– Styrt utvikling er den beste strategi for kulturvern, mener Trygve G. Nordby – her fotografert som 17. mai-taler i Son.
Nordby har bl.a. arbeidet som rådmann i Oppegård kommune, men er mest kjent som tidligere UDI-direktør og som generalsekretær i Norges Røde Kors.
(LM-foto: Sturla Strand)
(Innlegg fra LM i 2004) (Republisert 18.03.23 og 10.09.23 med forfatterens samtykke)
Av Trygve G. Nordby, Son
I en artikkel i Lokalmagasinet.no gjør regionforsker Vidar Vanberg seg noen betraktninger om befolknings-utviklingen i Son frem mot 2010. Han viser at eksisterende utbyggingsplaner vil kunne gi en befolkningsvekst langt ut over det som regnes som sunn utvikling.
Det er tankevekkende lesning. Ikke at Son kommer til å vokse. Som en del av hovedstadens utvidede arbeids-, bolig- og fritidsområde vil mye komme til å skje i Son. Det tanke-vekkende, og bekymringsfulle, er at tempoet ser ut til å bli svært høyt samtidig som det er vanskelig å se hva Vestbys politikere egentlig vil med Son.
Det kan være nyttig å komme med en egenerklæring her for ikke å bli parkert som museumsvokter, slik Son Leksikon karakteriserer en «Bevare-meg-vel-soning» som en som sier: «nå-bygger-vi-ikke-et-hus-til-før-vi-får-en-hehetsplan». Derfor følgende egenerklæring:
Jeg tilhører dem som faktisk ønsker en utvikling i Son, nå og for fremtiden. Jeg mener at styrt utvikling er den beste strategi for kulturvern. Og jeg hilser både nye boliger, forretninger og overnattingsmuligheter velkommen.
Men jeg, og mange med meg, ønsker denne utviklingen på en måte som ivaretar miljøkvaliteter, kulturtradisjoner og estetikk, og som gjør noe med den elendige trafikk-situasjonen i Son. Dette klarer ikke politikerne i Vestby å overbevise meg om at de har kontroll på.
Jeg ser ikke forankringen. Jeg ser ikke helheten. Jeg ser ikke styringsviljen. Jeg ser ikke de konkrete tiltakene som signaliserer hvor man vil hen.
For mange ble «Prosjekt Son» i 2002-2003 et gjennombrudd som bar bud om vilje til godt forankret og styrt utvikling. På bakgrunn av innspill fra arkitektfirmaet Snøhetta samarbeidet kommunen med velforening, næringsforening og lokal-samfunnet for øvrig, og kom til enighet om visjoner og planer for Son sentrum.
Politikerne ble gitt et enestående tillitsvotum. Nå er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hvordan denne tilliten er forvaltet.
Som medlem av prosjektgruppen, på vegne av Soon og Omegns Vel, ser jeg med stigende forbauselse at ledende politikere nå skyver enigheten om «Prosjekt Son» foran seg når det gjelder enkeltprosjekter, løsrevet fra helheten.
Det man fikk med seg Son-samfunnet på, var planer om fortau, trafikksikring, beplantning, opprustning av torget osv. Samt en skisse til planløsning som understreket miljø, kulturtradisjoner, småbypreg osv. Blant annet for Son havn nord.
Nå plukkes enkeltelementer ut av sammenhengen, forseres foran trafikksikrings- og miljøtiltak, og blåses opp ut over de dimensjonene det var felles forståelse for. Den forankringen og støtten man sikret seg i prosjektgruppen og i folkemøter hvor planene ble presentert og mottatt med til dels stor begeistring, er man i ferd med å skusle bort.
Dette er alvorlig. Men det behøver ikke være for sent å snu. Det er fortsatt svært viktig å få en skikkelig kvalitetssikring av det som skal skje videre, også i forhold til prosjekter som allerede har fått klarsignal.
For å sikre en videre utvikling av Son til gamle og nye innbyggeres beste, bør det legges til rette for og inviteres til en åpen prosess som, uavhengig av utbyggingsinteresser, kan utforme føringer og minimumsstandarder for så vel kommunen som private utbyggere.
Med alt som nå vil skje bør det utformes en godt offentlig forankret «planleggingsguide» som konkret beskriver hva som må gjøres fra og med 2005 for å få det Son vi ønsker i 2020.
I disse planforutsetningene bør det for eksempel defineres et tak for årlig vekst og rekkefølgebestemmelser. Alle faktiske forhold rundt samlede trafikk- og miljøkonsekvenser av ulike utbyggingsinitiativ må frem i lyset.
Nødvendig infrastruktur må være på plass senest på det tidspunkt nye prosjekter tas i bruk.
I praksis må det bety at hver gang taket for vekst i bolig-utbygging eller trafikk nås, må nye prosjekter vente inntil man på ny har sikret balanse mellom folketall, turisme, miljøtiltak og infrastruktur. Kommunens politikere må så følge opp dette i løpende planvedtak.
Videre bør det settes som et minimumskrav for videre detaljregulering og detaljutforming av sentrale utbyggingsprosjekter (også de som allerede er vedtatt) at utbyggerne viser sine planer i tredimensjonale modeller som plasserer planlagt bygningsmasse og veier i terrenget. Først da kan man være helt sikker på at estetikk, kultur og trivselskvaliteter kan ivaretas i de vedtak som skal fattes.
Mitt beste råd og sterke ønske til Vestby-politikerne er: Sørg for forankring i lokalmiljøet, gi oss sikkerhet for at dere har styringen på det som skjer, hold oss informert – og fortell oss hva dere vil med Son!
Trygve G. Nordby
Views: 154
(Publisert 17.09.23) – Det stemmer ikke at Høyre i dette valget er det største partiet i Vestby for første gang. I 2011, da jeg var Høyre-leder, vant vi valget med 38,3 %, sier Stig Eyde i en melding til LM.
(Publisert 16.09.23) VALGSTYRET er dét viktige organet! Når valg skal forberedes, gjennomføres og evalueres etterpå. Det vet alle.
(Publisert 15. 09.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) Nye partier kommer, noen av de gamle krymper – og ett «forsvinner» (KrF). Ja, det politiske terreng i det nære har endret seg betraktelig de to siste periodene. Og et krympet kommunestyre i den kommende periode bidrar til at halvparten av de ti partiene står med bare ett mandat på bunnlinja.
(Publisert 12.09.23) (Oppdatert 13.09.23 13:21) I valget i Vestby ble det avlagt 109 blanke stemmer, mens 18 stemmer ble forkastet. To lister fikk under 100 stemmer: Konservativt (69) og Liberalt (46). 
(Publisert 09.09.23) I går var siste mulighet for å forhåndsstemme til kommune- og fylkestingvalget 2023, og NTB melder at avgitte stemmer er rekordhøyt: 1,2 millioner. 
