Byggesak, Kommentar, Landbruk, Samfunn og sikkerhet

Føljetong om «Ikea på jordet»

(Fra LM 16.03.14) (Republisert 25.02.24) Føljetongen om Ikea-saken i Vestby har trekk som spenner fra det normalt uspiselige til det alminnelig ulogiske.

Ill.: LM Arkivfoto/stock.exchng

Hvor langt er folkevalgte og opinionen villig til å senke lista for hva som skal aksepteres – bare karamellen er søt nok?

DET USPISELIGE dukket opp en mandag i form av et kompromiss fra møbelgigantens ledelse, målbåret via media. Foran møtet i fylkesutvalget samme dag lød det nemlig:

Får vi det ikke som vi vil i møtet, så trekker vi oss ut!

Hele saken sett i sammenheng, så er dette et utilbørlig press fra en internasjonal aktør overfor folkevalgte.

Ikea var i forveien plutselig kommet til at det var greit å bygge på bare ca tre firedeler av det omdiskuterte Delijordet. Og i en snedig framskyndet – eller overdrevet – enighet med bl.a Bioforsk, så skulle resten av matjorda, som tidligere, kunne flyttes.

DET ULOGISKE da? Jo, her kommer vi til politikere og opinion. Hvem vil egentlig ikke ha IKEA til Vestby? Trolig bare noen promille av befolkningen.

Det har hele tiden vært andre – høyst akseptable – alternativer for en slik etablering et stykke lenger nord i kommunen.

Å binde opp den politiske debatt og prosess omkring en etablering på Delijordet med høyverdig dyrkbar mark, og midt i sentrumområdet med omfattende trafikale følger, har vært en kapital feil. Den har også bidratt til å forsinke et viktig reguleringsarbeid for området som det har hastet med.

Føringene for en Ikea-etablering i Vestby på Delijordet, og bare der, var i forveien lagt i en intensjonsavtale mellom de private grunneierne og Ikea-ledelsen.

DERETTER var veien kort til de uformelle «intensjonsjonsvtaler» med kommunens politiske og administrative ledelse.

Så startet «innsalget» av saken overfor opinionen.

Tanken om at matjorda kunne flyttes, lanserte daværende ordfører John A. Ødbehr (H) strategisk i et sommerintervju med Lokalmagasinet.no. Til følge av en kommentar om at Høyre er ET GRØNT PARTI. 

Svein-H. Strand – LM-redaktør

Views: 416

Historisk, Kulturminner, Næringsliv, Seilskuter

Skuta er fra ca 1650 – tømmeret mye eldre!

(Fra LM 15.02.2012) (Republisert 25.02.24) (Reporter Svein-H. Strand) Aldersmålingene er klare – og Hollenderstaden Son blir en attraksjon rikere: Skuta som er avdekket i strandkanten på Laksa er fra ca 1650 – og tømmeret den er bygget av, er enda eldre: Det er hugget i Norge på begynnelsen av 1500-tallet! Hva som skal gjøres med funnet er ennå ikke klart, men skipsfunn (vrak, vrakdeler, last) er automatisk fredet etter Kulturminneloven.

På bildet som er tatt ved seilskutevraket for to år siden forklarer den nå avdøde Arne R. Johansen hvordan man bygget trebåter i hans dager som båtbygger ved Soon slip og Baatbyggeri. Driftsbestyrer ved Laksa gård, Roy Tore Svartholt, følger ivrig med. (FOTO: Reidar Johansen)

– Jørgen Johannessen fra Sjøfartsmuseet ringte meg nettopp og overbrakte det glade budskap.

Det forteller en opprømt varsler av funnet, Sons lokale skipshistoriker Reidar Johansen til Lokalmagasinet.no.

– Johannessen forklarte at det manglet noen av de ytterste årringene, slik at vraket er noen år yngre enn 1650, men ikke mye. Litt uvanlig med spanter i furu, men det var det. Det lukta feit, fin furu da vi skar i det! Tømmeret er hugget i Norge på begynnelsen av 1500-tallet. Her har vi med et skutevrak fra den første seilskutetiden i Son å gjøre, sier Reidar Johansen og smiler fra øre til øre.

Den gledelige meldingen er desto større for varsleren fordi han selv mente vraket ikke var eldre enn fra 1800-tallet.

Views: 60

Aktuelt

Hva fant vi på loftet?

(LM Arkivfoto)

(Publisert 24.02.24) Kommunens salg av Son skole – fra 1932 – til privat eier, etter at den nye kunne tas i bruk, var en historisk hending.

I skolenes sommerferie var LM så heldig å få komme opp på loftet i gammelskolen for å ta bilder.

Blant det vi fant var en snodig innretning – et apparat med sveiv (bildet). Hva er det?

Vi hadde godt med lesere også den gang, ikke minst eldre soninger.

Men ingen innspill kom.

Senere ble det sagt at apparatet angivelig var stedt til hvile på museum. Hvor da?

Men ingen innspill kom nå heller. Så vi prøver igjen. Og bruk helst epost: post@lokalmagasinet.com

 

Views: 147

Aktuelt

Marxisme, kommunisme – eller «putinisme»?

(Publisert 04.03.22) (Republisert 24.02.24) (Av Svein-H. Strand) Nattens tunge russiske beskytning mot Europas største kjernekraftverk, der en av de nærmeste driftsbygningene begynte å brenne, sjokkerer en hel verden. I skrivende formiddagsstund har russiske styrker kontroll på det aktuelle arealet, mens ukrainske arbeidere fortsatt betjener kraftverkets systemer.

2. verdenskrig. Norsk flyktningefamilie har gått gjennom skogen og er snart i Sverige. (Fotograf: Ukjent.)

EN HENDELSE som denne – i et land som har oppført en rekke kjernekraftverk for å trygge sin energiforsyning – kommer ikke veldig overraskende, skal vi tro kommentarer fra internasjonal ekspertise.

Etter over en uke der russiske styrker møter sterk motstand, er likevel et antall byer helt eller delvis kontrollert av angriperne. Og begge parter lider betydelige tap.

Krigen berører oss alle på ulikt vis, og mottak av ukrainske flyktninger – nå i et antall av over en million – forberedes i prisverdig raskt tempo.

HISTORIEN om dette elendet vil i årene som kommer avføde både lære- og debattbøker skrevet av faghistorikere. Hva kommer de til å skrive om den – i praksis – eneveldige russiske statssjef Vladimir Putin? Etterretningsrapporter skal angivelig vise at han er frustrert, rasende – og isolert (forsidetittel i Dagbladet i går).

Krigen mot nabofolket går jo ikke så greit som «overgeneral» Putin åpenbart trodde. Har han gått i sin egen felle?

Apropos bøker. I min bokhylle – blant faglitteratur fra journalistutdanningen – har jeg Pax-boka Sovjet-marxismen, av filosofen Herbert Marcuse. Jeg har bare bladd i den noen ganger gjennom årene. Den var jo heller ikke pensum.

MEN I GÅR, foran rystende TV-bilder om ødelagte hus og folketomme gater, søkte blikket mot bokhylla. Jeg tok boka fram, og inni hadde jeg lagt en stort oppslått anmeldelse skrevet av Aftenpostens Per Egil Hegge. Tittel: Marcuses skarpe blikk.

Hegge beskriver forfatteren som «en kjetter fra egne rekker – og de er som kjent de verste i alle trossamfunn. Hans blikk er for skarpt, og det samme er kniven i denne filosofi-kirurgs hånd når han skjærer seg inn til substansen».

Blant de velskrevne og poengterte anmelderord framheves spesielt Marcuses betraktninger over «Sovjet-propagandaens funksjon som ordmagi, som rituale.» I likhet med anmelderen (som var Aftenpostens første korrespondent i Moskva) siterer jeg fra boka:

«Det ritualiserte sprog bevarer det opprinnelige innhold i den marxistiske teori som en sannhet som må tros og vedtas, selv om alle faktorer peker i motsatt retning…»

ELLER – som en av de «trofaste skeptikere» når det gjelder et radikalt annerleders tema, parapsykologiske fenomener – og uten sammenlikning for øvrig – skal ha sagt:

– Dette er ikke noe jeg tror på – selv om det skulle vise seg å være sant!

God helg til dere alle!

Views: 330

Aktuelt, Samfunn og sikkerhet

Vl du være meddommer eller skjønnsmedlem?

Ill.foto: Briller, klubbe og lovbok. (LM Arkivfoto)

(Publisert 23.02.24) Vestby kommune søker kandidater som er interessert i å være meddommer eller skjønnsmedlem (medlem av skjønnsutvalget, red. anm.) i perioden 2025-2028. Søknadsfristen er 17. mars.

Kommunestyret i Vestby skal velge meddommere til Follo og Nordre Østfold tingrett (med sete i Ski), samt Eidsivating lagmannsrett (med sete på Eidsvoll).

Det skal også velges personer til jordskifteretten og skjønnsutvalget. Krav til alder og kvalifikasjoner varierer noe. Mer informasjon finner du på nettstedet Domstol.no.

Skjema for innmelding finner du på kommunens hjemmeside: https://www.vestby.kommune.no

MEDDOMMERE er innbyggere som er med på å ta avgjørelser i rettssaker. En meddommer, lekdommer, er altså en ikke juridisk utdannet person. Som meddommer kan du regne med å bli innkalt flere ganger i året. De fleste rettssakene varer fra én til tre dager, selv om noen saker kan vare noe lengre.

Som meddommer i tingretten er du en av to lekmenn som skal dømme i rettssaker, sammen med en fagdommer.

Som meddommer i lagmannsretten er du en av fire meddommere som skal dømme i rettssaker, sammen med tre fagdommere.

Hvem kan være meddommer?

Som meddommer i lagmannsretten og tingretten kreves det ingen spesielle kunnskaper, men du må være mellom 21 og 70 år den 01.01.2025, ha god vandel og være bosatt i Vestby kommune.

Samme person kan ikke velges til både å sitte i utvalget til lagmannsretten og til tingretten, jf. dl § 68 siste ledd. Men for øvrig kan alle ulike kombinasjoner velges. For eksempel kan samme person være meddommer både i tingretten og jordskifteretten. Vedkommende kan i tillegg være skjønnsmedlem, altså medlem av skjønnsutvalget.

Du kan lese mer om hva det vil si å være meddommer hos Norges domstoler på nettstedet meddommer.no

Views: 100

Aktuelt

GRATULERER MED DAGEN!

Hans Majestet Kong Harald. Publisert 23. juni 2021 i anledning 30-årsdagen for Kongeparets signing. Bildet er bare til redaksjonell bruk – ikke for salg. (Foto: Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff)

(Publisert 21.02.24) Hans Majestet Kong Harald fyller i dag 87 år. Kongen markerer selv dagen på privat reise i utlandet. Herfra sier vi, som alltid: GRATULERER med dagen – og ha en trivelig bursdag!

Views: 62

Aktuelt

Stormflo-bilder fra 17. februar 2020

Fotoreporter: Svein-H. Strand (Republisert 20.02.24)

Halvveis bort til Storgata i bakgrunnen sto flomvannet i gangstia.

Slik så det ut på gangveien bak gangbrygga, sett mot Solsiden.

Vann kommer lett til den nordre del av tomta på Son kystkultursenter, men riktig så langt inn har det neppe stått før. Med tanke på de pågående klimaendringer, så vil flomvern være et aktuelt tiltak. Som bildet viser, er det ikke mye å gå på før vannet når museets hovedbygning.

«Tørrdokka» på kystkultursenteret stifter ofte bekjentskap med det våte element i disse tider.

Også dette bildet er tatt denne ettermiddagen. Som vi ser var det enda litt å gå på før vannet nådde bryggekanten.

Views: 45

Aktuelt

2015: Minneord om Rauni Leena Kilde-Luukanen

(Fra LM 26.02.15) (Republisert 20.02.24) (Reporter Svein-H. Strand) Øverst i Feierbakken i lille Son i lille Norge bodde i mange år og i det svært stille en verdensberømt forfatter og foredragsholder, finskfødte Rauni Leena Kilde-Luukanen. Hun var utdannet lege, og på slutten av en lang kamp mot kreft ville hun hjem til Finland for blant annet å ta den siste kampen der. Hun døde 8. februar, 75 år gammel, nesten ferdig med enda en bok for verdensmarkedet.

Foto av Kilde-Luukanen: Soppakanuuna/no.wikipedia

Nyheten nådde LM i går fra en av hennes få nære omgangsvenner i Son. Den er allerede registrert i bl.a. flere utgaver av det internasjonale nettleksikonet Wikipedia.

I minneord på «alternative nettsteder» beskrives hun bl.a. som «et varmt medmenneske, med et lynende intellekt». (Per-Vidar Nikolaisønn i lysetfranord.wordpress.com.)

Hun deltok i en periode for noen år siden på enkelte arrangementer i Den norske kirke i Vestby, men gjorde ikke «mye ut av seg» i den forbindelse. Jeg møtte henne aldri; hun bare ble stående på «den langsiktige reportasjeplan». Men etter det jeg har lest om Rauni Leena Kilde-Luukanen gjennom årene, kan hun kanskje sies å være en mild verdensdronning av det ytterst alternative verdenssyn.

Ikke på noen måte overraskende, så var hun både elsket og hatet – og i perioder løgnaktig omtalt på internett, om hennes finske fortid i en offentlig legestilling – for et livslangt arbeid med å utbre sine meninger og erfaringer. Om det som vel kan oppsummeres som det ytterste blant alternative standpunkt om verden og livet. Og om UFO-er, et liv etter døden og djevelske konspirasjoner om bl.a. planmessig manipulering og kontroll av menneskers sinn og kropper.

Luukanen-Kilde ble i 1986 utsatt for en større bilulykke i Finland. Året etter kom hun til Norge og ble gift med Sverre Kilde.

Views: 131

Arkivsaker, Bilde, Bilde på bilde, Matkultur, Minner

Arne Hestenes om Odd Birkelands krydderfilet

(Publisert 18.02.24) Odd Birkeland var ikke bare kjent for sine mange kortfilmer fra Son.

Han var ikke minst både kjent og aktet for sine silde- og salatprodukter.

Purung startet han å arbeide på daværende Soon Hermetikfabrikk, der hans far var bestyrer. Lag på lag opparbeidet han kunnskaper og kompetanse om det han så som en framtidig spesialitet.

Dagbladets legendariske journalist (portrettintervjuer, mat- og restaurantanmeldelser) om da han «helt umotivert» kom over «denne superbe delikatesse»: Krydderfilet i spesialsaus. TOPPBILDET: Løkskrellere ved Viking Canning-fabrikken i Son på 1970-tallet. (Foto: Bjørn Skovdal, Moss Avis)

Views: 68

Aktuelt, Presse

Fra opplagstall til «digital total»

(Publisert 17.02.24) Opplagstallene for norske aviser er ikke hva de var før den digitale revolusjon. Da speilte de, rimelig nøyaktig, hvor mange betalte eksemplarer av papirutgaven hver avis hadde hvert år.

Punktum. Etter hvert kom også opplagstall for første og andre halvår. Så ble det – i alle fall for oss i bransjen – interessant og noen ganger spennende å følge med.

Riksaviser, regionale aviser og lokalaviser var det mange av, da som nå. Og noen steder i det lange og rike avislandet vårt ble det startet nye produkter. Primært nye lokalaviser, i distrikt der èn avis hadde vært enerådende i mange generasjoner. Eller der én av to hadde vært nødt til å legge inn årene.

I DAG ER DET temmelig annerledes. Tallene som ble presentert i går – på nettstedet medietall.no – opererer med begrepet Digital total. Det blir forklart som «gjennomsnittlig daglig dekning». Og «ikke antall lesere for en gjennomsnittlig utgave». Alt kvartalsvis.

Javel. Her er tallene for noen aviser i vårt distrikt for 4. kvartal i fjor og året før .

Nr. 52: Moss Avis 25.036, mot 24.872 året før.

Nr. 76: Østlandets Blad (Ski) 13.076, mot 15.928 året før – en betydelig nedgang, altså.

Nr, 94: Akershus Amtstidende, 9837 mot ….. i fjor.

Nr. 142: Vestby Avis 4629, mot 3951 i fjor.

Nr. 165: Ås Avis 2417, mot 2222 i fjor.

Nr. 171: Svelviksposten, 1854 mot …. i fjor.

Nr. 119: Røyken og Hurums Avis 6451 mot …. i fjor.

I statistikken finnes også tall for papirutgaven og blant annet for lesere på mobil og nettbrett.

(Oppdateres.)

 

 

Views: 66

Aktuelt

2015: Gjensyn med Son-filmer

Kortfilmene til Odd Birkeland (bildet) og fotograf Kjell Bakken på 1960- og gjennom hele 1970-tallet samlet alltid fulle hus.(Foto: Privat)
(Fra LM 06.03.15) (Republisert 16.02.24) Kystkultursenterets Venner har startet arbeidet med å sette opp program for sommersesongen 2015. Etter fjorårets lange sesong med tilbud som ga rekordstort besøk til senteret, arbeides det med et oppsett og innhold som lokker minst like mange til Son Kystkultursenter – Hollenderstadens store faste kulturattraksjon gjennom en årrekke, siden i fjor sammen med Hallanderiet.

Som den drivende venneforeningens leder Birger Hekkelstrand litt hemmelighetsfullt sier: – Vi prøver blant annet å grave litt dypere.

En programpost som på det nærmeste er på plass, er et gjensyn med to av avdøde Odd Birkelands mange Son-filmer, kvalitetspregede kortfilmer fra Son-miljøet med regissørens eget kommentar- og musikkfølge. Med forbehold for en vellykket digitalisering, som er på gang, vil en av dem være «Zoon op den Water» fra 1960-tallet, og med hollendertiden som utgangspunkt.

Premierevisningene på Odd Birkeland og fotograf Kjell Bakkens kortfilmer på 1960- og gjennom hele 1970-tallet samlet alltid fulle hus, blant annet på Solhøy skole. Én av dem, «Les Prélude», ble hedret med Presidentens pris på Norsk Kortfilmfestival.

Views: 74

Aktuelt

Bykommuner som mistet bystatus

I 1952 fikk kjøpsteder og ladesteder lik status, nå som bykommuner. Følgende bykommuner mistet etter dette sin bystatus gjennom sammenslåinger med omliggende landkommuner: Kragerø (1960), Tvedestrand (1960), Drøbak (1962), Levanger (1962), Mosjøen (1962), Langesund (1964), Stathelle (1964), Svelvik (1964), Lillesand (1964), Brønnøysund (1964), Mo i Rana (1964), Svolvær (1964), Son (1964), Kopervik (1965), Skudeneshavn (1965) og Åsgårdstrand (1965). Brevik mistet sin selvstendige bystatus ved å bli innlemmet i bykommunen Porsgrunn (1964), og Stavern sin ved å bli innlemmet i bykommunen Larvik (1988). Alle disse byene har med unntak av Son gjenvunnet sin bystatus gjennom kommunestyrevedtak basert på nye regler for bystatus etter 1996. Diskusjonen rundt å gjenopprette Son sin bystatus er imidlertid fremdeles tilstedeværende, i og med at Vestby, kommunen Son ligger i, har nærmere 20.000 innbyggere, som er over minstekravet for å søke om bystatus (5.000). I tillegg antas det å bo ca. 7.000 personer i Son.

Views: 55

Aktuelt, Feilmelding

Skjærgårdstjenesten nå

(Publisert 13.02.24) (Oppdatert kl. 19:59) LMs republisering 11. februar av saken om Vestby kommunes forhold til Skjærgårdstjenesten har skapt endel forvirring. Dette fordi opplysningen om når innlegget opprinnelig ble publisert ikke sto først, men etter ingressen.

Tjenesten har vokst en god del siden 2012. Vi vil senere publisere et innlegg om dette, basert på opplysninger fra en representant for samarbeidet som i vårt distrikt pågår mellom Moss og Vestby kommuner, Erik Røhne, Son. Vi har nå også flyttet opplysningen om opprinnelig publisering til der innlegget starter. Red.

SE OGSÅ ny menylenke under Kystkultur: https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Skj%C3%A6rg%C3%A5rdstjenesten

Views: 73

Bilde, Historisk, Son sentrum, Stedsutvikling

Sagaveien – som den var og som den er

(Publisert 12.02.24) «Før og nå»-bilder fra store og små byer er tradisjonelt snadder i lokalavisene. Både for folk oppi årene og den yngre generasjon. Når det gjelder Son, så har det jo vært store endringer utenfor det antikvariske spesialområdet i Son sentrum. Spesielt i det vi i dag kaller Son Nord.

Her er noe vi tilfeldigvis kom over – Sagaveien som den var, ikke lenger tilbake enn på 1970-tallet, og som den er i våre dager. Nederst t.v. litt av Victoriagården som forlengst er revet. Utenfor: En lastebil venter på flere varer fra Viking Canning. I en periode gikk turen ikke sjelden til den svenske Vestkysten, der mange – akkurat som her i det nære – hadde fått sansen for silde- og salatproduktene. (FOTO: Vestby Historielag)

Views: 63

Bokomtale, Ladestedet Son, Minner

Skrev bok om Son – barndommens paradis

 

Foto: Privat

(Fra Herison.no 16.07.15) (Republisert 12.02.24) – Jeg har, over flere år, skrevet ned episoder fra barndommen. Først høsten 2013 begynte jeg å skrive med henblikk på at dette kunne bli en bok som, sammen med fotografier fra familiealbumene, kunne være av interesse for flere.
Det forteller Berit E. Botnedal (bildet), forfatteren bak den ferske boka «SON Barndommens paradis». Boka på 112 sider og med 100 bilder er utgitt på eget forlag.
Botnedal – soning i minst elleve generasjoner – er født rett etter krigen og forteller i boka om barndommen i Son fra 1945 og på 1950-tallet.
– For meg ble det etter hvert veldig viktig – ja, nærmest en pliktfølelse – å bidra til at dette ikke bare ble liggende glemt i en skuff, understreker Botnedal.

Her er et lite utdrag fra et av kapitlene som forfatteren har valgt ut for oss:

TIVOLI PÅ SAGATOMTA

Illustrasjonsfoto: Øyvinn Hjorthen/Info Helgeland

Det skulle være tivoli på Sagatomta med karusell, lykkehjul og tombola, veldig spennende for en som var bare fem år den gang i 1951.

Jeg fikk lov til å være sent oppe fordi hovedattraksjonen om kvelden var at en akrobat skulle klatre opp og stå på hendene på en veldig høy stang mange meter over bakken, og alle gledet seg veldig til kvelden da dette skulle skje.

Vi var tidlig ute, for jeg hadde veldig lyst til å kjøre med den fine karusellen som var pyntet med lys og fine farger, og lirekassemusikken over høyttalerne var uvant og spennende. Mamma kjøpte billett og jeg ble plassert i en huske og spent fast.

Views: 69

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
1