mer lagringsplass. Som koster penger hos leverandøren Nordic Høsting, der vi er forankret.

Når sant skal sies, og det skal det vel her også, tar det noen ganger relativt mye tid å finne et relevant illustrasjonsbilde til en sak. En god del redaksjonell tid brukes nå også på å forhåndsskrive bildetekster til elementer.

På denne måten kan tidsbruken reduseres. Stikkord fra lagrede bildetekster går det nemlig an å søke på.

Ellers har vi – såvidt – begynt å lukte på KI. Kunstig Intelligens. En utfordring så langt ser ut til å være at en sentral KI-app bare er å få tak i som følge til en spesiell nettleser. Som ikke er den vi foretrekker.

Følg med!

St.

 

 

 

 

 

Views: 44

Aktuelt

Mosjøen-bilder til topps

Vinterdag i Mosjøen. (Foto: Øyvinn Hjorthen / Info Helgeland)

(Publisert 26.10.23) Med snart 1400 visninger er det siden 35 bilder fra byen midt i Norge og Helgeland som topper Lokalmagasinets statistikk så langt i år. På andreplass ligger nå Slutt på Post i Butikk hos Kiwi Son, med 1330 visninger. Og på «pallen» kommer også siden Svekket sentrum ikke bra, med 910 visninger.

Deretter er det et godt stykke ned til fjerdeplass, der vi finner saken med tittelen Dementelandsby et kommersielt prosjekt. Denne har per i dag 775 visninger.

Hakk i hel med 700 kommer: Randi Fredriksen – pionér i en politikerfamilie.

På sjetteplass: Årets 17.mai-reportasje, med 680 visninger.

Det får klare seg, bare med en tilføyelse:

Den løpende statistikken omfatter nå 700 sider, og visninger på 300-tallet har vi så langt i år hatt på sider til og med nr. 17.

 

 

 

 

 

Views: 75

Aktuelt, Språk

Forskjell på tilstede og til stede

Illustrasjon: VA Arkivfoto / stock.exchng

(Publisert 25.10.23) Skrivefeilene florerer på ulike internettsider. Og til dere sekretærer (og andre) som lurer på om dere skal skrive tilstede eller til stede – for eksempel i et referat fra siste møte i foreningen deres:

 

Se her hva det står i Språkrådet.no:

Det heter å være til stede akkurat som å være på plass. Sammensetninger med til stede skal derimot skrives i ett: tilstedeværende, tilstedeværelse.

OG: Å tilstede er noe helt annet enn til stede. Tilstede er et verb (å tilstede) som har trykk på til og betyr ‘å tillate’. Det brukes lite i dag.

Det er altså ikke noe som heter å være *tilstede.

Vi kan skrive for eksempel:

Da A kom til stedet (f.eks. ulykkesstedet), var B allerede til stede.

Historien bak stede

(Illustrasjon: LM Arkivfoto / stock.exchng)

Stede i uttrykket til stede er en redusert gammel genitivsform av sted. På norrønt tok preposisjonen til genitiv. Det norrøne ordet for sted var staðr, som i genitiv entall het staðar. Det het altså til staðar på norrønt. Til stede har utviklet seg fra en tilsvarende eldre dansk genitiv.

I mange lignende uttrykk finner en i stedet s, som i til sengs (merk: ikke *tilsengs). Slike s-er finnes også der det ikke var s i norrønt, siden s alltid har vært så vanlig i genitiv.

På nynorsk heter det til stades (tradisjonelt uttalt med stum d hvis målføregrunnlaget ikke er sunnmørsk).

UTTALEN

Merk at stede i uttrykket til stede uttales annerledes enn stedet de fleste steder i landet. Stede har samme tonelag som bønner (tonem 2) mens stedet har samme tonelag som bønder (tonem 1).

Views: 796

Historisk

Gunnar Scott-Ruud – kartografen og maleren

Dette var i gamle dager huset til feieren i Son. Derfor fikk veien fra Storgata og oppover her navnet Feierbakken. Dette er Feierbakken 7. Kunstneren Gunnar Scott-Ruud arvet eiendommen etter sin far i 1922, og flyttet inn sammen med sin kone Marie. Slik kom Maurstad-familien inn i bildet, som det framgår av artikkelen nedenfor. Han ble født i Kristiania, som hovedstaden hette da, og døde i Oslo. Ingen «sonskunstner», egentlig, selv om han og Marie fikk mange fine arbeidsår i Son. (Foto: LM Arkiv/Svein-H. Strand)
Gunnar Scott-Ruuds bilde Marie på trappen. Avfotografert fra boka «Vestby – sett med kunstnerøyne», av Bjørn Linnestad. (2. utgave, 1994.)
Fra nettleksikonet no.wikipedia:

Gunnar Scott-Ruud (født 5. mars 1897, død 25. januar 1953) var en norsk kartograf og maler.

Han var sønn av Ludvig Thuesen (1869–1905) og Else Mathilde Henriksen (1875–), og hadde først navnet Skott Thuesen.

Etter farens død i 1905 tok han og søsteren Hilde (1900–1953), som ble journalist i Arbeiderbladet, efternavnet Ruud fra stefaren.

På 1920- og 1930-tallet nevnes han av og til som maleren Scott Ruud i avisanmeldelser. Når han skiftet fornavn til Gunnar er ukjent.

Etter studier ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole jobbet han ved Norges Geografiske oppmåling.

For Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser jobbet han fra 1936 og fikk Scott-Ruudfjellet (650 m) i det nordøstlige Sørkapp Land på Spitsbergen oppkalt etter seg.

Han var gift med Marie Andersen (1900–1971) som ga navn til Mariepasset og for øvrig var sangpedagog og sekretær i Bildende Kunstneres Styre under Håkon Stenstadvold.

De oppholdt seg mye i Sons kunstnermiljø.

Det ble også videre maleristudier i byen – med Pola Gauguin – og ved École des Beaux-Arts i Paris i 1920. Hans kunst henger blant annet i Nasjonalgalleriet.

Hans datter Gro (1928–2017) ga navn til Grobreen på Svalbard, og ble i 1956 gift med Alfred Maurstad. Gunnar Scott-Ruud var dermed morfar til skuespilleren Mari Maurstad.

(Republisert og endret 25.10.23)

Views: 526

Aktuelt, Bokslipp

Artiklar om handel i gamle dagar

(Publisert 24.10.23) Det andre Eidsborg-seminaret – om handel og organisering i mellomalder og tidleg nytid – blei arrangert i oktober 2022. Ei ny bok med ei samling artiklar er resultatet av dette. Framleis er det eidsborgbryne som er utgangspunktet. Men også andre handels-varer frå øvre Telemark.

Kva rolle spela utmarksressursane for øvre Telemark, og korleis påverka dei regionen når det gjeld handelsvegar, maktsenter og styresmakter? Dette er framleis hovud-spørsmålet. Men med fleire historiske kjelder kan ein teikne eit tydelegare bilete, og me kan få ei betre forståing av kva personar og motivasjonar som står bak.

Eidsborgseminaret vert arrangert av Vest-Telemark Museum, Vestfold og Telemark fylkeskommune og interesse-organisasjonen Vikinger i Vestfold og Telemark.

Det er ein del av satsinga Vikingvegen, der målet er å lyfte fram historia langsetter leia frå Hardangervidda til gravhaugane i Borre.

Litt om forfatterane:

Bjørn Bandlien er professor i eldre historie ved Universitetet i Søraust-Noreg. Bandlien har skrive ei rekkje artiklar og bøker om vikingtida og mellomalderen. Han har særleg forska på kulturhistorie og sambanda mellom lokalsamfunna i Noreg og europeiske og globale nettverk.

Dag Rorgemoen er direktør ved Vest-Telemark Museum. Han har gjennom virket sitt arbeidd med mange sider av historia til regionen, også med eidsborgbryne. Dette har han fyrst og fremst gjort gjennom utstillingsarbeid,  formidling og føredrag, men også gjennom støtte til arkeologar og geologar. Interessa for denne historia er stor, og det er behov for å auke kunnskapen om denne innlandsressursen og den rolla øvre Telemark har spela.

Museumsforlaget

198 sider    Hard perm

Utgivelsesdato: Oktober 2023

Bokas nettside: Bandlien og Rorgemoen (red.): Handel og organisering i mellomalder og tidleg nytid – Museumsforlag

 

Views: 57

Aktuelt

Om Vestbyportalen.no

(Publisert 24.10.23) På sosiale medier har noen i Vestby «stjålet» vårt domenenavn Vestbyportalen som ble registrert for 20 år siden og er blitt videreført en rekke ganger.
Rett nok mangler .no-tillegget, som jo nettopp viser til en norsk domeneregistrering hos selskapet norid.no. Likevel er det ugreit og kan blant annet bli en kilde til forveksling så snart domenet blir aktivt.
Planen har hele tiden vært å lansere en portal på lokal grunn, med lenker og annen informasjon, samt reklame, etter mønster av Info Helgelands mosjoen.com.
Som det går fram av registrerings-kopien nedenfor, er det Nordic Holding AS som i dag er vår registrar, i tillegg til Lokalmagasinet.no. Postboks-adressen vår er nå endret fra 74 til 160, og vil også bli korrigert av registraren.
Domain name

vestbyportalen.no

Registered:
01-07-2003
Last updated:
01-07-2023
Holder

STRAND PRINFO

Organization number 946123048

Postboks 160
NO-1556 Son
Norway
post@lokalmagasinet.no
+47 64 95 73 48
Incorrect or outdated information? Contact your registrar to correct.
Registrar

Nordic Hosting AS

Postboks 425 Sentrum
NO-4002 Stavanger
Norway
domain@nordichosting.com
https://www.nordichosting.com
+47 40 00 33 28

Views: 63

Aktuelt

Senhøstes søndags-vandring utenfor byporten

(Fra LM 12.11.2011) Republisert 23.10.23)  Senhøstsøndag i vår kystnære Akershus-geografi, og turen går langs noen av de små skogsstiene som beriker bomiljøet med sin gode nærhet.

 

Fort kommer vi fram til tråkkene som harmonisk binder sammen de store bitene av gammelt landskap, et kulturlandskap som omkranser tettbebyggelse og bilveier.

Vi går frydefullt over små åskammer og gjennom korte, grårufsete kløfter, videre rundt stille tjern og langsetter barskoglunder hvor skogsdrift knapt har fått innpass.

Ja, godskjelov: Ennå har vi i armlengdes avstand slike arealer, og noen har fått stå nesten urørte – ja kanskje helt siden terrenget skogkledte seg etter siste istid.

Vi erkjenner igjen at det kan være rått vakkert ute i senhøstens enkelhet og ro. Før alt dette ble til, mens vi balte med våre resultatorienterte mennesketing, gjennnomførte naturen sitt halvårsprogram: Vårdagenes dramatiske veskt, drevet ustanselig fram av den gjennomborende urkraften – til høydepunktet: Sommerdagene med floraprakt og travelt faunaliv.

I dag har floraen påny ristet av seg drakten. Under de dampende støvleføttene til to vandrere ligger restene av festkappen fuktig og taus og forbereder seg på neste forvandling – inn i naturens kretsløp.

Vi blir stående noen sekunder ved enden av stien. Øynene møtes, og ordene behøves ikke. Her hører vi hjemme.

Der borte ser vi igjen spredte hus og hytter.

Nytt utsyn bak svingen – til fjorden og kilen med båter i opplag. Og bak der, i det skrånende terrenget med brygger, boder, handelshus og torv – der klynger små, hvite hus seg sammen. Der skal turen ende. Der hører vi også hjemme.

Men først kommer vi til transportetappen bortetter hard asfalt som vi deler med motoriserte søndagsfarende. Kjapt over den trekkfulle brua hvor elva, nå slamgrå, ender i fjorden. Så gjennom stille, smale gater

Dagslyset har allerede tapt seg. Bak gardiner i smårutete vinduer blir det snart servert middag, kjenner vi altfor godt.

I hagen har vi samlet løvet i hauger. Raker og trillebår står parat, men vi tar ikke imot den tause invitten – denne gang.

På verandaen lirker vi støvlene av slitne ben. I vest bak holmene og øyene som ligger beskyttende mellom oss og skipsleden midtfjords, bygger en blodrød kveldshimmel seg sakte opp.

Nå kan to høstvandrere uten sår lengsel la tankene gå tilbake til sommeren som svant, og berede gjøremål som bringer oss vel gjennom enda en årstid – kanskje gnistrende hvit og utekald, men også med rik anledning til innelunt samvær. Gjerne rundt et bord ved et vindu mot vintermørket.

Et bord hvor de levende lysene brenner sakte over bildene i et album.

Svein-Harald Strand, 1994.
(Foto: Sturla Strand, øverst, og Svein-H. Strand)

Views: 47

Aktuelt, Debatt, Nordland

Valgkrøll: Mosjøen kontra Vefsn

Vinterdag i Mosjøen. (Foto: Øyvinn Hjorthen / Info Helgeland)

(Publisert 21.10.23) Hvis man går inn på den offisielle statlige valgportalen valg.no og slår opp på Mosjøen for å finne informasjon om valglokaler og åpningstider i byen, så finner man ingenting.

Man kan ikke søke etter Mosjøen, bare Vefsn.

Til og med adressen til kommunen/rådhuset er feil; der står det 8657 Vefsn, mens det riktige skal være 8657 Mosjøen.

Kanskje det er på tide å rydde opp og kalle Vefsn kommune for Mosjøen kommune?

[10.09.2023] (Av Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)

TILTREDES. Svein-H. Strand, født og oppvokst i byen midt i Norge.

 

Views: 87

Aktuelt, Bokslipp

Kunsten viser oss nye måter å se på

(Publisert 20.10.23) Å sette ord på det man ser i et bilde, eller et kunstverk, er å lære seg å se og tolke. Kunsten viser oss nye måter å se på. Den stiller spørsmål, men det er ikke alltid vi får svar på det vi lurer på. Kanskje ser vi ulike ting?

 

– Vi har laget denne boka til alle som har lyst til å snakke om kunst, for de som vil dele opplevelsen sin med andre, og de som selv ønsker å utforske Trondheim kunstmuseums samling gjennom ulike oppgaver.

Det sier Christina Undrum Andersen fra Trondheim kunstmuseum. Sammen med kollegene Linn Halvorsrød, Øyvind Rongevær Kvarme, Elin Stømner og Ingunn Ystad står hun bak denne boka.

HVA BETYR DET egentlig at noe er malerisk? Og hva med det gylne snitt?

I denne boka blir tolv slike ord og uttrykk forklart – med utgangspunkt i kjente kunstverk av blant andre Hannah Ryggen, Kitty Kielland, Aase Texmon Rygh, Peder Balke, Kjartan Slettemark, Inger Sitter og Christian Krohg.

– Denne boka er ikke tenkt som noe leksikon, men som en inngang til både voksne og barn – til det å se, oppleve og snakke om kunst sammen, sier Øyvind Rongevær Kvarme.

Snakk om kunst viser hvordan man kan se og tolke kunstverk gjennom enkle oppgaver du kan prøve deg på selv.

Boka er rikt illustrert med kjente og ukjente verk fra samlingen til Trondheim kunstmuseum.

Museumsforlaget

88 sider    Myk perm

Lanseres 28. oktober 2023
Bokas nettside: Snakk om kunst – Museumsforlaget

 

Views: 64

Aktuelt

Siste: Stanser Ikea-varehus i Vestby

Skisse over en IKEA-lokasjon på Delijordet i Vestby sentrum.

(Publisert 19.10.23) (Oppdatert 19:21) NRK melder i dag at regjeringen midlertidig stanser det planlagte Ikea-varehuset i Vestby.

Den påtenkte plassering – på Delijordet i Vestby sentrum, med 70 mål dyrket mark – har vært et stridsemne i årevis.

Ikke lenge før høstens kommunevalg åpnet et flertall i Vestby kommunestyre for at planene kunne realiseres, forutsatt at matjorda som planlagt blir flyttet til et annet sted i kommunen.

Hele NRK-saken kan leses via lenke som er lagt ut i LM-menyen.

LES OGSÅ:

Jordflytting: – Som å flytte en bløtkake

LES OGSÅ:

Føljetong om «Ikea på jordet»

Views: 49

Historisk, Industri

Kvinner fra Vestlandet berget hermetikk-produksjon

Det siste tablået i Son Kystkulturenters Vandreteater i 2013 bød på syngende fabrikkarbeidersker som lovpriser produktene fra Soon Hermetikfabrikk.

En liten flokk Kopervik-jenter dro gjennom 16-17 av mellomkrigsårene til Soon Hermetikfabrikk for å hjelpe til i produksjonen. 11 av dem, derav hele fem søstre Eilertsen, fant seg ektemann og satte bo i det lille ladestedet. Mindre kjent er at det også gikk en liten ”emigrasjon” den andre veien; det var sonskarer som slo ned i Kopervik.

(Fra LM 28.07.13) (Republisert 17.10.23) Tekst og foto: Svein-H. Strand

I 1923 ble Thomas Idsøe, opprinnelig fra Stavanger, hentet fra Kopervik for å bestyre Soon Hermetikkfabrikk, som var startet i 1916. Sammen med ham fulgte endel unge jenter fra Kopervik for å styrke staben av fagarbeidere i Soon.

Behovet for arbeidskraft i fiskehermetikkindustrien varierte da som nå med sesongen. De første årene deltok Kopervik-jentene bare i sommersesongen, i forbindelse med nedleggingen av brisling.

Når leveransene av brisling stanset om høsten, sto en igjen med produksjon av ansjos og gaffelbiter, og Kopervik-jentene vendte hjemover. Kjærestene fra Son fulgte dem ombord i Vestlandsbåten i Moss. Det hendte nok mer enn én gang at styrmannen måtte jage sonskarene i land før avgang!

OVERVINTRERE

Men etter hvert ble fem-seks av jentene også engasjert til produksjonen av gaffelbiter og ansjos utover høsten og vinteren. Dette gjaldt alle Eilertsen-søstrene, eller ”Eilertsen-jentene,” som de ble kalt. De ble ”overvintrere,” og fant seg kjærester i Son.

Den aller første som kom var Bertha Eilertsen. Hun ble med Idsø som hushjelp, men fikk senere arbeid på fabikken. Til sommersesongen 1926 kom en annen gruppe Kopervik-jenter. Jentene kom over i varierende antall hvert år. Noen nye kom så sent som i perioden 1935-1939.

I en normal sommersesong kunne det være 10-12 stykker. Noen ganger flere, andre ganger færre. For å gi et bilde av hvor viktig Kopervik-jentene var for produksjonen, må det nevnes at fabrikken med stort og smått sysselsatte mellom 60 og 70 kvinner og menn i brislingsesongen. Staben ble så redusert til 18 pluss noen hjelpearbeidere gjennom høsten og vinteren.

FRAM TIL KRIGEN

Kopervik-perioden varte helt fram til 1939-1940. Den siste som kom var trolig Gunhild Johansen (pikenavnet vites ikke).

Krigsutbruddet snudde opp ned på det meste i Son som i landet for øvrig. I tillegg hadde en utvidet automasjon nådd bransjen, og ved Soon Hermetikfabrikk ble det installert automatisk røykeri og ansjosfalsemaskin.

Automasjon nådde imidlertid ikke leggerskene.

SONINGER TIL KOPERVIK

Til historien hører det med at minst to-tre av jentene tok med seg en sonskar og satte bo i hjembygda. Blant soningene som flyttet til Kopervik var Anker Thorvaldsen, som startet fiskeforretning. En annen soning som slo seg ned i Kopervik med kjæresten var Arne Hansen.

Nevnes må også Caroline Olsens to sønner som dro på ferie til henholdsvis Kopervik og Haugesund – og kom tilbake til Son med hver sin vestlandsjente!

Til sammen 11 ungjenter gjorde soninger av seg. Én av dem flyttet senere rett over fjorden til Filtvedt i Hurum, to flyttet til Vestby, én til Moss og én til Brumunddal.

—
Andre versjoner av artikkelen har tidligere vært publisert i Haugesunds Avis og i Sparebankbladet på 1990-tallet. Den er i hovedsak bygget på opplysninger fra nå avdøde Odd Birkeland, som arbeidet på fabrikken fra han var 15-16 år gammel. Bare to år gammel kom han til Son fra Stavanger sammen med sin familie. Faren Hartvig Birkeland var i forveien kommet med sin kompetanse for å være bestyrer ved fabrikken, og de fikk bolig i “Sjølyst” – i vår tid kjent som Birkelandgården etter nettopp bestyrerfamilien. SHS

Views: 140

Aktuelt, Presse

Trond Giske: – Vi trenger gode lokalaviser 

(Fra LM 02.08.2006) (Republisert 17.10.2023) Få ting betyr så mye for byer og lokalsamfunn i Norge som gode aviser. Lokal- og regionsavisene gir identitet og tilhørighet, de informerer oss om hva som skjer i nærmiljøet, de er arenaen for demokratisk debatt, de formidler lokal kultur og de er den viktigste annonsekanalen for lokalt næringsliv.

Av daværende kulturminister Trond Giske (Ap)

Gode lokalaviser er derfor helt avgjørende hvis vi skal nå regjeringens mål om livskraftige lokalsamfunn. Derfor har regjeringen økt pressestøtten, slått ring om avisenes momsfritak og støttet opp om faglig utvikling i mediesektoren. Senest i vår økte vi til aviser som har fått store økninger i portoutgiftene for å sikre økonomien i avisene i distriktene.

Pressestøtten er et bevis på at fellesskapet forstår avisenes betydning og er villig til å satse på dem. Like viktig er det at avisens eiere betydning avisene spiller i norske lokalsamfunn.

Det er viktig at eierne har gode publisistiske målsettinger med respekt for redaktørplakaten og vilje til langsiktig satsing med god balanse mellom økonomisk utbytte og utvikling av det journalistiske produktet. Vi har hatt slike gode aviseiere i Norge, ikke minst i de store mediekonsernene Schibsted, Orkla Media og A-pressen.

Salget av Orkla Media er derfor en sak som angår svært mange. For lokalsamfunnene, mange tusen ansatte og hundretusenvis av lesere er det helt avgjørende hvem som blir ny eier av Norges nest største mediekonsern, hvilke redaksjonelle prinsipper som legges til grunn og hvilken langsiktighet og krav om utbytte nye eiere har. Jeg har derfor på vegne av regjeringen gjort det klart overfor Orkla Medias eiere at vi forventer at de viser samfunnsansvar og at man ved et salg sørger for å videreføre Orkla-avisene som de samfunnsinstitusjonene de er.

Orkla har selv vedtatt at industriell utvikling og redaksjonelle verdier skal være viktige kriterier i salgsprosessen. Dessverre ser det ut til at ledelsen og styret i Orkla har latt hensynet til høyest mulig pris være viktigere enn disse kriteriene. 

Når Orkla har valgt å selge Orkla Media ut av landet, er det derfor en beslutning som styret i Orkla må ta ansvaret for. Stein Erik Hagen og Orklas styre hadde hatt muligheten til å finne andre løsninger.

For meg som kulturminister er det overordnede målet å sikre befolkningen reelle ytringsmuligheter og mangfoldig tilgang på informasjon. Orkla Medias aviser fyller denne oppgaven for svært mange i Norge. Derfor har jeg i hele denne prosessen hatt nær kontakt med aktørene, og jeg har understreket at dersom det er noe regjeringen kan bidra med for å få en god løsning, i form av regelverk eller rammebetingelser, skal vi vurdere det raskt og seriøst. Vi har en plikt til å gjøre det vi kan for å sikre de mange norske lokalavisene som berøres av dette salget.

Fra enkelte hold er det blitt hevdet at endringene i loven om medieeierskap i vår har hindret en norsk løsning. Det er feil. Ingen norsk aktør er blitt uaktuell som følge av denne lovendringen. Høsten 2004 ble dagens eierskapslov vedtatt av de borgerlige regjeringspartiene med støtte fra Frp. I den forbindelse ble grensa for hvor mye en aktør kan eie av norske medier satt til 40 prosent.

Den eneste endringen som er gjort i loven siden den gang er at de rødgrønne partiene sammen med KrF i vår endret den nasjonale eierskapsgrensa til 33,3 prosent. Det finnes imidlertid ingen norske eiere som kunne kjøpt Orkla Media med en grense på 40 prosent, men som er blitt utelukket av en grense på 33,3.

Schibsted ville gå over begge grensene, A-pressen og alle andre er under begge grensene. Derfor spiller denne endringen ingen rolle for mulighetene for en norsk løsning. På direkte spørsmål har Orkla imidlertid svart at medieeierskapsloven ikke er grunnen til at de ikke har valgt en norsk løsning.

Det er nå klart at Mecom vil overta Orkla Media, med Orkla som en betydelig minoritetseier. Min bekymring handler ikke om at Orkla Media får utenlandske eiere, men om hva slags eiere Orkla Media får.

Det er grunn til å frykte at den nye eieren vil øke kravene om utbytte fra lokalavisene kraftig, noe som igjen kan gå utover mulighetene til å utvikle det redaksjonelle innholdet. At kjøperen til og med måtte låne penger av Orkla selv for å få kjøpesummen på plass er heller ikke noe godt utgangspunkt for framtidig satsing.

Jeg forutsetter at Orkla vil bruke sin eierpost til å sikre de gode norske pressetradisjonene som Orklas aviser har bygd på. Dersom salget bidrar til at disse avisenes framtid svekkes, har Orkla bidratt til å svekke institusjoner som er bygd opp over generasjoner.

Views: 41

Aktuelt

2019: Start på politisk arbeid

(20.10.2019) (Republisert 17.10.2023) Et tilbakeblikk: Med kommunestyrets møte 2. september ble valgperioden 2015-2019 avsluttet. 7. oktober konstituerte det nye kommunestyret seg, med valg av bl.a. ordfører, varaordfører og formannskap. I morgen, mandag 21. oktober, starter kommunestyret for alvor sitt politiske arbeid for de neste fire årene. Og neste mandag har det nye formannskapet med ni medlemmer sitt første møte.

► Protokollen fra 7. oktober viser hvem som ble valgt som medlemmer og varamedlemmer til formannskapet, og hvordan:

Medlemmer (etter fellesforslag fra Ap, BYGDL, Sp og V):
1. Tom Anders Ludvigsen, Ap
2. Annette Mjåvatn, Ap
3. Trond Finstad, Ap
4. Eirin S. Bolle, BYGDL
5. Tone Skretting, Sp

Varamedlemmer:
1. Arjo van Genderen, V
2. Bente Andersen, Ap
3. Knut Erik Toftner, BYGDL
4. Guro Randem Hensel, Sp
5. Rune Bjørseth, Ap
6. Ane Nordskar, Ap

Medlem (fellesforslag fra Frp og H):
6. Kenneth Lien Steen, Frp

Varamedlemmer:
1. Jeanette Hoel, Frp
2. John A. Ødbehr, H
3. Tore Hem, Frp
4. Sveinung Eggen, H

Medlem (forslag fremmet av Pål Engeseth):
7. Pål Engeseth, H

Varamedlemmer:
1. Åshild Marie Fagerjord, H
2. Jan-Henrik Palnes, H
3. Hilde Merete Feragen, H
4. Roble Wais, H

Medlem (fellesforslag fra MD, SV og R):
8. Louise Brunborg-Næss, MDG
9. Kjell Meek, SV

Varamedlemmer
1. Stein Magne Klann, MDG
2. Carine Johansen, SV
3. Jan Wollnick, R
4. Trygve Olsen, MDG

Views: 43

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0