Alle innlegg av Svein-Harald Strand

(F. 26.12.1945) Redaktør, journalist og informasjonsarbeider siden 1968. ||| I 1963: Redaksjonell praktikant i 8 måneder på full tid i Helgeland Arbeiderblad i hjembyen Mosjøen. ||| Arbeidende pensjonist med hjemmekontor fra 2008 (AFP) og videre som folkepensjonist til nå.

Johan fant fem tusen år gammel ski!

 

 
 
Foto (c): Per E. Fredriksen, Vitenskapsmuseet
 

Verdens nest eldste og Norges eldste ski er rundt 5000 år gammel og ble funnet like nord for Mosjøen. Drevja-funnet, som det kalles, flyttet Norges skihistorie dramatisk bakover i tid: Det er dobbelt så gammelt som Øvrebø-skia fra Vest-Agder, som lenge ble regnet som Norges eldste. Drevja-funnet var lenge lite kjent og levde nærmest en anonym tilværelse i vitenskapelige kretser.

(Fra LM, februar 2003, via Wayback Machine)

(Republisert og litt endret, senest 27.04.23)


Av Svein-H. Strand / mosjoen.com

Av alle funn som har en sikker datering, er det bare en ski, funnet ved Umeå i Nord-Sverige, som er eldre enn Drevja-funnet. Den er ca 500 år eldre, forteller Steinar Sørensen ved Glomdalsmuseet i Elverum til mosjoen.com.

DATERINGEN av Drevja-funnet som Sørensen tok initiativet til og selv utførte med C14-metoden, fastslår at skifragmentene er fra en gang mellom 3343 og 2939 f. Kr.

De to godt bevarte delene på til sammen 65 cm danner bakparten av en ski, og ble funnet allerede i 1959.

Sørensen forteller at det dreier seg om ei ski laget av flaskved, motstykket til kalibrert kantved. Innslaget av kvist i trestykket er så stort at det trolig ikke har vært en glideski. 

– Tvert imot tyder dette på at skia har vært kledd med skinn for å gi enda mer feste, sier han. 


Skidelene ble funnet her like utenfor ytterdøra, 190 cm under bakken. (Foto: Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)

Johan Kleivhaug fant delene 190 centimeters under bakken da han holdt på med dreneringsarbeid ved huset sitt på Nyland i Holandsvika ved Vefsnfjorden. En drøy mil nord for Mosjøen, i daværende Drevja kommune.

FUNNET BLE GJORT i myrjord 34 meter over havet – men like over havnivå for 5000 år siden.

Takket være Kleivhaugs vurderingsevne ble trebitene tatt vare på og sendt videre til Vitenskapsmuseet i Trondheim.

DATERING UTFØRT FØRST I 1993

Den arkeologiske sensasjonen har fristet en relativt anonym museumstilværelse i mange ti år. Funnet har også vært lite omtalt. Dette skyldes først og fremst at dateringen ble utført så sent som i 1993. 

Men selv etter at det ble klart at vi står overfor et av de to eldste daterte skifunn i verden, har det vært beskjedent omtalt, også i vitenskapelige kretser.

VED VITENSKAPSMUSEET, en avdeling av Norges Teknisk Vitenskapelige universitet, er det førsteamanuensis Lars Stenvik som har det faglige ansvaret for Drevja-funnet.

Han forteller at klenodiet er utlånt til Sverresborg-museet/Trøndelag Folkemuseum i Trondheim, der det selvsagt er hovedattraksjonen i en permanent utstilling av gamle ski. 

I RELATIVT GOD STAND

– Hvilken stand var skidelene i da dere fikk dem?

– De måtte prepareres en del, men var i relativt god stand, sier Stenvik. 

Ski som er 4000-5000 år gamle er det ellers funnet bare noen få av, i Sverige, Finland og Russland. 


For å sette alderen i perspektiv: Den yngre steinalder regnes fra ca 2500 til ca 1500 f. Kr.

Etter det vi erfarer, har det i enkelte kretser vært sådd tvil om dateringen.

– Dette er det ingen grunn til, fastslår Steinar Sørensen.

– I C14-metoden måles mengden av radioaktiv utstråling fra stoffet karbon. Og metoden regnes som den sikreste vi har for å tidfeste arkeologiske funn av organisk materiale. 

 
Les mer:   Johan Kleivhaug   Lite omtalt   Skikonger   Andre funn   Kart

Views: 302

– Dette er Sons «Pompeii»!

LM-foto: Svein-H. Strand

(Fra LM 19.03.12.) (Republisert 26.04.23) – Funnene på Son Torg er så oppsiktsvekkende at man nærmest kan kalle det Sons «Pompeii», mener Ivar Gudmundsen, leder i Soon og Omegns Vel. – Man må også regne med å finne mer når resten av torget blir utgravd. Alt dette må ikke bare tildekkes etter at det er foretatt registreringer og oppmålinger. En justering av torgplanene må derfor vurderes. Vi får heller akseptere at ferdigstillelse av Son torg blir forsinket, sier Gudmundsen til Lokalmagasinet.no.
♦ Som mange andre anbefaler han sterkt at en større eller mindre del av det som nå er utgravd, ikke tildekkes.

– Funnene er oppsiktsvekkende, med brustein og husfundament fra 1500-1600-tallet. I tillegg er det funnet tømmerstokker, muligens rester av bryggeanlegg. På en glasspokal fra 1760-årene er Thornegården hovedmotivet. Torgområdet inngår i motivet, og det vises tydelig at deler av det som nå er Son Torg, var brulagt. Bildet er forøvrig gjengitt i Son Leksikon, påpeker Gudmundsen.


Et skikkelig stykke potteskår fra Son! Hollenderstaden Son! (LM-foto: Svein-H. Strand)

Views: 120

Pene trafikktall for LM så langt i år

(Ill.: LM Arkivfoto / stock.exchng)

(Publisert 25.04.23) Trafikktallene for Lokalmagasinet.no viste i formiddag at det så langt i år har vært 52.300 besøk. Og tallet på besøkende (brukere/IP-adresser) siden årsskiftet vil i løpet av dagen passere 12.700.

Allerede ved 11-tiden i dag viste serverens telleverk at 187 brukere hadde logget seg inn 452 ganger.

SÅ FINE TALL har vi naturlig nok ikke hver dag. Men det vi kan fastslå er at det som regel er en klar sammenheng mellom tallene og hva vi har publisert siste døgn.

At forhåndsvisninger på ulike sosiale medier genererer trafikk til nettavisa, kan vi også trygt slå fast. Men med tanke på tiden som går med til slik deling, så er Twitter-kontoen vår – LM Extra, opprettet i 2011 – for tiden ikke så mye i bruk som vi kunne ønske.

DERMED ER DET Facebook som er det sosiale hovedmediet, først og fremst redaktørens side med 5000 Fb-venner – det meste man kan ha. Noen dager ser vi at én eller flere venner har «hoppet av».

Men nesten til enhver tid står det noen på venteliste, så da er det bare å fylle på. Fb er konfigurert slik at venner får rask tilgang til nye dele-saker på sin dataenhet. Vi deler jo også endel ferske nyheter fra norske medier på redaktørens side.

TRE ANDRE Fb-SIDER har vi også, bl.a. Her i Son som over tusen «liker» eller «følger». Der deler vi LM-saker ettersom det passer, blant annet med tanke på hva saken handler om.

Det er jo faktisk ikke alt vi publiserer her i Lokalmagasinet.no som er hundre prosent lokalt. Dette gjelder først og fremst redigerte pressemeldinger om nye tema-bøker som har allmenn interesse, men også ferske innspill fra store organisasjoner.

Vår primære epostadresse står åpenbart på postlista til flere som verdsetter hvordan innleggene blir redigert og behandlet – som den ferskvare de som regel er.

P.S. Mer om våre tre ekstra Fb-sider en annen gang. Ha en fin tirsdagskveld!

Red.

Views: 71

Da «Hollender´n» flyttet til Holmestrand

Illustrasjon: LM Arkivfoto / Svein-H. Strand

(24.04.23) Denne saken har ligget lenge «på vent». Den er jo trist, og en nyhet er det jo heller ikke lenger: Hollenderseilasen skal ikke lenger arrangeres i Son.

Men sørgetiden over tapet av en 50 år gammel tradisjon – i selve Hollenderstaden – bør kanskje være over nå.

Og de som vil, ja de får her muligheten til å oppleve hvordan det var hos det nye vertskapet, Holmestrand Seilforening, da kontrakten ble signert.

SE VIDEOEN:

På leting etter en trøst, så får det være at det åpenbart er en dyktig forening som viderefører tradisjonen. Verdt å ta med seg er det absolutt også at veien over fjorden ikke er lang for «båt-soninger» som vil følge arrangementet og miljøet – i vår nærmeste by utenom Moss.

HVORFOR Son Seilforening mistet arrangementet? Det kan du lese ved å klikke på lenka nedenfor. Når artikkelen kommer opp, vil du se at det ligger lenke til to andre relevante artikler, publisert 16. oktober 2022.

NEI til Hollenderseilasen – men…

Views: 368

Birger Lund Gottwaldt – dobbelt pionér

(Publisert 20.04. 23) I vår historie om naboene i Son som var brødre med ulike etternavn, Nærup og Gottwaldt, var det lagt opp til oppfølgende stoff. Her er en redigert versjon av det vi har funnet på nett om han som bodde i huset der Strandgata svinger sørover.
Lenke til tidligere artikkel: https://lokalmagasinet.no/?p=13992

Birger Lund Gottwaldt. Foto 1950. Av: Ukjent/NTB Scanpix. Lisens: Begrenset gjenbruk

BIRGER LUND GOTTWALDT. Oppr. Nærup (I Kirkeboken Også Gottwaldt) Gottwaldt. Født 29. august 1880, Kristiania. Død 14. april 1968, Oslo.
Familie – Foreldre: Fogd Alfred Hagbarth Nærup (1850–1938) og Petra Alvilde Lund (1849–1921). Gift 16.12.1906 med Ruth Bruu (f. 9.6.1887), datter av grosserer Thorvald Bruu (1857–1913) og Cornelia Bull (1860–1942). Navneendring til Gottwaldt i 1901.

B. L. Gottwaldt var en av Norges mest kjente og allsidige marineoffiserer. Både innenfor radiotelefoni og på polarflygingens område regnes han som en av pionerene.

GOTTWALDT VOKSTE OPP i Kristiania og dro til sjøs 15 år gammel. Høsten 1898 begynte han på Sjøkrigsskolen. Han ble sekondløytnant i 1901 og premierløytnant 1904.

STUDIER I UTLANDET: Han hadde flere studieopphold i utlandet. 1904–06 var han i Berlin, ved Technische Hochschule, Charlottenburg. Her studerte han elektroteknikk, telegrafi-telefoni, signalvesen og radioteknikk. i 1906 fulgte studier i skipsbygging og artilleri ved Armstrong Whitworth & Co., Newcastle.

Senere fulgte studiereiser i Tyskland og Nederland. I 1912 ble han utnevnt til kaptein. Og i  1914 var han nestkommanderende på torpedodivisjonsbåten Valkyrien.

Fra 1907 var Gottwaldt tilknyttet Marinens minevesens radioavdeling, først som assistent og senere som avdelingsleder, en stilling han hadde til 1918. Han hadde da vært delegat til den internasjonale radiotelegrafikonferansen i London 1912. I årene 1920–24 var han à la suite (utenfor nummer) i marinen.

GOTTWALDT VAR MED på å starte firmaet Norsk Marconikompani i Oslo 1918 og var teknisk direktør der i perioden 1919–25. Selskapet var en av pådriverne for innføring av trådløs telefoni i Norge, særlig med tanke på handelsflåten, og Gottwaldt var medarrangør av den første offentlige demonstrasjon av det nye mediet i Norge (overføring mellom Kristiania og Horten) 12. februar 1920.

Han utga også en håndbok for radioamatører og innså tidlig hvilke muligheter som lå i den nye teknologien. 25. januar 1923 deltok han i Norsk Radioklubs og Telegrafverkets første demonstrasjon av virkelig kringkasting (eller broadcasting, som fremdeles var den alminnelige betegnelsen) her i landet.

I 1926 deltok Gottwaldt som radiooperatør i Roald Amundsens polflyging med luftskipet Norge. Ferden gikk fra Roma til Svalbard og videre til Teller i Alaska. Etter dette fulgte en aktiv periode som offiser, blant annet som nestkommanderende på panserskipene Norge og Tordenskiold i 1927.

 

HAN VAR SJEF på kommandofartøyet Heimdal 1929–30. Deretter var han sjef for Oscarsborg torpedo- og mineforsvar 1932–36, sjef på oppsynsskipet Fridtjof Nansen 1937, mineleggeren Olav Tryggvason 1937–38, samt sjef på panserskipet Norge under rekruttøvelsene.

Som sjef på Fridtjof Nansen tjenestegjorde han i oppsynsavdelingen i Nord-Norge og fiskerioppsynstjeneste ved Island. Gottwaldt ble kommandørkaptein 1935 og kommandør 1938. i 1938–40 var han sjef for øvelsesavdelingen, som bestod av mineleggeren Olav Tryggvason og jageren Sleipner. Han ble sjef for kommanderende admirals adjutantstab 1939. Samme år ble han sjef for marinens eskadreøvelser.

UNDER KRIGSHANDLINGENE etter det tyske overfallet 9. april 1940 var Gottwaldt sjef for Romsdalsfjord Sjøforsvarsavsnitt. Her tjenestegjorde han under vanskelige forhold fra 13. april. Fra 10. mai 1940 tjenestegjorde han i Tromsø og i Forsvarets overkommando. Han tok avskjed fra marinen 30. august 1945.

Gottwaldt var en av Roald Amundsens nære venner og medarbeidere. Sjøoffiserene hadde stor respekt for ham, både som fagmann og radioekspert og som kjenner av ishavsforholdene.

Han hadde en utpreget humoristisk sans og var full av gode historier som han kunne fortelle med glimt i øyet. Og han hadde store evner som tegner, ikke minst var han i stand til å lage svært treffende karikaturtegninger, noe som trolig kunne ha skaffet ham et levebrød i datidens vittighetsblader.

For sitt radiotekniske arbeide, både i og utenfor marinen, fikk Birger Gottwaldt 1926 Kongens fortjenstmedalje i gull. Samme år ble han ridder av St. Olavs Orden for gjennomføringen av polflukten med luftskipet Norge. I tillegg hadde han Deltagermedaljen og flere utenlandske ordener.

Verker

  • Elementær radiotelegrafi. Haandbok for praktiserende radiotelegrafister, 1915
  • Radio-amatøren. Haandbok for nybegyndere, 1923
  • medarbeider i R. Amundsen: Den første flukt over Polhavet, 1926

Kilder og litteratur

  • B. Keyser Barth: Norges militære embedsmenn 1929,1930
  • Sjømilitære Samfunds Kalender 1814–1964,1964
  • nekrolog i Aftenp.16.4.1968
  • nekrolog i Norsk tidsskrift for sjøvesen,1968
  • HEH 1964
  • Hvem Hva Hvor 1969, 1969
  • H. F. Dahl: Hallo-hallo!, bd. 1 i NRKs historie, 1975/1999
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din:

Views: 108

20 år siden drapet som rystet bygda

(Publisert 18.04.23) 20 år er gått siden drapet på den 16-årige Son-jenta Dereka Mikula som rystet hele bygda og var en sak norske riksaviser dekket bredt, med egne reportasjeteam i Son. Lokalmagasinet.no var bare noen måneder gammel og henvist til å dekke hendelsen fra sidelinjen. Nedenfor står det vi skrev om drapet og pågripelsen av 20-åringen fra Son som ble siktet (og senere dømt) for drapet.

KASTET STEIN PÅ PRESSEN
– Vi kunne ikke gå på do uten å ha tre fotografer i rævva, sier Vestby-ordfører Tom Anders Ludvigsen om reporternes oppførsel i felten etter drapet på Dereka Mikula i Son. Det skriver nettutgaven til Norsk Journalistlags fagblad Journalisten. Les hele saken her: www.journalisten.no I morgen framstilles den siktede 20-åringen på nytt i forhørsretten. Det kan bli fire nye uker i varetekt for at politiet skal bli ferdig med sin etterforskning. Deler av en barnestol som kan være drapsvåpenet ble nylig funnet i sjøen ved Tofte, på den andre siden av fjorden, rett vest for Sonstranda.
Publisert 22.04.03

ÈN SIKTET FOR DRAPET I SON
En 20 år gammel mann bosatt på Store Brevik ved Son ble tirsdag pågrepet og siktet for drapet på 16 år gamle Dereka Maria Rukan Mikula i Storgata 10 i Son natt til lørdag 15. mars. I forhørsretten i går ble mannen varetekstfengslet i fire uker med brev og besøkskontroll.

Mannen erkjente ikke staffeskyld, til tross for at det foreligger en uvanlig stor mengde tekniske beviser som knytter ham til åstedet. Han medgir imidlertid at han må ha vært der. Siktede var ruset da han kom til åstedet. Hvor ruset han var, og hvor mye han husker, ligger an til å bli et hovedpoeng i den videre rettslige behandling av drapssaken. Dette signaliserer forsvareren.

Views: 573

Oppdatert om oss i dag

(Publisert 16.04.23) Informasjon «om oss» og redaktøren er et naturlig fast følge for en nettavis som Lokalmagasinet.no. Oppdateringer er da nødvendige fra tid til annen. I dag har vi publisert vår fjerde oppdatering om dette på WordPress-plattformen. Et nytt avsnitt tar bl.a. for seg planene for å få ekstramagasinet Herison.no på nett igjen.

EN LENKE til denne versjonen har fått fast plass nesten øverst i høyre sidestolpe på forsiden. Der skal den ha fast plass  – og går til en side uten stolper, der det går an å breie seg litt. (Flere slike sider er planlagt.)

En stor del av innholdet er viet til LMs nære historie. Her er litt av det mest sentrale i så måte:

I MARS 2020 slo Covid 19-viruset ned i Norge, med nasjonale smitteverntilak som – sammen med våre tekniske problemer – kom til å prege hvordan og hva vi publiserte videre dette året.

Og 2021 var bare noen uker gammel da vi fikk et historisk tilbakeslag: Vår USA-baserte server med nær 9000 datafiler totalkrasjet.

PÅ TOPPEN AV det hele: Vår daværende leverandør, Info Helgeland Øyvinn Hjorthen, kunne i tillegg melde at backing-filene var i så dårlig teknisk forfatning at det ikke var mulig å flytte dem til sin nye serverplass, basert i Frankrike med tysk eier.

I skrivende stund (medio april 2023) er vi kommet svært langt i det omfattende arbeidet med å legge inn stoff til “nye” LM. Dette skjer på en teknisk løsning som bygger på den fleksible WordPress publiseringsplattformen.

LES ALT HER

Views: 72

Mens vi jobber bak kulissene

Her vil nok mange kjenne seg igjen. Signert tusjtegning trykket på kort, i begrenset opplag. Eirin Birkeland Strand var 16 år gammel da hun tegnet dette. Motivet hadde hun rett utenfor vinduet i familiens nye hus.

I hjertet av Hollenderstaden Son. «Stripa» i Storgata – her sett mot sør – er i dag blant landets fineste gamle gateløp, og burde kanskje vært fredet som sådan. Vedtaksfredet av Riksantikvaren er heldigvis forlengst trekløveret Spinnerigården (bak t.h.), Thornegården (på den andre siden av tranga) og Stoltenberggården (neste gård). Foran: Woldegården i flott fargekontrast.  (Foto: LM Arkiv)

«Smeltende sne» – et av de mange flotte vinterbildene fra Son, signert Karl Dørnberger i 1906. Vi er i starten på Kolåsveien. Huitfeldt-gården i midten, mens nærmeste hus forlengst er borte. Litt liten «dybdeskarphet» valgte Dørnberger på dette motivet. Likevel: Ingen tvil om at det er huset til fotograf og rammemaker Owe Bjune Baann vi ser. (Fra Nasjonalgalleriets samlinger.) NEDERST: Et eksempel på det kystnære naturmiljøet kort vei fra sentrum av Son. Vi ser fra bergene ytterst i Brevikbukta og over til Sauholmene. (Foto: Sturla Strand)

Views: 1213

Det historiske 9. april-bildet

ET HISTORISK BILDE: En avdeling tyske invasjonsstyrker har etablert seg på Son torg tidlig om morgenen 9. april 1940. Rutebåten «Oscarsborg» er blitt tvunget til å snu og ta med seg sårede fra «Blücher» etter avgang for Oslo. Nederst t.v. en sivilist i samtale med en offiser. Og t.h.: Kjøpmann Hansens lastebil er rekvirert og lasteplanet fylt av sekker, kanskje proviant som skal innover til Oslo sammen med de rundt 1000 soldatene. Trolig en infanteribataljon, som normalt består av opp mot 900 mann. Av disse ble et antall vaktsoldater med mer igjen i Son for å sikre viktige offisielle funksjoner som telegrafen med telefonsentral og Bogen-bussen med garasje og tilbehør. Son skole – der også kommunens administrasjon holdt til – var også en lokasjon som invasjonsstyrken tidlig sikret seg kontroll over. En maskingeværpost ble etablert i 2. etasje i bolighuset på Alicenborg. Der hadde posten god utsikt, og kunne også kommunisere med en tilsvarende post i Kleiva/Storgata. (Tekst: Svein-H. Strand)

Views: 135

Den historiske dagen på fiskebrygga

Lørdag 1. september 2012. Klokken er 15.00, og Tom Johansen hekter ned den velkjente salgsplakaten innenfor porten ved Storgata, med aller siste dagens tilbud.

En spesiell historie i det nære ble skrevet da Tom Johansen og kona Sissel lørdag takket for seg i fiskemottaket og utsalget ved brygga i Son. Med Lokalmagasinet.no eksklusivt til stede. Ansvaret for videre drift er overført til Johansens mangeårige samarbeidspartner Fjordfisk AS. Skagerakfisk SA brukte sin forkjøpsrett og er ny eier og utleier av anlegget. Med dette er det slutt på en over 60 år lang familiefestet driftslinje på fiskebrygga, en karakteristisk del i hjertet av gamle Son. Fiskeutsalget er nå stengt fram til neste sommer. Da skal Fjordfisk videreføre tradisjonene med sin egen vri.

Tekst og foto: Svein-H. Strand

Tom sluttet som fisker etter drøye ti år og overtok bruket på land da faren Johan Johansen (1917-1997) gikk inn i pensjonistenes rekker i 1989.

«Johan på Brygga», som faren med røtter i Fredrikstad gjerne ble kalt, hadde da vært bestyrer for Fjordfisks mottak her helt siden 1950. – Eller det kan ha vært 1951, tilføyer Tom.

Og når historien om dette skal reportasjeskrives såpass omfattende:

På et ganske lite bakrom solgte faren litt båt- og fiskeutstyr, husker også vi innflyttere med lang botid i Hollenderstaden. Det var også salg av bensin og diesel dernede, helt fram til nittitallet. Da satte strenge sikkkerhetsforskrifter punktum for et tilbud som siden har vært et stort savn blant båtfolket.

Ingen verdens ting, selv ikke vår medbrakte blomsterbukett, kunne dessverre lokke Sissel til å bli med på et reportasjebilde sammen med Tom. Men et bilde av de to sammen, til privat bruk, gikk heldigvis i boks.

Denne dagen markerte også, viste det seg, et 30 års-jubileum for ekteparets samarbeid om den daglige drift på bruket. Fem dager i uka året rundt, så sant de ikke har hatt sine velfortjente ferieuker.

Hun sier det ikke selv altså. Men det er jo lett å forestille seg at for Sissel, som mor og med oppgaver også på hjemmefronten, er dette en jobb som kan ha bydd på sine utfordringer. Så har det sikkert hjulpet å ha arbeidsplassen i få minutters gangavstand fra hjemmet.

– EN ORDINÆR SYDENFERIE

– Hva nå da? Jo – nå gleder de seg til nettopp en sydenferie. – En ordinær sydenferie, understreker Tom.

I tillegg til jobben i utsalget har det for ham gjennom årene vært ikke så rent få lange og fysisk slitsomme dager, kvelder og grytidlige morgener ved fiskemottaket. Hvor mange tonn med fisk som gjennom årene er blitt tatt i kasser over brygga og lempet inn i frysebilene som sto murrende og ventet, ja det kunne jo vært noe å vite.

Så nå skal han vel bare nyte tidligpensjonistlivet? Neidu, etter ferien har Tom – ennå bare 61 og et halvt år, understreker han – lyst til å se seg om etter annet arbeid.

– Men nei, du kommer ikke til å finne meg i en fiskebutikk, bedyrer han med et lite smil bak barten.

Fiskeutsalget på brygga ble startet først for ti-elleve år siden. Det er et av de få i sitt slag rundt Oslofjorden som har holdt stand. Kundekretsen har bare økt med årene, slik at det er blitt en akseptabel årsomsetning ved siden av inntektene fra fiskemottaket, forteller Tom Johansen.

FISKERBRØDRE

 

Også brødrene Ole Johan og Stein Arne har på sitt vis vært lenge med på laget, i egenskap av fiskere og leverandører av fjordens frukter. Den store fiskeskøyta «Soningen», av den gamle sorten i treverk, hadde inntil for få år siden hjemmehavn på fiskemottaket og var lenge et like karakteristisk trekk ved gamle Son som selve fiskeanlegget.

Stein Arnes moderne sjark «Jonas» gjør nok også jobben, men ruvet langtfra like mye der den lå ved brygga på den historiske dagen.

Det siste tunge tak på fiskebrygga rett før arbeidstidens slutt den aller siste dagen. Tom gir broder Stein Arne (t.h.) en håndsrekning med ei kasse bort til sjarken «Jonas».

BARNDOMSHJEMMET

For avtroppende «Tom på Brygga» var det også en spesiell dag med tanke på at det røde huset med leilighet i andre etasje også var hans barndomshjem, med mor Hildegard som myndig og kyndig uformell leder av hele greia.

– Hvordan var det å vokse opp her?

– Jeg fikk vel fisken inn i blodet, kan du si, humrer Tom så det nesten høres.

– Så hvordan føles det i dag?

– Jeg tenker i grunnen ikke så veldig mye rundt dette. Det er kanskje det beste.

En lang arbeidsdag med mottak og salg av fisk og fiskeprodukter er slutt for Tom «på Brygga» Johansen. (LM Arkivfoto)

Den nye eieren Skagerakfisk SA er salgsorganisasjon for fiskerne på hele Skagerak-kysten. Og det er ingen ubetydelighet de har overtatt for framleie til Fjordfisk AS med base i Utgårdskilen på Hvaler:

HJØRNESTEIN FOR FISKEMOTTAKET

Son er en hjørnestein for fiskemottaket i Oslofjorden. Det er på grunn av både anlegget med dypvannskai og den skjermede beliggenheten ved inngangen til indre del av fjorden, der bl.a. mesteparten av fangstene tas når det er makrelltid. Normalt leveres all makrell i Son.

Alt i alt er det i Son og Engelsviken utenfor Fredrikstad et titalls bruk som leverer fisk rett fra fangstplassene.

FJORDFISK får i tillegg leveranser fra rundt 30 Hvaler-båter rett til sitt eget anlegg i Utgårdskilen.

VERDIEN av anlegget i Son er alt i alt så stor at det også hviskes (NB: Ikke av Tom og Sissel!) om en videreutvikling av fiskekonseptet.

Så hvem vet – kanskje blir det også både bord og stoler der nede… Den hete konflikten med Vestby kommune omkring gangveiplanene her, ser ut til å være løst gjennom et grep som tar hensyn også til fiskernes behov i forbindelse med levering ved brygga.

Opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no i 2012.

Views: 373

2014: Historisk eierskifte

I Hotellbakken, som den ble kalt i forna dager: En sosial institusjon og et karakteristisk landemerke i gamle Son. Mon tro hvor mange tusen som har tatt veien inn hit gjennom 44 år under Elin og Bengt Knolls regime.

(Fra LM 01.09.14.) (Republisert 05.04.23) Det er et historisk eierskifte som finner sted i Son i dag, ja faktisk Sons-historie, da Thor Einar Johansen fra Vestby overtar Son Kro, med Merethe Eriksen som daglig leder. For å drive videre som i dag.

Den lokale sosiale institusjon av rang har i hele 44 år vært eid og drevet av ekteparet Elin og Bengt Knoll. På jevn og stø flerbrukskurs i alle år: A la carte restaurant fra formiddagen av, med både tradisjonelle innefaciliteter og utearealer med storslagen utsikt utover Sonskilen og strøka utafor. Pub i den eldste delen, fra 1600-tallet. Catering. 2. etasje med lokaler for møter og andre private tilstelninger.

Med få ansatte og Bengt i jobb også på kokkelinja ved Vestby videregående skole i en årrekke, noe han fortsetter med en stund til, er det en makeløs personlig arbeidsinnsats de to har nedlagt.

Det er derfor full dekning for å si at de med dette har avhendet sitt livsverk. Et livsverk som det er grunn til å kalle beundringsverdig.

♦ Apropos dekning: Vi ligger dessverre på etterskudd med denne saken, så vi snur det på hodet og satser på å være først med en reportasje etter eierskiftet og med en magasinvinkling som forhåpentligvis, på sitt vis, også kan gå inn i Son-historien. Raust med plass er allerede satt av på Herison.no.

♦ Inntil saken er i boks, gjenstår å takke vertskapet for så mye gjennom så mange år, gratulere med det som ser ut til å være et på alle måter godt salg og ønske til lykke med den nye tilværelsen.

Svein-H. Strand

Views: 172

Siste: IKEA vil til Sonsveien

(Publisert 01.04.23. Oppdatert 02.04.23) Vår APRILSPØK, med utgangspunkt i virkelige hendelser. Det har oppstått en stor endring i møbelgiganten IKEAs etableringsplaner i Vestby gjennom mange år. Den norske toppledelsen erkjenner nå at de kom i et tids- og kostnadsmessig uføre med etableringsplanene på Delijordet i Vestby sentrum. De har derfor kastet sine øyne på den uproduktive tomten ved Sonsveien stasjon, der fylkeskommunen for noen år siden sa nei til etablering av et privat kinosenter med blant andre Jørn Svendsen fra Son på eiersiden.

I en pressemelding som blir sendt ut i morgen medgir ledelsen, etter det vi erfarer, at de altfor sent innså de store utfordringene ved å etablere seg i et sentrumsområde – som også var under regulering. Og der jordvern-aspektet karakteriseres som, sitat «et kostbart og nærmest vitenskapelig jordflytteprosjekt med relativt usikkert utfall».

Videre er utgifter til forsterkning av trafikksystemet i ethvert sentrumsområde vanskelig å beregne når det er snakk om en etablering i denne størrelsen.

Det kunne rett og slett blitt en «kostnadsbombe», mener man nå i IKEA-ledelsen.

Daværende Vestby-ordfører John A. Ødbehr (H) er på påskeferie i Sverige og har ikke vært tilgjengelig for en kommentar i dag.

Ordfører Tom Anders Ludvigsen (Ap) og kommuneadministrasjonen skal ha blitt orientert om IKEAs nye planer allerede tirsdag denne uken.

Etter det LM forstår, kan det bli aktuelt å innkalle til en pressekonferanse på Spa-hotellet i Son mandag morgen, før påskerushet setter inn for alvor.

Views: 121

GOD PÅSKE til store og små!

Lokalmagasinet.no ønsker med dette GOD PÅSKE til store og små! Et bilde mange vil huske som påskeillustrasjon i tidligere år (Foto: Sturla Strand) NEDENFOR: Et bilde fra Son Kystkultursenter for noen år siden. (Foto: Svein-H. Strand)

(Publisert 01.04.23) (Oppdatert 12:03) Som tidligere holder vi hjulene i gang med oppdatering og vedlikeholdsarbeid gjennom hele påsken, men med kortere vakttider på helligdagene. Epost sjekkes daglig, og vi ber om at meldinger primært sendes til adressen post@lokalmagasinet.com («dått.com» her, altså) – ikke til redaktørens epostadresse. Her i publisereren ligger også et meldingsskjema (se i menyen) som kan brukes for spesielle behov.

Views: 122

Demente-landsby kommersielt prosjekt

 

Daglig leder Kristin Woje Ellingsen i Syd-Øst Eiendom påpekte til Vestby Avis foran møtet at prosjektet, sant nok, ville kunne dekke et behov som bare øker i takt med at befolkningen blir eldre.

De folkevalgtes avstemming burde være et sterkt signal:

Konkrete prosjekter som dette, fra private eiendomsaktører, bør ikke komme seilende inn til politisk behandling uten å ha dekning i det løpende planverket.

Samtidig må det sies – spesielt i et valgår som nå: Det er på tide at kommunens politiske ledelse og administrasjon tar opp hansken og sørger for nettopp dette!

Eksteriør fra landets første demenslandsby Carpe Diem (Grip Dagen) i Bærum. (Foto fra kommunens hjemmeside.)

STATISTIKK VISER nemlig at 8 prosent av nordmenn fra 60 år og oppover har en demens-diagnose. Og det kan bli dobbelt så mange før 2050, tror Folkehelseinstituttet.

– I demenslandsbyen er det viktig at brukerne kan leve så normalt som det er mulig for dem. Det bør derfor være frisør, verksted, restaurant og en liten dagligvarebutikk der. Slike tilbud bidrar til at livssituasjonen oppleves som normal, sa Ellingsen i eiendomselskapet blant annet.

I selve landsbyen skulle det være leiligheter på cirka 50 kvadratmeter med stue, bad, T-kjøkken og et soverom.

– Brukerne skal ikke ha følelsen av at de bor på en institusjon. Derfor er det viktig å ha sosiale aktiviteter og tilbud som normaliserer hverdagen. Poenget er at det skjer ting og at brukerne får følelsen av at de lever, sa Ellingsen videre.

TANKEN VAR LIKEVEL at bygningskroppen skulle omkranse demenslandsbyen «for å hindre at brukerne går seg bort».

Husveggene skulle fungere som en ytre mur eller et gjerde.

Det skulle videre være avstengte innganger, og enkelte vinduer skulle det ikke være mulig å åpne. Demente kunne ellers, sitat: «gå forvirret ut om natta og ikke skjønne hvor de er, og hva de gjør».

Ja, her ser vi vel til overmål hva det dreier seg om:

Ialt 25 ordinære boliger pluss et ukjent antall omsorgsboliger – utenfor selve «landsbyen» – tegner klart nok bildet av et kommersielt «dobbeltprosjekt». Og hvor riktig det var å avvise dette.

– Fordi kapasiteten på sykehjem er liten og det stadig blir flere pleietrengende eldre som må bo hjemme, så er det ekstra viktig å finne de gode fremtidsrettede løsningene allerede nå. Det mener Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder i Nasjonalt senter for aldring og helse.

FLERE NORSKE KOMMUNER har brukt demenslandsbyen i Hogeweyk i Nederland som inspirasjon for framtidens eldreomsorg. Kristiansen tror mange blir fascinert av intensjonen om å lage gode og normaliserte omgivelser for personer med demens.

– Dragningen mange norske kommuner har mot demenslandsby-modellen kan nok forklares med at bedre utforming og organisering av boliger for pasientgruppen også kan føre til at kommunen utnytter driftsressursene sine bedre, utdyper hun.

De Hogeweyk er en inngjerdet demenslandsby i byen Weesp i Nederland. Landsbyen består av 23 hus med 152 personer som er avhengig av helse- og omsorgstjenester. Landsbyen tilbyr beboerne så stor grad av privatliv og autonomi som mulig, og en normal hverdag står i fokus.

Kristiansen er er skeptisk til deler av konseptet og hvordan det er forstått i norske kommuner. Det faller lett å si seg enig når hun sier:

– Demenslandsbyer i Norge må ikke gå på bekostning av et åpent og inkluderende samfunn.

– Når nå norske kommuner velger å etablere demenslandsbyer – og dette gjelder også for nye sykehjem – så bør de ligge i nærmiljøet og være integrert i lokalsamfunnet.

TILBUD OM BUTIKK, pub og andre aktiviteter i demenslandsbyer er fint. Men viktigst for de eldre: At de fortsatt kan være en del av lokalmiljøet, så sant evnen fortsatt er til stede.

Aktivitetene kunne også være en del av dagaktivitetstilbudet for demente som er hjemmeboende og for andre i nærmiljøet blir det, interessant nok, også påpekt.

For dem som har mulighet, anbefales det at de får bli med en tur i nærbutikken eller på pub`en på hjørnet. Det er viktig for helse og livskvalitet at man fortsatt deltar i det normale samfunnet så lenge som mulig.

Views: 934

Hvaler-malerier i Galleri Soon

(Publisert 28.03.23) Galleri Soon har nå en utstilling der du kan se oljemalerier av Even Richardson med motiv fra Hvaler.

Richardson er maler, tegner og grafiker og er kjent for et figurativt uttrykk. Han var elev ved Einar Granums Malerskole 1980-1981, deretter elev av Odd Nerdrum 1981-1983 og ved Statens kunstakademi 1983-1985.

Debuterte gjorde han med separatutstilling i Kunsthuset i Oslo 1989, og han deltok på utstillingen «Romantikk og Realisme» i 1982 og to ganger senere på 80-tallet.

Han har. for å sitere fra wikipedia: «utviklet symbolistiske og litterærer temaer som går i retning av de seneste nyromantiske strømninger, og motivvalgene med riddere og jomfruer gir assosiasjoner til middelalderen».

Richardson har laget portretter av bl.a. Kong Olav V, Kåre Willoch.

Se mer på galleriets flotte nettside: https://www.gallerisoon.no/

Views: 103

Lokal slåtte-tradisjon på «glemt» plate


 Plata er et nærportrett av Vestbys spellemann og tradisjonsbærer gjennom godt over 50 år, Arne Nordskaug. Bildet er fra plateomslaget. (Foto: Gamle Vestby Avis, 1984.)

Vestby og de øvrige Follo-bygdene med sin urbane nærhet er ikke akkurat det vi forbinder med folke- og tradisjonsmusikk. Likevel: Den finnes også her. Og heldigvis er en god bukett slåtter fra en lokal, livat tradisjon bevart på en sørgelig bortglemt LP. Plata er et nærportrett av Vestbys spellemann og tradisjonsbærer gjennom godt over 50 år, Arne Nordskaug.

Av Svein-H. Strand

(Publisert 04.10.22 og 25.03.23) Arne Nordskaug døde i 1992, 76 år gammel, og bodde i Hvitsten fra 1941, da han flyttet fra hjembygda Kroer.

♦ Nordskaugs innsats og betydning ble markert i en konsert med Follo Gammeldans Ensemble og Saaner Salongorkester som Vestby Historielag hadde fått i stand i Vestby prestegård 18. mars 2003.

Lederen av gammeldansensemblet, Kathleen Brevik, fortalte her om musikken som vi har etter Nordskaug-familien.

Takket være pådriverne i gammeldansensemblet fikk Arne Nordskaug opptegnet 16 av de melodiene som slåtterepertoaret hans i hovedsak besto av.

Vi benytter med glede denne anledningen til å trekke fram og børste støvet av LP-en, som burde nyutgis på CD med offentlig støtte.

♦ Plata ble utgitt av selskapet Heilo, og er innspilt 13. november 1984 i Rainbow Studio i Oslo. Trolig var dette første gang tradisjonsmusikk fra Follo-bygdene ble gitt ut på plate.

MED SVEN NYHUS´ KVARTETT
På plata framfører Nordskaug sammen med selveste Sven Nyhus Kvartett et representativt utvalg av de særpregede slåttene i denne tradisjonen.

På omslaget heter det:

”Det fins vel knapt den avkrok i Follo-bygdene hvor den tidligere vaktmesteren på Herredshuset i Vestby ikke spilte til dans og underholdning. Han representerte en helt personlig spillestil og – ser det ut til – en høyst særpreget slåtte-, eller kanskje mer presist: runddanstradisjon.

Slåttene lærte Arne av faren Anton og eldstebroren Andreas under oppveksten på småbruket Nordskaug i Kroer. Det vesle grendesamfunnet ligger i den sørøstlige delen av Ås kommune som grenser mot Vestby.”  


Slåttene på plata
På side 1 spiller Sven Nyhus Kvartett ni slåtter:

► Bryggerhusen, stegvals; Gammel reinlender (I); Masurka (I); Gammel galopp (I); Vals; Reinlender (I); Springdans; Polka; Vårspretten, reinlender.

På side 2 hører vi Arne Nordskaug og Sven Nyhus sammen på fele i ni slåtter:

► Pols, Gammel galopp (II), Stegvals, Reinlender (II), Kjæringa og Kæ´ln, Galopp (I), Gammel reinlender (II), Masurka (II) og Galopp (II). Sven Nyhus Kvartett avslutter med Vals og reinlenderen Kroerminner.

(Opprinnelig publisert i LM 2003. Republisert og endret 19.01.08 og 25.03.23)

 

Views: 215

67 000 har vært på «nye» LM

– LES GJERNE Lokalmagasinet.no. Men tro ikke alt du leser – særlig i andre nettaviser, sa ofte vår huskatt Bamse (Hvil i fred). Her knipset på verandaen i det skeptiske hjørnet. (Foto: Svein-H. Strand)

(Publisert 25.03.23) Runde tall er fine å ha. Særlig når de er store og gjelder oss selv. For se på dette: I dag passerer vi 67 000 besøkende på «nye» LM, altså  på WordPress-plattformen. Dette basert på brukernes unike IP-adresser.

OG HER er enda et fint rundt tall, som gjelder antall besøk: 765 000 siden vi på senhøsten 2021 måtte gå «tilbake til start» for å opparbeide en ny innholdsbase for næravisa.

De daglige besøkstallene kan variere en god del. Så sent som 11. mars var det hele 6102 besøk. Dagen etter: 351.

SAMTIDIG må det sies at det er et godt stykke igjen til rekorden i antall besøk. Som mange vil huske, ble den satt da telleverket på en av de siste dagene i 2019 viste at vi hadde hatt én million besøk dette året.

Kvaliteten på telleverket til vår daværende leverandør – sammenliknet med det vi har nå – kjenner vi ikke. Men selv om det skulle ha vært en feilvisning på inntil 100 000 i forhold til det reelle tall, så var det et fabelaktig resultat.

VI HÅPER og tror at det skal være mulig å komme opp på samme nivå igjen. At besøkstallet gikk litt ned etter rekordåret, skyldes nok at 2020 i økende grad ble preget av tekniske feil.

Så kom den store serverkrasjen som slo ut både Lokalmagasinet.no og vårt ekstramagasin Herison.no. Dermed var veien kort til etablering på WordPress. For LM.

Når det gjelder ekstramagasinet, har vi tidligere sagt at også dette skal opp å stå. Og domenenavnet eies fortsatt av vårt enkeltpersonforetak Strand Prinfo.

 

Views: 114

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0