Kategoriarkiv: Aktuelt

Demente-landsby kommersielt prosjekt

 

Daglig leder Kristin Woje Ellingsen i Syd-Øst Eiendom påpekte til Vestby Avis foran møtet at prosjektet, sant nok, ville kunne dekke et behov som bare øker i takt med at befolkningen blir eldre.

De folkevalgtes avstemming burde være et sterkt signal:

Konkrete prosjekter som dette, fra private eiendomsaktører, bør ikke komme seilende inn til politisk behandling uten å ha dekning i det løpende planverket.

Samtidig må det sies – spesielt i et valgår som nå: Det er på tide at kommunens politiske ledelse og administrasjon tar opp hansken og sørger for nettopp dette!

Eksteriør fra landets første demenslandsby Carpe Diem (Grip Dagen) i Bærum. (Foto fra kommunens hjemmeside.)

STATISTIKK VISER nemlig at 8 prosent av nordmenn fra 60 år og oppover har en demens-diagnose. Og det kan bli dobbelt så mange før 2050, tror Folkehelseinstituttet.

– I demenslandsbyen er det viktig at brukerne kan leve så normalt som det er mulig for dem. Det bør derfor være frisør, verksted, restaurant og en liten dagligvarebutikk der. Slike tilbud bidrar til at livssituasjonen oppleves som normal, sa Ellingsen i eiendomselskapet blant annet.

I selve landsbyen skulle det være leiligheter på cirka 50 kvadratmeter med stue, bad, T-kjøkken og et soverom.

– Brukerne skal ikke ha følelsen av at de bor på en institusjon. Derfor er det viktig å ha sosiale aktiviteter og tilbud som normaliserer hverdagen. Poenget er at det skjer ting og at brukerne får følelsen av at de lever, sa Ellingsen videre.

TANKEN VAR LIKEVEL at bygningskroppen skulle omkranse demenslandsbyen «for å hindre at brukerne går seg bort».

Husveggene skulle fungere som en ytre mur eller et gjerde.

Det skulle videre være avstengte innganger, og enkelte vinduer skulle det ikke være mulig å åpne. Demente kunne ellers, sitat: «gå forvirret ut om natta og ikke skjønne hvor de er, og hva de gjør».

Ja, her ser vi vel til overmål hva det dreier seg om:

Ialt 25 ordinære boliger pluss et ukjent antall omsorgsboliger – utenfor selve «landsbyen» – tegner klart nok bildet av et kommersielt «dobbeltprosjekt». Og hvor riktig det var å avvise dette.

– Fordi kapasiteten på sykehjem er liten og det stadig blir flere pleietrengende eldre som må bo hjemme, så er det ekstra viktig å finne de gode fremtidsrettede løsningene allerede nå. Det mener Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder i Nasjonalt senter for aldring og helse.

FLERE NORSKE KOMMUNER har brukt demenslandsbyen i Hogeweyk i Nederland som inspirasjon for framtidens eldreomsorg. Kristiansen tror mange blir fascinert av intensjonen om å lage gode og normaliserte omgivelser for personer med demens.

– Dragningen mange norske kommuner har mot demenslandsby-modellen kan nok forklares med at bedre utforming og organisering av boliger for pasientgruppen også kan føre til at kommunen utnytter driftsressursene sine bedre, utdyper hun.

De Hogeweyk er en inngjerdet demenslandsby i byen Weesp i Nederland. Landsbyen består av 23 hus med 152 personer som er avhengig av helse- og omsorgstjenester. Landsbyen tilbyr beboerne så stor grad av privatliv og autonomi som mulig, og en normal hverdag står i fokus.

Kristiansen er er skeptisk til deler av konseptet og hvordan det er forstått i norske kommuner. Det faller lett å si seg enig når hun sier:

– Demenslandsbyer i Norge må ikke gå på bekostning av et åpent og inkluderende samfunn.

– Når nå norske kommuner velger å etablere demenslandsbyer – og dette gjelder også for nye sykehjem – så bør de ligge i nærmiljøet og være integrert i lokalsamfunnet.

TILBUD OM BUTIKK, pub og andre aktiviteter i demenslandsbyer er fint. Men viktigst for de eldre: At de fortsatt kan være en del av lokalmiljøet, så sant evnen fortsatt er til stede.

Aktivitetene kunne også være en del av dagaktivitetstilbudet for demente som er hjemmeboende og for andre i nærmiljøet blir det, interessant nok, også påpekt.

For dem som har mulighet, anbefales det at de får bli med en tur i nærbutikken eller på pub`en på hjørnet. Det er viktig for helse og livskvalitet at man fortsatt deltar i det normale samfunnet så lenge som mulig.

Views: 870

Hvaler-malerier i Galleri Soon

(Publisert 28.03.23) Galleri Soon har nå en utstilling der du kan se oljemalerier av Even Richardson med motiv fra Hvaler.

Richardson er maler, tegner og grafiker og er kjent for et figurativt uttrykk. Han var elev ved Einar Granums Malerskole 1980-1981, deretter elev av Odd Nerdrum 1981-1983 og ved Statens kunstakademi 1983-1985.

Debuterte gjorde han med separatutstilling i Kunsthuset i Oslo 1989, og han deltok på utstillingen «Romantikk og Realisme» i 1982 og to ganger senere på 80-tallet.

Han har. for å sitere fra wikipedia: «utviklet symbolistiske og litterærer temaer som går i retning av de seneste nyromantiske strømninger, og motivvalgene med riddere og jomfruer gir assosiasjoner til middelalderen».

Richardson har laget portretter av bl.a. Kong Olav V, Kåre Willoch.

Se mer på galleriets flotte nettside: https://www.gallerisoon.no/

Views: 77

67 000 har vært på «nye» LM

– LES GJERNE Lokalmagasinet.no. Men tro ikke alt du leser – særlig i andre nettaviser, sa ofte vår huskatt Bamse (Hvil i fred). Her knipset på verandaen i det skeptiske hjørnet. (Foto: Svein-H. Strand)

(Publisert 25.03.23) Runde tall er fine å ha. Særlig når de er store og gjelder oss selv. For se på dette: I dag passerer vi 67 000 besøkende på «nye» LM, altså  på WordPress-plattformen. Dette basert på brukernes unike IP-adresser.

OG HER er enda et fint rundt tall, som gjelder antall besøk: 765 000 siden vi på senhøsten 2021 måtte gå «tilbake til start» for å opparbeide en ny innholdsbase for næravisa.

De daglige besøkstallene kan variere en god del. Så sent som 11. mars var det hele 6102 besøk. Dagen etter: 351.

SAMTIDIG må det sies at det er et godt stykke igjen til rekorden i antall besøk. Som mange vil huske, ble den satt da telleverket på en av de siste dagene i 2019 viste at vi hadde hatt én million besøk dette året.

Kvaliteten på telleverket til vår daværende leverandør – sammenliknet med det vi har nå – kjenner vi ikke. Men selv om det skulle ha vært en feilvisning på inntil 100 000 i forhold til det reelle tall, så var det et fabelaktig resultat.

VI HÅPER og tror at det skal være mulig å komme opp på samme nivå igjen. At besøkstallet gikk litt ned etter rekordåret, skyldes nok at 2020 i økende grad ble preget av tekniske feil.

Så kom den store serverkrasjen som slo ut både Lokalmagasinet.no og vårt ekstramagasin Herison.no. Dermed var veien kort til etablering på WordPress. For LM.

Når det gjelder ekstramagasinet, har vi tidligere sagt at også dette skal opp å stå. Og domenenavnet eies fortsatt av vårt enkeltpersonforetak Strand Prinfo.

 

Views: 82

Stor interesse for Posten-saker

– Hvor blei det av postboksa, Jenny? – Fløy dem virkelig – nesten helt til Moss, eller? (LM Arkivfoto?)

(Publisert 22.03.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) LMs statistikk-generator er til å stole på, og vi kan nå trygt slå fast at interessen for saker om Posten er stor. Men også mandagens oppslag – med litt historisk om Post i butikk og den radikale nedtrapping av landets postkontor – har pene visningstall.

Redaktørens artikkel Fra brevhus til 22 år med Post i butikk bød jo også, og ikke minst, på et lite tilbakeblikk om posthistorien på Søndre Brevik.

MER LOKALT enn dette, kan det vanskelig bli! Og hvorfor Brevik-slettas holdeplass for Mossebussen heter Mayly, det vet kanskje etter hvert også de som ikke reiser med buss til og fra Moss.

Posten STOR sak i det nære var tittel-budskapet i en annen publisering som stadig blir lest.

OG FØR DET igjen la vi ut saken Mange spørsmål om Posten. Dette var naturlige spørsmål rundt anbudsprinsippet som er innført for å videreføre ordningen Post i butikk. Her ved slutten av en avtaleperiode for Kiwi Son.

Anbudskonkurransen som altså førte til at denne viktige posttjenesten og postboksene som følger med ble flyttet drøye 4 kilometer bort fra Son sentrum.

HVA DET STO i anbudsdokumentene, må regnes for å være offentlige dokumenter der alminnelig innsynsrett gjelder. Ikke minst fordi de de tilhører en statlig etat. LM vil derfor be om innsyn.

Hva var det som skilte de to anbudene – fra henholdsvis Kiwi Son og Rema 1000 Son? Hvilke faktorer er mest og minst utslagsgivende i slike anbud?

Økonomi? Lokaliteter? De ansatte som ressurs? Beliggenhet og parkeringsmuligheter?

Dette er det både interessant og nyttig å vite – både for dagligvareaktørene her og kanskje andre steder i landet.

 

Views: 85

Fra brevhus til 22 år med Post i butikk

(Publisert 20.03.23) (Reporter Svein-H. Strand) Apropos Post i Butikk: Ordningen ble etablert under dette navnet i 2001. Men den har eksistert i ulike former – oftest som brevhus – i mer enn 100 år her i landet. Blant annet ved – rettere utenfor – nærbutikken Mayli på Søndre Brevik utenfor Son, for bare noen tiår siden.

MAYLI HAR artig nok også fått et varig minne. Det er jo navnet på bussholdeplassen ved avkjørselen fra fylkesveien, til der du kjørte for å komme til dem tidligere butikken:

Et lite stykke rett fram – og så til venstre i stedet for å fortsette på Ringveien, opp bakken.

MEN FOR NOEN av beboerne ved fjorden på vestsiden av Ringveien, så var dette den korteste veien: Oppover en sti til en liten åsrygg, og så nedover til Mayly og postkassene. Første gang du gjorde dette, var du liksom litt «på landet».

Det fantes den gang også planer for et postkontor eller et såkalt poståpneri på Søndre Brevik, trolig på bakgrunn av de mange boligfelt som skulle komme på den såkalte OBOS-tomta.

ET POSTNUMMER i 1550-serien for det som skulle være HASLEBAKK postkontor var allerede reservert. Navnet var tatt fra Haslebakk gård, siste bebyggelse på østsiden av fylkesveien før grensen til Moss kommune.

Men tilbake til det nasjonale:

I 2012 fikk Posten grønt lys av Jens Stoltenbergs andre regjering til å omgjøre ytterligere 149 postkontor til Post i Butikk. Samtidig forsvant plikten til å utføre banktjenester.

Etter denne reformen var det bare 30 postkontorer igjen i Norge.

OG I 2020 vedtok Posten Norge å legge ned 25 av de resterende postkontorene. Dermed er det nå postkontor bare i Oslo og på Svalbard.

HVORFOR de trengs bare i Oslo  – og på Svalbard hvor posten kommer og går med fly – og digitale posttjenester jo også er tilgjengelige – er interessant spørsmål. Det kan vi jo se på i en senere artikkel.

SE OGSÅ: https://www.posten.no/enklere-hverdag/stadig-flere-dognapne-pakkebokser

Views: 140

Med muntlig tradisjons-samling som spesialitet

(Publisert 16.03.23) Jørn Svendsen har i lang tid interessert seg for Vestby og derigjennom også Son og Sons historie. Han har i en årrekke vært leder av Vestby Historielag. Fra denne posisjonen har han generert en lang rekke innspill av allmenn interesse i det nære. For dette ble han av Soon og Omegns Vel i fjor tildelt Sooningprisen for 2021. Og her er begrunnelsen:
(Foto: Privat, fra Facebook)
Han har sikret relevant historie gjennom muntlig tradisjonssamling. Tradisjonelt har dette vært nedskrevne gjenfortellinger basert på intervjuer med personer, ofte ved lydbåndopptak.
Jørn har videreført dette med «levende» opptak av personers fortellinger ved å bruke video- og lydutstyr. Dette omfatter både intervjuer og opptak av foredrag.
Historiene om «liv og virksomhet i Son» er gjennom dette tatt vare på for ettertiden, og der et titalls personer har vært involvert. (Alex Johannesen, Jørn Fredriksen, Ivar Gudmundsen for å nevne noen).
Jørn har også engasjert seg i å «rydde og bevare/arkivere» personlige dokumenter og fotografier som har offentlig interesse for ettertiden.
I den senere tid har dette gitt resultater i gjennomføring, finansiering og produksjon av Ivar Gudmundsens bokmanus om prestegården (eller kapellangården, som Ivar kaller den), i samarbeid med Ivars familie, vellet med flere.

Jørns Svendsens arbeid som leder av Vestby Historielag – og hans foredrag og videopresentasjoner – har bidratt til å inspirere til et tilsvarende engasjement fra andre foreninger og privatpersoner.

Alt for å ivareta Sons sjel og egenart på ulike måter, ved foredrag, utstillinger av bilder og gjenstander – og et stort engasjement!

Soon og Omegns Vel
v/leder Jon Warhuus

Views: 116

Ny bok: Kunst-sentrenes vekselstrøm

(Publisert 16.03.23) Nitja senter for samtidskunst ligger i Lillestrøm, og her kan alle kunstnerne i Akershus søke utstillingsplass og oppleve utstillinger av kolleger. Fra de tre første kunstsentrene ble etablert i Bergen, Trondheim og Stavanger i 1976, eksisterer det i dag 15 kunstsentre, fra Sámi Dáiddaguovddáš i nord til Agder kunstsenter i sør.

(Redigert fra pressemelding) Hvilken betydning har de kunstnerstyrte sentrene for et levende kunstliv med produksjons- og visningsmuligheter?

Ved inngangen til 2023 er det interessant å fastslå at kunstnerstyring er blitt en bortimot to hundre år gammel tradisjon i norsk kunstliv. Kanskje er det slik som mange kunstnere hevder, at denne organisasjonsformen er et viktig korrektiv til andre maktstrukturer.

Det sier fagredaktør Marit K. Lykken Flåtter.

Antologien Kunstsentrenes vekselstrøm er et innlegg i debatten om kunstsentrenes framtid.

Bidragsyterne drøfter temaer som kunstnerstyring, maktfordeling og ytringsfrihet.

HVA BETYR DET for publikum at det finnes kunstnerstyrte arenaer over hele landet? Ligger det viktige premisser for kunstforståelse i den kunstnerstyrte modellen? Eller motsatt: Står den i veien for faglig utvikling og profesjonalisering?

UTGIVELSEN HAR BIDRAG fra Märit Aronsson-Towler, Joachim Friis, André Gali, Mina S. Haufmann, Geir Bergersen Huse, Merete Jonvik og Hanne Hammer Stien, Sissel Lillebostad, Mari Opsahl, Eivind Slettemeås, Stephanie Serrano Sundby, Hilde Sørstrøm og Synnøve Vik.

OMSLAGET er basert på verket Still Life 2021 av Lin Wang, som ble vist på Trøndelag senter for samtidskunst i 2022.

REDAKTØREN, Marit K. Lykken Flåtter (f. 1975), har diplom fra Kunsthøgskolen i Bergen avd. Kunstakademiet, er skribent og ansvarlig redaktør i nettmagasinet ArtScene Trondheim (AST). Hun var med på å etablere AST som Trøndelags meningsbærende arena for formidling, debatt og refleksjon om samtidskunst.

Boka er blitt realisert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord og Norsk kulturråd.

Museumsforlaget

ISBN 9788283051278

336 sider  Myk perm

Pris: Kr 450, –

Utgivelsesdato: 15, mars 2023

 

Views: 61

Hva er galt med Son Brygge?

Kommer ikke båten snart? Ja, her har folk vært samlet sommerstid siden ankomsten til «Pappa-båtene» var en formidabel gladsak. Dampskipsbrygga – som soninger i den eldre generasjon gjerne kaller den fortsatt – burde jo derfor få offentlig status som et kulturminne. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Publisert 15.03.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) Det må være flere tiår siden det som skulle være et bankende hjerte i Son sentrum – «Dampskipsbrygga» – har vært så årelatet. Besøk av større båter, som bl.a. «Børøysund» og andre veteranskip, er det svært lenge siden vi så. Og som det ligger an nå, skal vi denne sesongen ikke ha et eneste anløp av den såkalte Oslo-båten!

DETTE STÅR allerede å lese også på ruteplanen (#Ruter). Det nye driftsselskapets begrunnelser er vanskelige å svelge, all den tid det ikke er dokumentert hendelser fra mange års drift som skulle tilsi en slik beslutning.

FRITIDSBÅTER som ikke respekterer Oslo-båtens «forkjørsrett» ved ankomst og avgang har fra tid til annen vært et sikkerhetsproblem. Men dette er neppe et stort ankepunkt i dag.

DEN SISTE TIDEN har det vært jobbet på ordførernivå i Vestby kommune med å finne en løsning som er akseptabel for alle parter. Fra Soon og Omegns Vel foreligger en uttalelse der vel-lederen i svært sterke ordelag fordømmer utestengelsen av Son som tolvte og siste anløpssted på den populære ruta. Lokalmagasinet.no følger opp denne saken.

 

Views: 593

Sooningprisen til Anstein Spone. Disse har fått den

(Publisert 10.03.23) Anstein Spone har fått Sooningprisen 2022 for sitt mangeårige arbeid med den maritime kultur. Prisen er innstiftet av Soon og Omegns Vel, og gis til personer, foreninger og andre som har gjort en innsats for Son og Sons befolkning. Prisen ble første gang gitt til smalfilm- og arrangement-skaper gjennom et langt liv, Odd Birkeland, for året 1978.

BILDET: Slik ser prisen ut – laget av Ruben Nordahl, Son – og bygget på et humoristisk ordspill, opp mot «soning» i fengselsterminologien. (LM Arkivfoto)

Sooningprisen deles ut på årsmøtene i Soon og Omegns Vel. Hvert år får styret forslag til kandidater. Den tildeles på bakgrunn av langvarig, uegennyttig innsats for Sonsmiljøet.

Gjennom 44 år er det bare sju år at prisen ikke er blitt utdelt. Her er en oversikt over alle tildelingene:

1978: Odd Birkeland
1979: Kari Fronth Stene og Sigurd Stene
1980: Soon Sparebank
1983: Ivar Gudmundsen
1984: Johan Johansen («Johan på brygga»)
1986: Guri Haveråen og Erik Grønhaug
1988: Soon Theaterlag
1992: Soon Idrettsforening
1993: Ada Eckhoff (Johansen)
1994: Styret i Son Poesidager
1995: Soon Seilforening
1996: Gerd Wennerhag
1997: Alex og Bjørg Johannessen
1999: Vidar Vanberg
2000: Kari-Anne Slettjord
2001: Shaker Sabetzadeh
2002: Bengt og Elin Knoll
2003: Alf Knudsen
2004: Astri Schie
2005: Marianne og Knut Helle
2006: Eva Stubberud og Strømbråten Kapells Venner v/Tove    Mangård og Bjørg Paulsen
2007: Inger Brich Hammer
2008: Son Slalomklubb
2009: Edith Blix Brevik
2010: Son Blandede Kor
2011: Nils Thorsen
2012: Janitsjarkorpset Soon Etter Frokost
2013  Thove Hov Eggen
2014: Tiltakskomiteen ved Son Eldresenter
2015: Tom Braaen
2016: Renathe Stubberud
2017: Reidar Jensen

2018: Arrangørene av Kulturdøgn Soon

2019: Restaureringen av Dørnberger-huset v/prosjektleder Tove Lissner

2020: Ingen utdeling grunnet corona

2021: Jørn Svendsen

2022: Anstein Spone

 

 

 

 

Views: 1152

Kontrollutvalget – også åpent for innspill

(Publisert 09.03.23) Med kommunestyre- og fylkestingvalgene 2023 bare et halvt år fram i tid, starter LM nå med orienteringer om organer som på hvert sitt felt bidrar til styringen av Vestby kommune. Disse er valgt av og underlagt kommunestyret.

 

Men når det gjelder kontrollutvalget, som alle kommuner er pålagt å ha, er det primært et organ kommunestyret skal forholde seg til. Det ligger i navnet.

De konkrete arbeidsoppgavene er nær knyttet til kommunestyrets løpende arbeid. Men hvor mange vet at kontrollutvalget også er innrettet mot oss velgere, og at det skal være mulig å komme med innspill – i betydningen rett til utvalget?

Det som mange vil mene er kjernen i utvalgets arbeidsfelt, er nemlig formulert i tredje og siste punkt som vi her gjengir i sin helhet:

3. Kontrollutvalget ønsker å være synlig for innbyggere og brukere av kommunens tjenester.

3.1 Innbyggerne skal ha mulighet til å følge med på hva kontrollutvalget arbeider med. Det er viktig for demokratiet at arbeidet til kontrollutvalget er synlig og tilgjengelig slik at det er mulighet for å komme med innspill. Den enkelte innbygger har krav på god og reell tilgang til informasjon om kommunen og kontrollutvalget sine aktiviteter.

3.2 Media skal ha kjennskap til kontrollutvalget sitt arbeid for å kunne sette seg inn i aktuelle saker som kontrollutvalget arbeider med. Kontrollutvalgets saker kan ha allmenn interesse ut over kommunens ansatte, politikere og innbyggere.

Views: 49

Etter 52 år: Slutt på «Hollænder´n i Son

ILLUSTRASJONSFOTO: Barken «Njaal» for anker i engelsk havn på slutten av 1800-tallet. Kopi produsert av Reidar Johansen, Son. (LM Arkivfoto)

(Publisert 08.03.23) Som mange vil vite, så blir Sommer-Son dessverre en attraksjon fattigere. Etter hele 52 år skal landets nest største seilas ikke lenger være forankret i strandstedet ved Oslofjorden som vokste fram under den såkalte Hollendertiden. Da hollandske og norske skuter seilte fra Son fullastet med tømmer fra skogene heromkring.

I ET KOMMUNALT VEDTAK på slutten av fjoråret:

Med rådmannen i Vestby som formell hovedaktør, blir gamle bånd kuttet. Mellom Soon Seilforening og en kommersiell aktør som seilforeningen de siste årene bare har vært tilrettelegger for.

Seilforeningen og Vestby kommune hadde nemlig inngått en avtale om bruk av kommunal grunn og anlegg i forbindelse med seilasen. Avtalen skulle derfor evalueres før den eventuelt ble forlenget. Dette vedtok havneutvalget i februar 2022.

Og foran havneutvalgets møte 25. oktober 2022:

Rådmann Sjur Authen foreslår at avtalen ikke blir videreført. Og det ble den dessverre ikke. Fordi:

I FEBRUARMØTET deres tidligere på året fikk rådmannen i et vedtak fullmakt til å videreføre eksisterende avtale for 2022 – men bare med følgende tillegg:

“Avtalen kan ikke overføres fra Soon Seilforening til andre aktører uten at Vestby kommune har godkjent dette på forhånd.”

Hollænderseilasen – med og uten æ – eies av Norsk Havseiler- og Krysserklubb. Slik har det seg at basis for seilasen fra i år av ikke lenger er i Hollenderstaden. Den er i Holmestrand, vår nærmeste by rett over fjorden. 

EN SMILENDE og potent seilforening der borte benytter det historiske fokusskiftet til å lansere en ny og spennende langseilas – en  virkelig lang en! Dette kan du høre om i en video som det nå ligger lenke til i den svært innholdsrike og  stadig mer brukte menyen vår.

Her fra østsiden av Zoen op den Water, stedsnavnet som hollenderne brukte om Son på et kart, må vi bare konkludere med at vi og vår egen flotte seilforening kunne benytte anledningen til å skape noe nytt.

Hvorfor ikke invitere alle soninger til «idéinnkast» fram til høsten, da både den ene og den andre så smått begynner å legge planer for aktiviteter i et nytt år?

HER I LM bidrar vi gjerne med å tilrettelegge for dette – med både plass og synlighet – så lenge det ikke går på bekostning av den tiden vi har til disposisjon i en miniredaksjon som vår.

Svein-H. Strand

LM-redaktør og utgiver

 

 

 

 

Views: 318

Det vi ikke vet, har noen vondt av!

(Av Mariann Saugerud) Det er vanskelig å snakke om vold og overgrep. Det gjelder for alle. Dersom du er funksjonshemmet kan det være ekstra utfordrende. Funksjonshemmede er dobbelt så utsatt som andre for vold og overgrep.

(Fra LM 10.03.20) (Republisert 05.03.23) Internasjonal forskning viser at jo mer omfattende funksjonshemming du har, jo større risiko har du for å oppleve vold og overgrep. Med flere funksjonshemminger, øker risikoen ytterligere.

 

Det er vanskelig å tro at noen kan forgripe seg mot funksjonshemmede, men mange overgripere leter etter noen som har en sårbarhet.

Det er sårbarhet i en kropp som er annerledes og mer avhengig av hjelp. Behov for hjelpemidler og mangel på sosialt nettverk innebærer en risiko. Mange funksjonshemmede lever store deler av sitt sosiale liv på nettet. Det er ikke risikofritt.

Å be om hjelp er komplisert. Voldsutøverne kan være partnere, foreldre til hjemmeboende barn med funksjonshemminger, eller voksne, hjemmeboende barn. Dersom man har en funksjonshemming som gjør at man er avhengig av hjelp i hverdagen fra den som utøver volden, er det ekstra vanskelig å be om hjelp. Også i et voldelig forhold kan det være positive ting man ikke vil miste.

 

Konsekvensene av vold og overgrep er de samme for funksjonshemmede som for andre: Psykiske vansker, problemer med skam og skyld, utfordring med fysisk kontakt, angst, depresjon. Forskjellen er at dette kommer på toppen av funksjonshemmingen. Hvis man er avhengig av hjelp til toalettbesøk og intimhygiene, kan seksuelle overgrep være ekstra traumatiserende.

Flere funksjonshemmede kvinner forteller at de blir spurt om seksuelle gjentjenester for praktisk hjelp i hverdagen. En kvinne forteller at hun trengte hjelp til å kjøpe et skap til en ny leilighet. En kompis sier han kan hjelpe hvis hun hjelper han.
 
Funksjonshemmede lærer tidlig at grenser som gjelder for andre, ikke nødvendigvis gjelder for dem. Behov for hjelp til toalettbesøk og intimhygiene gjennom et liv, kan gjøre grensene for hva som er grei berøring utydelige. Mangel på assistenttimer gjør at noen går med på «byttehandler» som de ellers aldri ville ha vurdert.

 

Unge funksjonshemmede og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har for tiden en kampanje der vi retter oppmerksomheten mot vold og overgrep mot funksjonshemmede, og da kvinner i særdeleshet.

Vi må snakke om det, rope ut at det ikke er greit, og få på plass flere tiltak for å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep. For det første trengs det mer kunnskap og kompetanse i helsevesenet og andre instanser som møter funksjonshemmede i deres hverdag – spesielt kunnskap om hvordan man snakker om dette på en respektfull måte.
Man behøver ikke ha alle eventuelle løsninger på plass før man spør. Første skritt er å snakke om vold og overgrep. Vi kan ikke tillate at dette skjer i det skjulte.

 

Det vi ikke vet, har noen vondt av!

MARIANN SAUGERUD

Fylkesleder
FFO Akershus

Views: 100

Gladjazz fra CD sendte besøket rett opp

Mulighetene byr seg fram på WordPress. Og dette har Lokalmagasinet.no hatt siden 10. juni 2021: Musikkfiler. Da kunne flott gladjazz, spilt av Undecided Jazzband med vokalist Monica Pilar, lyde fra vår nettavis.

Og gjennom denne onsdagen kunne vi – uten forhåndsvisning på sosiale medier – konstatere at tiltaket innvirket klart på besøkstallene. Ved midnatt stoppet telleverket på 1086. Et høyere besøkstall på «nye» LM hadde vi da hatt bare én dag før – den 9. april.  

I redaksjonen hadde Sturla Strand laget en Mp3-versjon av CD-en. På grunnlag av denne, leverte og installerte vår WordPress-hjelper de lydfilene nede i «høyrestolpen» på publisereren.

En historisk hendelse i det nære, dette. Og vi tar da også med litt omland: Bandleder og stifter, trompetist Egil Aarum, er nemlig hjemmehørende i Moss, de øvrige musikere fra andre steder i Østfold.

Undecided Jazzband, sammensatt av amatørmusikere, ble startet for litt over 30 år siden. Bandet er utvilsomt mest kjent for sine konserter i ulike jazzfora i Sør-Norge gjennom årene, men har også gitt lyd fra seg i festivalsammenheng i Danmark.

 

Views: 1142

Ville se på Engene-saken «med nye øyne»

(Publisert 28.02.23. Oppdatert 18:24) (Reporter Svein-H. Strand) Etter at et vedtak om avslag på dispensasjon ble stadfestet av Fylkesmannen, ble låvesaken på Engene gård i Vestby liggende lenge ubehandlet i kommunens system. Bygningsavdelingen hadde nemlig store restanser på innmeldte ulovlige byggetiltak. Men så ble det satt ned en prosjektgruppe. Engene-saken ble da tatt opp på ny, med en ny saksbehandler.

(Ill.foto: LM Arkiv/stock.exchg)

– Vi ønsket å se på saken med nye øyne, og ba om en redegjørelse innen 15. august, blant annet over hva låven blir brukt til i dag. Det skriver kommunens saksbehandler Kristine Rasmussen Pind i sitt brev 9. januar 2023.

Gårdeier Christel Flagestad har deretter tre ganger søkt om og fått utsatt fristen for å svare. Den siste fristen utløp 5. desember i fjor – uten at det var kommet noen redegjørelse.

DET BLE JANUAR 2023, og den nye saksbehandleren understreker at det trengs, sitat: «mer informasjon for å avklare hvordan vi skal gå videre med saken«.

En befaring på eiendommen bød seg da fram, og dette ønsket bygningsavdelingen å holde 25. januar. Og da sammen med Flagestad for å få tilgang til låvebygningen.

Men dersom denne datoen ikke passet, ba saksbehandleren om at hun snarest, og senest 23. januar, foreslo et nytt tidspunkt.

– NØDT TIL Å FÅ MERINNTEKTER

– Vår utfordring er nå å få økonomi i gårdsdriften. Det er helt maktpåliggende å få etablert tilleggsaktiviteter med inntekter som supplerer den eksisterende drift.

Dette skriver Flagestad i et forklaringsbrev til saken 6. oktober 2022, der hun viser til kommunens brev av 9. august 2922. Hun trekker her fram at gårdsdriften har hatt utfordringer knyttet til korona-epidemien og «negativitet knyttet til krigen» (i Ukraina, red. anm.). Og nå ikke minst med økte kostnader til energi og strøm.

– VI HAR BEBYGGELSE som er egnet både til landbruksdrift, dyrevelferd og vanlig bruk som lager, bolig og kontor. Det er derfor viktig at vi kan planlegge og budsjettere driften for å få forutsigbarhet. Men da må vi få beskjed om hva vi konkret har lov til å bruke eiendommen til innenfor formålet – og hva
det er naturlig å få dispensasjon fra, understreker Flagestad 6. oktober.

Hun ser at utfordringen videre blir å få eiendommen med bebyggelsen og utearealer inn under definisjonen «Tiltak som er nødvendig for driften av landbrukseiendommen«.

DET VIL SI virksomheten slik den er blitt godkjent – som såkalt stedbunden næring –  innenfor begrepet Landbruk Pluss.

I Flagestads seneste henvendelse til kommunen ble det i et punkt 3 forespurt:

Basert på dagens reguleringssituasjon og Landbruk Pluss hva har Engene Gård rett til å bruke bygninger og arealer til, med hensyn til aktiviteter?

– Vi er jo kjent med Fylkesmannens vedtak fra 2018 vedrørende låve/bolig. Og at andre gårder leier ut bygningsarealer til lager av produkter og gods som ikke er landbruksrelatert, skriver Flagestad.

– JEG KAN IKKE SE at kommunen konkret har besvart dette, tilføyer hun, og fortsetter: Vi har også tatt kontakt med landbruksmyndighetene for å få deres konkrete svar på hva som kan aksepteres av virksomhet og aktiviteter på gården for å få regningsvarende drift. Vi har nevnt at bygningsdeler både kan brukes til bolig og/eller kontor noe som det bør være mulig å definere innenfor formålet. Eller i hvert fall å få dispensjon for.

Når vi har fått svar på dette, og svar fra landbruksmyndighetene, er vi i stand til å konkretisere vår tilbakemelding til kommunen, avslutter Christel Flagestad sitt brev den 6. oktober i fjor.

 

 

Views: 177

Lov å ha leilighet i låve?

(Publisert 27.02.23) På Engene gård nord i Vestby har gårdeier Christel Flagestad opprettet leilighet i låven på gården. Det har ikke falt i god jord i kommuneadministrasjonen. Bygningsavdelingen der har nå opprettet en ulovlighet-sak på tiltaket. 

Dette aksepterer ikke Flagestad, og kommunen har varslet om at det skal gjennomføres en befaring. Befaringer som dette kan man ikke motsette seg, men det går an å be om utsettelse. Og det har Flagestad gjort og fått innvilget – to ganger – fordi det ikke passet.

Det er ikke første gang det er gnisninger mellom kommunen og Flagestad om sider ved driften av Engene gård, der det nå er ulike dyr som hersker grunnen, inkludert et hundepensjonat. Men den angivelige ulovlighet gjelder altså leiligheten i låvebygningen.

FOR NOEN ÅR SIDEN kunne Lokalmagasinet.no konstatere at ingen annen sak hadde avfødt så mange redaksjonelle oppdateringer som nabostriden om kjøreadkomst til et hyttefelt på Engene. I tillegg til Vestby kommune var overordnede myndigheter på fylkesnivå involvert med uttalelser.

Men denne saken – om bruken av låven – «har vært nokså ille», som en kilde sier til LM.

Og vi kommer med mer, i første rekke fra kommunale dokumenter. Interessant nok, så har saken også vært behandlet i Vestby kommunes kontrollutvalg.

Views: 239

Svekket Son sentrum ikke bra

(Illustrasjonsfoto / LM Arkiv) Stille i Storgata en søndags ettermiddag på sensommeren.

(Publisert 25.02.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) For noen år siden var arbeidsgrupper med framtidsfokus i sving og nedla et imponerende arbeid med å beskrive og vurdere tilstanden i det unike sentrum i Son. Siden da har ikke veldig mye blitt endret. Men noe.

Er tiden kommet for en ny gjennomgang utført av frivillige med sterk vilje og et stort hjerte for et levende sentrum, der bevaringstanken videreføres? Kanskje. Et aldri så lite forprosjekt kunne si mer om det. Og hva er da mer naturlig enn å be Soon og Omegns Vel ta hånd om forprosjektet.

Det snart 100 år gamle vellet har gjennom årene nedlagt mye arbeid med både tilstandsrapporter og å beskrive passende tiltak i det fysiske uterom, gjerne med støtte i Riksantikvarens synspunkter og oppsummeringer. Ofte som kommentarer til kommunale tiltak eller plansaker.

Ja, Vestby kommune er selvfølgelig også på banen – om det så skal være bare å nedsette en komité til å si noe som ikke er sagt før om torget og Glenneparken. (Ja, det ble gjort for litt over et år siden.)

Kreative innspill om helheten – fra «Elim-parken» i sør til triangelet Havnegata/Kolåsveien/Båtbyggerveien i nord – kan det nesten ikke bli nok av.

Én ting er i alle fall klart: Et svekket sentrum, i betydningen sentrumsfunksjoner, er ikke bra. Dessverre har noen i vinter vært nødt til å kaste kortene. Kjellerrestauranten Kaos i Storgata etter store tap på sviktende omsetning. Og nylig stengte også det lille tapas-utsalget noen skritt bortenfor Hagestua i Meierigården.

I tillegg må det nevnes at bussene siden sent på fjoråret ikke lenger kjører ned til sentrum fra Sigurd Stenes vei. Dette hører med i et helhetsbilde.

Til slutt må det sies at det kan ha vært et dårlig trekk i dette scenarioet at Son Næringsforening ble nedlagt. De aktive medlemmene tok med seg porteføljen nordover til Vestby sentrum. For å bli en del av Vestby Næringsforum – stiftet 5. februar 2019 av Son Næringsforening og Vestby BedriftsForum – med et bredere fokus – på hele kommunen, som navnet forteller.

 

Views: 986

Mosjøen Magasin har fått eget domene

FLOTT PORTRETT av byen midt i Norge før vi går inn for landing fra nord! Her er «alt» med: Fra folkehøgskolen på Halsøy foran t.v. BORTENFOR DER – nye boligfelt under Dolstadåsen, og litt av Åsbyen på samme side. Så havneområdet med aluminiumsverket bak. OG BAKENFOR: Byflata, der vi såvidt ser at elva Skjerva renner ut fra øst og møter vannet fra Vefsna som omsider kan tømme seg i Vefsnfjorden etter mange mils ferd. LENGST SØR: Bydelen Gildevangen/Olderskog. På flata VESTENFOR VEFSNA: Industri- og landbruksområdet Øya. Derfra er det ikke lange veien til Kjærstad lufthavn Mosjøen. Og hele motivet «innrammet» av fjellmassiv i øst og Øyfjellet i vest! (FOTO: Rune Lund)

(Publisert 24.02.23) Onsdag ble Mosjøen Magasin registrert som eget no.-domene. Vår registrar Nordic Hosting AS fikk samtidig lagt inn WordPress som publiseringsløsning.

Hvilket WP-tema som skal brukes er det ikke tatt stilling til. Det er i det hele tatt bare en teknisk etablering som foreligger så langt.

Som tidligere meldt skal opparbeidelsen av både utseende og innhold være et pilotprosjekt framover mot sommeren. Med det som har skjedd, er vi «i rute», og etableringskostnadene så langt er lave.

Utgiver er som planlagt Strand Prinfo, som dermed kan registrere sitt andre eierskap på internett. Når det gjelder kommende driftskostnader er «framleie» til lokal aktør ingen fremmed tanke.

Kostnader til journalistisk drift – i liten skala den første tiden – er det håp om å få dekket fra reklameinntekter. Med ca 10.000 innbyggere har byen midt i Norge et stort og variert næringsliv, og med et omland som strekker seg mange mil sørover – og østover til svenskegrensen.

Elva Vefsna slynger seg forbi Mosjøen den siste strekningen før den renner ut i Vefsnfjorden etter en lang, lang ferd. Helt fra grensetraktene mot Sverige i Hattfjelldal kommune og videre gjennom Grane kommune. Underveis har den tatt med seg vann fra flere sideelver. Og ikke minst – vist seg for mange turister på E 6 som stopper for å se den flotte Laksforsen. (Widerøe-foto)

Views: 131