(Fra LM 06.12.06. Ill.foto: Sturla Strand) (Republisert 05.11.22) Når det gjelder atomberedskap har Vestby forbedringspunkter som kommunen bør prioritere for å styrke sin egen krise-håndteringsevne generelt.
Slik konkluderer Fylkesmannen etter en øvelse som ble holdt i Vestby tidligere i år.
Kriseledelsen får honnør for stor interesse og et engasjert forhold til kriseløsninger under øvelsen.
– Vi i er av den oppfatning at øvelsen ble gjennomført med godt resultat fra kommunens side, heter det.
Lokalmagasinet.no gjengir nedenfor Fylkesmannens evalueringsrapport i sin helhet. Her er det mer interessant lesning enn det som står i konklusjonen:
Blant annet kan Fylkesmannen ikke se at det ble tatt noen reell kontakt med Mattilsynet, Lensmannen, Heimeverket, Sivilforsvaret eller andre representanter i kommunens beredskapsråd.
Her er så rapporten in extenso:
1. BAKGRUNN
Fylkesmannen avholdt i perioden 27.03.06 til 06.04.06 beredskapsøvelse i Vestby kommune med hovedfokus på atomberedskap. Øvelsesscenario var en kollisjon mellom en satellitt og ”romskrot” hvor radioaktive fragmenter fra reaktordelen kom inn i jordatmosfæren og falt ned over Oslo og Akershus. En tilsvarende hendelse fant sted i Canada i 1978, hvor et 12000 km² stort område ble forurenset med radioaktive fragmenter.
Øvelsen startet 27.03.06 og det ble oversendt atomberedskaps-informasjonsmeldinger og pressemeldinger på faks og e-post til kommunen fram til øvelsesdagen den 06.04.06.
Kommunen fikk en gradvis opptrapping av krisen, slik den tilnærmet ville ha vært i et reelt tilfelle.
Øvelsens målsetting var å prøve kommunens krisehåndteringsevne i forhold til atomberedskap og integrering av ”Plangrunnlag for kommunal atomberedskap” (utarbeidet av Statens Strålevern) i eget planverk. Kommunens hovedoppgave var å respondere lokalt på iverksatte sentrale tiltak fra Kriseutvalget for atomulykker, formidlet gjennom fylkesmannens atomberedskapsutvalg.
Fylkesmannen har i forrige runde med kommuneøvelser lagt stor vekt på den kommunale kriseledelsens hjelpeapparat (krisestaben) som tekniske hjelpemidler, meldings- og loggføringsrutiner og sentralbordkapasitet. Dette vil fortsatt være av avgjørende betydning for krisehåndteringsevnen, men gis ikke samme fokus som tidligere da øvelsene var mer tilrettelagt som grunnopplæring i krisehåndtering.
Denne sluttrapporten er basert på evalueringer fra Fylkesmannens kontrollstab og tilbakemelding fra kommunens egen evaluering.
2. KRISEHÅNDTERING
Opptrappingsfasen
Vestby kommune hadde gjort mange forberedelser til denne øvelsen og har i ettertid lagt frem en logg som beskriver kommunens aktivitet i opptrappingsfasen. Kommunen hadde planlagt informasjonstiltak ut til kommunens ansatte, befolkningen, bønder, bedrifter og vannverk.
Det var også gjort henvendelser mot landbrukskontoret og Statens Strålevern. Vi kan ikke se at det ble tatt noen reell kontakt med mattilsynet, lensmannen, Sivilforsvaret, HV eller andre representanter i kommunens beredskapsråd. Dette hadde vært ønskelig, da en samhandling med disse aktørene gir god læringseffekt i forbindelse med de ulike problemstillingene i opptrappingsfasen.
Rådmannsgruppen hadde 2 møter før øvelsesdagen. Meldingene ble behandlet, og enkelte fagsjefer ble gitt oppdrag. Men vi kan ikke se at oppdragene ble behandlet i samlet kriseledelse selv om ansvarsfordelingen var avtalt på forhånd. Kriseledelsen arbeidet i henhold til Plangrunnlag for den kommunale atomberedskapen, kriseplan for Vestby kommune, plan for informasjonstjenesten, og beredskapsplan for helsetjenesten. Alle planene var oppdatert til øvelsen. Plangrunnlaget var ikke integrert i kommunens egne planer, eller overført til lokale forhold, men vil bli gjort etter øvelsen. Fylkesmannen ber om å få tilsendt disse oppdaterte planene.
Øvelsesdagen
Kommunens kriseledelse viste meget fort stor vilje til å håndtere de ulike utfordringene som ble presentert utover dagen. Rutiner falt fort på plass, og kriserommet fungerte fint.
Logg ble ført fortløpende elektronisk. Denne kunne med fordel blitt projisert på storskjerm for kriseledelsen, slik at man raskt kunne sjekke ut iverksatte tiltak og opprettholde fokus på hovedutfordringene. Kriseledelsen kunne benyttet hjelpemidler som fokusplott, hvor overordnede utfordringer ble ført. Dette ville underlettet arbeidet med å opprettholde fokus og ta raske og riktige beslutninger. Fint at kriserommet var tilrettelagt for digitalt kartverk. Jevnlige statusmøter sikret oppdatering av alle kriseledelsens medlemmer, også de som til tider hadde oppdrag utenfor lokalet.
Samarbeidet med Lokal redningssentral var meget bra.
Rollefordelingen mellom ordfører og rådmann var klar. Ordføreren ledet informasjonsarbeidet og rådmannen ledet kriseledelsen frem til fornuftige og riktige beslutninger. Under en slik krise vil ordføreren naturlig måtte konsentrere seg om informasjonsarbeidet og kontakten med media.
En del oppdrag kunne vært delegert til faggrupper og underliggende ledd, som gjerne kunne vært organisert i grupper utenfor operasjonsrommet. Kriseledelsen besto av sentrale og viktige representanter i forhold til scenariet, og informasjon ble fortløpende lagt ut på nett eller i massemedia.
Scenariet er komplisert og det ble en del henvendelser av faglig art. Dette er helt naturlig og Fylkesmannens atomberedskapsutvalg (kontrollstaben i denne øvelsen) er kommunens kontaktpunkt i forhold til spørsmål om stråling og radioaktivitet. Statens strålevern ville i en slik situasjon ikke hatt kapasitet til å behandle direkte henvendelser fra kommunene. Ekstern kompetanse ble i stor grad benyttet under øvelsen.
3. INFORMASJON
Et slikt scenario vil utløse et massivt informasjonsbehov, og det vil være helt avgjørende med sentralt koordinert informasjon. Generelle pressemeldinger fra Statens Strålevern ville vært presentert for riksmedia og distriktssendinger. Kommunene er ansvarlig for å utarbeide lokal informasjon eksternt og internt. Det vil derfor være stort behov for at kommunene har et velfungerende informasjonsapparat da radioaktivitet og stråling er forbundet med stor uvitenhet og usikkerhet for folk flest, og mange vil derfor kontakte lokal myndighet for informasjon om hvordan de skal forholde seg.
Pressekonferansen som ble ”arrangert” gikk meget bra, ledet av ordføreren. Kanskje en annen burde ledet pressekonferansen? Ordførerens intervju i lokal-TV var informativt og troverdig.
Informasjonsarbeidet under øvelsesdagen fungerte fint, men kunne kanskje vært noe mer offensivt, spesielt ut til kommunens innbyggere.
Pressen ville vært mye mer pågående, spesielt i forhold til pårørende til personer som ble evakuert.
Det er avgjørende å ha en proaktiv informasjonsstrategi. I en slik situasjon er et langsiktig perspektiv viktig, både i forhold til krisehåndteringen, og ikke minst i forhold til den informasjon som må ut til publikum om hvordan de skal forholde seg når den akutte fasen er over. Det vil i dette tilfellet være radioaktiv forurensning i kommunene som det må tas hensyn til i lengre tid fremover.
4. KONKLUSJON
Vestby kommune har øvet på krisehåndtering med atomberedskap som tema og iverksettelse av lokale tiltak i henhold til meldinger fra Kriseutvalget for atomulykker formidlet gjennom Fylkesmannens atomberedskapsutvalg. Kommunen må innarbeide ”Plangrunnlag for kommunal atomberedskap” i eget planverk.
Det er ovenfor og i kommunens egen samlede evalueringsrapport av 25.04.06 skissert enkelte forbedringspunkter som Vestby kommune bør prioritere for å styrke sin egen krisehåndteringsevne generelt.
Fylkesmannen vil ellers gi kriseledelsen honnør for stor interesse og et engasjert forhold til kriseløsninger under øvelsen, og vi er av den oppfatning at øvelsen ble gjennomført med godt resultat fra kommunens side.
Margrethe E. Surlien
Views: 94
