Bilder av tidligere Soon Hermetikfabrikk er det dessverre ikke mange av. Og flere av dem har en dårlig teknisk kvalitet, som dette.
Redaksjonen har beskåret og skarpet det litt, samt justert kontrasten i et standard redigeringsverktøy.
Bildet er utlånt av Reidar Johansen for digitalisering, og vi takker igjen for et verdifullt bidrag til å få dokumentert den nære Son-historien på internett. I dag er det kanskje bare et mindretall av soningene som er klar over at det en gang lå en så dominerende bygning like ved brygga.
LES GJERNELokalmagasinet.no. Men tro ikke alt du leser – særlig i andre nettaviser, sa vår huskatt Bamse (Hvil i fred). Her knipset på verandaen i det skeptiske hjørnet. (Foto: Svein-H. Strand)[/caption]
AT legunes er et annet navn på belgfrukter?
AT universitet er en en betegnelse som ble beskyttet i 2005?
AT Fridtjof Nansen en periode var rektor ved St. Andrews Universitet i Skotland, der han i november 1926 holdt sin historiske tale til ungdommen?
AT det elektriske lys ble tent for første gang i Norge i 1877, hos Lisleby Brug ved Fredrikstad?
AT læren om talls mystiske egenskaper heter numerologi?
AT Lokalmagasinet.no i 2019 kunne notere én million besøk før året var slutt – på en av årets siste dager?
AT Lokalmagasinet.no ble født i redaktørens hjemby Mosjøen? Både konseptet og navnet ble klekket ut i 2002, på kontoret til dataingeniør Øyvinn Hjorthen – Info Helgeland.
AT det første hopprenn i Holmenkollen fant sted 31. januar 1892? Det avløste Huseby-rennet (1883-1891).
AT det var Knut Faldbakken som skrev tobindsromanen «Uår»?
AT dikteren Gabriel Scott ble født i Skottland?
AT den første norske forfatteren som fikk kunstnerlønn var Bjørnstjerne Bjørnson?
AT det var så sent som i 1992 samisk fikk status som offisielt språk i Norge?
AT tyskeren Johann Gutenberg regnes for å være boktrykkerkunstens oppfinner? 600-årsjubileet for fødselen ble markert i år 2000.
AT Son kommune fra 1847 hadde kommunenummer 0201? I dag er 3019 kommunenummeret – nå for Vestby.
AT litispendens er et juridisk begrep. – Det kan ikke reises nytt søksmål mellom partene hvis det verserer en sak med samme krav.
AT sandeltremel er et krydder – og at det brukes blant annet i sursild-produkter?
AT Birger Lund Gottwald (1880-1968), som hadde sommerbolig i Son, i 1926 var sjef for radiotjenesten på luftskipet «Norge»?
AT den eldste eplesorten vi har i Norge heter Jens Pedersen og kan føres tilbake til 1700-tallet?
AT Østlandets Blad ble grunnlagt under navnet Øieren?
AT Norges første romrakett het «Ferdinand 1»?
AT det var i 1959 Senterpartiet skiftet navn fra Bondepartiet?
AT den eneste hunderasen med fem tær på hver pote er lundehunden?
AT Knoll og Tott er verdens eldste tegneserie?
AT Værne kloster ligger i Moss.
AT kroner ble innført i Norge i 1874 – etter speciedaler?
AT Sona er en elv i Stjørdal?
AT 1600 kWt er normalforbruk av strøm for norske husstander?
AT det er 356 kommuner i Norge nå?
AT det var Baker Hansen i Oslo som utviklet kneippbrødet, i 1835?
Nils Øybakken sammen med Bruce Welch fra The Shadows på Norges første gitarbandtreff, på Ekeberg i Oslo. (Foto fra minikasett.)
(Fra LM januar 2002) (Republisert 19.08.23) Hanopprettet det første platestudio nord for Trondheim. Der lanserte han Åge Aleksandersen og Halvdan Sivertsen.
10. januar 2001 gikk en institusjon i Mosjøens og nordnorsk musikkliv bort, Nils Johan Øybakken, bare 54 år gammel. Sorg ble blandet med varme, gode minner. Minner fra ungdomsår i Mosjøen hvor popmusikken var en gild plattform og ramme for nesten all vår fritid.
For Nils i en så sterk grad at han etter hvert fikk ambisjoner om at musikken skulle bli til noe mer enn en hobby. Slik ble det også – i rikelig monn!
Nils var den idealistiske grunnlegger, eier og driver av studio og plateselskap. Og han var den kvalitetsbevisste, inspirerende og utholdende produsenten og lydteknikeren. Han hadde et usedvanlig godt musikkøre, med sans for den gode rytme og den gode, gjerne vakre, melodi.
Jeg legger til at han var veldig praktisk anlagt, og selvlært i alt han gjorde i musikken og i studioet. Alt i alt var det rett og slett flott det han fikk til i et lite, om enn rikt, musikkmiljø i utkanten av Europa, og med små materielle innsatsmidler.
Hans platemerke Experience og utgiverselskapet Nord-Norsk Plateselskap introduserte en lang rekke nye band og artister for det platekjøpende publikum.
LANDSKJENTE ARTISTER som Åge Aleksandersen og Prudence (de tre første singlene ble innspilt i Mosjøen), Halvdan Sivertsen og Terje Tysland debuterte med Nils Øybakken som produsent og utgiver, før han generøst hjalp dem videre til større selskap og forhold.
Så kom debutplater med nesten alt som fantes av gode nordlandsrockeband, som: Zoo. Opera Buffa. Crossbreeze. Cimarron (“Me`Uggur i Næpa”!). Saraband. Rockfilter. Og trubadurer: Terje Nilsen, Reidar Moursund. Og danseband fra viden om: Trøndelagsbandet Vikings, nordlandsbandet Terry og Lenas, og selvfølgelig Mosjøens eget: Odd Bjørklunds. Singleplater og LP-er som i dag holder på å bli samleobjekter.
Seinere kom turen til plater med mange lokale krefter både i forgrunnen og bakgrunnen. Blåsere, strykere, tangentspillere og sangere. Det var jo krefter nok å ta av! Og tenk at lokale dansemusikere og gammeldans fra de helt lokale bygder kunne fås på plate!
Et høydepunkt kommersielt sett var en låt med Terry og Lenas. Den klatret faktisk helt til topps på Den europeiske kringkastingsunionens lytterbarometer, Europa-toppen.
I 1962 KOM FILMEN “THE YOUNG ONES” med Cliff Richard og The Shadows. Nils satt i salen og sugde til seg stort som smått av skyggenes musikalske prestasjoner under alle forestillingene på Mosjøen komm. kino. Etterpå vokste det veldig fort fram et gitarband på loftsrommet hans hjemme i Elvegata. Nils var initiativtaker og den selvsagte leder og drivkraft.
Noen få måneder seinere sto Mosjøens første gitarband, The Hunters, for første gang på scenen i den nystartede ungdomsklubben som nær sagt sevfølgelig måtte hete ”The Young Ones”. Gjett om det var stor stas – i lokaler som klubben fikk disponere en kveld i uka på gamle, ærverdige losje Hålogland som hadde både sal og galleri.
For ei gild tid det var! I butikken hos pappa Arild Øybakken var det alltid ferske plater. Vi hev oss over alt som kom med Cliff Richard og The Shadows, som med sin nå klassiske instrumentbesetning startet en epoke i pop- og rockmusikken. Så kom The Beatles og dro det videre til store høyder. Oi, for en musikk!
Norske gitarband dukket også opp i platebunkene. Men The Hunters fra Mosjøen var bedre! Stiligere og mer ”Shadows-like”. Og for et kjempeflott band det var å danse til, enten låta gikk i raskt eller sakte tempo.
Kunne de bare få vist det på plate!
DA DET ENDELIG BLE PLATEOPPTAK for Nils & Co, var det blitt 1967, og bandet hadde skiftet navn til Public Relations, Inc.
Som tilfellet var for de fleste gitarband, hadde de endret stilen litt. Låtene var mer rocka, og på lydsida var det kommet effektutstyr, for eksempel en fotpedal, en Fuzz. Det slapp løs et uhorvelig spetakkel i Vox-forsterkeren når Nils tråkka på pedalen mens han kjørte sine riff på Fender-gitaren. Men balladene var fortsatt med i repertoaret.
Det gammelmodige studioet hos Carl M. Iversen ved Youngstorget i Oslo hadde visst hatt sin storhetstid i 1950-åra med Jens Book-Jensen, Inger Jacobsen og Nora Brockstedt som toppartister.
Det var mildt sagt andre toner og rytmer mosjøguttene kom med. Men lydteknikeren var faktisk den samme da Nils Johan Øybakken, Herold Solheim og Ole Viggo Johnsen, pluss den innleide vokalisten Stein Larsen fra Oslo (som svarte på annonsen bandet satte inn i Aftenposten bare noen få dager i forveien) dro i vei med lydprøver så gulv og vegger ristet.
A-sida på den første og siste plata med Public Relations, Inc. het da også ”SHAKE!”.
Teknikeren følte seg nok mer på hjemmebane da B-sida skulle festes til rillene – den rolige ”Be My Love” som Nils og jeg ble ferdige med å snekre i hop teksten til så seint som dagen før opptak.
TURNE I SVERIGE: Seinere hadde bandet en kort storhetstid i Hudiksvall-området i Sverige, der de visst ble rimelig store idoler etter bare få konserter, og med en fjerde mosjø-gutt, Frank Arild Johansen, som vokalist.
Nils mintes med stor glede tiden i Sverige, og seinere en kort turne som bandet gjennomførte i Danmark, før det satte kursen nordover til Mosjøen der Nils ville realisere drømmen om eget studio – og en familie.
Han var alltid veldig stolt av og glad i shadow-bandet som han skapte på loftsrommet og gjennom årene holdt i gang med vekslende mannskap. At han tok tilbake det opprinnelige navnet The Hunters da han i 1980-årene blåste liv i det igjen på ren hobbybasis, etter mange års studioinnsats for andre band, sier mye om den saken.
GITARISTEN OG BANDLEDEREN: I pop- og swingrock-sjangeren var Nils Øybakken en svært dyktig sologitarist og bandleder, og han ble bare bedre med årene, selv om mulighetene til å utfolde seg slik etter hvert ble ganske små.
Hans absolutte spisskompetanse som godt voksen sologitarist var kanskje å få mye ut av en enkel melodi. Han kunne spille de enkleste låter med innlevelse, følelse og varme, og hadde en utpreget personlig stil som ga melodilinjen en interessevekkende dynamikk.
Men han fikset også de råeste, rockete gitarriff på en måte som gjør at jeg skal vokte meg vel for å plassere ham i ”melodibåsen”. Og mon tro om han ikke også kunne vært en dyktig jazzgitarist?
Heldigvis har Nils Øybakken etterlatt seg båd en kassett fra 1990 («Plays from The Shadows Collection. Vol. 1»,) og en CD fra 1998 som vitnesbyrd om sine og bandets fine kvaliteter – og potensiale, for all del – innenfor en sjanger som litt ufortjent er blitt ganske smal med årene, men som uansett er både verneverdig og kan moderniseres.
Det var ikke minst de to sistnevnte aspektene Nils ville ivareta med CD-en ”Summer Love 1958” (etter en av Shadows-låtene de spiller) som ble gitt ut til 30-års-jubileet for plateselskapet hans. Den viser også hans kvaliteter som finstemt musikalsk arrangør og produsent.
FORMIDLEREN: Selv om Nils selvsagt satte det å få utfolde seg som solist og bandleder svært høyt, så må det også være sagt at han helt åpenbart – uten at han gikk rundt og sa det – var svært glad i det vi i dag så fint kaller formidlerrollen, og at folk hadde det trivelig til musikken bandet spilte.
Foran spillejobbene var han veldig nøye med hvordan spillelista ble satt opp. Det skulle være de riktige melodiene i den riktige rekkefølgen. Mest mulig variasjon for både ører, hjerte og føtter.
De gledet og varmet mange, både ungdom og voksne, på utallige dansetilstelninger i Mosjøen og omegn. Og som Nils selv så riktig har skrevet på omslaget til CD-en: Mange er de ektepar som fant hverandre på dansegulvet til deres musikk.
Den rolige, stemningsfulle låta ”Midnight”, som bandet i en periode alltid avsluttet dansekvelden med, oppsummerer for meg mange lørdagskvelder med gladpop og swingrock på slutten av tenårene, i perioden 1962–1964. ”Midnight” slik The Hunters spilte den, har mye av den samme stemningen som vi finner i Pussycats versjon av ”Ebb Tide”.
Jeg har hatt melodien på slep i alle år seinere. Plutselig, kanskje på en reise eller med ei bok mellom hendene, så bare er den der, låta som Nils med sin glassklare gitarsolo bærer fram og løfter opp. Midnight. En stemning, en finale, et farvel – til vi ses igjen.
Skrevet ferdig for internett – Son den 2. april 2002
(Publisert 18.08.23) En gang i blant ser vi på statistikken over hvor mange som har lest de over 600 sidene våre (616 i dag). Rekke-følgen skifter jo naturlig nok etter hvert som tiden går. Men nå er det disse seks sidene som er på topp. Og som dere ser, med 612 «visits» for nummer én. Lenkene har vi valgt å beholde – for dere som ikke fikk lest sakene, eller kanskje vil lese en sak eller to pånytt.
Vestby kommune ble i 2014 dømt til å betale en million-erstatning for en av de alvorligste mobbesakene det norske skoleverket har sett. Kommunen gjorde ikke nok, avgjorde Follo tingrett, for å få stanset uhyrlighetene som pågikk gjennom mange år. Først i barneskolen og så for alvor på ungdomsskolen.
(Fra LM 20.06.14) (Republisert og litt endret 18.08.23) Rettssaken satte et samlende lys på hendelser som må kunne karakteriseres som torturliknende, og som på uforståelig vis fikk pågå i årevis.
Kommunen gjorde åpenbart heller ikke nok da det kom til søksmål, må det være grunn til å føye til. Å la en sak som denne gå til retten, i stedet for å gjøre opp i et utenomrettslig forlik, må ha vært særdeles lite gjennomtenkt. Dette selv om vi holder idømte saksomkostninger på over tre hundre tusen kroner utenom.
Når vi så hørte i riksnyhetene på TV at kommunen ikke hadde bestemt seg for om dommen skulle ankes, da ante vi tenkemåter som på sitt vis kan forklare hvordan denne tragedien i det hele tatt kunne se dagens lys.
Årelang, målrettet grov mobbing skal jo ikke kunne skje i det som er blant verdens beste land å bo i . En av de viktigste faktorene i så måte er et storslagent formelt reisverk for trygghet rundt oss som bor her. Ned til de detaljerte forskrifter og departementale rundskriv.
Men hva hjelper all verdens skriftlighet og administrative rutiner når det svikter så katastrofalt som dette på det helt grunnleggende – i det en må kunne kalle skrøpeligheter i både i vurderingsvilje og vurderingsevne på ledernivå?
Denne saken gikk seg åpenbart vill i «den velmenende prosess» da gutten ennå var elev på daværende Risil ungdomsskole. Tingretten var klar på at det ikke på langt nær ble satt inn nok av tiltak – eller riktige tiltak – for å stanse elendet.
Men Vestby kommune var ikke enig! Det er fristende å si at dette var det alvorligste ved hele den tragiske saken.
Svein-H. Strand
LM-redaktør
TILFØYD 18.08.2023: Risil ungdomsskole var en ungdomsskole som lå på boligfeltet Pepperstad Skog. Skolen hadde elever fra 8. til 10. trinn og som kom fra barneskolene Bjørlien, Vestby og Garder. Høsten 2015 ble skolen erstattet av Vestby ungdomsskole for å rives. (Fra no.wikipedia)
(Publisert 17.08.23) Ja, da har jeg forhåndsstemt. Og jeg benytter anledningen til å rose vårt lokale Valgstyre. For at det er blitt mulig å gjøre dette i det veldig nære i Son, i Birkelandgården, noen dager i uka fram til selve valgdagen.
Enkelt og greit. Rett inn fra ytterdøra satt to valgmedarbeidere med hver sin oppgave: Registrering. Og stempling av valgsedlene til henholdsvis kommunestyrevalget og fylkestingvalget før de ble sluppet ned i hver sin urne.
To stemmeavlukker var det plass til. Og det så ut til å være greit nok. Ingen ventetid i dag, ikke lenge før stengetid kl. 15.
Dagens siste velgere kom med passe mellomrom. Noen stoler å sitte på var det også, og de har nok gjort nytte for seg til andre tider av dagen når valglokalet åpner allerede kl.09.
Kort vei hadde jeg også,.Bare rundt fem minutter hver vei via gangstia Olla til Birkelandgården passet min vonde rygg veldig bra. Følger hadde jeg også – noe som trolig var avgjørende for at det gikk greit på tilbakeveien, opp den litt bratte bakken til Nøtteløkka.
Apropos kort vei for å stemme: Vi bor like nedenfor gamle Son skole, som var vårt valglokale da det var skole i bygningen. Gymsalen var stemmelokale. Skulle vi forhåndsstemme, måtte vi til rådhuset i Vestby.
Men jeg har også forhåndsstemt på lensmannskoret (i Hølen), under oppsyn av lensmannen selv, en gang kona og jeg skulle reise til London på selve valgdagen.
Da gjenstår det bare å ønske dere alle et riktig godt valg. Og med håp og tro på en frammøteprosent på 70-tallet. Lokalvalgene er jo grunnsteinen i vårt demokrati.
Vestby kommune har et flott og variert kulturlandskap. Bevaring av dyrka mark er viktig for å sikre matproduksjon og matberedskap.
Vestby – en kommune med levende lokalsamfunn
Våre lokalsamfunn må få utvikle seg basert på egne premisser og særtrekk. Oppgaver bør løses i samarbeid mellom kommunen og innbyggerne, slik at ressursene utnyttes best mulig.
Vestby – en kommune i utvikling
Det må føres en politikk som gjør at vi kan yte gode kommunale tjenester i takt med befolkningsveksten. Bolig- og næringsutvikling må skje uten at rekreasjonsområder, kulturlandskap og jordbruksarealer bygges ned.
Vestby – en kommune med gode skoler og godt oppvekstmiljø
Det må satses målrettet på innhold og kvalitet i barnehage, skole og SFO. Skolehverdagen skal være utgangspunkt for god læring. Elever og ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø, og det skal være godt samarbeid mellom hjem og skole. Kommunen må bidra til at barnefamilier ikke skal leve i fattigdom.
Vestby – en kommune med gode helsetjenester
Kvalitet og verdighet må prege pleie- og omsorgstjenestene. Kommunen må til enhver tid ha kapasitet til å dekke innbyggernes behov.
Vestby – en kommune med et åpent lokaldemokrati
Beslutninger må være preget av åpenhet og gode prosesser. Informasjon må være lett tilgjengelig, og det bør legges opp til god dialog mellom innbyggere og beslutningstakere.
Vestby SP sine hovedsaker
3 Si ja til jordvern, og bevaring av dyrket mark
3 Si ja til bevaring av rekreasjons- og friluftsområder
3 Si ja til tjenester nær folk
3 Si ja til levende grender
3 Si ja til fokus på god sikkerhet og beredskap
3 Si ja til at Vestby består som egen kommune
3 Si nei til eiendomsskatt på boliger, fritidsboliger og gårdsbruk
3 Si nei til utbygging av Prestegårdsskogen
3 Si nei til vindturbiner i Vestby kommune
Samspill mellom kommune og nærmiljø gir et godt lokalsamfunn.
Grunnskole og barnehage
Vestby Senterparti vil prioritere ressurser til barnehager og skoler for å legge til rette for et godt skole- og oppvekstmiljø.
Vestby Senterparti vil:
l Beholde og rekruttere nødvendig kompetanse i skole og barnehage gjennom å gi de ansatte muligheter til etter- og videreutdanning.
l At alle skoler og barnehager skal jobbe målrettet mot mobbing og for trivsel.
l Ha fokus på psykisk helse blant barn og unge.
l Ha fokus på å forebygge rus og kriminalitet blant barn og unge.
l Ha et godt skole- og barnehagetilbud i takt med utbygging.
l Opprettholde og videreutvikle alternativer til ordinær skolegang, som Rokker gård og Oasen.
l Ha høy lærertetthet.
l Ha god kvalitet på læremidler.
l Ha godt vedlikehold av bygninger og utearealer som benyttes til skole og barnehage.
Våre mål Familie, helse og omsorg
Vestby Senterpartiet vil føre en helse- og omsorgspolitikk som gir gode tjenester der folk bor. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å leve et fullverdig liv i sittnærmiljø, med mulighet for egen bolig og tilrettelagt dagtilbud eller arbeid.
Vestby Senterparti vil:
l Ha gode omsorgstjenester for eldre både nord og sør i kommunen ved å videreføre sykehjemsplasser ved Vestby sykehjem og heldøgns bo- og omsorgstjenester på Solhøy.
l Sikre gode hjemmetjenester.
l Gi gode helsetjenester til personer med nedsatt funksjonsevne.
l At hjemmeboende personer med demens gis tilstrekkelig dagsentertilbud.
l Legge til rette for kompetanseutvikling for ansatte.
l Gi gode kommunale tilbud innen rusomsorg og psykiatri. Kommunen må legge vekt på forebygging og gi tjenester på lavest mulig nivå.
l Gjøre velferdsteknologi til en viktig del av tjenester som gis av kommunen.
l Gi lokal helsehjelp for barn og unge i form av gode og lett tilgjengelige helsetjenester. Helsesykepleier på skolene er viktig for forebyggende arbeid.
l At kommunen kan gi omsorgslønn til de som har særlig tyngende omsorgsoppgaver i hjemmet.
l Sikre tilstrekkelig tilrettelagte arbeidsplasser ved Vestby Næringstjenester
Våre mål Kulturkommunen Vestby
Vestby Senterpartiet mener at et aktivt og mangfoldig kulturliv er viktig for kommunens innbyggere. Vi vil gjennom kulturpolitikken prioritere oppvekstmiljøet for barn og unge.
Vestby Senterparti vil:
l Støtte lag og foreninger, og bidra til å legge til rette for frivillig arbeid.l Bidra til at alle unge har tilgang til fritidsklubber, som Bayaz og Teten.
l Opprettholde gode tilbud til barn og unge gjennom Ung Arena
l Styrke kulturskolen og støtte den Kulturelle Skolesekken.
l Støtte og videreutvikle bibliotekene i Vestby og Son.
l Tilrettelegge friluftsområder med tilgang for alle.
l Bidra til levende kulturarenaer, som Vestby Prestegård og Elverhøy.
l Bidra til at skoler og grendehus beholdes som kulturelle møtesteder for lokalbefolkningen.
l Bidra til lokalt kulturliv, som Kulturdøgn Soon, Sånafest og Hvitsten Salong.
l Bidra til vedlikehold av kommunale idrettsanlegg.
l At kulturkvartalet blir en møteplass på tvers av generasjoner, tilgjengelig for alle.
l Bidra til vedlikehold av kirkene i kommunen.
Våre mål Miljøkommunen Vestby
Vestby kommune har et åpent kulturlandskap og en flott kystlinje. Kommunen er i vekst både med hensyn til folketall og næringsutvikling. Senterpartiet ønsker en bærekraftig utvikling av kommunen, og vil føre en politikk som ivaretar natur, kulturlandskap og friluftsområder.
Vestby Senterparti vil:
l Sikre natur og artsmangfold, og bekjempe svartelistede arter.
l Begrense forurensning og utslipp til vann og vassdrag.
l Bidra til en renere Oslofjord
l At vann- og avløpsplaner gjennomføres.
l At avløpsanlegg vedlikeholdes og bygges ut i takt med veksten i kommunen.
l Sikre Vestby ny hovedvannledning.
l Hindre forurensning av Brevikbukta ved å legge sjøledning til nytt renseanlegg på Fuglevik.
l Benytte energieffektive løsninger.
l At Vestby har en miljøvennlig kommunal bilpark.
l Ha et godt og klimavennlig kollektivtilbud i kommunen.
l Ha god tilgjengelighet ved Vestby miljøstasjon.
Våre mål Areal, næring og samferdsel
Senterpartiet ønsker en moderat befolkningsvekst og en restriktiv omdisponering av naturgitte arealressurser. Vi ønsker å ta i bruk hele kommunen, og legge til rette for en bærekraftig
utvikling av våre lokalsamfunn.
Vestby Senterparti vil:
l Bevare dyrket og dyrkbar mark og skogsområder.
l Bevare rekreasjons- og friluftsområder.
l At vedlikeholdsplan av kommunale bygninger følges opp.
l Sikre vedlikehold av kommunale veier.
l Ha gode gang- og sykkelveier i kommunen, spesielt i tilknytning til skoler og idrettsanlegg.
l At trafikk- og miljøkonsekvenser vurderes nøye ved større nærings- og industrietableringer i kommunen.
l Legger til rette for kunnskapsbaserte bedrifter.
l Ha gode kollektivtilbud i hele kommunen, og til Sykehuset Østfold Kalnes.
Våre mål Vestby kommune som arbeidsplass
Det er viktig at kommunen går foran som et godt eksempel på
gode arbeidsplasser og godt arbeidsmiljø.
Vestby Senterparti vil:
l Satse på kompetanseutvikling for de ansatte
l At kommunen fører en personal- og lønnspolitikk som rekrutterer og beholder kvalifisert arbeidskraft. Faglært arbeidskraft skal gå foran ufaglært.
l Satse på heltidsstillinger, men tilrettelegge for ansatte med behov for redusert arbeidstid.
l Sørge for at lærlinger, studenter og arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne inkluderes i arbeidslivet.
l Ha en god og effektiv administrasjon med moderat størrelse.
l At Vestbys politikere skal være bevisst sin arbeidsgiverrolle.
l At offentlige tjenester skal være grunnlaget, og at eventuelle private tilbydere bare skal være et supplement.
Kommunestyrekandidater
1. Tone Anita Skretting, Vestby 1963
2. Christian Aschjem, Son 1966
3. Guro Randem Hensel, Vestby 1968
4. Karl Øyvind Trandem, Hølen 1966
5. Anette Nyheim Stubberud, Vestby 1987
6. Oddvar Alf Tjernshaugen, Hølen 1948
7. Monica Aasland Opsal, Vestby 1974
8. Helge Randem, Vestby 1970
9. Bodil Andersen Holter, Hølen 1965
10. Svein Ivar Stubberud, Son 1959
11. Solveig Irene Skøien, Hølen 1969
12. Svein Kristoffer Johannessen, Vestby 1948
13. Ellen Synnøve Gilberg, Son 1947
14. John Arne Kjenn, Vestby 1942
15. Inger Torill Kirkeby, Son 1953
16. Liv Bodil Stubberud, Vestby 1962
17. Per Johan Hoel, Hølen 1943
18. Ragnhild Marie Skøien, Son 1944
19. Jørgen Jeksrud, Vestby 1949
20. Thoril Haglerød, Hølen 1945
Lyssetting ved programslutt var det også i år. Her fra i fjor, fotografert fra veranda med utsikt til baksiden av Thornegården. (LM Arkivfoto)
(Publisert 13.08.23) Da er nok et Kulturdøgn Soon avsluttet, etter en program tettpakket med poster siden fredag kveld. Takkes skal selvsagt igjen de som fant på tiltaket og sjøsatte skuta i 2018. Men like selvsagt de mange frivillige hjelperne som har gitt sitt nødvendige gratisbidrag til at det har vært mulig å gjennomføre alt sammen.
Ja, konseptet står jo klippefast på at alt som skal skje skal være gratis å få tilgang til. Men en god del nødvendige ting har jo ikke vært gratis for arrangøren å disponere. En stor takk må jo da gå til Vestby kommune som med sin bevilgning dekker disse utgiftene hvert år.
Når det gjelder oss selv, så er det bare å beklage at redaktørens ryggplager ikke gjorde det mulig å fotodekke noe som helst av årets program. Annen fotohjelp var heller ikke tigjengelig, og frilanshjelp er det ikke økonomi til.
Ellers regner vi med at lokale aviser alt i alt dekket det meste. Så langt ser det ikke ut til at det har funnet sted noen store utskeielser utløst av alkoholholdig drikke på kveldstid. Samtidig får vi tro at våre spise- og drikkesteder og andre næringsdrivende har fått sin del av de pengemidler som var i omløp selv om alt annet var gratis.
(Publisert 12.08.23) Plutselig var det over store deler av midtre Sør-Norge – ekstremværet Hans med nedbørsmengder og flom som ikke har vært sett i manns minne. Noen steder ble det snakket om 50 års-flom, senere 100 årsflom og 500 års-flom (!). 1200 mennesker ble tidlig evakuert fra sine hjem, en stor del ikke frivillig. I går fredag var nesten 2000 blitt evakuert.
Vannstanden økte lokalt opptil flere meter gjennom dagen. E6 over Dovre – og en periode også Riksvei 3 gjennom Østerdalen – var stengt, slik at det bare var mulig å kjøre nordover til Trondheim gjennom Sverige.
Vi fikk nyhetssendinger på TV med historiske direkteinnslag. Fra Våler i Innlandet – via Valdres (Bagnelva), Otta (Gudbrandsdalslågen), Numedalslågen, Raufoss, Hønefoss (Storelva) – til Lillestrøm og Mjøndalen. Mjøndalen viste seg fredag å bli en versting på grunn av beliggenhet og terreng.
Vi vil i årevis huske vannet som rant gjennom en fyllingsdam som etter hvert slo ut Baskereidfoss elvekraftverk ved Glomma i Innlandet (bygget i 1978) sammen med veien.
I Drammensvassdraget ble det også utløst mange jordskred. Og i landets største innsjø Mjøsa ventes vannet å stige én meter fra i dag, fikk vi høre i et innslag fra Hamar.
Vannføringen i Glomma / Glåma – landets lengste og Nordens nest lengste vassdrag, begynte også å vokse raskt. Utpå dagen i går kom det innslag fra Sarpsborg, der Sarpefossen allerede hadde fått en svært høy vannføring. Og mer vann var underveis.
I mai–juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år, kan vi lese i Wikipedia. Flommen fikk navnet Vesleofsen, ettersom stort sett bare flommerkene fra Storofsen i 1789 forble synlige over vannflaten.
SISTE: Nå på lørdag kveld meldes det at Riksvei 3 gjennom Østerdalen igjen er kjørbar.
(Publisert 10.08.23) Første gang arrangert i 2018 – og i morgen fredag ettermiddag åpner årets utgave av maratonarrangementet Kulturdøgn Soon. Det hele avsluttes ikke før søndag kveld. Både fredag og lørdag kveld ved 22-tiden blir Son forandret til eventyrby når fasader og trær lyssettes i spektakulære farger.
Fra et tidligere Kulturdøgn Soon. Et ungt lokalt band sammensatt av skoleelever og vokalist spiller på hovedscenen. (Foto: Svein-H. Strand)
Som før skal saker og ting skje på hver en ledig plass i Son sentrum.
På torget: I torgteltet og på den store scenen. Og i bibliotekets lokaler ved torget.
På bryggepromenaden. I kunstteltet i Glenneparken. På Son Kystkultursenter. I utearealet til Hagestua kafé.
På privat grunn: I Gullichgårdens bakhage. I Thornegårdens bakhage.
30 LOKALE KUNSTNERE deltar i kunstteltet, og der kan også barna få utfolde seg kreativt på et stort lerret. I tillegg skal Ingrid Signe Tangen i en halv time lese egne tekster/poesi, akkompagnert av gitar. Disse to postene er satt opp for både lørdag (etter offisiell åpning av kultursjefen) og søndag.
Har du noe du ønsker å si? Da skal du vite at det i kunstteltet også skal være «Speakers Corner». Lørdag fra kl. 17:30, søndag fra 10-16. Podium og mikrofonen er din! Valg er det jo snart også, så hvorfor ikke?
Men – uten at det er sagt: For rene partipolitiske ytringer er nok ikke dette tid og sted.
29 LOKALE UTSTILLERE står på programmet i Kunstteltet, medregnet Vestby Fotoklubb og den lokale forretningen KunstSONen med seks deltakere.
Hanne Lunder og Arild Baardseth viser keramikk; Inge Mauseth og Steven Persensky (Garder) fotokunst: David McNish Art-posters; knivmaker Helge Hovland et utvalg av flotte kniver han har laget.
RESTEN VISER billedkunst fra sine nyere arbeider, blant dem velkjente Teppo Valkama med bolig og atelier i Dørnbergerhuset i Son.
«Men Såna renner som før» var tittelen på en noe fantasifull – og noe uvederheftig – reportasje som Anton Beinset skrev i Dagbladet i 1940. Nå kan en imidlertid spørre: er det Såna eller er det Hølens-elva som har rent i uminnelige tider – og som fortsatt renner som før?
(Republisert og litt endret 09.08.23) Hvor kommer «Såna»- navnet fra? Er det oppstått i eldgammel tid, eller er det av nyere dato? Er det avledet av Såner-navnet ,eller har det så å si «laget seg sjøl» – kommet drivende på ei fjøl» (på den leirgule Hølens-elva i vårflommen)?
I eldre opptegnelser og beskrivelser av Son og Hølen, som jeg har hatt anledning til å se, finnes ikke navnet «Såna» som betegnelse på elven. Det har vært «Såner-elven» eller «Hølens-elven» eller «Sons-elven» (Sogns elv). Det finnes visstnok heller ikke på noe kart over distriktet.
Men i Nils Kjærs «Julibrev fra Son» fra ca. 1920 forekommer jo Såna-navnet. (Og det er vel her det første gang forekommer på trykk – i denne formen.) Hvor Kjær hadde det fra? Ja, det er blitt sagt at han ganske enkelt «oppfant» det i anledning denne epistelen.
Men det er jo også mulig at han kan ha hatt det fra professor Rygh. Denne mente altså at en «vanskelig kan unngå å sette navnet Son i forbindelse med Sånar, som det ligger nært å søke forklart ut fra et elvenavn – Såna». (Son skal jeg komme tilbake til). Hvis Rygh hadde rett i sin antakelse, hvorfor er så elvenavnet Såna så å si forsvunnet på veien fra hedenold og til idag?
«LÅSKA»
Et tilløp til Hølenselva, som kommer fra Kråkstad, har det underlige navnet «Låska». Det skal komme av det gammelnorske «loskr» som betyr doven, altså «elven som flyter langsomt». Dette tilløpet renner forbi gården Låsken, og de lærde mener da at gården har sitt navn etter elvetilløpet.
Fra Våler kommer et annet tilløp til Hølenselva. Det renner forbi gården Såner. Det skulle da være nærliggende å trekke en parallell her: At det er dette tilløpet som er elven Såna og som altså har gitt navn til gården Sånar! Da kan det forstås at Sånanavnet er blitt «borte», og at hovedelven er blitt hetende «Hølenselva».
Hva så med «myten» om hollenderkoffene? Gikk de virkelig helt opp til Hølen?
Journalist Beinset skriver i sin artikkel:
«Jo, jeg vandret med en fotograf langs Såna for å ta vakre bilder av Såna og gult lauv. Det var da at jeg gled, og denne min vaklende bevegelse ble hølenhistorisk. Jeg hogg etter tak, og fikk tak i en solid stolpe som sto drevet langt ned i strandjorda, skjult av vissent gras. Det var en til og en stubb til, og da jeg med arkeologens glød sidbroka og blaut vasset lenger nedover, fant jeg flere. Altså: Det hadde ligget brygge på brygge den gangen hollenderne gjorde Hølen til et stort trelastsentrum, den gangen hollandske gaster danset med Hølen- og Sånerjentene på brygga hver lørdagskveld og en gang midt i uka. De er over 400 år gamle disse stolpene, så de er laget av tømmer med malm i. De ble fotografert med livsfare og bevart for ettertiden».
SISTE STORE MUDRING I 1850
Disse stolpene er fremdeles å se like nedenfor den nederste brua i Hølen. Så det skulle vel ikke være noen tvil om at det engang må ha vært et slags brygge-anlegg her. Sikkert er det også at elven her for vel 100 år siden var en god del dypere enn nå. Selv om elven også den gang dro med seg mye stein og grus med flomvannet hver vår og høst, så ble elvestykket mellom Son og Hølen stadig mudret opp. Hølen Havnevesen sto for det.
Den siste store mudringen skal ha funnet sted i i 1850. At Hølen hadde en betydelig trelastutførsel fra 1600-årene og til ca. 1870, er jo velkjent. Og at mye av denne trelasten gikk ut av landet på hollandske koffer, er jo like så godt kjent. Men har vi så noe bevis for at disse koffene hentet sin trelast i Hølen?
O.P. Nyquist, som var lege i Son 1864-1873, og som dessuten var en habil lokalhistoriker, skriver i sine opptegnelser:
«Ifølge tradisjonen skal elven ha vært farbar med fartøy like opp til Hølen».
I en artikkel om Hølen i Social-Demokraten 1917 står det:
«Flatbunnede hollandske båter tauedes opp og ned ved høyvann og dro avgårde med trelasten». Og ifølge sokneprest Kjørsvik gikk den siste koffen opp til Hølen i 1850 – hvor han nå kan ha hatt dette fra.
ET KONOSSEMENT
Nei, noe virkelig bevis mangler nok fortsatt – og likevel: Om det ikke kan bevises at en koff har gått opp til Hølen, så kan det virkelig dokumenteres «svart på hvitt» at et skip har gjort det.
I et konossement, utstedt i Christiania den 2. Desbr. 1856, står det vitterlig:
«Jeg H. Michaelsen førende Skibet kaldet «Freden» hvormed jeg nu ligger her for at seile til Hølen, hvor min rette Losseplass skal være, tilstaaer at have modtaget i Rummet af forbemeldte Skib af Herr A. Christensen…I Sæk Caffe…for efter lykkelig fuldent Reise at levere Alt i samme Tilstand til J. Bentzens Enke eller Ordre…»
(J. Bentzens Enke var enke etter kjøpmann Joh. C. Bentzen, som drev handel i det nåværende «Pensjonatet» i Hølen, og som døde ca. 1850).
VAR SKIPET VIRKELIG I HØLEN?
Nå – selv om det altså kan vises til dette konossement, så er det vel lite trolig at skipet «Freden» virkelig greide å ta seg opp til havnen i Hølen! Skipet kom vel ikke lenger enn til Son, og kaffesekken måtte vel fraktes videre på annen måte – kanskje per robåt.
Hvis elven da ikke var tilfrosset. Dette var jo i desember måned! Og det mest sannsynlige er vel også at trelasten, som gikk den andre veien, ble fraktet til Son i store prammer eller på flåter (som forresten dr. Nyquist også holder for det mest trolige). Men fremdeles står altså dette spørsmålet åpent.
NAVNET SON
Så har vi navnet Son, som gjennom tidene også har vært skrevet Sogn, Sohn, Soen, Zoon og Soon. Hvor kommer det fra? Hvordan er det egentlig oppstått? At det ikke er hollenderne som har satt navn på stedet, må være temmelig opplagt. Stedet Son eksisterte jo lenge før «hollendertiden».
Iallfall på 1300-tallet må det har vært et lite samfunn her. At stedet har sitt navn direkte fra elven, synes også lite holdbart etter det som har vært sagt tidligere. Men det som slår en når en gransker litt i de gulnede papirer, er at navnene Son og Såner henger så nøye sammen:
På 16- og 1700-tallet heter det:
Ladestædet Sogn under Sogner Annex (sokneprest Paul Rødder i Vestby 1732), på 1800-tallet: Soon og Sooner, og nå altså Son og Såner. (Ja, etter dette så skulle vel Son nå egentlig hete «Sån»!)
FRA SÅNER
Skulle det da ikke være rimelig å anta at Sons-navnet stammer fra soknet Såner, som igjen har sitt navn fra Såner gård? Jeg vet ikke hvor gammel gården Såner kan være. Men den første Såner kirke (den nåværende er nr. 3 – som for øvrig var vigslet til St. Olav – ble antagelig satt opp på gårdens grunn på 1100-tallet. Og en god stund før dette må gården Såner ha eksistert.
Det er iallfall lite trolig at stedet Son er eldre enn gården Såner. Og at altså Såner skulle fått sitt navn fra Son. Slik som presten Rødder vil ha det til i sin kallsbok fra 1732:
« – og er det troligt at Sognet, hvorudi denne ladestæd Sogn ligger og kaldes Sognnær, hat sit Nafn af at det ligger nær Sogn, som jeg ville sige: Sognnær det er nær Sogn».
Og skulle så disse mine antakelser være riktige – at Sons-navnet stammer fra Såner sokn og Såner gård – ja, så har jo både prof. Rygh og Ragnar W. rett på et vis.
(Opprinnelig publisert 20.11.2011) Første store bilde laster seg litt sent ned.
Slik så bygningen ut på baksiden mot gangstia Olla fram til rivearbeidene startet på ettervinteren 2011.
Og slik ser det ut nå. Dørene på langveggen mot sør – der varer gikk inn og ut av lager ved handelshuset – er erstattet av moderne vinduer som går nesten helt ned til bakken. Lenger bort på veggen to glugger som heller ikke har noen referanse i det bevaringsverdige objektet som ble revet.
På dette oversiktsbildet fra LM-arkivet har vi fått med mye i ett opptak: Den gamle, bevaringsverdige bygningen i sitt fortettede antikvariske miljø. Son Kro i bakgrunnen. Slik sto den som en viktig, nær og integrert del av driften i handelsgården. I tillegg til å fungere som lager, var det slakterivirksomhet her, helt fram til tidlig på 1950-tallet. Det gjorde at forretningen Aimar Hansen & Søn var selvforsynt med endel kjøttvarer. Flere soninger husker lydene som bar bud om hva som foregikk.
Den gamle låvens bærende konstruksjoner i form av tømring. Slik lå de lagret i Thornegårdens hage fra høsten 2010, gjennom vinteren og til det viste seg, våren 2011, at de angivelig ikke kunne brukes likevel.
(Fra LM 25.07.13) (Republisert 08.08.23) (Reporter Svein-H. Strand) Historien om Vestby-mannen som ikke fikk hjemmehjelp til å vaske hos seg fordi han hadde veggene fulle av pornobilder, var en stor sak i flere medier tidligere denne «agurkmåneden». Saken var omfattende dekket av blant andre Østlandets Blads nettutgave: En hjemme-hos-reportasje i tekst og foto, der veggepynten var sladdet på noen av bildene fra heimen. Vestbys kommunelege Morten Laudal frontet saken med svært sterke ord. Men «pornosporet» ble kontant tilbakevist da Lokalmagasinet.no kontaktet kommunens RO-leder i Hjemmehjelpen, Hanne Marthinussen.
Foto fra vestby.kommune.no
♦ – Vurderingen for avslaget er basert på søkerens funksjonsnivå og ikke andre forhold. Funksjonsnivået ble ikke ansett å være så omfattende at han ikke ville greie å utføre disse oppgavene selv, sier RO-leder Marthinussen (bildet).
♦ RO-lederen viser til at saken er vurdert i henhold til daværende Lov om sosiale tjenester, paragraf 4-3, som lyder:
«Rettskrav på hjelp har den som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål.»
♦ – Lovens formål er å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. I sin vurdering har kommunen lagt vekt på at søker ved hjelp av praktiske hjelpemidler i form av oppvaskmaskin og støvsuger vil kunne utføre både oppvask og rengjøring av leiligheten selv. Fylkesmannen i Oslo og Akershus stadfestet vedtaket, understreker RO-leder Marthinussen.
KOMMUNELEGEN FRONTET SAKEN
Kommuneoverlege I i Vestby kommune, Morten Laudal, har frontet og forsvart avgjørelsen svært sterkt i media. Men altså på et annet grunnlag. Til TV 2 sa Laudal, etter en befaring hjemme hos mannen:
– Dersom han hadde bodd i et satanisttempel, så hadde det vært lettere å gå rundt der enn i det pornografihelvete.
♦ Kommunelegen henviste blant annet til arbeidsmiljøloven, som da underforstått måtte overstyre sosialtjenesteloven.
LM ville vite om det er slik å forstå at kommuneoverlegen har eksklusiv myndighet – over RO-leder – i en sak som denne?
♦ RO-leder i Hanne Marthinussen svarer slik i en e-post:
«Kommunens tildelingsteam består av resultatområdeleder fra sykehjem og hjemmetjenesten i tillegg til kommunelegen.
Tildelingsteamet behandler søknader vedrørende helse og omsorgstjenester innen eldreomsorg.
Resultatområde hjemmetjenester har vedtaksmyndighet for alle saker vedrørende hjelp i hjemmet.
Kommunelegen er medisinsk faglig rådgiver i kommunen og bistår resultatområdet med faglige råd. I denne saken var han involvert i sin tid.»
«KATTESPORET»
For noen år siden ble den samme mannen, som er uføretrygdet, nektet hjemmetjenester fordi han hadde huset fullt av katter. Fylkesmannen var inne i bildet og ga kommunen medhold. Senere har mannen selv ordnet opp i dette.
«Kattesporet» har likevel ligget åpent i løypa i reportasjene tidligere denne måneden, også som premiss for flere av kommentarene og synspunktene. Som RO-leder Hanne Marthinussen lakonisk fastslår til LM: – Det har vært mange misforståelser rundt denne saken i media.
(Publisert 04.08.23) Det er et overraskende stort spenn i programmet til lokalforeningen av det nye Industri- og næringspartet (INP). I et seks siders hefte som LM fikk i går, står det blant annet at «Vi mener tennene er en del av kroppen; vanlig egenandel skal også gjelde for tennene.» Vestby-partiet vil også «utbedre Son torg med universell utforming, for allmenn ferdsel og god funksjonalitet.»
De vil også «støtte direkte tiltak for å forebygge og stoppe mobbing, ved at det stilles strengere krav til skoleledelse med lærere. Mobbing i våre skoler skal ikke tolereres, ei heller skal det utøves vold.»
Vestby INP vil videre «styrke den kommunale fastlegeordningen, slik at alle kan få den hjelpen de har behov for.» Og det ønskes «flere hele faste stillinger i hjemmetjenesten, med ytterligere tiltak av bemanning.»
«Nok akuttplasser» ved kommunens sykehjem vil de sikre «når det er behov for tiltak.» Og partiet vil ha «utvidet tjenestetilbud på helsestasjon, med flere brukergrupper og utvidet åpningstid.»
Under temaet Helse og livsmestring finner vi også at de «vil åpne opp for å få politiet tilbake i nærmiljøet som en positiv innsatsfaktor blant unge.»
-Flere oppgaver til Nav
Underkjenner diagnoser av spesialisthelse-tjenesten? (LM Arkivfoto: Svein-H. Strand)
Vestby INP har spandert et eget tema på Nav, og vil blant annet gi organisasjonen lokalt flere spesialtjenester med flere oppgaver, finansiert av staten. Altså ikke som en del av «kommune-Nav». Og som det heter:
– Et sterkere Nav betyr kortere tjenestevei, med samlokalisering av tjenestene som skal være i nærheten av der folk bor.
– Vi mener lokal kjennskap til det lokale arbeidsmarkedet er helt avgjørende. Næringslivet i Vestby er Nav Arbeids største «kunde» og skal være etatens fremste samarbeidspartner.
– Vi vil ha et sterkere, mer aktivt Nav med utvidet etablererstøtte for gründere og små bedrifter, for dem som ikke har mulighet til å arbeide på tradisjonelt vis og har havnet utenfor arbeidslivet av en grunn.
– Vi vil ha et godt utrustet Nav som effektivt kan redusere det byråkratiet som ofte oppleves som et hinder for nyskaping, innovasjon og utvikling av nye arbeidsplasser eller næringer.
– Vi opplever dessverre at mange blir skadet i en jobbsituasjon og får varige yrkesskader. På landsbasis opplever brukere av Nav at de har egne «spesialister» som underkjenner diagnoser gitt av spesialisthelsetjenesten. Denne form for eget overprøvingsorgan vil vi til livs.
(Publisert 03.08.23) (Oppdatert 04.08.23) Vi har i fortsatt tekniske problemer i forbindelse med omredigering av menyen, som var blitt altfor omfattende. Ved 13-tiden i går så menyen sånn ut at vi vurderte å slette den helt eller delvis mens vi vurderte veien videre.
Så skjedde det at den «slettet seg selv» da vi trykket på en kommando som følger med GeneratePress-temaet vi bruker på nettstedet.
Dermed ser forsiden vår ut som nå – uten en eneste menylenke. Og når sant skal sies, så er det ikke det verste vi har sett.
På den annen side: En meny må vi ha, men må den stå der den har stått? Temaet vårt åpner for å ha menyer også i venstre- og høyre-«stolpene» som følger med alle sidene våre.
Som det ligger an nå, kan det bli en kombinasjon. Vi kontakter nå vårt tekniske vertskap Nordic Hosting AS for å få nødvendige råd og bistand med det praktiske i denne saken.
Til slutt: Sakene vi har publisert ligger nå på rekke og rad nedover – gjennom hele juli og juni. Sist vi sjekket dette, stoppet det ikke her heller…
Men vi satser på at våre eksterne hjelpere ordner opp i dette også.
(Innlegg fra 2012. Opprinnelig publisert i Moss Avis. Republisert med samtykke.)
Inspirert av Vestbyordfører John Ødbehrs framstøt for å gi Son bystatus har jeg sendt inn søknad om å få omregistrert fiskebåten Elg til cruiseskip. Det er mulig jeg kommer til å bytte navn samtidig. Det svinger liksom ikke helt av «MS Elg». Det må bli noe i retning av: «MSC Glourious Moose of the Magnificent Oslo Fjord». Under navet skal det stå: «City of Son».
Jeg mangler ikke så mye på at dette kan gå bra. Båten har allerede både brannslukningsapparat og kartplotter. Nå mangler jeg bare noen hundre lugarer, et titalls serveringssteder, 5-6 barer, kino, en handlegate, casino og golfsimulator.
Jeg tror jeg skulle kunne få kjøpt den gamle golfsimulatoren som står i Meierigården i Son ganske rimelig. Og casino tar jeg det som en selvfølge at vi får i Son City. Hvordan skulle Ødbehr ellers få råd til å holde ugresset vekk fra byparkene?
Resten skal jeg kunne improvisere. Det med svømmebasseng har jeg for eksemel tenkt å løse med skilting. Jeg skriver bare «Pool» på en pil som peker ut over rekka. Badetrapp har jeg. Håndklær kan cruisepassasjerene ta med selv. Og når det gjelder taxfree er jo det uansett bare et spørsmål om hvordan hver enkelt fyller ut selvangivelsen.
I følge Moss Avis ser ordfører Ødbehr for seg at Son skal få «både æresborgere, byspill, byvåpen og marked». Det er bra. Det med æresborgere kan riktignok bli et problem. Antall innbyggere er jo ikke særlig større enn at man veldig fort kan komme til å bruke opp de man har. Men dette kan kanskje vendes til en fordel, ved at Son blir kjent som verdens første by hvor alle innbyggerrne er æresborgere. Et annet problem er at det er for få avenyer og gater å kalle opp folk etter. Og noen av de stedene vi allerede har bør først få tydeligere bybenevnelser, før vi begynner å kalle de opp etter folk. Jeg tenker da på Bankplassen, Cruisekaia, Stortorget, Middelalderparken, Red Light District, Chinatown, osv.
Men vi får begynne med det vi har. Ordføreren har allerede gjort seg fortjent til å komme på sokkel i rundkjøringen ved tennisbanen. Her bør han gestaltes stirrende inn i et mikroskop mens han vifter med armene i retning fjorden, foreviget med de berømte ordene: «Her skal byen ligge». Når det gjelder byspill har vi allerede et Sonsspill som lett kunne døpes om til å passe bystatusen bedre. Jeg vil foreslå: «Son Side Story».
Ødbehrs visjon er at Son City skal bli «maritim hovedstad og hovedsete for sommerturismen i Oslofjorden». Da må vi også få på plass turistsjef, destinasjonsselskap og noen fengende slagord. Mine forslag er: «Alle veier fører til Son – hvis du er i Hølen». Eller: «Byen med det store hjertet – og innsnevrede årer». Ute ved Sauholmen må vi få satt opp et skikkelig stort skilt hvor det står: «Vi har alt til båten – etter at du har fylt drivstoff på Kambo». Og for å ta opp konkurransen med storbyen i sør: «Hvorfor seile seg fast i Moss når du kan komme til oss?» Mulighetene er endeløse.
Byvåpen er ikke en helt enkelt sak. En ting er at man må rette seg etter heraldiske regler når det gjelder utforming. Det skal være rene linjer og bare en vanlig farge i tillegg til en metallisk farge. I tillegg har Vestby allerede et kommuneåpen. Mitt forslag her ville være å ta kommunestsyreflertallets ideer om å lage Norges minste by fullt ut. Hva med et stillisert mikroskop i sølv på mørkeblå bunn? Eller et motiv som rett og slett består av blår som kastes i øynene på folk?
Marked gleder vi oss veldig til å få. Men her tror jeg mange tar feil. De fleste tenker nok på et slags bondens marked med frukt, grønnsaker, honning og håndvørpne egg. Eller et brukt og antikkmarked a la Vestkanttorget. Da må jeg minne om hvem det er som foreslår dette. Det er ingen ringere enn en av gutta boysen fra Vestby kommunestyre! Og da snakker vi ikke om småskala boder med mulighet for byttehandel og kontant betaling. Nei, da er det helt andre dimensjoner over vyene. Da er det Bauhaus og Elkjøp og Outlets. Det åpner helt andre muligheter for Son som by. Hva med å få IKEA hit? Da kunne hele dagens Son inngå som en avdeling inne i kjøpesenteret. Jeg synes jeg kan se for meg attraksjonen: «Skal du til Son sier du? Ja, da er det bare å ta til høyre etter kontoravdelingen, gå rett forbi madrassene, og like før kassaaparatene ligger Son til venstre.» Son City kunne til og med få egne sider i IKEA-katalogen. Verdens mest leste bok foran koranen og bibelen!
Rådmannen i Vestby er skeptisk til ordførerens byambisjoner. Til Moss Avis sier han at han er redd for at dette vil kunne gå til hodet på Sonbeboerne. At identiteten til Vestby sentrum vil opphøre fullstendig, og at folk vil miste sin Vestbytilhørighet. Som en av soningene som nå kanskje får egen bystatus kan jeg forsikre ham om at oppmerksomheten rundt lagerhusene langs E6 aldri vil kunne dankes ut av en liten landsby ved sjøkante. Etter at Vestby nå også har fått et kjøpesenter som ser ut som en gammeldags hermetikkboks, er det bare så vidt jeg i det hele tatt klarer å tenke på noe annet enn at det er her jeg hører til.
Jeg skriver dette fra Chicago, hvor jeg er på besøk hos slekt og venner. Det inspirerer. Chicago begynte også som en landsby ved sjøen. Og hadde helt sikkert forblitt en glemt liten idyll hvis det ikke hadde vært for fremsynte politikere. I 1833 kom de første arbeidene i gang, og allerede i 1837 fikk Chicago sin bystatus. I 1840 hadde byen fire og et halvt tusen innbyggere. Det er nesten like mange som nå har postnummer 1555 Son. I dag har Chicago passert fem millioner innbyggere. Og det må jo innrømmes: Skulle noe lignende skje med Son er det opplagt at rådmannens frykt for at Vestby sentrum skulle komme i bakgrunnen, er reell. Dessuten må det nevnes at Obama kommer fra Chicago.
Det er samtidig klart at dette med å få fiskebåten Elg registrert som cruiseskip kan komme til å by på visse utfordringer. Jeg er for eksempel usikker på om båtførerprøven fra kveldskurset til Seilforeningen gir kapteinkompetanse. Man kan Ødbehr bli borgermester i Son kan vel noen og enhver også bli cruisekaptein. Uansett har jeg egenhendig innkjøpt kasjettlue med blank skjerm. Og i styrhuset på Elg har jeg limt opp en oversikt over de viktigste sjømerkene, samt fjellvettreglene.
Man vet jo aldri hvor ferden ender. Særlig synes jeg den med at «det ikke er noen skam å snu» er ganske viktig.
(Publisert 02.08.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) I sosiale medier spørres det om hva som er fordelene ved å ha bystatus. Dette med henvisning til LMs artikkel «Gi Son bystatus nå da!» https://lokalmagasinet.no/?p=9396.
Fordelene burde kanskje være åpenbare for de fleste, men jeg har googlet litt og funnet blant annet dette – fra Kommunal Rapport 05.09.1997:
«Å ha bystatus gir ingen fordeler eller flere penger fra staten. I de fleste sakene med ny bystatus er det næringslivet som er drivkraften, og bystatusen blir brukt i markedsføringen av stedet. Men Askims ordfører Hans Jacobsen mener det også har hatt andre effekter.
Bystatus en døråpner
– Vi var først ute med å få bystatus da dette ble fritt, og derfor fikk vi mye positiv omtale. Jeg mener bystatusen har vært en døråpner. Vi får være med i Østfold byoffensiv, vi blir hørt, spurt og nevnt mer, sier Jacobsen, men legger til at dette er en følelse han har og at målbare resultater ikke finnes.
Han mener kommunen kan opptre med mer tyngde, og at det er større aktivitet rundt Askim.
Etter Askim fulgte nye byer på rekke og rad. To kommuner har til og med fått to byer. Bamble kommune har fått Langesund og Stathelle, og Karmøy har fått Skudeneshavn og Kopervik.»
Og så dette – fra Store norske leksikon:
«Bystatus er en status som ved lov tidligere ble gitt tettbygde steder, som enten kjøpstad eller ladested, og som innebar særlige privilegier som for eksempel retten til å drive handel.
Med innføring av formannskapslovene i 1837 ble det adgang for at steder med formell bystatus kunne danne egne lokaladministrative enheter, bykommuner, og bli styrt etter formannskapsloven for byene.
Fra da av ble begrepet bystatus i første rekke knyttet til kommunale enheter som var styrt etter by-formannskapsloven.
LES GJERNE Lokalmagasinet.no. Men tro ikke alt du leser – særlig i andre nettaviser, sa vår huskatt Bamse (Hvil i fred). Her knipset på verandaen i det skeptiske hjørnet. (Foto: Svein-H. Strand)[/caption] 
(Publisert 18.08.23) En gang i blant ser vi på statistikken over hvor mange som har lest de over 600 sidene våre (616 i dag). Rekke-følgen skifter jo naturlig nok etter hvert som tiden går. Men nå er det disse seks sidene som er på topp. Og som dere ser, med 612 «visits» for nummer én. Lenkene har vi valgt å beholde – for dere som ikke fikk lest sakene, eller kanskje vil lese en sak eller to pånytt.
(Publisert 17.08.23) Ja, da har jeg forhåndsstemt. Og jeg benytter anledningen til å rose vårt lokale Valgstyre. For at det er blitt mulig å gjøre dette i det veldig nære i Son, i Birkelandgården, noen dager i uka fram til selve valgdagen.
(Publisert 02.08.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) I sosiale medier spørres det om hva som er fordelene ved å ha bystatus. Dette med henvisning til LMs artikkel «Gi Son bystatus nå da!»