Kategoriarkiv: Aktuelt

Aktuelt, Samfunn og sikkerhet

Vestby Ap støtter gjenåpning av Rygge flyplass

(Fra LM 14.02.22) (Republisert 25.11.23) Årsmøtet i Vestby Arbeiderparti vedtok enstemmig å støtte gjenåpning av Rygge flyplass. Lokallaget vedtok også enstemmig å si nei til en tredje rullebane på Gardermoen, og å gå inn for at Viken fylke oppløses.

Ane Nordskar ble enstemmig valgt som leder etter Martin Ludvigsen. Fram til årsmøtet var Nordskar nestlederi to år. Nye i styret er Gunn Lyngvær (nestleder) og styremedlemmene Siri H. Eggen og Per Arne Jacobsen.

Gjenvalgt med ulike funksjoner: Marit Børstad, Audun Arly Lund, Tariq Eide, Martin Ludvigsen og Mona Ludvigsen.

Views: 350

Aktuelt, Samferdsdel

Gjenåpne Rygge sivile Flyplass!

Gjenåpning av Rygge sivile Flyplass er fortsatt i det blå, til tross for massiv interesse fra potensielle brukere i en stor region med forgreninger over grensen til Sverige. Pluss interesserte fra bl.a. store land som Spania og Storbritannia. (LM Arkivfoto)
Av Tor-Magnus Seglsten, administrator for gruppa «Vi som ønsker Rygge Flyplass gjenåpnet»

(Republisert i LM 25.11.23) I 2021 ga velgerne Stortinget et mandat om å tjene folket de neste fire år, og i det minste være tillitsvalgte for den regionen som viste dem tillit. Rygge sivile Flypass hadde da – som nå – et skrikende og opplagret behov for at flyplassen gjenåpnes for sivil trafikk.

FLYPLASSTERMINALEN var lagt ut til salg og corona var på hell. I løpet av noen få dager hadde 3400 av oss gått sammen. Vi håpet at nye drivere skulle se at de kan forvente motiverte supportere. Supportere som stiller opp med støtte og som med glede inngår et samarbeid når den tid kommer.

Gruppa på Facebook vokste fort, og det lot til å være en massiv tilslutning av medlemmer både innenlands og fra Sverige, Polen, Spania, Storbritannia, Baltikum, og andre EU-land.

Men for å friste de rette kjøperne og de rette flyselskapene, så trengtes politikernes hjelp.

Håpet var at de på tverrpolitisk basis kunne gå sammen om å jobbe for at denne landsdelen får gjenopprettet sin flyplass. Og helst slik at statseide Avinor jobbet med – og ikke mot – prosjektet.

Ja, kanskje Avinor er den rette kjøper og lufthavndriver denne gang?

Kjære mediehus:

Det sies at dere er den fjerde statsmakt, og med slikt følger både plikter og ansvar. I hvert fall for de av dere som sokner til Østfold, Akershus, Oslo, Båhuslen – ja faktisk hele Østlandet, i utvidet betydning.

Fra tidligere vet vi at flyplassen ble kåret til landets beste, og internasjonalt ble den kåret til nest billigste i Europa.

Slikt må da virkelig være noe å bygge på, nå som vi må sette alle kluter til for å gjenopprette en så viktig sak for folk og næringsliv!

Derfor håper vi at media bidrar til å bringe saken om gjenåpning fram i lyset. Gjerne på en måte som frister pengesterke til å satse videre på flyplassdrift – og som frister flyselskap til å ha Rygge som lufthavn.

Kjære milliardærer:

Det hevdes at det finnes 400 av dere bare her i landet, og noen av dere må da være fristet av å kjøpe en flyterminal som på så kort tid oppnådde det beste ryktet blant reisende?

Her tilbys en nybygget flyterminal som så vidt er innkjørt, og det er vel ikke så ofte at den rette kjøper kan påregne at det følger en egen supporterklubb med på kjøpet? Folk er reiselystne som aldri før.

Så realiser da noen av de høyt kursede verdipapirene på børsen – og plasser pengene i denne flyterminalen som ligger der klar til bruk!

Kjære flyselskap:

En hel landsdel venter på dere. Vi kommer til å juble den dagen dere lander hos oss her på Rygge. Og enda gladere blir vi når dere letter for å ta oss med på tur, enten det er til Syden, til fotball i England, eller til andre destinasjoner innen- eller utenlands. Kanskje med en gjestearbeider som pendler.

HYBLER TIL BETJENINGEN. For de av dere som etablerer base på Rygge, så skal vi rydde både i kjeller og loft for å skaffe hybler til deres betjening som trenger et sted å bo – eller bare en overnatting i ny og ne.

Vi ønsker at en ny driver av lufthavnen skal ha flere ben å stå på, så derfor kan vi trygt si at denne gang er alle flyselskap velkomne. Vær nå positive når terminaldriverne for lufthavnen tar kontakt!

Views: 104

Aktuelt, Kunst

Maud Angelica Behn i Galleri Soon helt til jul

(Publisert 19.11.23) (Oppdatert 13:35) I Galleri Soon kan du nå og fram til jul se malerier og grafikk av Maud Angelica Behn. Hun er det eldste barnet til prinsesse Märtha Louise og Ari Behn og det eldste barnebarnet til kong Harald og dronning Sonja, og ble 20 år i april. 

I pressemeldingen fra galleriet kan vi lese at hun har utforsket forskjellige stiler og temaer i sitt arbeid, og at hennes verk «viser en personlig og unik estetikk».

– Hennes kunstverk kan være både figurative og abstrakte, og de utforsker ofte følelser, identitet og forbindelsen mellom mennesker og natur, heter det videre.

Kunstneren, som også er lyriker. er utdannet fra Steinerskolen i Oslo.

Maud Angelica har definitivt gått nærmere sin fars fotspor. Hun jobber aktivt med kunst og både tegner og maler, og har også gitt ut en bok med poesi og sine egne illustrasjoner.

Maud Angelica Behn ble nasjonal kjent for talen hun holdt i sin fars begravelse, og hun ga senere ut sin første bok.Hun er nummer fem i arverekken til Norges trone, etter sin mor. 

https://www.gallerisoon.no/

 

Views: 79

Aktuelt, Bokslipp

Selbuvotter slår an i Japan også

(Publisert 18.11.23) – Jeg synes det er fantastisk artig at vår lokale strikkekultur viser seg å være så interessant for folk langt utenfor Norge. Og at japanere med en sterk strikkekultur, kjøper bøker på norsk i flere år og så velger å oversette til japansk, er jo utrolig artig, sier forfatter Anne Bårdsgård.

(Redigert pressemelding) – På Bygdemuseet i Selbu kommer det asiatiske damer ens ærend for å se på strikkeutstillingen. Det er også utrolig morsomt! For ti år siden begynte jeg for alvor å samle på selbumønster. Da ante jeg ikke at det var en så rik kulturarv som det viste seg at det var. Jeg trodde ikke det var veldig mange som var interessert i dette. Men så fikk jeg anledning til å skrive en bok som jeg kunne ønsket og fått selv da jeg begynte å strikke, sier hun.

– Grafiske mønstre finnes jo overalt. Men at det treffer så mange, det var en stor og gledelig overraskelse for meg.

– Hvordan er de asiatiske turistene blitt kjent med Bygdemuseet i Selbu og strikkeutstillingen der?

– De sporer det opp på mange forskjellige måter. Senest var det en som hadde bestilt boka, på norsk, og fant ut at Selbu var et reisemål – så interessert er de faktisk.

Museumsforlaget inngikk avtale med det japanske forlaget Graphic-sha Publishing i fjor, og nå lanseres den japanske utgaven av Selbuvotter. Graphic-sha er et renommert forlag som utgir bøker innen blant annet design, kunst og arkitektur.

– Jeg synes det er fascinerende at det japanske forlaget har valgt å beholde de norske overskriftene og selbudialekten i boka, og satt inn japansk tekst i mindre skrift under. En grunn kan være at de ønsker å ta vare på selbuvottenes opprinnelse og originalitet, sier forlagssjef Laila Andreassen.

Boka Selbuvotter har vært en bestselger i Norge siden den utkom i 2016. Anne Bårdsgårds grundige presentasjon av vottetradisjonen i Selbu i tekst og mønster, gjorde at boka raskt ble en bibel for mønsterstrikkere.

Bårdsgård har siden da holdt en rekke foredrag. Nylig formidlet hun denne norske kulturarven for amerikanske strikkere på strikkecruise med Hurtigruten.

For noen år siden ble boka oversatt til engelsk for lesere i USA og Europa. En dansk utgave er det også blitt. Oppmerksomheten har også vært stor i andre land, og den norske utgaven har lenge blitt solgt i en japansk nettbutikk for strikkebøker.

Views: 55

Aktuelt, Presse

Over 2400 besøk i går

(Publisert 16.11.23) Lokalmagasinet.no hadde i går 2428 besøk – et av de beste besøkstallene siden vi startet på WordPress-plattformen for tre år siden.

Dermed passerte vi også 95000 besøk så langt i år. Dette er det besøkende fra nesten 28000 unike IP-adresser som har generert.

Vi benytter anledningen til å si at det den siste tiden har pågått et ganske tidkrevende arbeid med å utbedre mulighetene for å dele våre innlegg på sosiale medier. Spesielt for lesere som ikke skal dele fra mobiltelefonen.

Selv har vi erfart at det er  ekstra problematisk å få delt et innlegg på tidligere Twitter, som nå heter X etter at nye eiere overtok. Dette gjelder også når vi bruker vår nye Android mobiltelefon.

Og redaktøren går fortsatt til månedlig behandling hos osteopat|fysioterapeut for ryggproblemene som startet i mai. November-dagen er tilfeldigvis i dag.

Ha en fortsatt fin torsdag!

St.

 

Views: 45

Aktuelt, Næringsliv

Are Egeland – apoteker for sin gamle BISPE-essens

(Reportasje: Svein-H. Strand og Sturla Strand, foto)

Ikke bare fikk Son i august 2005 sitt apotek – et selvstendig sådant. Vi fikk også en apoteker som har sansen for en del av de gode, gamle tingene i apotekfaget. Som å håndlage sin egen Bispe-essens til jul – en bokstavelig talt sterk konkurrent til gløgg!

Apoteker Are Egeland er fortsatt en av de ytterst få i Norge som lager essensen som brukes i den gamle norske drikken bisp. Den har røtter helt tilbake til engang på 1700-tallet, da den var særlig populær blant embedsmenn og den såkalte plankeadel.

Essensen er basert på kombinerte tinkturer (sprituttrekk) av tørket pomeransskall og kanel.

Da vi intervjuet Egeland om dette, visste han bare om et annet apotek som lager tinkturene som trengs for å lage bispe-essens, nemlig produksjonsapoteket Frogner Apotek.

Der hadde apotekeren i Son innhentet gode råd før han i 2007 debuterte som produsent og selger av disse edle dråper.

120 flasker gikk unna det første året. Sent på høsten ble ”satsen” satt, og i månedsskiftet november-desember sto de første småflaskene til salgs i apoteket. Med etikett, varedeklarasjon og forslag til hvordan du tar essensen videre til ferdig drikk.

TINKTURER MØTES FOR Å BLI BLANDET

 

Lokalmagasinet.no fikk være til stede den dagen tinkturene – væskene med smaksuttrekk – fra henholdsvis sitrusfrukten pomerans og kanel møttes for å bli blandet i den store kolben.

Vi undres hvordan en ung apoteker som ble ferdig utdannet farmasøyt i 1997 fattet interesse for denne greia.

– Jeg synes rett og slett det er veldig morsomt, bedyrer Egeland borte ved den mørkebrune væske med intens duft av, ja selvfølgelig – Gammel Norsk Jul.

ETANOLSPRIT FRA ARCUS MÅ TIL

Vi skal her bare i korte trekk fortelle hvordan Bispe-essensen vokser fram mellom apotekerens fingre og glasskolber. La det først som sist være klart at sprit må til. Skikkelig 66 prosent etanolsprit fra Arcus.

Spriten trekker ut de eteriske oljene fra pomeransskallet og kanelen; oljene som lager den mektige smaken og aromaen som ligger i bunnen av drikken. Og dét nær sagt samme hva du selv legger i den etter hvert.

Spriten får så fem dager på seg til å trekke ut godsakene fra tørrstoffene. Videre dekanteres uttrekket og drogen presses, slik at alt eterisk blir med.

Etter to dager med kald lagring blir så uttrekket filtrert. Vi har nå fått to nydelige tinkturer som videre kan blandes til Bispe-essens.

Hva ellers når det skal være kort?

Jo, apoteker Are har ikke gjort det enkelt for seg. Det som går med til den minste av tinkturene, den med kanelen, har han nemlig egenhendig håndraspet fra kanelstenger.

– Det tok jo noen timer da, sier han litt beskjedent og smiler.

STARTET MED ET SPØRSMÅL FRA EN KUNDE

Første gang apotekeren prøvde seg på denne gamle norske spesialiteten var i 2007.

Et spørsmål fra en kunde var det som skulle til. Pluss interesse for den grunnleggende kjemi som ligger i farmasien og apotekerfaget, og altså at han hadde sitt lille produksjonslaboratorium å gjøre det på.

Og se om han ikke også hadde en gammel tubefyller i metall som kunne brukes som presse et visst sted i prosessen.

Jo – han bare måtte legge i vei!

Are Egeland trekker fram en farmasibok fra apotekstudiet, med understrekinger for prosesser, tider, temperaturer og blandingsforhold som gjelder for tinkturer.

Med fotograferingen ble det alt i alt en lang og interessant forelesning i bakrommene hos Apoteket i Son, inkludert sider ved moderne apotekdrift som vi forbeholder for en annen anledning.

SLIK GÅR DU VIDERE FRA ESSENSEN

Når vi spør, så har han ingen sterke anbefalinger til hvordan du skal lage selve drikken.

Men han understreker at det i bunnen bør være et oppkok av appelsinskall, sukker og vann.

Etterpå står du fritt til å lage din egen, varme bispedrikk, som dine gjester kanskje husker deg for helt til neste jul.

Styrkegraden i forhold til alkohol bestemmes av om du bare bruker rødvin, eller velger å toppe den med et aromatisk brennevin (f.eks. rom eller konjakk).

En passende alkoholfri væske kan sikkert også brukes, selv om de gamle embedsmenn og planke-adelen på slutten av 1700-tallet nok holdt seg til den sterkere varianten.

CHRISTIAN MAGNUS FALSEN DRAKK DEN – I ETASJEN OVER?

– Mon tro om gamle sorenskriver Christian Magnus Falsen nøt sin bisp i 2. etasje da han holdt til her i Huitfeldtgården for 200 år siden, undrer apotekeren.

– Visste du forresten at gløgg, slik vi nordmenn drikker den, egentlig er en svensk oppfinnelse, spør Egeland før vi tar farvel.

Selve navnet, og da rimeligvis en urtype av gløgg, har imidlertid sitt opphav fra tysk: Glühwein, nemlig. En kan bli god og varm bare av ordet.

Til slutt tør vi røpe at Are Egeland selv ikke er noe spesielt glad i «vanlig gløgg».

Så her hadde han altså et ekstra incitament for å lage sin sonske Bispe-essens til jul. Ja, en gammel resept – og tips og råd fra en eldre kollega på Frogner –  til tross:

Det skulle ikke forundre oss om det var dette som i all hemmelighet var det helt utslagsgivende da han brettet opp apotekerermene – for å gi sitt besyv med til en tradisjonell norsk julefeiring.

 

(Oppdatert versjon av reportasje som første gang ble publisert i Lokalmagasinet.no i desember 2008.)

Views: 700

Aktuelt, Arkivsaker

De viktige gamle dokumentene

Rådhuset i Vestby kommune, i stasjonsbyen Vestby. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(09.11.23) Arkivar Paul Sporsheim, Son, startet i 2005 bedriften Papirarkivet. Han hadde siden 1996 fått erfaring med eldre arkiver, både fra statlig, fylkeskommunal, kommunal og privat sektor.

Papirarkivet har spesialisert seg på alle typer tjenester rundt eldre, papirbaserte arkiver som skal systematiseres og gjøres tilgjengelig for offentligheten.

Alt etter retningslinjene som gjelder for både statlig, fylkeskommunal, kommunal og privat sektor.

Blant de store og viktige oppdragene Sporsheim har hatt de siste årene, er å ordne arkivene i Vestby kommune.

DER FINNES OGSÅ dokumentene etter administrasjonen i tidligere Son kommune, som ble sammensluttet med Vestby 1. januar 1965.

Alt relevant fra de viktige årene årene 1940-1949 foreligger nå arkivert og tilgjengelig for alle som ønsker innsyn.

Her er lenke til en reportasje i tekst og bilder som kanskje forteller det meste om Papirarkivets arbeid – for ettertiden og de som kommer etter oss:

https://www.kunstforeninger.no/nyheter/gjer-historia-tilgjengeleg-for-ettertida/

SE OGSÅ LENKE til Papirarkivet i menyen vår.

 

 

Views: 65

Aktuelt

Risikabelt å være uten veiadresse

(Publisert 09.11.23) Ikke alle eiendommer i Norge har en veiadresse. I enkelte kommuner brukes stedvis gårds- og bruksnummer som adresse, en såkalt matrikkeladresse.

Å mangle veiadresse kan innebære en risiko for liv og helse, ved at nødetater ikke finner fram til rett sted i tide.

Kartverket har ledet et prosjekt for å innføre veiadresser i hele Norge, og følger fortsatt opp at kommunene gjør en god jobb med dette arbeidet.

EN MATRIKKELADRESSE kan bestå av bare gårds- og bruksnummer, eventuelt et festenummer (forkortes f.nr.) – og i tillegg et eventuelt undernummer.

(Kartverket.no)

 

Views: 47

Aktuelt, Samfunn og sikkerhet

Bare ett offentlig tilfluktsrom i hele Vestby

Det er relativt store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder hvor mange som har et tilfluktsrom å gå til hvis det skulle trengs. Vestby kommune med ca 19300  innbyggere (per 2. kvartal 2023), har bare ett offentlig tilfluktsrom, og det ligger i nordkommunen. Det er i Vestbyhallen, ved Bjørlien skole, og rommer 350 mennesker. Tilfluktsrommet blir kontrollert årlig og blir rutinemessig vedlikeholdt.

(Republisert 08.11.23) (Foto: Store norske leksikon) Dette framgår av en orientering på Vestby kommunes hjemmeside.

I sørkommunen, der rundt 80 prosent av befolkningen bor, finnes det – oppsiktsvekkende nok – altså ikke et eneste offentlig tilfluktsrom.

I TILLEGG kommer (se nedenfor) fire tilfluktsrom – også disse i nordkommunen – som Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) karakterisere rsom private.

De kalles private fordi de i sin tid ble bygget for å betjene dem som til daglig har tilhold i byggene der de finnes.

I en gitt situasjon vil disse tilfluktsrommene – i henhold til sentrale retningslinjer – kunne ryddes på 72 timer og åpnes for innbyggerne:

  • I kjelleren på Vestby rådhus,
  • I kjelleren på Vestby sykehjem; forbeholdt pasienter og ansatte der.
  • I kjelleren på gamle Bjørlien skole
  • I kjelleren på NAV-bygget i Vestby sentrum

Tilfluktsrom som er i kommunal eie rommer til sammen 840 mennesker.

Rundt 1990 ble det gjort endringer som medførte lettelser i forhold til pålegget om å bygge tilfluktsrom.

– Det har aldri vært et mål for myndighetene å ha en 100 prosent dekning av tilfluktsrom for befolkningen, understrekes det.

I og med at situasjonen i verden gjennom de siste 30 årene har endret seg, er det blitt gitt mange dispensasjoner. Dekningsgraden har derfor vært jevnt synkende.  

DET ER I TILLEGG et antall andre tilfluktsrom i privat eie i kommunen. Disse er private i den forstand at de er bygget for å romme de som oppholder seg i bygget. Eierne av disse forholder seg bare til DSB når det gjelder vedlikehold og bruk.

Disse rommene kan i operativ tilstand romme ca 4000 mennesker.

– Kommunen er ikke kjent med tilstanden til disse tilfluktsrommene, og har heller ikke noe ansvar for oppfølging av dem, framgår det på kommunens hjemmeside.

DET ER DSB som har det nasjonale ansvaret for tilfluktsrom. Alle forhold som gjelder bygging, sanering og dispensasjon i forhold til pålegget om å bygge tilfluktsrom behandles av direktoratet.

(Kilde: Vestby.kommune.no)

Aktuelle lenker

 

Views: 432

Aktuelt, Nettdesign

Litt om menyen – og litt til

Seneste bilde som er lagt inn i basen: Replikaen av «Britannia of Cowes». Før den ble liggende altfor lenge for anker midt ute i Sonskilen og senere solgt og slept til Isle of Wight. (LM Arkivfoto)

(Publisert 28.10.23) Som faste lesere kan se, er den nye utgaven av menyen vår – på bare to linjer – i en viss endring, om enn ikke daglig.

 

Noen av menylenkene viser som tidligere undermenyer når du har PC-musa (eller pekeren på mobilen) over hovedlenka.

Men vi skifter nå én eller to hovedlenker når gode alternativer med nytteverdi byr seg fram.

Før tolinjers-konseptet ble spikret, så var nettside-toppen på opptil fire linjer. Tanken var nok god, men det er jo sagt at det beste er det godes verste fiende.

Kort sagt: Det tok seg ikke ut på Generate Press-temaet vi har valgt å bruke på WordPress-plattformen!

Dette var vel alt som bør sies om meny-toppen. Men tittelen sier at det skal være litt til. Da får det bli sånn. Og fortsatt redaksjonelt.

I bildebasen har vi nå lastet inn 1507 elementer. Som det ser ut nå, så klarer vi oss lenge med dét.

Og et halvt tusen elementer til, det vil trolig kreve mer lagringsplass. Som koster penger hos leverandøren Nordic Høsting, der vi er forankret.

Når sant skal sies, og det skal det vel her også, tar det noen ganger relativt mye tid å finne et relevant illustrasjonsbilde til en sak. En god del redaksjonell tid brukes nå også på å forhåndsskrive bildetekster til elementer.

På denne måten kan tidsbruken reduseres. Stikkord fra lagrede bildetekster går det nemlig an å søke på.

Ellers har vi – såvidt – begynt å lukte på KI. Kunstig Intelligens. En utfordring så langt ser ut til å være at en sentral KI-app bare er å få tak i som følge til en spesiell nettleser. Som ikke er den vi foretrekker.

Følg med!

St.

 

 

 

 

 

Views: 44

Aktuelt

Mosjøen-bilder til topps

Vinterdag i Mosjøen. (Foto: Øyvinn Hjorthen / Info Helgeland)

(Publisert 26.10.23) Med snart 1400 visninger er det siden 35 bilder fra byen midt i Norge og Helgeland som topper Lokalmagasinets statistikk så langt i år. På andreplass ligger nå Slutt på Post i Butikk hos Kiwi Son, med 1330 visninger. Og på «pallen» kommer også siden Svekket sentrum ikke bra, med 910 visninger.

Deretter er det et godt stykke ned til fjerdeplass, der vi finner saken med tittelen Dementelandsby et kommersielt prosjekt. Denne har per i dag 775 visninger.

Hakk i hel med 700 kommer: Randi Fredriksen – pionér i en politikerfamilie.

På sjetteplass: Årets 17.mai-reportasje, med 680 visninger.

Det får klare seg, bare med en tilføyelse:

Den løpende statistikken omfatter nå 700 sider, og visninger på 300-tallet har vi så langt i år hatt på sider til og med nr. 17.

 

 

 

 

 

Views: 75

Aktuelt, Språk

Forskjell på tilstede og til stede

Illustrasjon: VA Arkivfoto / stock.exchng

(Publisert 25.10.23) Skrivefeilene florerer på ulike internettsider. Og til dere sekretærer (og andre) som lurer på om dere skal skrive tilstede eller til stede – for eksempel i et referat fra siste møte i foreningen deres:

 

Se her hva det står i Språkrådet.no:

Det heter å være til stede akkurat som å være på plass. Sammensetninger med til stede skal derimot skrives i ett: tilstedeværende, tilstedeværelse.

OG: Å tilstede er noe helt annet enn til stede. Tilstede er et verb (å tilstede) som har trykk på til og betyr ‘å tillate’. Det brukes lite i dag.

Det er altså ikke noe som heter å være *tilstede.

Vi kan skrive for eksempel:

Da A kom til stedet (f.eks. ulykkesstedet), var B allerede til stede.

Historien bak stede

(Illustrasjon: LM Arkivfoto / stock.exchng)

Stede i uttrykket til stede er en redusert gammel genitivsform av sted. På norrønt tok preposisjonen til genitiv. Det norrøne ordet for sted var staðr, som i genitiv entall het staðar. Det het altså til staðar på norrønt. Til stede har utviklet seg fra en tilsvarende eldre dansk genitiv.

I mange lignende uttrykk finner en i stedet s, som i til sengs (merk: ikke *tilsengs). Slike s-er finnes også der det ikke var s i norrønt, siden s alltid har vært så vanlig i genitiv.

På nynorsk heter det til stades (tradisjonelt uttalt med stum d hvis målføregrunnlaget ikke er sunnmørsk).

UTTALEN

Merk at stede i uttrykket til stede uttales annerledes enn stedet de fleste steder i landet. Stede har samme tonelag som bønner (tonem 2) mens stedet har samme tonelag som bønder (tonem 1).

Views: 796

Aktuelt, Bokslipp

Artiklar om handel i gamle dagar

(Publisert 24.10.23) Det andre Eidsborg-seminaret – om handel og organisering i mellomalder og tidleg nytid – blei arrangert i oktober 2022. Ei ny bok med ei samling artiklar er resultatet av dette. Framleis er det eidsborgbryne som er utgangspunktet. Men også andre handels-varer frå øvre Telemark.

Kva rolle spela utmarksressursane for øvre Telemark, og korleis påverka dei regionen når det gjeld handelsvegar, maktsenter og styresmakter? Dette er framleis hovud-spørsmålet. Men med fleire historiske kjelder kan ein teikne eit tydelegare bilete, og me kan få ei betre forståing av kva personar og motivasjonar som står bak.

Eidsborgseminaret vert arrangert av Vest-Telemark Museum, Vestfold og Telemark fylkeskommune og interesse-organisasjonen Vikinger i Vestfold og Telemark.

Det er ein del av satsinga Vikingvegen, der målet er å lyfte fram historia langsetter leia frå Hardangervidda til gravhaugane i Borre.

Litt om forfatterane:

Bjørn Bandlien er professor i eldre historie ved Universitetet i Søraust-Noreg. Bandlien har skrive ei rekkje artiklar og bøker om vikingtida og mellomalderen. Han har særleg forska på kulturhistorie og sambanda mellom lokalsamfunna i Noreg og europeiske og globale nettverk.

Dag Rorgemoen er direktør ved Vest-Telemark Museum. Han har gjennom virket sitt arbeidd med mange sider av historia til regionen, også med eidsborgbryne. Dette har han fyrst og fremst gjort gjennom utstillingsarbeid,  formidling og føredrag, men også gjennom støtte til arkeologar og geologar. Interessa for denne historia er stor, og det er behov for å auke kunnskapen om denne innlandsressursen og den rolla øvre Telemark har spela.

Museumsforlaget

198 sider    Hard perm

Utgivelsesdato: Oktober 2023

Bokas nettside: Bandlien og Rorgemoen (red.): Handel og organisering i mellomalder og tidleg nytid – Museumsforlag

 

Views: 57

Aktuelt

Om Vestbyportalen.no

(Publisert 24.10.23) På sosiale medier har noen i Vestby «stjålet» vårt domenenavn Vestbyportalen som ble registrert for 20 år siden og er blitt videreført en rekke ganger.
Rett nok mangler .no-tillegget, som jo nettopp viser til en norsk domeneregistrering hos selskapet norid.no. Likevel er det ugreit og kan blant annet bli en kilde til forveksling så snart domenet blir aktivt.
Planen har hele tiden vært å lansere en portal på lokal grunn, med lenker og annen informasjon, samt reklame, etter mønster av Info Helgelands mosjoen.com.
Som det går fram av registrerings-kopien nedenfor, er det Nordic Holding AS som i dag er vår registrar, i tillegg til Lokalmagasinet.no. Postboks-adressen vår er nå endret fra 74 til 160, og vil også bli korrigert av registraren.
Domain name

vestbyportalen.no

Registered:
01-07-2003
Last updated:
01-07-2023
Holder

STRAND PRINFO

Organization number 946123048

Postboks 160
NO-1556 Son
Norway
post@lokalmagasinet.no
+47 64 95 73 48
Incorrect or outdated information? Contact your registrar to correct.
Registrar

Nordic Hosting AS

Postboks 425 Sentrum
NO-4002 Stavanger
Norway
domain@nordichosting.com
https://www.nordichosting.com
+47 40 00 33 28

Views: 63

Aktuelt

Senhøstes søndags-vandring utenfor byporten

(Fra LM 12.11.2011) Republisert 23.10.23)  Senhøstsøndag i vår kystnære Akershus-geografi, og turen går langs noen av de små skogsstiene som beriker bomiljøet med sin gode nærhet.

 

Fort kommer vi fram til tråkkene som harmonisk binder sammen de store bitene av gammelt landskap, et kulturlandskap som omkranser tettbebyggelse og bilveier.

Vi går frydefullt over små åskammer og gjennom korte, grårufsete kløfter, videre rundt stille tjern og langsetter barskoglunder hvor skogsdrift knapt har fått innpass.

Ja, godskjelov: Ennå har vi i armlengdes avstand slike arealer, og noen har fått stå nesten urørte – ja kanskje helt siden terrenget skogkledte seg etter siste istid.

Vi erkjenner igjen at det kan være rått vakkert ute i senhøstens enkelhet og ro. Før alt dette ble til, mens vi balte med våre resultatorienterte mennesketing, gjennnomførte naturen sitt halvårsprogram: Vårdagenes dramatiske veskt, drevet ustanselig fram av den gjennomborende urkraften – til høydepunktet: Sommerdagene med floraprakt og travelt faunaliv.

I dag har floraen påny ristet av seg drakten. Under de dampende støvleføttene til to vandrere ligger restene av festkappen fuktig og taus og forbereder seg på neste forvandling – inn i naturens kretsløp.

Vi blir stående noen sekunder ved enden av stien. Øynene møtes, og ordene behøves ikke. Her hører vi hjemme.

Der borte ser vi igjen spredte hus og hytter.

Nytt utsyn bak svingen – til fjorden og kilen med båter i opplag. Og bak der, i det skrånende terrenget med brygger, boder, handelshus og torv – der klynger små, hvite hus seg sammen. Der skal turen ende. Der hører vi også hjemme.

Men først kommer vi til transportetappen bortetter hard asfalt som vi deler med motoriserte søndagsfarende. Kjapt over den trekkfulle brua hvor elva, nå slamgrå, ender i fjorden. Så gjennom stille, smale gater

Dagslyset har allerede tapt seg. Bak gardiner i smårutete vinduer blir det snart servert middag, kjenner vi altfor godt.

I hagen har vi samlet løvet i hauger. Raker og trillebår står parat, men vi tar ikke imot den tause invitten – denne gang.

På verandaen lirker vi støvlene av slitne ben. I vest bak holmene og øyene som ligger beskyttende mellom oss og skipsleden midtfjords, bygger en blodrød kveldshimmel seg sakte opp.

Nå kan to høstvandrere uten sår lengsel la tankene gå tilbake til sommeren som svant, og berede gjøremål som bringer oss vel gjennom enda en årstid – kanskje gnistrende hvit og utekald, men også med rik anledning til innelunt samvær. Gjerne rundt et bord ved et vindu mot vintermørket.

Et bord hvor de levende lysene brenner sakte over bildene i et album.

Svein-Harald Strand, 1994.
(Foto: Sturla Strand, øverst, og Svein-H. Strand)

Views: 47

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

2
0
0
0
0