Knut Chr. Hallan på en messe ved Son torg. Der solgte han objekter fra en rikholdig samling med emballasje, opparbeidet i sin tid i Oslo. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
(Publisert 15.03.24) Sooningprisen 2023 ble delt ut etter årsmøtet i Soon og Omegns Vel 27. februar. Årets Sooning 2023 er: Knut Christian Hallan!
Slik ser prisen ut – laget av Ruben Nordahl, Son – og bygget på et humoristisk ordspill, opp mot “soning” i fengselsterminologien. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
JURYEN VISER TIL Hallans uegennyttige arbeid som gagner Sons befolkning – og her er et utdrag av hva han brenner for:
– Han låner ut treseilerne sine til seilerglad ungdom i nærmiljøet, slik at de kan få kjenne hvordan det er å seile en seilbåt i stedet for en glassfiberbåt.
– Han lærer velvillig bort knep som gjør at det blir lettere for ungdommen å mestre båtene.
– Gjennom Son Automobil Entusiaster deler han både opplevelser, en hjelpende hånd og nyttige tips om gamle biler.
– Han er en ildsjel med hensyn til å stoppe mer utslipp i Oslofjorden. Stoppes ikke dumpingen, vil også hele havneområdet rundt Son dø ut.
(14.03.24) Da jeg var ung og ingen nettavis hadde sett dagens lys, var det primært ferske og interessante lokale nyheter og gode «lørdagssaker» vi jaktet på. Og fant.
MEN VI HADDE OGSÅ et øye til småspalter med aktualiteter – gjerne om kjente personer. Ja, en viss variasjon av stofftyper skulle det være i «blekka». Fra notiser til trespalters oppslag på forsiden. Helst litt å lære av.
Også en nettavis i det nære bør holde seg med småstoff – om det så bare er overveiende til underholdning.
Her hos oss startet vi i fjor den faste siden Visste du… – nå med lenketilgang fra Menyen.
Underholdning er det vel ikke, men én- til tolinjers snutter, basert på fakta om navn.
I starten ble siden oppdatert og utvidet daglig, men dettte tok etter hvert for mye tid. Og så får tiden – og besøkstallene – vise om vi finner på noe annet rundt temaet fakta som underholdning.
(Publisert 14.03.24) (Av Øyvinn Hjorthen/mosjøen.com) Det går fint an å drive med høyteknologi her i Mosjøen. Likevel flyttes flere tekniske tjenester i mange bransjer over til mer sentrale strøk.
Internett-revolusjonen som startet for 20-30 år siden har snudd opp ned på det meste. Alt burde ligge til rette for å bygge opp lokale høyteknologiske miljø, men det er det omvendte som skjer. Og ingen lokalt bryr seg.
Vi driver både utvikling og drift herfra. Og vi holder oss rimelig oppdatert faglig fordi verden er blitt så mye mindre via nett, desssuten er vi like nysgjerrige som før. Men fagfeltet har blitt så omfattende at man har måttet spesialisere seg for flere år siden for å holde følge.
Et eksempel på internasjonaliseringen er vår egen Linux-baserte webserver med alle portaler og kunder. Den står i Tyskland, men vi har satt den opp og drifter den herfra.
Da vår gamle server totalkollapset for et par år siden mens jeg var ei helg på Vega, trengtes det tyngre kunnskap. Så jeg surfet rundt etter ekspertise i USA, og fant et konsulentselskap som kunne gå dypt ned i Linux-servere.
Vi betalte for noen konsulenttimer og fikk fikset serveren til neste dag uten å reinstallere noe. Alt ble ordnet via vanlig mobilnett fra Vega.
Nå har vi en nyere server, også i Tyskland, den har gått uten en eneste stopp i over et år.
Våre portaler har i mange år kjørt med et malsystem fra et lite firma i Britsh Columbia, og vi har flere ganger fått hjelp til forbedringer fra dem.
Også andre standardmoduler vi bruker kommer fra små leverandører verden over. Men de unike nyhetsmodulene har vi utviklet selv.
Nylig kjøpte vi flere komplette mikrodatamaskiner fra Kina på størrelse med et kredittkort for rundt 50 kr pr stk. De kan programmeres og brukes til bl.a. datainnsamling, styring og overvåking,
Og trenger vi avanserte løsninger, så finner vi fort hjelp i tunge utviklingsmiljø på nett.
Så til yngre talenter i dag: Ikke brenn inne foran spillskjermen, kom dere ut og ta utdanning! Vi hadde ikke slikt tilgjengelig da vi studerte, vi måtte utvikle spillprogrammer selv – og lærte en masse av det.
Selvstudium er greit når man må, men verdien av et godt faglig skolemiljø der man har full fokus kan ikke undervurderes.
Og få gjerne med litt praksis; altfor mange tekniske produkter er utviklet av noen som ikke skjønner miljøet det skal brukes i.
Bygningsmiljøet frå 1700- og 1800-talet som blei ramma av brann inngår i verdsarvstaden «Vestnorsk fjordlandskap». Verneområdet Gamle Lærdalsøyri hadde 161 bygningar. To av dei er freda. Ei av desse blei totalskadd i brannen, medan tre bevaringsverdige hus gjekk tapt. (Illustrasjonsoto: lokalhistoriewikipedia.no / Elin Olsen)
(Fra LM 19.01.2014) (Republisert 13.03.24) Hvordan er egentlig brannberedskapen i verneområdet i Son? Hvor lang er utrykningstiden om natten på glatt vinterføre – i en uvarslet prøve?
Etter nattens katastrofebrann i Lærdalsøyri er dette spørsmål mange soninger sitter med.
Behovet for en oppdatert status kan bli tatt opp i det kommende styremøte i Soon og Omegns Vel.
Rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg forsøkte i sin tid å få omklassifisert Son fra «meget brannfarlig område» til «brannfarlig område».
Dette for å kunne akseptere lengre utrykningstid.
I forbindelse med overgang til Mossedistriktets brann- og redningsetat ble det foretatt en utrykningsprøve. Prøven ble gjennomført på godt sommerføre.
Utrykningstiden tilfredsstilte da det som tilsvarer kravet for «brannfarlig område».
Det hele var «en solskinnshistorie», som prøven ble kalt av velleder Ivar Gudmundsen.
ILLUSTRASJONSBILDE. Den gamle Svinesund-brua, knipset fra svensk side. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)
(Publisert 11.03.24) En historisk dag i dag, da Sveriges flagg ble heist utenfor NATO-hovedkvarteret i Brussel, for å markere alliansens nye medlemsland,
I Norge ønsker «vi søta bror» hjertelig velkommen. Samtidig ser vi tilbake på de mange fine tiår med Sverige som nøytralt naboland. Et land som er bygget på et sterkt forsvar og der luftforsvaret er oppsatt med egenproduserte kampfly.
Det svenske Forsvaret er jo, som hos oss, basert på mobilisering ved krig. Men med over dobbelt så mange innbyggere som vi har i Norge, så er det klart at det er en stor og viktig tilvekst i alliansen.
Nøytrale Sverige har ganske lenge vært en NATO-kandidat. Og den utilslørte advarselen fra Russlands president Putin, to år etter at han iverksatte sitt fullskala angrep på Ukraina, har jo i høyeste grad aktualisert – og kanskje påskyndet – den nødvendige søknadsprosessen.
Norsk flyktningefamilie har gått gjennom skogen og er snart i Sverige.(LM Arkivfoto / Fotograf: Ukjent.)
UNDER 2. VERDENSKRIG måtte tusener av nordmenn av ulike grunner flykte over grensen til det nøytrale landet. De tyske okkupantene i Norge respekterte heldigvis den lange svensk-norske grensen.
Tilsammen tok Sverige imot rundt 40.000 norske flyktninger; de fleste for å kunne komme seg videre til Storbritannia og slutte seg til den norske kolonien som allerede var kommet.
Det er vi mange som tenker på i dag – og det takker vi dem for!
(Fra LM 01.02.14) (Republisert 09.03.24) – Personlig er jeg ikke sikker på om IKEA vil etablere seg på Delijordet, sier Else Marie Aasen, gruppeleder for KrF i Vestby kommunestyre. – De er redd for omdømmet og sin grønne profil, skriver hun i lokalpartiets årsmelding som LM fikk i dag.
– Dette har vært et hett tema både lokalt og nasjonalt. Om det blir IKEA, er jeg fornøyd med at småpartiene i Vestby har satt søkelyset på bevaring av dyrka mark og blitt hørt langt utover kommunegrensene, tilføyer hun.
Vestby KrF ønsker nå å sette brems på boligveksten, bevare dyrka mark og friluftsområder.
– Vestby er en presskommune med stor befolkningsvekst med sin nærhet til Oslo, E6 og jernbanen. Det er derfor en stor utfordring for kommunen å gi gode tilbud til både nye og eksisterende innbyggere, heter det i årsmeldingen.
Kommunens økende låneforpliktelser bekymrer lokalpartiet.Aasen tar også opp at salg av næringstomter fortsatt går svært tregt.
– Det er ikke sikkert vi når budsjett i 2014 som er på 28 millioner kroner, mener Aasen. (Foto: Vestby KrF)
(Publisert 12.03.23) (Republisert 08.03.24) (Tegning: Christian Batchelor) Lokalmagasinet.no har den siste tiden hatt svært fine besøkstall. Telleverket for i går lørdag stoppet ved midnatt på 6102 – et av de beste besøkstallene vi har hatt på WordPress.
Dagen i dag bekrefter tendensen. Allerede ved 11-tiden i formiddag hadde telleverket passert 1760 besøk. Tallet på visninger for enkeltinnlegg varierer en god del, avhengig av innholdet og om innlegget har vært forhåndsvist på Facebook. Men dette styrer i relativt liten grad besøkstallene.
Denne trenden kjenner vi fra tidligere. Årsaken er nok todelt. Vi kommer da ikke forbi LMs lenkebaserte meny. Den har i større og mindre grad blitt kontinuerlig utvidet og omredigert siden nettavisa kom på WordPress.
MENYEN FRAMSTÅR i dag som en unik portal til utvalgte eksterne ressurser på internett – og ikke bare lokale. Dette var også en del av ryggraden på den opprinnelige publiseringsløsningen som gikk tapt i en totalkrasj på serveren hos vår daværende leverandør.
For det andre: Samlingen av innlegg – som også kan søkes på, år for år – har allerede vokst til å bli en verdifull ressurs med fin forankring i slagordet «Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære.»
TALLET PÅ INNLEGG passerte i går 500, herav endel nøye utvalgte republiseringer fra «gamle LM». Dette kan da også være en passende avslutning på denne orienteringen.
(Publisert 07.03.24) Offentliggjøringen av avisenes opplagstall for 2. halvår i fjor viser at de fleste av de fem lokalavisene i vår region – fra Ski til Moss – går tilbake. Bare Vestby Avis holder stand – såvidt det er. Opplaget økte med 74 eksemplarer.
Men i motsetning til de fleste resultatene som ble vist her i går – for gruppen vi har valgt å kalle næraviser (landet rundt): Vestby Avis har etter hvert fått et ganske høyt opplagstall. Nemlig 3427 i 2. halvår. Dette speiler åpenbart den høye veksten i kommunens folketall gjennom mange år.
Til sammenlikning: Naboen Ås Avis fikk en nedgang på 165 eksemplar, noe som ga et godkjent opplag på 2117 eksemplarer.
Av de tradisjonelle lokalavisene går både Østlandets Blad (utgis i Ski) og Moss Avis tilbake.
Med en nedgang på 412 eksemplarer, endte Østlandets Blad på 9672. Et femsifret tall igjen vil være et mål i 2024, må vi tro.
Moss Avis måtte tåle et lavere tusentall. En nedgang på 312 eksemplarer ga et godkjent opplag på 13.918 i gjennomsnitt for halvåret.
Går vi nordover igjen, så kommer vi til Drøbak der Amta – gamle Akershus Amtstidende – blir utgitt. Med en nedgang på 289 eksemplarer, ble det også her et lavere tusentall: 7849.
Herfra er det jo ikke lange veien til Svelvikposten på den andre siden av fjorden. Så vi tar med dem også, selv om opplaget er blant de laveste i landet. Med en nedgang på 170 eksemplarer ble det enda mindre: 1742.
VI RUNDER AV med avisa Helgelendingen, som utgis i redaktørens hjemby Mosjøen https://lokalmagasinet.no/?p=1296 og inntil for noen år siden het Helgeland Arbeiderblad. Sannelig gikk ikke opplaget ned der også i 2. halvår – om enn ikke mye: 161 eksemplarer. Det ga et godkjent opplag på 6497.
Og lurer du på hva vi kan melde om oss selv? Det må jo bli at besøkstallet siden nyttår passerer 146.000 om noen timer. Dette er generert av besøk fra temmelig nøyaktig 6000 IP-adresser (visitors). Litt sammenlikning her også: Lokalmagasinet.no hadde i fjor 136.742 besøk fra 27.629 visitors.
(Publisert 06.03.24) Dagens offentliggjøring av opplagssituasjonen for norske aviser i 2. halvår 2023 bærer mye preg av næraviser som er i sterk framgang. I alle fall regnet i prosent.
Opplagstallene er naturlig nok relativt lave.
ANFØRT AV AKERSPOSTEN finner vi seks aviser med en prosentvis økning på mellom 104,5 (!) og 76,2 (Klæbuposten). Opplaget for disse var henholdsvis 2152 og 1072 eksemplarer.
MELLOM DISSE står Nordre Aker Budstikke: 3189 eks. +52,5 prosent. Randaberg24: 1316 eks. +48,6 prosent. Sagene Avis: 1063 eks. +35,6 prosent. Gauldalposten: 1764 eks. +39,5 prosent.
Marcus og Martinus Gunnarsen omkranset av artistkolleger. Tvillingduoen er klare for finalen i den svenske Melodifestivalen etter å ha gått videre fra delfinalen. Duoen deltar med låten «Unforgettable». De deltok også i den svenske finalen i fjor. Da kom de på andreplass med låten «Air». Den store finalen finner sted lørdag 9. mars. (Foto: pinterest.com)
(Publisert 05.03.24) (Oppdatert kl. 01:02) Noen nyhetssaker i NRK TV burde strengt tatt ikke vært sendt. Fordi korte innslag – som påbygning av et større – trenger en kjerne med fakta. Ikke minst om et lite sted i vårt lange land og vårt lengste fylke.
Ikke bare som det ble sagt i den aktuelle reportasjen: «Trofors i Nordland». Jaha.
Trofors er hjemstedet til dansepop-duoen Marcus & Martinus. I år som i fjor deltar de i konkurransen om broderfolkets bidrag til Melodifestivalen – som vi hos oss kaller Melodi Grand Prix.
I den slappe reportasjen så vi at de gikk en tur på stille, pene stier, og hørte at det er der de hører hjemme og fortsatt vil bo. (Selv om de har leilighet i Oslo, red. anm.)
Fra en pressekonferanse i forbindelse med Melodifestivalen i Sverige i 2023. (Foto: Fra wikipedia.org)
HVA VI IKKE HØRTE: Trofors, fire mil sør for Mosjøen langs E 6, er administrasjonssenteret i Grane kommune. (I Mosjøen IL spiller tvillingene fotball i 3. divisjon, red. anm.)
Her starter mellomriksveien til Sverige. Et stykke før riksgrensen ved Krutfjellet svinger du inn på fylkesveien til Hattfjelldal kommune.
At Trofors jernbanestasjon – i trafikal kontekst – er et regionalt knutepunkt, hadde heller ikke tatt mange sekunder å nevne.
MEN AT DET OGSÅ er avkjørsel fra mellomriksveien og opp til Fiplingdal og Nedre Fiplingvatnet – ja, det får heller være mellom oss…
St.
P.S. De eneggede tvillingene slo gjennom da de vant MGPjr 2012 med sangen «To dråper vann». Siden har de utgitt en rekke singler og tre album: Hei, Together og Moments. (Fra Wikipedia.org.)
(Publisert 03.03,24) (Fra Info Helgeland 01.03.2024) Posten er noen uforståelige miljøsvin. Når du leverer brev eller liknende på postkontoret, og det skal til noen andre her i byen, så blir det:
Sendt nedover til Oslo og sortert der, for så bli sendt tilbake til Mosjøen og utlevert her. Det tar også noen dager ekstra.
Dette skjer selv om mottakeren har postboks på samme postkontor der du leverte inn sendingen.
Dette er absolutt ikke miljøvennlig.
Dessuten skaper det flere arbeidsplasser i Oslo, mens servicen bygges ned her og andre steder.
ILLUSTRASJONSFOTO. Fra Gjerderum hvor Forsvaret støttet Søk- og Redningsmannskaper og Politiet i forbindelse med jordraset på Gjerdrum. Vi ser sjef i Heimevernet, Generalmajor Elisabeth Michelsen, i samtale med mannsakaper fra HV-02 avdeling Derby på Gjerdrum. (LM Arkivfoto / Heimevernett)
(Publisert 02.03.24 Oppdatert 17:56) Vi lever i en urolig og alvorlig tid. Russlands brutale krig mot Ukraina har vart i to år. Og så det skremmende og særdeles tragiske som skjer i Gaza/Palestina – nå med 30.000 døde, derav en stor andel sivile, kvinner og barn. I vårt eget land er mange, naturlig nok, engstelige for hva som kan skje hos oss. Med Russland som nabo i nord.
Hvor sterkt er egentlig vårt eget Forsvar? Hvor lenge og hvordan kan vi holde ut før vi får hjelp av NATO-styrker?
I redaksjonen har vi fått spørsmål om hvor det ble av Sjøheimevernet, som mange i Son husker fra besøk i våre nære farvann.
Et godt spørsmål – og etter noen Google-søk på internett har vi brukt mye tid på å redigere en sammenfatning:
ILLUSTRASJONSFOTO. Soldater fra Risavika HV-område vokter Kårstø prosessanlegg under øvelse Jøssing 2023. (LM Arkivfoto / Heimevernet)
SJØHEIMEVERNET (SHV) ble formelt opprettet i 1956 og var – særlig under Den kalde krigen – en viktig del av den militære beredskapen langs kysten.
Dette var en egen styrke innen Heimevernet. Men SHVs organisering endret seg over tid – også den kommandomessige plassering i Forsvarets operative struktur.
FRA STARTEN AV var SHV en integrert del av Heimevernet, underlagt Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV). Den operative kommandoen lå i Sjøforsvaret.
Styrken ble først organisert i fem kretser, som sammenfalt med marinekommandoene. Under disse kretsene lå sektorer, og innenfor disse igjen ble fartøyene inndelt i grupper.
Senere ble det etablert en områdestruktur, der et område skulle utruste og bemanne 400-500 fartøyer.
SHV BLE NEDLAGT i 2017, som følge av Stortingets flertallsvedtak i 1996 om en ny langtidsplan. Begrunnelsen var økonomisk. Men den var både faglig og politisk omstridt. Blant annet fordi oppgavene til SHV ikke ble løst på annet vis, som forutsetningen var.
PÅ 1960-TALLET besto oppdraget av observasjon og meldetjeneste; bevoktning av kystområder, leder og havner; bevoktning av egne og fiendtlige minefelt; kontrolltjeneste med dirigering av sjøgående trafikk; rekognoseringsoppdrag – samt ulike spesialoppdrag.
OPPDRAGET BLE I HOVEDSAK VIDEREFØRT på 1990-tallet, etter Den kalde krigens slutt, med unntak av vakthold og sikring knyttet til minefelt.
I 1994 førte tilleggsoppgaver til at kystposter og kystmeldestasjoner ble bemannet.
Det ble da også lagt større vekt på evnen til å kontrollere havne- og kaianlegg. Dette ikke minst for å sikre mottak av allierte styrker.
Og som det var for Heimevernet for øvrig, ble objektsikring og eskortering en prioritert oppgave, der SHV utførte sikring også fra sjøfronten.
I 2000 besto SHV av om lag 6000 personer. Ved avviklingen i 2017: Rundt 2000 soldater. De disponerte ca 200 større fartøy og 130 egne hurtigbåter.
FRA 2005 fikk SHV en ny organisasjonsstruktur, med en samlet ledelse på Haakonsvern ved Bergen.
Sjefen fikk det samlede ansvar for styrkeproduksjon gjennom fire underlagte kommandoer. Disse ledet hver sin innsatsstyrke, samt SHV-områdene innenfor de respektive ansvarsområder.
Fra 2008: Med organisering i Sjøheimeverngruppe Nord og Sjøheimeverngruppe Sør, skulle de lede såkalt fredsoperativ virksomhet og lavintensitets-oppgaver i sine ansvarsområder.
De fire kommandoer ble slått sammen til én sentral kommando på Haakonsvern: Sjøheimevernskommandoen, med to sjøheimevernsgrupper – for henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge.
Sjefen for SHV fikk samtidig operativ kommando, underlagt Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
I 2010–2011 ble to nye, spesialbygde fartøyer i Reine-klassen mottatt. Utover å bemanne rekvirerte skøyter, kunne SHV unntaksvis også stille med besetninger til kampfartøyene, inklusive torpedobåter og kanonbåter.
I 2013 BLE DEN SENTRALE KOMMANDOEN omgjort til et utdannings- og kompetansesenter (ved Haakonsvern), mens de operative sjøheimevernsavdelingene ble overført til HV-distriktene.
SHV disponerte spesialbygde flerbruksfartøyer, og ved øvelser og for mobilisering ble et større antall fiskefartøyer og lignende rekvirert og bemannet med SHV-besetning.
Som følge av omlegginger av Heimevernet tidlig på 2000-tallet, ble det etablert egne innsatsstyrker, med frivillig og særlig godt trent personell.
Fire av i alt 12 innsatsstyrker tilhørte SHV: Bundle (Horten); Salamander (Bergen); Waxwing (Værnes); Anklet (Bjerkvik).
SHV DISPONERTE spesialbygde flerbruksfartøyer. Ved øvelser – og trening på mobilisering – ble et større antall fiskefartøyer og lignende rekvirert og bemannet med SHV-besetning.
I 2010–2011 ble to nye, spesialbygde fartøyer mottatt. I tillegg til å bemanne rekvirerte skøyter, kunne SHV unntaksvis også stille besetninger til kampfartøy som torpedobåter og kanonbåter.
Under Den kalde krigen utgjorde SHV rundt ti prosent av HVs samlede bemanning. I 2000 besto SHV av om lag 6000 personer. Ved avviklingen i 2017 besto SHV av rundt 2000 soldater, og disponerte ca 200 større fartøy og 130 egne hurtigbåter.
SHV hadde følgende kapasiteter ved nedleggelsen i 2017:
Dykk hadde som ansvarsområde å søke og klarere områder under vann langs kysten av Norge, for eksempel havneområder. I tillegg bisto avdelingen Politiet og Tolletaten når det trengtes. Dette innebar blant annet søk etter savnede personer eller objekter.
(Publisert 29.02.24) I sin årlige hovedtale om rikets tilstand, foran medlemmer av begge kamre i Dumaen, sa president Putin innledningsvis at «Vesten er et falmende og døende område».
Et VG-team i Oslo, med blant andre mangeårig Russland-kjenner Ole Kristian Strøm, dekker talen fortløpende og skriver innledningsvis:
«– Ingen skal blande seg i våre innenriksanliggende, startet Putin fra talerstolen.
– Vesten er et falmende, døende område. Vesten tok feil da de sto overfor det russiske folkets besluttsomhet. Vårt folks enhet er en kolossal, altovervinnende kraft, fortsatte presidenten.
Fem minutter inn i talen ble det avhold et – kort – minutts stillhet for de falne soldatene i Ukrainakrigen.»
(27.02.24) LM skulle i dag publisere en fersk oppdatering om status for Skjærgårdstjenesten. Dette i form av en «lang plakat» som Vestbys representant i det interkommunale samarbeidet mellom Moss og Vestby, Erik Røhne, Son, har sendt oss sammen med bilder fra Skjærgårdstjenestens arbeid. Men det lot seg dessverre ikke gjøre på grunn av plakatens pdf-format. I menyen vår har vi imidlertid lagt ut lenke til en internettside der det er godt med informasjon om denne fine og viktige tjenesten. Her er bilder som Røhne har stilt disposisjon for oss.
«Kråka» av Moss.«Beta», Moss.
«Kråka» på Sauholmen i Son.«Beta», Moss (2)
Greit å vite, greit å se: Ikke bare byen midt i Norge. Midt på Helgeland også! – så nøyaktig det går an! At det kan se ut som om byen er større enn nabo Mo i Rana, får vi heller bære over med da.
(Publisert 26.02.24) (Fra Info Helgeland 21.02.24) Nye befolkningstall fra Statistisk Sentralbyrå viser at innvandringen betyr svært mye lokalt; nå er det i hovedsak ukrainere som flytter hit.
Flere kommuner ville hatt nedgang i befolkningen uten innvandring, det viser de detaljerte tallene. Så det er ingen grunn for offisielle representanter å skryte av utviklingen. Dette er for oss stabilt sideleie med god hjelp fra trengende flyktninger.
Her er de offisielle befolkningstall ved årsskiftet, samt endringen siste år:
(Publisert 04.03.22) (Republisert 24.02.24) (Av Svein-H. Strand) Nattens tunge russiske beskytning mot Europas største kjernekraftverk, der en av de nærmeste driftsbygningene begynte å brenne, sjokkerer en hel verden. I skrivende formiddagsstund har russiske styrker kontroll på det aktuelle arealet, mens ukrainske arbeidere fortsatt betjener kraftverkets systemer.
2. verdenskrig. Norsk flyktningefamilie har gått gjennom skogen og er snart i Sverige. (Fotograf: Ukjent.)
EN HENDELSE som denne – i et land som har oppført en rekke kjernekraftverk for å trygge sin energiforsyning – kommer ikke veldig overraskende, skal vi tro kommentarer fra internasjonal ekspertise.
Etter over en uke der russiske styrker møter sterk motstand, er likevel et antall byer helt eller delvis kontrollert av angriperne. Og begge parter lider betydelige tap.
Krigen berører oss alle på ulikt vis, og mottak av ukrainske flyktninger – nå i et antall av over en million – forberedes i prisverdig raskt tempo.
HISTORIEN om dette elendet vil i årene som kommer avføde både lære- og debattbøker skrevet av faghistorikere. Hva kommer de til å skrive om den – i praksis – eneveldige russiske statssjef Vladimir Putin? Etterretningsrapporter skal angivelig vise at han er frustrert, rasende – og isolert (forsidetittel i Dagbladet i går).
Krigen mot nabofolket går jo ikke så greit som «overgeneral» Putin åpenbart trodde. Har han gått i sin egen felle?
Apropos bøker. I min bokhylle – blant faglitteratur fra journalistutdanningen – har jeg Pax-boka Sovjet-marxismen, av filosofen Herbert Marcuse. Jeg har bare bladd i den noen ganger gjennom årene. Den var jo heller ikke pensum.
MEN I GÅR, foran rystende TV-bilder om ødelagte hus og folketomme gater, søkte blikket mot bokhylla. Jeg tok boka fram, og inni hadde jeg lagt en stort oppslått anmeldelse skrevet av Aftenpostens Per Egil Hegge. Tittel: Marcuses skarpe blikk.
Hegge beskriver forfatteren som «en kjetter fra egne rekker – og de er som kjent de verste i alle trossamfunn. Hans blikk er for skarpt, og det samme er kniven i denne filosofi-kirurgs hånd når han skjærer seg inn til substansen».
Blant de velskrevne og poengterte anmelderord framheves spesielt Marcuses betraktninger over «Sovjet-propagandaens funksjon som ordmagi, som rituale.» I likhet med anmelderen (som var Aftenpostens første korrespondent i Moskva) siterer jeg fra boka:
«Det ritualiserte sprog bevarer det opprinnelige innhold i den marxistiske teori som en sannhet som må tros og vedtas, selv om alle faktorer peker i motsatt retning…»
ELLER – som en av de «trofaste skeptikere» når det gjelder et radikalt annerleders tema, parapsykologiske fenomener – og uten sammenlikning for øvrig – skal ha sagt:
– Dette er ikke noe jeg tror på – selv om det skulle vise seg å være sant!
God helg til dere alle!
Views: 330
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.