(Publisert 16.10.23) God helse skapes utenfor de ordinære helsetjenestene. God helse skapes i felleskapet. Det skapes i møtene mellom mennesker i lokalsamfunnet. Et aldersvennlig samfunn inkluderer også de mest sårbare og svakeste av oss. De som ikke lengre kan bo hjemme, de som ikke lengre klarer seg selv.
De mest sårbare og svakeste av oss er avhengig av oss andre. De er avhengig av felleskapet. Hvis vi skal sikre de mest sårbare av oss, må vi sørge for å bygge et aldersvennlig lokalsamfunn med velfungerende møteplasser, hvor det gis plass til oss alle.
De siste årene har vi sett at tjenestene rettet mot de mest sårbare av oss ikke kommer til å klare å sikre oss den hjelpen vi trenger, når behovet er der. Norske kommuner mangler flere tusen hender. I forrige uke var jeg og besøkte en kommune som måtte stenge ned et sykehjem på tross av at de så sårt trengte 15 langtids-plasser og ti korttidsplasser.
De hadde rett og slett ikke ansatte til å drifte sykehjemmet. De brukte flere titalls millioner på vikarer og på å møte elever og studenter for å rekruttere. De kom til kort.
Vi har aldri hatt så lave søkertall til sykepleieutdanningen, og klasser med helsefagarbeidere må legges ned. Samtidig viser det siste frivillighetsbarometeret en nedgang på seks prosent i frivilligheten rettet mot sårbare eldre.
«Norge vil mangle hender lenge før vi mangler penger, var det en kommunaldirektør som uttalte».
Jammen meg hadde hun rett, og der er vi nå. Akkurat nå står vi midt oppi en varslet katastrofe. Ja, en katastrofe. Vi som samfunn må klare å snu mens vi ennå har muligheten.
Én ting er sikkert, samfunnet, kommunene og de ansatte i kommunale tjenesterklarer ikke å gi en god eldreomsorg alene. De er av avhengig av et godt fungerende lokalsamfunn med en velfungerende frivillighet, og en ideell sektor som har økonomiske muskler til å stille opp der kommunene kommer til kort.
Jeg som skriver dette er generalsekretær i en ideell stiftelse som endrer eldreomsorgen innenifra gjennom å samarbeide og hjelpe sykehjemmene, slik at de klarer å sette kvaliteten og enkeltmennesket i fokus.
Vi sliter med å rekruttere nye samarbeidspartnere fordi sykehjemmene er så kjørt på ressursmangel mangel og tid, at de ikke klarer den daglige driften. De løper bare etter og slukker branner.
Dermed klarer de heller ikke tenke nytt med hensyn til drift. Derfor er vi så usigelig glad for at vi gjennom våre livsgledebarnehager, livsgledeskoler og frivillige også kan hjelpe kommuner å bygge gode lokalsamfunn gjennom å endre eldreomsorgen utenifra.
Vi endrer eldreomsorgen gjennom frivillighet og generasjonsmøter. Vi skaper møteplasser og forebygger ensomhet hos store og små. Vi er med på å løfte de mest sårbare av oss. Vi er med på å sikre en bedre
psykososial helse hos flere generasjoner. Vi skaper aldersvennlige lokalsamfunn. Vi er med på å bygge fremtidens Norge. Vi leverer!
Våre Livsgledebarnehager, Livsgledeskoler og livsgledeforeninger leverer mellom 500.000 og 750.000 frivillighetstimer i år. Dersom man regner om disse tallene, tilsvarer dette én stilling i alle landets kommuner.
VI FIKK REDUSERT 30 prosent av inntektene på statsbudsjettet. Vi kan ikke akseptere dette!
Kjære Helseminister, hjelp oss. Snu kuttet! Vær med på det laget som sikrer gode lokalsamfunn for alle. Også de mest sårbare av oss.
Tone Bye Generalsekretær i Stiftelsen Livsglede for Eldre
Illustrasjonsfoto: MS «Gamle Oksøy» av Kristiansand ved dampskipsbrygga. (LM Arkivfoto)
(Publisert 16.10.23) (Fra Østlandets Blad 11. november 1953)
EN STOR DAG FOR SOON DA DAMPSKIPSBRYGGA BLE INNVIET.
Det var en stor dag for Soon havnevesen mandag, da den nye dampskipskaien kunne overleveres til Soon kommune.
Kl. 13 kunne en skjønne det var noe ekstra på ferde nede ved bryggen som var dekket av et vakkert frostrim istedenfor de triste sølepyttene.
Et par biler utenbys fra svingte ned på den ryddige bryggeplass hvor det nå i nær 4 måneder hadde hersket travelhet og sterk larm fra sementblanderne og annet bråkende verktøy og mange m ann i travel virksomhet.
Den manglende båttrafikken henspeiler blant annet på at dampskipet «Oscarsborg» på denne tiden la ned sin rute mellom Son og Oslo.
Noen ny rute ble ikke opprettet siden. Utviklingen gjorde at mye av persontrafikken ble overtatt av tog, buss og bil. Også godstrafikken med frakteskuter minsket mer og mer.
Engang på 1950-tallet, da fiskeskøyter langveisfra lå på rekke og rad ved dampskipskaia.(LM Arkivfoto)
MOSS AVIS VAR FØRST MED SAKEN, OG SKREV:
Det var en stor dag for Soon havnevesen mandag, da den nye dampskipskaien kunne overleveres til Soon kommune.
Kl. 13 kunne en skjønne det var noe ekstra på ferde nede ved bryggen som var dekket av et vakkert frostrim istedenfor de triste sølepyttene.
Et par biler utenbys fra svingte ned på den ryddige bryggeplass hvor det nå i nær 4 måneder hadde hersket travelhet og sterk larm fra sementblanderne og annet bråkende verktøy og mange mann i travel virksomhet.
Det er 18 fot vann ved bryggen, og den skulle da kunne ta imot skip på 5000 tonn.
Det første skritt i retning av å bygge ny kai ble tatt i 1948.
– Det er så man kan både gråte og le. Vi har en ypperlig kai – men vi står uten båtforbindelser. Før hadde vi en dårlig kai – men ingen båt, sa. havnestyrets formann Reidar Jacobsen i sin tale i går.
Arvid Tverå var en legende i det lokale musikkliv i Mosjøen og Vefsn. Som pianolærer, kirkeorganist og korpsmusiker. Traktere trekkspillet gjorde han også, som vi ser. Til daglig bestyrte han sin egen frisørsalong, der det bare var Tverå-er som håndterte saks, kam og barberhøvel. En rimelig unik kombinasjon også på landsbasis, må vi tro. (Foto: Privat)Kontraster i svart og hvitt. Fotograf: Sturla Strand, Son.Bilde bak på en 17. mai-buss engang. Eller var det på Soonfestivalen – engang…? (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)Seilbåter i Sonskilen venter på vind. (LM Arkivfoto: Svein-H. Strand)Vefsn kommunes byvåpen på et kumlokk. (Foto fra lokalwikipedia.no)Fullmåne over Nøtteløkka i Son. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)VANDRETEATRET var et populært innslag i Sommer-Son i 2013. «Teaterscener» som denne ble oppført på ulike steder i sentrum. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
(Publisert 12.10.23 – endra 13.10.23) Før som no kledde folk ute kulde og regn. Dei kledde seg for svettande arbeidsdagar etter kven dei ville vere. Klede kan gje sjølvtillit eller vise kven ein vil høyre saman med.
DEN NYE BOKA Trådar frå fortida handlar ikkje berre om korleis klede og sengeklede såg ut – om dei tøystykka ein skjulte kroppen med, var glatte, matte, lodne og blanke, grove, grøne, blå eller grå.
Boka handlar også om det krevjande tekstilarbeidet med nøye utrekningar, stor skaparglede og verkande armar og ikkje minst kva som låg bak vala av tekstilar.
I denne historia spelar kvinnene og arbeidet deira hovudrolla ettersom tekstilar først og fremst har vore eit feminint arbeidsfelt.
Den geografiske avgrensinga til Namdalen nord i Trøndelag gjer også at kystkulturen og fiskeria står sentralt i fleire av kapitla.
Forfattaren, Åsa Elstad, seier:
Eg vil skrive tekstilane inn i historia. Dei fortel ei historie som ikkje først fremst handlar om krigar, klassekamp eller konjunktur-svingningar, men også om det. Tekstilar kan utgjere skiljet mellom liv og daude, mellom å høyre til eller stå utanfor. Ved å undersøkje desse trådane vil eg prøve å komme inn på huda til menneske som levde før, undersøkje kva dei hadde på seg og rundt seg og prøve å lese noko om samtida deira ut frå det.
Med utgangspunkt i arkeologiske funn, dokument, foto og gjenstandar tar Åsa Elstad for seg tekstilbruk i Nord-Noreg gjennom tusen år.
Sjølv om desse eksempla er frå den nordlegaste landsdelen, er spørsmåla som blir tatt opp, allmenne.
Tekstilane er jo knytt til mange sider ved norsk historie, som arbeidsdeling, kjønnsskilje, økonomiske og sosiale forhold og system, ressursar, etnisitet og ideologiar.
Kvart kapittel i boka har ei oppskrift, ei praktisk øving for den som vil gå i spora til tekstilhandverkarar som har levd før oss.
(Publisert 11.10.23) (Pressemelding, endret 17:20) Organisasjonen Livsglede for Eldre er Norges fremste på generasjonsmøter: Vi har samarbeid med over 600 barnehager og 250 skoler, som hver uke møter eldre der de bor, på institusjon og hjemme. Vi samarbeider med over 250 kommuner, og jobber mot en langsiktig plan der livsglede-konseptet innlemmes for både hjemmeboende og eldre på institusjoner i norske kommuner.
Denne innsatsen har en betydelig positiv innvirkning på eldreomsorgen i hele Norge og ikke minst på fremtidig rekruttering til eldreomsorgen.
Derfor er sjokket stort når vi nå ser regjeringen gjennomføre alvorlige kutt i støtten til dette arbeidet.
IDEEN BAK Livsglede for Eldre og andre ideelle og frivillige organisasjoner har vært å fylle hullene der velferdssamfunnet kommer til kort.
Ved å redusere støtten til Livsglede for Eldre på en slik drastisk måte, risikerer man ikke bare å svekke det gode arbeidet som gjøres, men også å redusere mye av den positive kraften som sendes inn mot eldreomsorgen i form av frivillighet, der lokalforeninger, skoler og barnehager skaper gode øyeblikk.
I ytterste konsekvens kan dette også skape hindringer for rekruttering av unge som ønsker å utdanne seg innen eldreomsorgen. Dette kan føre til en negativ spiral der eldreomsorgen blir ytterligere marginalisert og utfordringene forverres.
Vi mener sterkt at satsing på Livsglede for Eldre er en investering isamfunnets fremtid. Å opprettholde og styrke støtten til denne typen initiativer er avgjørende for å sikre en verdig og givende alderdom for våre eldre.
VI OPPFORDRER regjeringen og Stortinget til å revurdere disse kuttene, og prioritere eldreomsorgen for å skape et samfunn der Livsglede for Eldre fortsetter samarbeidet med kommunene for å rigge eldreomsorgen for fremtiden.
(Publisert 09.10.23) (Kommentar) Vi kunne jo se det selv. På direkteoverført video fra kommunestyresalen kl 18: Konstituereningen foregikk ikke akkurat slik som det ble forutsagt her i LM i dag. Særlig valg av ordfører og varaordfører.
Skriftlig, hemmelig avstemming. Med muligheter for å stemme blankt. Hvor hadde vi det fra?
Ja, si det. Det var i alle fall ikke fri fantasi. Redaktøren var i en årrekke referent fra Vestby kommunestyret, for ulike aviser.
Men en ordfører som stemte på seg selv? Var dét den ene stemmen han trengte?
Stemmer kom fra en bred allianse – Ap, SV, MDG, Bygdelista, Sp, V og INP. Men ikke fra Rødt, akkurat som varslet i forveien.
Og Høyre og Frp satte fram forslag om Høyres Åshild Marie Fagerjord som ordfører. Dette ble det stemt over først, og forslaget falt naturligvis, mot 11 stemmer fra de to partiene.
VARAORDFØRER fikk Ap også, og det ble nummer to på lista, Bente Andersen – med stemmer fra avtalepartiene.
Resten var «plankekjøring» – med valg av formannskap, der det ble fem plasser til Ap og fire til resten. Med varaplasser til de øvrige, slik det er sedvane for.
(Publisert 09.10.23) (Kommentar) Dagen som markerer en ny periode i lokalpolitikken er kommet. Som tidligere meldt. så skal det være muligheter for at Ap-ordfører Tom Anders Ludvigsen ikke blir gjenvalgt når det nyvalgte Vestby kommunestyre konstitueres i kveld.
Dette er likevel lite sannsynlig, til tross for hemmelig, skriftlig avstemming og muligheten for å avgi blank stemme. Og selv om den ene stemmen han trenger, ikke vil komme fra Rødt – noe de selv har kunngjort.
Færre representanter enn i forrige periode.
Fem partier med ett mandat hver (Rødt, SV, V, INP og BL).
Nye Industri- og næringspartiet (INP) representert.
Bygdelista (BL) – med ønske om å få varaordføreren også i den nye perioden.
Rødt i opposisjon, om enn ikke formelt sammen med Frp og valgvinner H.
Ja, situasjonen er i utgangspunktet klart annerledes enn den kanskje har vært noen gang tidligere i lokalpolitikken i Vestby.
MØTET BEGYNNER kl. 18:00, og i menyen vår har vi lagt ut lenke til kommunens hjemmeside, der det blir direktestrømming av møtet. Som vanlig blir det også mulig å se møtet som opptak – dersom teknikken virker som den skal.
(Publisert 08.10.23) I dag introduserer vi en ny, fast nettlenke i menyen. Den går til avisa The Barents Observer. Fra no.wikipedia har vi lastet ned en orientering om hva avisa er basert på og står for. Vi har valgt å beholde både små og store lenker, siden de åpner for en god del relevant tilleggsinformasjon.
The Barents Observer[1] er en nettavis som publiserer nyheter fra Barentsregionen og Arktis, på engelsk, russisk og kinesisk. Den holder til i Kirkenes og eies av journalistene som skriver for den.[2]
The Barents Observer bringer nyheter om industri, samfunnsliv, miljø- og klima, sikkerhetspolitikk, urfolksspørsmål, sivilsamfunn og media fra Nordområdene og Russland til et internasjonalt publikum.
AVISENS INNTEKTER kommer for en stor del fra donasjoner – fra enkeltpersoner, bedrifter og stiftelser.
The Barents Observer har sitt opphav i nettavisen BarentsObserver, som ble publisert av Barentssekretariatet fra 2002.
Høsten 2015 avsluttet avisens journalister sitt samarbeide med Barentssekretariatet etter at sekretariatets fylkeskommunale eier nektet BarentsObserver å følge prinsippene nedfelt i Redaktørplakaten for en fri og uavhengig presse.[3]
Den russiske sikkerhetstjenesten FSB forsøkte samtidig å påvirke norske myndigheter til å bringe BarentsObserver til taushet.[4]
I november 2016 ble redaktør Thomas Nilsen erklært persona non grata i Russland. Nilsen ble oppført på russiske myndigheters sanksjonsliste etter at Norge sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland i 2014.[7]
I februar 2019 ble The Barents Observer blokkert i Russland av sensurmyndighetene i det statlige medietilsynet Roskomnadzor.[8]
I mars 2022 skrev Vårt Land at flere norske lokalpolitikere i Finnmark hadde forsøkt å legge press på avisen for å hindre den i å skrive kritisk om Vladimir Putins styre i Russland.[5]
AVISEN DRIFTES I DAG som en uavhengig nettavis av non-profitselskapet The Independent Barents Observer AS.
Med støtte fra det norske Medietilsynet har The Barents Observer etablert en rekke tekniske løsninger som gjør det mulig å komme forbi russisk internettsensur.
The Barents Observer dekket begivenheter under Russlands invasjon av Ukraina 2022, på en måte som ikke passet med påstander fremmet av statlig kontrollerte russiske media. I samme periode hadde nettavisen en artikkel om en homofil person som hadde blitt diskriminert.
Dette førte til at russiske myndigheter krevet at avisen måtte fjerne innhold som strider mot russisk lov, basert på påstander om at nettavisen støtter «terrorisme», prøver å «destabilisere» Russland, og støtter «degenerering og forfall».
De krevet også at hvis ikke slikt innhold ble fjernet, måtte nettavisen stenges. The Barents Observer har ikke etterkommet de russiske kravene.[9]
The Barents Observer publiserer innhold på eget nettsted, i tillegg til å publisere på sosiale medier som vKontakte, Telegram, Twitter, Facebook og YouTube, pluss nyhetsbrev via e-post.[10]
FOR ORDENS SKYLD – rettelse ift. habilitet i redaksjonen: Ansvarlig redaktør Thomas Nilsen i The Barents Observerer er sønn av mitt søskenbarn, og da tremenning med mine barn.
Foto: NASA, ESA og Allison Loll/Jeff Hester (Arizona State University)
(Publisert 01.03.09 (LM) 2009 er Astronomiens år. Ved det som for tiden kanskje er det mest spennende området ved Universitetet i Oslo, Institutt for teoretisk astrofysikk, står de på og gir oss bred tilgang til informasjon og noen alldeles fantastiske bilder fra verdensrommet.
♦ Takk skal dere ha, og selvfølgelig ikke minst Hubble-teleskopet, NASA, ESA og alle de andre med høyteknologiske innretninger som gjør det mulig å fryde seg over Universets mirakler. Lokalmagasinet.no skal gjennom året publisere noen av disse bildene, og vi har i dag gleden av å starte med dette svimlende flotte portrettet av Krabbetåken.
♦ Bildet er ikke «datalaget», altså skrudd sammen av deler. Det er et genuint kameraarbeid, men satt sammen av 24 eksponeringer. Vi har skalert bildet ned til 600 pixler fra versjonen på Hubble-hjemmesiden som har høyest oppløselighet, hele 31 Megabyte, for å få med flest mulig detaljer.
♦ Fra Krabbetåken til Bevøysundet med måker på vinterjakt etter mat i havet (nedenfor) er det litt av et sprang. Ja, Hans Christian Aakres påpasselige skudd fra sent i februar ble redaksjonens valg da vi skulle sette Krabbetåken i kontrast til vårt lokale univers. St.
(Publisert 08.10.23) I morgen mandag er det konstituerende møte i det nye kommunestyret, med valg av ordfører, varaordfører og formannskap.
Fire av de ni i formannskapet skal være fra opposisjonen, og her stiller Høyre og Frp fellesliste med tre fra Høyre og én fra Frp. Det er Åshild Fagerjord, Jan-Henrik Palnes og Heidi Rudi fra H. Fra Frp: Kenneth Lien Steen.
Etter valget ble det opprettet en samarbeidsavtale for et nytt flertallsstyre, men så viste deg seg at verken Rødt eller SV hadde fått en formell godkjenning fra sine partier.
På dette grunnlaget kan det vise seg at ordførervalget ikke er så opplagt som tidligere antatt.
Med hemmelig, skriftlig valg – og muligheten for å stemme blankt – kan det faktisk vise seg at sittende Ap-ordfører Tom Anders Ludvigsen får én stemme for lite til å bli gjenvalgt. Det kan da bli Høyres kandidat Åshild Fagerjord.
Heidi Bahr fra Rødt sier til Vestby Avis:
– Vi kan ikke gi vår støtte til Tom Anders, for vi vet hva som har foregått. Det har vært en prosess vi ikke kan stille oss bak.
Men SV ønsker en ny periode med Ludvigsen som ordfører.
Blant de fem partiene som fikk ett mandat hver i kommunestyrevalget, var Industri- og næringspartiet. Hvem som får deres stemme. ønsket de i går ikke å si noe om til avisa.
I den siste fireårsperioden med 35 plasser i kommunestyret – mot 27 som det blir nå – er det Arbeiderpartiet, Bygdelista, Senterpartiet og Venstre som har vært i posisjon.
Vår fotograf ryddet i sitt arkiv med ulike soninger som objekter gjennom flere tiår da dette bildet dukket opp. Her i en skannet versjon fra dias.
For dette er i 1985. Og vi ser kunstmaler Arne «Tassulv» Samuelsen som Jeppe på Bjerget i Baronens seng, i Dørnberger-huset.
Her har den allerede da godt etablerte og markante Son-maleren relativt nylig flyttet inn som leietaker. Med livslang kontrakt i sin berømte og beryktede kollega Carl Dørnbergers bolig med atelier nede ved sjøen i Strandgata.
(Foto: Sturla Strand. Regi: Odd Birkeland.)
Fra en sommerutstilling på Son Kystkultursenter. Her er vi visst i «Coctail-avdelingen».
Et sommernummer dette her, som vi ser. Men vi ser jo for all del også den fine modellbåten ved siden av.
(Foto: Svein-H. Strand)
Kopien av S/Y «Britannia of Cowes» med bar mast og uten påmonterte seil.
En skjønnhet født og avlevert i smerte og russisk kaos i Arkhangelsk. Og som vi fikk den visuelle glede av å ha liggende i Sonskilen en lang stund. Inntil hun ble tauet «hjem» til Cowes på Isle Of Wight og sine nye eiere.
Her sideknipset før elendet med vår lokale eiers økonomiske knestående. Med vanskjøtsel på kilen, salg til England og en større ombygging under dekk som følge.
(Foto: Svein-H. Strand)
Hvem skal egentlig ha skylden for den beryktede «Coopblokka» på Son havn nord?
Politikerne, uten tvil! Her har representanter for et av partiene gjort en sving innom, 1. mai 2013.
(Foto: Svein-H. Strand)
Og dette da? En ny og effektiv måte å trimme trær på? Kanskje dét?
Men skal vi begynne med å si at bilder kan lyve? Ett av en serie opptak dette her, fra dager da det var rimelig usikkert hva gamle Son skole skulle brukes til etter nedleggelsen.
Helikopterbase ble det som kjent ikke, men forsøket er godt dokumentert i vårt arkiv…
(Foto: Svein-H. Strand)
Alle kjenner regnbuen, men det er ikke alltid den viser seg så klart i – ja, i alle regnbuens farger. Som her – luftig og flyktig, slik den fulle regnbuedrakten er. Hastig fanget en sommerdag – august 2014. (Foto: Svein-H. Strand)
Det er januar 2014, og Storgata bærer i høyeste grad preg av arbeidene med å lage miljøgate og legge brustein en søndag redaktøren er på årets første fotojakt i det nære.
«Glava i gata» var en tittel som bød seg fram, men som ikke ble noe av. Og alle ser vel hvor vi er. Senere bød da bildet seg fram til samlingen Fotogull fra nyere tid – om enn ikke akkurat for det kunstneriske, så i alle fall for originalt innhold. (Foto: Svein-H. Strand)
Dette bildet av «indrefileten» i Hollenderstaden Son, med Kystkultursenteret, Glenneparken og de tre fredede gårdene innrammet av flotte trær ble tatt for relativt få år siden.
Fotografiet har blant annet prydet T-trøyer og har fått litt ikonisk status. Et opptak fra samme standplass i dag vil se en god del annerledes ut etter de endringene som er gjennomført i løpet av 2013 og 2014. En ny bryggefront er kommet, og de flotte trærne og hekken til høyre i bildet ble brått fjernet høsten 2013.
– Skynd deg, kom med kameraet, lød det kraftfullt gjennom vegger og dører inn til redaksjonens operasjonssentral en dag midt i august 2014. Jøss, hva var nå dette da? Jo, det var et kjempetips fra en observasjonspost i vårt støttekompani.(Forts. under neste bilde.)
– Sjekk denne skyformasjonen!
Og det ble anpustent sjekket og knipset, fra to ulike standplasser. Akkurat i tide før det hele mer og mindre løste seg opp.
Hvilket av bildene ble det beste? Fotografen holder selv på bilde 2 her, isolert sett.
På den annen side hører de sammen, og her har bilde 1 klart sin verdi – fordi litt av nabohuset på Nøtteløkka i Son sentrum er med som referanse.
(Foto: Svein-H. Strand)
1974. Det er 17. mai, og soningene har funnet på å gå den smale sti, den meget smale sti, oppover fra Labobakken til Mølleråsen for å ha hovedsamlingen for dagen der.
Ikke for første gang i 17. mai-historien, men for en god del år siden. I alle fall den siste. Boligfeltutbyggingen er kommet i gang, og folketallet øker – ikke minst flokken av barn.
Godt vær er åpenbart bestilt. Men hvor er flaggene? Skimter vi ett? Mer fra Mølleråsen nedenfor.
(Foto: Badi Batchelor)
Bilde nummer to fra Mølleråsen gir et inntrykk av at dette var bra mye «naturell» til å være en 17. mai-samling i Son.
Noen som kjenner igjen Roar Kjønnerud i bildekanten helt til høyre? Det gjør vi. Pusser han nesen, eller spiser han en pølse?
Litt leik og litt picnic. Mye fint, uformelt samvær mellom både voksne og barn, det er sikkert!
Badi Batchelor var igjen fotograf, og vi takker så mye.
Redaktøren var der, men hvor er hans bilder? Vi får gjøre som Badi og se hva som dukker opp fra dypet i skuffer og skap…
Året er 1972. Sammen med den velkjente sangeren og revyartisten Elisabeth Grannemann (t.h. ved bordet) startet Eva Stubberud (t.v.), innehaver av Victoria Hotell i Son, puben Naustet i underetasjen.
Grannemann var med i ett år før hun flyttet til Stord, der hun åpnet restaurant i Skrivargården. Eva Stubberud drev Naustet videre for egen regning i flere år etterpå.
Bildet som Reidar Johansen har forsynt oss med er fra åpningen 1. mai 1972. De to ansatte i midten har vi dessverre ikke navnet på.
De tre øverste bildene ble publisert i LM 15.05.2014. Bildene laster seg litt sakte ned fordi det er «kopier», ikke originalbilder fra databasen vår.
(Fra LM 24.11.2012) (Republisert 13.04. og 07.10. 2023)
Vi henvender oss til Regjeringen, på vegne av de åtte fylkeskommunene på Østlandet, for å understreke behovet for utbygging av dobbeltspor i hele InterCity-triangelet i kommende Nasjonal transportplan. Full utbygging av dobbeltspor på InterCity-strekningene mellom Halden, Skien, Lillehammer og Oslo er nødvendig for at hjertet i det norske transportsystemet skal fungere.
(Ill.foto: Sturla Strand) Dagens jernbanekapasitet er sprengt. All ny trafikkvekst vil dermed komme på allerede sterkt trafikkerte veier. Uten et fullt utbygd InterCity-triangel får vi en kollaps i transporten på Østlandet om få år. Dette vil også resten av landet merke. Det meste av gods- og persontrafikken i Norge er avhengig av god gjennomfart på Østlandet.
Dobbeltspor vil gjøre det mer effektivt å bruke jernbanen mellom landsdeler i Norge og til resten av Europa. En helhetlig InterCity-utbygging er det mest effektive tiltaket for å avlaste veinett. Derfor er dette landets viktigste samferdselssak.
Jernbaneverkets utredninger i forslaget til ny nasjonal transportplan gir et klart bilde av behovet og hvilke resultater man kan vente: Kraftig redusert reisetid, mye bedre kapasitet for både gods- og persontrafikk og økt trafikksikkerhet. Dette vil flytte pendlere og godstrafikk fra vei til bane.
InterCity-utbyggingen handler om mye mer enn å gjøre det enklere å pendle til Oslo. Dobbeltsporet vil binde hele Østlandet sammen, øke tilfanget av fagfolk og nøkkelpersonell, gjøre det enklere å etablere arbeidsplasser og skape nye bo-muligheter utenfor Osloområdet.
Dobbeltspor til Skien, Lillehammer og Halden vil spre veksten på Østlandet over mange flere kommuner sammenlignet med dagens Oslo-fokuserte vekstmønster. Dette er svært viktig for å utvikle Nedre Glomma-regionen, Lillehammer- og Mjøs-regionen, Buskerudbyene og for å få Vestfold og Grenlandsregionen til å smelte sammen til ett arbeidsmarked.
InterCity-satsingen handler om samfunnsbygging i mange tiår framover. Bedre tilgang på kompetent arbeidskraft i de ytre deler av Østlandet er avgjørende for å motvirke den todelingen av næringslivet vi nå ser utvikle seg. Jernbanens funksjon må være mer enn å forsyne hovedstaden med arbeidskraft.
Utbygging bare av det indre triangelet vil forsterke sentraliseringen mot Oslo. Dobbeltspor til Halden, Lillehammer og Skien vil åpne muligheter for hele Østlandet – både ved å skape større regionale bo- og arbeidsmarkeder og ved å lette rekrutteringen av arbeidskraft fra Oslo. InterCity-utbyggingen vil også bli et gedigent miljøløft når den kombineres med omfattende og målrettet byutvikling i gangavstand til stasjonene.
InterCity-utbyggingen vil utgjøre starten på en helt ny hverdag for godstrafikken, noe som er viktig for hele landet. På Østfoldbanen og Dovrebanen kan det bli plass til 20 lange godstog i døgnet i hver retning. Det betyr 1200 trailere i døgnet som går på jernbanevogner mellom Oslo og Gøteborg i stedet for på E6, og like mange mot Trondheim og Bodø.
Desto raskere dobbeltspor i InterCity-triangelet er på plass, desto raskere høster vi gevinstene.
Investeringen må ses i perspektiv av de ringvirkninger den gir for hele landet – for mennesker, næringsliv og miljø. Det blir ikke mer gods på bane før dobbeltsporet går hele veien fra Lillehammer til Halden. Østlandet blir ikke ett integrert og dynamisk arbeidsmarked før Grenland er knyttet til Osloområdet med en effektiv, dobbeltsporet jernbane.
Tiden for klattvis utbygging av kritisk infrastruktur må nå være over.
En mer robust hovedpulsåre for jernbanen på Østlandet gir store gevinster også utenfor InterCityområdet, langs transportveien videre mot Midt-Norge og Nord-Vestlandet, Sørlandet og Rogaland, samt videre til Sverige og kontinentet.
En oppgradering av InterCity vil gi en reisetid på maks 1 – 1,5 time fra stasjonene ytterst i InterCitytriangelet inn til Oslo – og omvendt. Det vil være mulig med fire avganger i timen, i tillegg til bedre kapasitet for lokaltog, godstog og fjerntog. Utbygging vil gi en helt ny hverdag for svært mange mennesker, enten de ferdes på veiene eller tar toget.
Det er et samlet politisk krav fra alle de åtte fylkeskommunene på Østlandet at Regjeringen og Stortinget gjennom neste Nasjonal Transportplan gjennomfører utbygging av dobbeltspor i hele InterCity-triangelet innen 2023. Investeringen vil være historisk, men kostnaden ved å utsette den er langt større.
November 2012
Med vennlig hilsen
Nils Aage Jegstad Fylkesordfører i Akershus Morten Eriksrød Fylkesordfører i Buskerud Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder i Hedmark Gro Lundby Fylkesordfører i Oppland Terje Riis-Johansen Fylkesordfører i Telemark Per-Eivind Johansen Fylkesordfører i Vestfold Ole Haabeth Fylkesordfører i Østfold
(Publisert 06.10.23) Så kom dagen for en ny Nobel-pris, den viktigste av dem alle – Fredsprisen. Og det må sies, fra en som fulgte direktesendingen på TV i formiddag: Verdien av Nobels Fredspris har jo en ekstra dimensjon når den tildeles noen som er mer eller mindre ukjent for folk flest – i hvert fall i vårt eget land.
Ja, hva lærte vi ikke under og etter kunngjøringen – at det er en fortjenstfull heder for en fengslet kvinne – Narges Mohammadi – i det ytterst brutale iranske regime. Over 800 regimekritiske personer har de henrettet de siste årene.
I Norge bor en onkel som flyktning, og ble intervjuet på TV. Der så vi også et glimt av faren ved en PC der en utenlandsk TV-stasjon overførte det som skjedde på Nobelinstituttet i Oslo.
MAN VET JO ALDRI med ytterliggående islamske regimer, men det er kanskje grunn til å tro at Fredsprisen i alle fall fører til at Narges Mohammadi ikke blir henrettet. Hennes «forbrytelse» var bare at hun ikke hadde på seg riktig hodeplagg da hun var ute og gikk.
Fra fengselet kan hun ikke engang ringe, selv ikke til sine to døtre i London, eller bli ringt til, og hun vet ikke noe om dagens pristildeling. Iran var vel også det eneste landet i verden der innbyggerne ikke ble informert om Nobelprisen via egne medier.
JEG MERKER MEG også at det i den, som vanlig, omfattende listen over alle forslag til Fredspris-komiteen i år var én – ja, bare en eneste person som hadde foreslått henne. Og at det var en norsk stortingsrepresentant, MDG-veteranen Rasmus Hansson.
Jon Fosse, foreviget av Det Norske Samlagets fotograf Tom A. Kolstad. (Foto fra no.wikipedia)
(Publisert 05.10.23 – oppdatert 17:11) Dagens internasjonalt store kulturnyhet – at den norske forfatteren Jon Fosse (64) får årets Nobelpris i litteratur – er sannelig noe å markere også her i det nære. (Se også ny lenke i menyen.) Mange storveise forfattere har vi hatt i dette lille landet, men sist en av våre fikk den svært høythengende prisen var så langt tilbake som i 1928. Det var Sigrid Undset.
I no.wikipedia kan vi lese (og vi lar lenkene stå) at Fosse har skrevet et syttitalls verk, romaner, fortellinger, dikt, barne-litteratur, essay og skuespill, og hans utgivelser er oversatt til over femti språk.
Fosses dramatikk har blitt oppført i alle europeiske land, mest i Tyskland og Frankrike. Men også for eksempel i Polen, England, USA, Brasil, Australia, Cuba, Kina, Japan og Malawi. Og han har oversatt en rekke teaterstykker og skjønnlitterære bøker.
HAN HAR MOTATT mange priser for sine bøker og skuespill, og har flere ganger blitt omtalt som en av sin samtids viktigste dramatikere. Han er den mest spilte norske dramatikeren etter Henrik Ibsen.
Fosse arbeidet periodevis som journalist i Gula Tidend mellom 1979 og 1983. I 1985 var han redaktør for Militærnekteren. Han underviste ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland i perioden 1987–1993. I mange år var han også hovedkonsulent for Det Norske Samlaget.
Nobelpris-vinneren er bosatt i Grotten i Oslo, Statens æresbolig til bruk for fortjente kunstnere, sammen med sin kone Anna (en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist) og to barn. Hjemme er han ikke på den store dagen. Det blir visst feiring med familien i Bergen, der han for tiden er. Og snart skal han feires for fullt hus i «sitt eget teater»i Oslo – Det Norske Teater.
GLEMTE JEG å si at han er nynorsk-forfatter? Javel. Da er dette også en stor dag for nynorsk-saka! Gratulerer til alle fortjente!
På tide å få kjøpt inn to-tre Fosse-bøker nå. Hvilke som skal debutere i min bokhylle blir ikke lett å finne ut av. Først en roman, og så får jeg ta det derfra. Biblioteket finnes jo også. Tips mottas gjerne!
(Publisert 05.10.23) (Leserbrev) I disse dager kan vi lese at Oslo-byrådet vil fjerne kjøtt fra alle barnehager. Tilsvarende vurderinger gjøres også andre steder i landet. I den pågående diskusjonen om å forby kjøtt i barnehager, er det viktig å veie fordelene og ulempene nøye.
Av Tone Ilstad Hågensen – Har MSc in Public health nutrition og jobber til daglig som ernæringsrådgiver for Norlandia -og Kidsa barnehagene.
Selv om vi alle er enige om behovet for å redusere inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt for vår helse og planeten, kan et totalforbud være en overreaksjon som går på bekostning av barnas ernæring og læring. Kvaliteten på kjøttet er avgjørende.
Å kutte ut pølser og bearbeidede kjøttprodukter er en god vurdering, men vi bør ikke glemme at kjøtt av god kvalitet inneholder viktige næringsstoffer som protein, viktige A og B vitaminer og mineraler som sink, selen og jern. Dette er viktige næringsstoffer som barn trenger for en sunn vekst og utvikling.
Barn har små mager, så maten de får må være næringsrik og tettpakket med essensielle næringsstoffer. Kjøtt av god kvalitet i små mengder, leverpostei og noe kjøttpålegg er blant de beste kildene til hemjern – formen som kroppen best utnytter. Ikke-hemjern er mindre tilgjengelig for opptak i kroppen og finnes i korn, kornprodukter, grønnsaker og frukt.
Faktisk så er biotilgjengeligheten (hvor mye som tas opp i kroppen) av jern fra animalsk mat, inntil 25 prosent større enn jern fra planteriket. Barn mellom 1 og 3 år er spesielt utsatt for jernmangel på grunn av deres raske vekst, og derfor er det viktig å sørge for et kosthold som er rikt på jern.
MÅLTIDET – EN PEDAGOGISK ARENA
Barn i barnehagen er i en alder hvor de er naturlig skeptiske til ulike matvarer. De er i en prosess med å utforske og bli kjent med råvarer og smaker som de skal lære seg å like. I tillegg handler mat også om læring. Barnehagen er en viktig arena hvor barn blir kjent med mat, matkultur og lærer om hvordan mat påvirker helsen. Å ekskludere kjøtt fra dette læringsmiljøet kan redusere barnas forståelse av mangfoldet i matkulturen vår.
Enkelte barn spiser så mye som 60 % av sitt daglige energiinntak i barnehagen, og derfor hviler et betydelig ansvar på å tilby næringsrik mat som legger grunnlaget forsunn vekst, utvikling. Vi må også huske at mat ikke bare handler om næring alene. Matglede og et godt forhold til mat og måltider er minst like viktig. Mat trenger ikke å være enten eller, ja eller nei mat. Heller ikke når det gjelder kjøtt. Det handler om å ha en fornuftig balanse.
Selvfølgelig skal vi ha fokus på bærekraft og matkvalitet i barnehagens kosthold. En god start kan være å redusere serveringen av pølser, men det finnes flere måter å minske kjøttinntaket på enn å totalforby det. Kjøtt er mer enn bare pølser.For eksempel kan man øke tilbudet av varmretter med mindre brød og pålegg, noe som reduserer svinn og bearbeidet kjøttinntak.
Å bruke plantebaserte alternativer som linser i stedet for kjøttdeig i ulike retter kan også bidra til å redusere kjøttforbruket uten å fjerne det helt.
I dag har mange barnehagebarn allergier mot ulike matvarer, som melkeprotein, egg, gluten, nøtter og fisk for å nevne noe. Å tilpasse kostholdet for alle barn i en barnehage krever inngående kunnskap om mat og allergier. Å samtidig sørge for et optimalt kosthold for alle barna, kan være en utfordrende oppgave. Hvis vi også skulle innføre et totalforbud mot kjøtt, så får ikke “Ola”, som verken tåler melk eller egg, lov til å spise leverpostei og skinke.
Å forby kjøtt kan derfor gjøre det enda vanskeligere å tilpasse kostholdet til barn med spesielle behov.
Selv om Helsedirektoratet ikke oppmuntrer til inntak av ultraprosessert mat, kan man reflektere over hva som vil erstatte kjøtt hvis det blir fjernet. Vil det være ultraprosesserte vegetarpålegg og vegetarpølser? Er disse alternativene ernæringsmessig mer gunstige for barn? Erstattes kjøttet med stivelse, proteiner og
planteaserte oljer i stedet for ekte råvarer? Og hva med en økning i meieriprodukter?
Kostholdsrådene som Helsedirektoratet anbefaler, sier heller ikke at man skal forby noe som helst, men ha et balansert og variert kosthold.
Hvis man likevel ønsker å innføre et absolutt forbud mot kjøtt, kan man vurdere å begynne med de voksne, som generelt sett har mer erfaring med et variert kosthold og ikke gjennomgår den samme raske vekst- og utviklingsfasen som barn.
Å forby kjøtt kan derfor gjøre det enda vanskeligere å tilpasse kostholdet til barn med spesielle behov. Maten vi serverer i barnehager har en dyp innvirkning på barnas helse og velvære.
I stedet for å fjerne kjøtt helt, bør vi heller jobbe for å tilby et mangfoldig og næringsrikt kosthold som gir barna våre den beste starten på livet.
(Senere kommer noen tips om hvordan du kan redusere bearbeidet kjøtt i måltidene.)
(Fra LM 15.08.23) (Republisert og endret 04.10.23) I en pressemelding fra den nye norske foreningen The INRI Organization, ved leder Anders Brunstad, hevdes det at blant annet Forsvarets og USAs radarer, samt 4G- og 5G-antenner, fører til «svært alvorlige stråleskader for både mennesker, dyr, fugler og alt biologisk liv.»
LM har valgt å publisere første del av den lange teksten, som tildels er vanskelig å forstå. Deler av teksten er noe redigert for å gjøre lesbarheten bedre.
Overskrift: PÅGÅR DET NÅ FLERE BIOLOGISKE OG MENNESKESKAPTE EMF-KATASTROFER?
I begynnelsen av 2023 kom jeg frem til at Corona-viruset neppe kan ha vært farlig verken i distrikts-Norge, i urbane strøk i USA eller for de over 80 år, som skulle ha vært den mest utsatte gruppen (jfr. Folkehelseinstituttet). Dette er nå grundig dokumentert av meg – i såkalte „All Cause Excess Mortality”-analyser av ca 100 kommuner i Norge. Og det er utført omfattende slike analyser koblet til 4G+ og 5G-utrullingen i Sverige, Danmark, Sveits, USA, samt 50 fylker i California, Canada, England, Wales, Scotland og Irland.
OVERDØDELIGHETEN i Norge og i Vesten (ca 15 % fra 01.07.2021 – 31.12.2022) – kobles eller korrelerer (samsvarer) særlig til to faktorer: (1) Utrulling av 4G+ og 5G på frekvenser 2 – 4 GHz (Gigahertz) og (2) C19 „mRNA-injeksjoner – som også inneholder Darpa Hydrogel-komponentene Lipide Nano Partikler og varierende mengde grafen oksyd.
Overdødeligheten i Norge var på ca 6.000 personer for 18-måneders-perioden 01.07.2021 – 31.12.2022. Det kom videre frem sterke signaler, og svært sterk korrelasjon, på at økt sykelighet og økt dødelighet i „Covid perioden” fra da 5G ble slått på den 13.03.2020 til 31.12.2022.
Videre, at det i norske byer som hadde fått innført 4G+ og 5G var en stor overdødelighet i perioden 01.07.2021 til 31.12.2022 i aldersgruppen 80+.
Men ikke i en kontrollgruppe på hele 43 grisgrendte kommuner, som ikke hadde fått 4G+ eller 5G-teknologi. Disse hadde ikke økt dødelighet i gruppen 80+.
Det er observert store forskjeller koblet til tidlig 5G og sene 5G-lanseringer.
JEG HAR VÆRT I POLEN inn og ut siden 1991, og har vært bosatt der frem til 17.07.2023. I midten av juni annonserte Polkomtel – selskapet bak det største mobilselskapet PLUS – at de i juni 2023 lanserte „5G ULTRA”, med sendefrekvenser på 2,1-2,7 Ghz over heile Polen, særlig i mer tettbygde strøk.
Det har nå kommet frem at både Telia og Telenor har tatt i bruk lignende frekvenser til 4G+ og 5G i utkant-Norge.
FLERE DØDSFALL BLANT KATTER I POLEN
I løpet av juni og juli har polske myndigheter meldt om flere dødsfall blant katter. Det er påvist høypatogen fugleinfluensa hos flere av dem”. (Eller hva er det som er påvist? Foreligger ingen beviser?)
I Norge rapporteres det kanskje første gang den 03.07.2023 via TV2 om „Fugleinfluensa i Vadsø”, og at det var horribelt at det ikke ble rapportert før.
„Det gjør meg sint at det måtte bli så ille før noen reagerte”, skal Eva Lyngvær ha uttalt til TV2, den 20.07.2023.
Og: „Vi startet allerede 03.07.2023 med å samle og brenne døde fugler. Vi snakket med Mattilsynet om hva vi skulle gjøre, og de ga oss verneutstyr”.
STØRSTE UTBRUDDET I NORSK HISTORIE
„Jeg har forståelse for at de opplever det slik, og det er beklagelig. Samtidig er det viktig å få fram at vi aldri før har sett et så stort utbrudd som har utviklet seg så raskt i Norge, så dette har jo kommet overraskende på flere.”
Det są Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet. De ser alvorlig på situasjonen, fordi den berørte arten krykkje er utrydningstruet i Norge” (jfr. TV 2 -intervjuet den 20.07.2023.
Videre skriver TV2-journalistene Torkil Stoltz og Simen Grimstad Øksnes: „Men myndighetene er ikke bekymret for at det skal smitte over til mennesker.„ – Folkehelseinstituttet vurderer det som svært lite sannsynlig. Vi er opptatt av å følge utviklingen og å begrense smitten i den grad det er mulig.»
I en epost til TV 2 skriver og utdyper seniorrådgtiver i Folkehelseinstituttet, Roger Wikstrøm, at «det er svært lav risiko for at viruset smitter over på mennesker».
„Virus som sirkulerer hos fugler i Norge og Europa nå, er fortsatt i stor grad tilpasset fugler og har liten evne til å smitte til mennesker. Det er ingenting som tyder på at viruset i det pågående utbruddet er tilpasset til å smitte mennesker. Alle typer virus kan imidlertid endre egenskaper. Derfor overvåker Folkehelseinstituttet også fugleinfluensavirus, på nasjonalt og internasjonaltl nivå”. (Kommentar til disse påståtte „fugleinfluensa-virus” i Finnmark og et samtidig „utbrudd i Polen”.)
Tyskeren Robert Koch, som fikk Robert Koch Institute oppkalt etter seg, utformet så tidlig som i 1890 et antall postulater for å etterprøve om en microbe (evt. virus) kunne være årsak til en sykdom;
1. Patogenet (viruset) må finnes og identifiseres og isoleres i de syke, men ikke de friske.
2. Patogenet (viruset) må bli kultivert fra de syke individer
3. Friske må få tilført det kultiverte patogenet (viruset), og de må bli syke av det.
4. Patogenet må re-isoleres fra det individet som ble påført smitte fra punkt 3, og deretter sammenlignes og matches med patogenet nr 1.
Dette er de vitenskapelige kriteriene for å påstå at det er et farlig og smittsomt virus (eller patogen) som er årsak til at friske individer blir smittet av et virus (eller patogen).
Poenget er at dette har ALDRI blitt gjennomført i et eksperiment for verken „Spanskefluevirus”, „Influensavirus”, „Fuglevirus” – ei heller for Sars-Cov-2 viruset.
Påstander om massedøden av fugler i Finnmark og katter i Polen – og mennesker av Sars-Cov-2 – oppfyller dermed ikke de vitenskapelige kriterier for at det er hold i denne påstanden.
Derimot er det svært sterke korrelasjoner og hold i hypotester om at både Sars-Cov-2 var koblet til 4G+ og 5G (10.000 5G-antenner ble utplassert i Wuhan i Kina 01.11. – 31.12.2019).
NORGE SATTE PÅ 5G den 13.03.2020, og utover hele Norge. Polen satte på 5G Ultra ca 15.06.2023. Grisgrendte strøk av Norge har fått satt på 5G- og 4G Plus-antenner på 2-3 frekvenser 2-3 Ghz i 2022 – og 2023 (jfr. Telia og Telenor).
Hva skjuler seg av hemmeligholdt informasjon om skadelig radiologisk stråling fra Vardø-radaren? i oftenglige kilder har jeg kommet fram til følgende:
GLOBUS II-RADAREN
Ble satt i drift ca 2001-2003, har vært i drift i 20 år og ble nylig oppgradert. Den har en sendeeffekt på ca 200 KW og stråler ut microbølge i kjegleformer i frekvenser på 9,5-10,5 Ghz i det som oppgies å være i „X-bandet”. Og den har en rekkevidde på ca 40.000 km i alle retninger.
Amerikanske kilder viser at denne radaren har en spesifikk funksjon i det amerikanske NMD, National Missile Defence System. (Tidlig deteksjon av russiske og kinesiske interkontinentale,raketter, samt andre funksjoner knyttet til å overvåke satelitter og andre objekter „in space”.)
Siden denne radaren har vært i drift i 20 år, og det ikke er informert om at det er gjort vesentlige endringer, så er det lite sannsynlig at denne radaren har skapt en akutt sykdom hos krykkjer m.v. Det vises her til offentlig informasjon i NRK-programmet Brennpunkt fra 24.05.2016. „Er Globus II Pengaons øye”?
Radaren er en av verdens kraftigste. Den er eid av USA, men altså stasjonert i Norge.
——-
Anders Brunstad kan kontaktes på epost-adressen Anders.o.Brunstad@gmail.com
Underkjenner diagnoser av spesialisthelsetjenesten? (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
(Publisert 04.10.23) – Noen ganger er det å forsøke å få til stabile økonomiske rammebetingelser det viktigste vi gjør. Før vi får gjort det, får vi ikke til noen behandling. Sånn er det bare, sier overlege i smertemedisin, Harald Sundby, ved St. Olavs hospital i Trondheim i et intervju med bladet FriFagbevegelse i 2021. – På sitt verste gjør Nav folk sykere, mener han.
Overlege Sundby forteller om pasienter som kjenner seg så maktesløse i møtet med Nav at de blir psykisk syke, og om andre som opplever Nav som en trussel.
«Det er beklagelig hvis noen opplever at de ikke blir møtt på en ordentlig måte hos Nav. Slik skal det ikke være», svarte arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Kjell Hugvik.
FriFagbevegelse fortalte i en tidligere utgave om den tidligere yrkessjåføren Rune Breiviks mange år i Nav-systemet. Breivik, som har muskelsmertesyndrom og fibromyalgi, hadde vært av og på sykepenger, arbeidsavklaringspenger og sosialstønad i ti år – og var ennå ikke ferdig avklart.
– Jeg har levd med økonomisk usikkerhet år etter år uten å vite hva som skjer framover. Jeg kan ikke planlegge noe. Jeg vet overhodet ikke fra måned til måned hva jeg har å forholde meg til, sier Rune Breivik i intervjuet.
Breivik gikk rett i kjelleren da Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans et par år tidligere.– Det knekte økonomien min.
– Usikker økonomi kan gjøre pasienter med sammensatte lidelser dårligere. Det fastslår overlege Harald Sundby.
– På smertesenteret får jeg bekreftet at folk med sammensatte tilstander kommer inn i en ond sirkel i Nav som de blir verre av. Økonomisk usikkerhet er en kanskje en av de aller verste triggerne for stressaktivering. Og stressaktivering bare øker symptomene, sier han til FriFagbevegelse.
– Noen ganger er det viktigste vi gjør å forsøke å få til stabile økonomiske rammebetingelser. Før vi får gjort det, får vi ikke til noen behandling. Sånn er det bare, sier Sundby. Han har rundt 30 års erfaring som lege.
(Journ.anm. Verken Sundby eller de andre legene som er intervjuet i denne saken har hatt befatning med Rune Breiviks sak.)
Harald Sundby forteller om pasienter – mange med ansvar for barn – som kjenner seg maktesløse i møtet med Nav. Sundby kaller det «navmakt».
Overlegen forteller at noen blir så maktesløse at de blir psykisk syke av det. Han sier «altfor mange» andre pasienter også opplever Nav som en trusselfaktor i sine liv.
– Noen ganger fungerer Nav veldig godt, men på sitt verste er Nav et hjelpesystem som bidrar til å gjøre folk sykere, mener han.
– Å være pasientenes advokat er helt nødvendig, fordi vi skal ta vare på pasientenes helse. Vi leger skal være der for dem som har det tøffest, understreker Sundby.
– I Navs verden skal ikke sosiale forhold spille inn når man vurderer sykdom. Men mye sykelighet kommer av livssituasjonen til folk. Mange mennesker har hatt mye kamp i livet sitt, som de er blitt syke av, fastholder han.
NAV VISER TIL at Stortinget har bestemt at sosiale forhold ikke skal spille inn.
Arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Kjell Hugvik, syns det er «beklagelig hvis noen opplever at de ikke blir møtt på en ordentlig måte hos Nav.» «Slik skal det ikke være», skriver han på epost til FriFagbevegelse.
Nav-direktøren viser til at Nav følger rammene som politikerne har bestemt:
«Hvis personen ikke oppfyller kravene til å motta arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, er det mulig å søke om sosialhjelp», sier Hugvik. Nav kan også gi økonomisk rådgivning til folk i en vanskelig livssituasjon, opplyser han.
Nav brukte over to år på å behandle Arbeidsavklarings–saken til Irene (39): – Å kjempe mot Nav trykker deg ned, sier hun til FriFagbevegelse.
Sundby understreker at han blir stolt over å være en aktør i velferdsstaten når samarbeidet med Nav «fungerer respektfullt, klokt og til pasientens beste». – Oftest er det slik. Men noen ganger skammer jeg meg. Det utøves «strukturell vold» rett foran ansiktet mitt. En årsak til dette mistenker jeg av og til å være politiske føringer.
Overlegen i smertemedisin mener innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger har gjort at folk med åpenbare helseproblemer havner på sosialstønad.
–Det er en politisk villet utvikling. Man antar at folk blir mer motivert til å jobbe når de havner på sosialstønad. Men i virkeligheten er det tvert imot, sier Harald Sundby. – Jeg møter pasienter som har måttet selge ting for å få sosialstønad, folk som burde fått arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
«Noe av målet med omleggingen var å gjøre ordningen for arbeidsavklaringspenger mer arbeidsrettet og å legge til rette for raskere avklaring», skriver statssekretær Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet i en e-post til FriFagbevegelse.
«Ingen skal falle permanent utenfor jobb, utdanning eller oppfølging fra Nav som følge av endringene i AAP-regelverket. I de tilfellene en AAP-mottaker når makstiden uten å være klarert til jobb, annen aktivitet eller annen ytelse, kan han eller hun fremdeles ha rett på tiltakspenger, deltakelse i kvalifiseringsprogrammet eller sosialhjelp. Ingen skal stå på bar bakke», lover Begum.
Nav har egne leger
Rune Breivik opplevde at den medisinske vurderingen fra Navs rådgivende lege bidro til at Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans, og han måtte da søke om sosialstønad.
Nav har rundt 120 rådgivende leger som gir råd til Navs veiledere og saksbehandlere, basert på medisinske opplysninger fra legene til dem som søker om stønader.
Nav-legene tar stilling til om Nav har fått nok medisinske opplysninger, mens det er Navs veiledere og saksbehandlere som fatter vedtak.
Rune Breivik opplevde at den medisinske vurderingen fra Navs rådgivende lege bidro til at Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans.
ARBEIDSMEDISINER EVA WERGELAND minner om at Nav ble etablert for å styrke den nye arbeidslinja: Færrest mulig på trygd og flest mulig over til arbeidsmarkedet.
– Det innebærer et sterkere element av kontroll av de trygdesøkende, for å hindre at folk kommer på trygd, påpeker Wergeland.
– Navs rådgivende leger er en viktig del av kontrollen, hvis eneste formål er å hindre at folk som søker får trygd, og så styre dem tilbake til arbeidsmarkedet i stedet. Fastlegene og spesialistene er ikke «gode nok» portvoktere for Nav, sier hun.
Dette systemet vil ikke ha leger som opptrer som sine pasienters advokat, mener hun.
– «Pasientens advokat» betyr egentlig å opptre som pasientens lege, nemlig å gjøre sitt ytterste for at pasientene skal fungere godt i livet, sier Wergeland.
– Iblant betyr det at legen bør fraråde trygder, men ofte betyr det å tilråde trygd, tilføyer hun.
– I praksis har de rådgivende legene enormt mye makt. Rollen som Nav-lege baserer seg på en illusjon om at Nav-legene er objektive sakkyndige, hevet over leger som anses som partiske. Men Nav-legene har selvsagt sine meninger og holdninger de også. Det preger avgjørelsene deres, enten de vil eller ikke, mener Wergeland.
Nav-direktør Kjell Hugvik avviser at de rådgivende leger har en kontrollfunksjon.
De rådgivende legene i Nav skal ikke ha kontakt med brukerne, altså pasientene, som søker om for eksempel arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller uføretrygd.
Flere pasienter i Nav-systemet som FriFagbevegelse har vært i kontakt med opplever dette som underlig.
«Dette er viktig for å opprettholde objektivitet og for å skille tydelig mellom behandlende lege og rådgivende lege», skriver Bjørn Erstad, sjef for IA- og sykefraværskontoret i Nav, til FriFagbevegelse på e-post.
FriFagbevegelse spør hvorfor det ikke er et krav at rådgivende lege møter pasientene når de kan overprøve Nav-brukernes egne spesialister og fastleger som kjenner pasientenes helse langt bedre enn rådgivende lege.
NAV AVVISER at de rådgivende leger overprøver erklæringer som kommer fra fastleger og spesialisthelsetjenesten. De gir bare råd, fastholder Bjørn Erstad, sjef for IA- og sykefraværskontoret i Nav.
Overlege Harald Sundby mener det er behov for Navs rådgivende leger fordi Nav har et veldig komplisert regelverk for kravene til de ulike ytelsene.
– Men kommunikasjonen mellom rådgivende lege og fastlege bør også være muntlig i komplekse vurderinger. Det er lagt opp til at de rådgivende legene skal være tilgjengelige for fastlegen. Her i Trondheim fungerer dette bra, forteller Sundby.
– Mange ganger er Navs rådgivende leger en positiv faktor som kan «oversette» klinisk medisin til trygdemedisin som kan gå gjennom Nav-systemet, fastholder han.
– Både Navs rådgivende leger og Navs saksbehandlere er underlagt et veldig strengt regime for å få ned antall uføre. Dette er villet politikk.
Sundby snakker om det han kaller «strafferundepost i Nav-systemet», der Nav krever arbeidsutprøving eller enda et behandlingsforsøk. Selv når pasientens egen lege mener det åpenbart ikke er bra for pasienten.
– Rådgivende leges ord er dom i slike saker, sier han.
Sundbys anslår, ifølge egen erfaring, at Nav krever slike «strafferunder» i halvparten av tilfellene.
– Hva er de rådgivende legenes rolle i det du kaller strafferunder?
– At pasientene må gjøre ting som vi vet ikke vil lykkes for å dokumentere at all behandling er prøvd. Det påfører ofte pasientene enda flere nederlag, sier Sundby.
Nav-direktør Hugvik beklager at noen har dårlige opplevelser i møte med Nav og at det ikke skal være sånn. Han understreker at alle skal få mulighet til å prøve å jobbe til tross for sykdom og begrensninger, samtidig som Nav skal ta vare på dem som ikke er friske nok.
Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Jeg har kommet i den alderen der man ikke er til noen nytte mer. Alternativet er å bli sosialklient eller minstepensjonist
– Hjelper Nav-veilederne å forstå
Njål Mæland er en av Navs rundt 120 rådgivende leger. Han jobber også som fastlege og underviser i trygdemedisin på NTNU i Trondheim.
– Det er lurt å gjøre begge deler, ha foten i begge leire – både som fastlege og rådgivende lege. Det hjelper meg å se en sak både fra fastlegens og Navs ståsted, sier Mæland, etter å ha vært rådgivende lege i åtte år.
Han mener den rådgivende legetjenesten til Nav er nødvendig. Fordi saksbehandlerne trenger hjelp til å forstå medisinske opplysninger fra folks egne leger og andre behandlere, sett opp mot lovverket.
– Rådene til de rådgivende legene har stor tyngde, men vi fatter aldri vedtak, understreker Mæland.
Nav-legen påpekr at det kan mangle opplysninger i legeerklæringene som legges ved søknader om Nav-stønader.
– Ofte har ikke legene klart å beskrive funksjonen til pasientene konkret nok. Eller selv om all behandling er prøvd, så er det ikke beskrevet i detalj. Da skal Nav-legene si hva som mangler, og gi råd om hva som bør gjøres videre, sier Mæland.
– Bør det være et krav at Navs rådgivende leger fysisk møter og blir kjent med pasientene når Nav-legenes råd til veiledere og saksbehandlere ofte avgjør hva Nav bestemmer seg for å gjøre?
– Nei. Det er helt naturlig for meg at vi ikke skal det. For det første kjenner andre personen bedre enn jeg kan oppnå på et møte. Det er også slik at de fleste sakene Nav behandler gjelder tilstander hvor det er vanskelig å si noe kategorisk om arbeidsevne ut fra en enkelt undersøkelse eller et enkelt møte. Jeg kan ikke håndhilse på noen og avgjøre om de kan jobbe eller ikke.
– Stort rom for skjønn
– Opplever du at du har god nok tid til å vurdere dokumentene du får om pasientene?
– Ja. Jeg er ansatt på fast lønn og bruker den tiden jeg trenger for å sette meg inn i en sak, fastslår han, og fortsetter:
– Det er stort rom for skjønn i arbeidet vårt. Navs rådgivende leger møtes årlig og vurderer utfallet av saker i Trygderetten. Det viser seg at vi ofte er uenige i saker som er vanskelige og i et juridisk grenseland. Slik vil det alltid være ved utøvelse av skjønn. Et problem kan også være at retningslinjene politikerne gir er vage. Det er vanskelig å se helt hvor grensene går. Formuleringer som «svært alvorlig», hva betyr egentlig det?
(Dette innlgget er et sammendrag fra to artikler i bladet FriFagbevegelse.)
Views: 67
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
God helse skapes utenfor de ordinære helsetjenestene. God helse skapes i felleskapet. Det skapes i møtene mellom mennesker i lokalsamfunnet. Et aldersvennlig samfunn inkluderer også de mest sårbare og svakeste av oss. De som ikke lengre kan bo hjemme, de som ikke lengre klarer seg selv.
(Publisert 12.10.23 – endra 13.10.23) Før som no kledde folk ute kulde og regn. Dei kledde seg for svettande arbeidsdagar etter kven dei ville vere. Klede kan gje sjølvtillit eller vise kven ein vil høyre saman med.
(Publisert 09.10.23) (Kommentar) Dagen som markerer en ny periode i lokalpolitikken er kommet. Som tidligere meldt. så skal det være muligheter for at Ap-ordfører Tom Anders Ludvigsen ikke blir gjenvalgt når det nyvalgte Vestby kommunestyre konstitueres i kveld.
(Publisert 08.10.23) I dag introduserer vi en ny, fast nettlenke i menyen. Den går til avisa The Barents Observer. Fra no.wikipedia har vi lastet ned en orientering om hva avisa er basert på og står for. Vi har valgt å beholde både små og store lenker, siden de åpner for en god del relevant tilleggsinformasjon.
(Fra LM 15.08.23) (Republisert og endret 04.10.23) I en pressemelding fra den nye norske foreningen The INRI Organization, ved leder Anders Brunstad, hevdes det at blant annet Forsvarets og USAs radarer, samt 4G- og 5G-antenner, fører til «svært alvorlige stråleskader for både mennesker, dyr, fugler og alt biologisk liv.»