Arktis – den maskuline mannens domene?

(Publisert 18.03.24) Den nye boka «Kjønn i isen» fra Museumsforlaget utfordrer ideen om de arktiske strøk som den maskuline mannens domene.

Her møter vi både mannlige og kvinnelige polarforskere, fangstfolk og kunstnere.

Gjennom ni kapitler gir forfatterne oss inspirasjon til nytenkning – om hva en helhetlig polarhistorie anno 2024 bør og kan være.

Ja, hva er det som skjer dersom vi avkler noen av  de kjønnsbaserte sannhetene om polarområdenes historie?

Dette er temaet på et arrangement i Polarmuseet i Tromsø 21. mars kl. 19. Sted: Søndre Tollbodgt. 11  Invitasjon finner du her 

 MER OM BOKA (redigert fra pressemelding)

Silje Gaupseth og Marit Anne Hauan (red.)
Kjønn i isen. Fragmenter til ei ny polarhistorie

– Jeg er overbevist om at vi til nå bare har skrapt litt og lett på polarhistoriens overflate, sier Marit Anne Hauan.

Fra ulike faglige ståsted, og gjennom et bredt tilfang av kilder, tar bidragsyterne tak i noen av de kjønnede forestillingene som preger fortellinger om polarområdene i litteraturen, i kunsten og på museum.

En slik forestilling får liv i det velkjente bildet av den heltemodige mannen – oppdageren, vitenskapsmannen eller fangstmannen. Han som kjemper seg gjennom isødet med mål om å temme, måle eller høste av ressursene i uberørte, jomfruelige områder.

Boka utfordrer en slik klassisk forestilling om kjønn og maskulinitet i polarområdene ved å trekke fram normbrytende praksiser i både fortid og nåtid. Og ved å se kjønn i sammenheng med en rekke andre forhold. Som klassetilhørighet, skeivhet, menneske–dyr-relasjoner, samt hjemlig og vitenskapelig praksis.

Ved å legge nye fragmenter til historien, så trer polarområdene fram i all sin dybde og mangfoldighet.

– Jeg gleder meg til å dele boka med leserne. Kanskje vil de bli mest overrasket over mangfoldet av kilder som utforskes her – fra polarlitteratur og samtidskunst til teltliv og hundekjøring, sier Silje Gaupseth.

Gaupseth er kulturviter og leder ved Polarmuseet, Norges arktiske universitetsmuseum. Hun forsker på selvrepresentasjon i polar ekspedisjonslitteratur, og har ledet utstillingsprosjekter som «Polarhistorie på skeiva» sammen med Hanne Marit Hauan.

Utstillingen resulterte i et bidrag til antologien Skeiv lokalhistorie: Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønns-relasjoner og kjønnsoverskridelser (2022).

Marit Anne Hauan er folklorist med polar kulturhistorie som forskningsfelt. Som redaktør har hun tidligere utgitt Museologi på norsk (2012) og Kjønn på museum (2018).

Blant Hauans siste bidrag til feltet er boka Polare maskuliniteter – fra oppdagelsen av Svalbard til heltetidas siste time (2021). Og året etter: Utstillingen «Polarhistorie på skeiva», som hun fikk i stand sammen med Silje Gaupseth.

Museumsforlaget
ISBN 9788283051292
250 sider. Myk perm

Lenke til bokas nettside: Hauan og Gaupseth (red.): Kjønn i isen – Museumsforlaget

Views: 59

– Brannsjefen bør kvalitetssikre brannrevisjonen

Fra brannen i Strandgata i mars 2012. (LM Arkivfoto / Sturla Strand)

(Publisert 17.03.24. Oppdatert 18.03.24) Styret i Soon og Omegns Vel har levert uttalelse i forbindelse med revisjon av brannsikringsplanen fra 2022 for tett trehusbebyggelse i indre Son sentrum. Det påpekes spesielt at brannrevisjonen bør kvalitetssikres av den lokale brannsjef. Dette med tanke på brannspredning fra ikkesikrede nabohus i sterk vind.

Styret mener «det er betimelig at dette viktige arbeidet er kommet i gang igjen». Styret har tidligere ved flere anledninger tatt opp brannsikring av indre Son sentrum, både i møter med ordfører og rådmann, og underveis med diverse politikere.

Det vises til brannsikringsplanen:

Sitat: «Brannsikringsplanen er ikke hjemlet i lov eller forskrift og påfører ikke plikter eller rettigheter til eiendommer innenfor planområdet.»

Her mener styret i Soon og Omegns Vel at dette kanskje bør hjemles i lov eller forskrift, slik at brudd på brannsikringsplanen må få konsekvenser. Dette vil da også virke preventivt.

Vellet har tidligere henvist til Riksantikvarens ordning med økonomisk støtte til brannvern av kulturminner, og påpeker at Riksantikvaren også sitter på mye ekspertise og kunnskap om temaet.

Son sentrum er tett bebygget, og det er deler av Son også utenfor indre sentrum.

– Derfor er det nærliggende å spørre om området for styrket brannvern burde være større enn bare indre sentrum. Det er tett og verneverdig bebyggelse også utenfor «indre» sentrum, påpekes det.

Som et supplement til den aktuelle revisjon mener styret at brannsikringstiltaket i det minste også bør kvalitetssikres av brannvesenet. Og da i tillegg til arbeidet som kommunens administrasjon og andre fagpersoner ellers nedlegger.

SISTE: Riksantikvaren godkjente et forslag fra daværende Viken fylkeskommune om å gi indre Son formell status som verneverdig trehusmiljø. Innspill om dette kom fra Soon og Omegns Vel til Riksantikvaren allerede i mai i fjor, men formell forslagsstiller er altså fylkeskommunen etter flere måneders saksbehandling om kriteriene som skal gjelde.

SE OGSÅ: Utrykningstid hvis det brenner i verneområde https://lokalmagasinet.no/?p=22498

Mosseregionen interkommunale brann og redning https://www.facebook.com/brann.movar.no

Views: 116

Da Såner stasjon var siste før Sonsveien…

(Publisert 16.03.24) (Oppdatert 18.03.24) Såner stasjon på Østfoldbanen var siste stasjon før Sonsveien, etter Hølen holdeplass. Stasjonen ble åpnet i 1879, og ble nedlagt etter omlegging til dobbeltspor på ny trasé i 1996.

Siste stasjon før Sonsveien, etter Hølen holdeplass. Vet du om noen som hadde vært i Italia – der alt var i rute om morgenen – og underveis hjem til Son om kvelden opplevde rundt en times ventetid her? Ikke det? Men det gjør LM-redaktøren… (Foto: Norsk Jernbanemuseum)

Og som vi husker helt fram til våre dager: Betjente stasjoner hadde ofte en leilighet avsatt til bruk for stasjonsmester med familie.

På bildet ser vi en håndfull personer som skal reise, møte noen eller tilhører stasjonsbetjeningen.

At stasjonsnavnet er skrevet Saaner, forteller sitt om hvor gammelt bildet er. (Foto fra Norsk Jernbanemuseum)

 

 

 

 

 

Views: 91

Flott 1927-maleri fra det nære

Rudolph Thygesen – Folkeliv på Brevig Gård 1927.

(Publisert 16.03.24) Fredag er blitt lørdag, og vi runder av med et flott maleri som har motiv fra det nære.

Vi mer eller mindre snublet over det. På internett, naturlig nok.

Det nærmer seg påske, og neste søndag er det Palmesøndag.

Da skriver vi noen ord om hva vi legger opp til her i redaksjonen – denne 22. påsken med Lokalmagasinet.no.

God helg til dere alle!

 

 

Views: 53

Sooningprisen for 2023 til Knut Chr. Hallan

Knut Chr. Hallan på en messe ved Son torg. Der solgte han objekter fra en rikholdig samling med emballasje, opparbeidet i sin tid i Oslo.  (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 15.03.24) Sooningprisen 2023 ble delt ut etter årsmøtet i Soon og Omegns Vel 27. februar. Årets Sooning 2023 er: Knut Christian Hallan!

Slik ser prisen ut – laget av Ruben Nordahl, Son – og bygget på et humoristisk ordspill, opp mot “soning” i fengselsterminologien.  (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

JURYEN VISER TIL Hallans uegennyttige arbeid som gagner Sons befolkning – og her er et utdrag av hva han brenner for:

– Han låner ut treseilerne sine til seilerglad ungdom i nærmiljøet, slik at de kan få kjenne hvordan det er å seile en seilbåt i stedet for en glassfiberbåt.
– Han lærer velvillig bort knep som gjør at det blir lettere for ungdommen å mestre båtene.
– Gjennom Son Automobil Entusiaster deler han både opplevelser, en hjelpende hånd og nyttige tips om gamle biler.
– Han er en ildsjel med hensyn til å stoppe mer utslipp i Oslofjorden. Stoppes ikke dumpingen, vil også hele havneområdet rundt Son dø ut.
LES OGSÅ: Disse har fått Sooningprisen https://lokalmagasinet.no/?p=6242

Views: 97

Underholdning er det vel ikke, men…

(14.03.24) Da jeg var ung og ingen nettavis hadde sett dagens lys, var det primært ferske og interessante lokale nyheter og gode «lørdagssaker» vi jaktet på. Og fant.

MEN VI HADDE OGSÅ et øye til småspalter med aktualiteter – gjerne om kjente personer. Ja, en viss variasjon av stofftyper skulle det være i «blekka». Fra notiser til trespalters oppslag på forsiden. Helst litt å lære av.

Også en nettavis i det nære bør holde seg med småstoff – om det så bare er overveiende til underholdning.

Her hos oss startet vi i fjor den faste siden Visste du… – nå med lenketilgang fra Menyen.

Underholdning er det vel ikke, men én- til tolinjers snutter, basert på fakta om navn.

I starten ble siden oppdatert og utvidet daglig, men dettte tok etter hvert for mye tid. Og så får tiden – og besøkstallene – vise om vi finner på noe annet rundt temaet fakta som underholdning.

St.

 

Views: 74

Lokale fagmiljø forsvinner

Illustrasjon: LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 14.03.24) (Av Øyvinn Hjorthen/mosjøen.com) Det går fint an å drive med høyteknologi her i Mosjøen. Likevel flyttes flere tekniske tjenester i mange bransjer over til mer sentrale strøk.

Internett-revolusjonen som startet for 20-30 år siden har snudd opp ned på det meste. Alt burde ligge til rette for å bygge opp lokale høyteknologiske miljø, men det er det omvendte som skjer. Og ingen lokalt bryr seg.

Vi driver både utvikling og drift herfra. Og vi holder oss rimelig oppdatert faglig fordi verden er blitt så mye mindre via nett, desssuten er vi like nysgjerrige som før. Men fagfeltet har blitt så omfattende at man har måttet spesialisere seg for flere år siden for å holde følge.

Et eksempel på internasjonaliseringen er vår egen Linux-baserte webserver med alle portaler og kunder. Den står i Tyskland, men vi har satt den opp og drifter den herfra.

Da vår gamle server totalkollapset for et par år siden mens jeg var ei helg på Vega, trengtes det tyngre kunnskap. Så jeg surfet rundt etter ekspertise i USA, og fant et konsulentselskap som kunne gå dypt ned i Linux-servere.

Vi betalte for noen konsulenttimer og fikk fikset serveren til neste dag uten å reinstallere noe. Alt ble ordnet via vanlig mobilnett fra Vega.

Nå har vi en nyere server, også i Tyskland, den har gått uten en eneste stopp i over et år.

Våre portaler har i mange år kjørt med et malsystem fra et lite firma i Britsh Columbia, og vi har flere ganger fått hjelp til forbedringer fra dem.

Også andre standardmoduler vi bruker kommer fra små leverandører verden over. Men de unike nyhetsmodulene har vi utviklet selv.

Nylig kjøpte vi flere komplette mikrodatamaskiner fra Kina på størrelse med et kredittkort for rundt 50 kr pr stk. De kan programmeres og brukes til bl.a. datainnsamling, styring og overvåking,

Og trenger vi avanserte løsninger, så finner vi fort hjelp i tunge utviklingsmiljø på nett.

Så til yngre talenter i dag: Ikke brenn inne foran spillskjermen, kom dere ut og ta utdanning! Vi hadde ikke slikt tilgjengelig da vi studerte, vi måtte utvikle spillprogrammer selv – og lærte en masse av det.

Selvstudium er greit når man må, men verdien av et godt faglig skolemiljø der man har full fokus kan ikke undervurderes.

Og få gjerne med litt praksis; altfor mange tekniske produkter er utviklet av noen som ikke skjønner miljøet det skal brukes i.

Views: 36

Blinkskudd: «STILLE BØNN»

(Publisert 13.03.24) Mange flotte bilder har vært publisert gjennom LMs over  20 år. Vi tjuvstartet jubileumsmarkeringen i 2022 med serien Blinkskudd.

Noen lesere har lenge ønsket seg et gjensyn med et spesielt blinkskudd – som vi kalte “STILLE BØNN” – så det får de her.

Bildet ble tatt av BADI BATCHELOR fra 2. etasje i Woldegården under en dobbelt ambulanseinnsats i Glenneparken.

Ja, til denne hendelsen kom det både bil og helikopter.

Bildet er redigert for å få den bedende engel bedre fram. Men engelen er ikke manipulert inn i bildet!

Views: 86

Utrykningstid hvis det brenner i verneområde

Bygningsmiljøet frå 1700- og 1800-talet som blei ramma av brann inngår i verdsarvstaden «Vestnorsk fjordlandskap». Verneområdet Gamle Lærdalsøyri hadde 161 bygningar. To av dei er freda. Ei av desse blei totalskadd i brannen, medan tre bevaringsverdige hus gjekk tapt. (Illustrasjonsoto: lokalhistoriewikipedia.no / Elin Olsen)

(Fra LM 19.01.2014) (Republisert 13.03.24) Hvordan er egentlig brannberedskapen i verneområdet i Son? Hvor lang er utrykningstiden om natten på glatt vinterføre i en uvarslet prøve?

Etter nattens katastrofebrann i Lærdalsøyri er dette spørsmål mange soninger sitter med.

Behovet for en oppdatert status kan bli tatt opp i det kommende styremøte i Soon og Omegns Vel.

Rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg forsøkte i sin tid å få omklassifisert Son fra «meget brannfarlig område» til «brannfarlig område».

Dette for å kunne akseptere lengre utrykningstid.

I forbindelse med overgang til Mossedistriktets brann- og redningsetat ble det foretatt en utrykningsprøve. Prøven ble gjennomført på godt sommerføre.

Utrykningstiden tilfredsstilte da det som tilsvarer kravet for «brannfarlig område».

Det hele var «en solskinnshistorie», som prøven ble kalt av velleder Ivar Gudmundsen.

Views: 100

Historisk: Sverige er i NATO

ILLUSTRASJONSBILDE. Den gamle Svinesund-brua, knipset fra svensk side. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Publisert 11.03.24) En historisk dag i dag, da Sveriges flagg ble heist utenfor NATO-hovedkvarteret i Brussel, for å markere alliansens nye medlemsland,

I Norge ønsker «vi søta bror» hjertelig velkommen. Samtidig ser vi tilbake på de mange fine tiår med Sverige som nøytralt naboland. Et land som er bygget på et sterkt forsvar og der luftforsvaret er oppsatt med egenproduserte kampfly.

Det svenske Forsvaret er jo, som hos oss, basert på mobilisering ved krig. Men med over dobbelt så mange innbyggere som vi har i Norge, så er det klart at det er en stor og viktig tilvekst i alliansen.

Nøytrale Sverige har ganske lenge vært en NATO-kandidat. Og den utilslørte advarselen fra Russlands president Putin, to år etter at han iverksatte sitt fullskala angrep på Ukraina, har jo i høyeste grad aktualisert – og kanskje påskyndet – den nødvendige søknadsprosessen.

Norsk flyktningefamilie har gått gjennom skogen og er snart i Sverige. (LM Arkivfoto / Fotograf: Ukjent.)

UNDER 2. VERDENSKRIG måtte tusener av nordmenn av ulike grunner flykte over grensen til det nøytrale landet. De tyske okkupantene i Norge respekterte heldigvis den lange svensk-norske grensen.

Tilsammen tok Sverige imot rundt 40.000 norske flyktninger; de fleste for å kunne komme seg videre til Storbritannia og slutte seg til den norske kolonien som allerede var kommet.

Det er vi mange som tenker på i dag – og det takker vi dem for!

St.

Views: 45

KJØLHALING I SON – I 1879

(Fra LM 23.07.22) (Republisert 11.03.24) Bygging og kjølhaling av store seilskuter på Schinrud-verftet midt i bittelille Son må ha vært litt av et syn!

De største skutene måtte kjølhales ved det som senere ble den kommunale dampskipskaia – med masten pekende opp mot torget.

Et unikt fotografi fra 1879, som Lokalmagasinet.no har digitalisert og skal prøve å forbedre, gir oss en anelse av hvordan det var.

Fotografen er ukjent – kanskje ikke så rart med tanke på når bildet ble tatt.

 

Views: 206

I Nordland er bare Bodø eldre enn Mosjøen

(Publisert 09.03.24) (Oppdatert 10.03.24) (LM Arkivfoto) Mosjøen er den eldste byen på Helgeland. I Nordland fylke er det bare Bodø (ble kjøpstad i 1816) som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Bykommunen besto fram til 1961 – og ble fra 1962 igjen en del av Vefsn kommune.

Men siden 1998 har Mosjøen hatt moderne bystatus. Byen hadde 9.902 innbyggere per 1. januar 2023, mens hele kommunen har ca 12.000 innbyggere.

Dette er en av industribyene i Nordland, sammen med Mo i Rana og Narvik.

Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er den fremste hjørnesteinsbedriften.

ET VARIERT NÆRINGSLIV omfatter både handel, håndverk, finans, transport og turisme.

Den er også et kommunikasjonssentrum i Helgeland-regionen. I dag med kortbaneflyplass. Nordlandsbanen ble framført til Mosjøen allerede tidlig på 1940-tallet, da byen var standkvarter for tyske okkupasjonsstyrker.

Helt til langt utpå 1950-tallet var det omfattende båttrafikk til og fra havna innerst i Vefsnfjorden – med både passasjer- og fraktbåter.

Et togspor gikk også til havna for lasting og lossing av varer, og den ble jo også hetende Jernbanekaia. På vestsiden av havna: En lang bygning med lagerboder for ulike bedrifter i byen.

Herfra er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Til Bodø er det 318 kilometer langs E 6.

 

SE OGSÅ: Valgkrøll: Mosjøen kontra Vefsn https://lokalmagasinet.no/?p=19706

 

 

Views: 150

2014: Aasen (KrF) ikke sikker på om IKEA kommer

(Fra LM 01.02.14) (Republisert 09.03.24) Personlig er jeg ikke sikker på om IKEA vil etablere seg på Delijordet, sier Else Marie Aasen, gruppeleder for KrF i Vestby kommunestyre. De er redd for omdømmet og sin grønne profil, skriver hun i lokalpartiets årsmelding som LM fikk i dag.

Dette har vært et hett tema både lokalt og nasjonalt. Om det blir IKEA, er jeg fornøyd med at småpartiene i Vestby har satt søkelyset på bevaring av dyrka mark og blitt hørt langt utover kommunegrensene, tilføyer hun.

Vestby KrF ønsker nå å sette brems på boligveksten, bevare dyrka mark og friluftsområder.

Vestby er en presskommune med stor befolkningsvekst med sin nærhet til Oslo, E6 og jernbanen. Det er derfor en stor utfordring for kommunen å gi gode tilbud til både nye og eksisterende innbyggere, heter det i årsmeldingen.

Kommunens økende låneforpliktelser bekymrer lokalpartiet. Aasen tar også opp at salg av næringstomter fortsatt går svært tregt.

– Det er ikke sikkert vi når budsjett i 2014 som er på 28 millioner kroner, mener Aasen.  (Foto: Vestby KrF)

Views: 44

Topp besøkstall for LM

(Publisert 12.03.23) (Republisert 08.03.24) (Tegning: Christian Batchelor) Lokalmagasinet.no har den siste tiden hatt svært fine besøkstall. Telleverket for i går lørdag stoppet ved midnatt på 6102 – et av de beste besøkstallene vi har hatt på WordPress.

Dagen i dag bekrefter tendensen. Allerede ved 11-tiden i formiddag hadde telleverket passert 1760 besøk. Tallet på visninger for enkeltinnlegg varierer en god del, avhengig av innholdet og om innlegget har vært forhåndsvist på Facebook. Men dette styrer i relativt liten grad besøkstallene.

Denne trenden kjenner vi fra tidligere. Årsaken er nok todelt. Vi kommer da ikke forbi LMs lenkebaserte meny. Den har i større og mindre grad blitt kontinuerlig utvidet og omredigert siden nettavisa kom på WordPress.

MENYEN FRAMSTÅR i dag som en unik portal til utvalgte eksterne ressurser på internett – og ikke bare lokale. Dette var også en del av ryggraden på den opprinnelige publiseringsløsningen som gikk tapt i en totalkrasj på serveren hos vår daværende leverandør.

For det andre: Samlingen av innlegg – som også kan søkes på, år for år – har allerede vokst til å bli en verdifull ressurs med fin forankring i slagordet «Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære.»

TALLET PÅ INNLEGG passerte i går 500, herav endel nøye utvalgte republiseringer fra «gamle LM». Dette kan da også være en passende avslutning på denne orienteringen.

Ha en fortsatt fin søndag!

St.

 

 

Views: 88

Fire aviser i vår region går tilbake

(Publisert 07.03.24) Offentliggjøringen av avisenes opplagstall for 2. halvår i fjor viser at de fleste av de fem lokalavisene i vår region – fra Ski til Moss – går tilbake. Bare Vestby Avis holder stand – såvidt det er. Opplaget økte med 74 eksemplarer.

Men i motsetning til de fleste resultatene som ble vist her i går – for gruppen vi har valgt å kalle næraviser (landet rundt): Vestby Avis har etter hvert fått et ganske høyt opplagstall. Nemlig 3427 i 2. halvår. Dette speiler åpenbart den høye veksten i kommunens folketall gjennom mange år.

Til sammenlikning: Naboen Ås Avis fikk en nedgang på 165 eksemplar, noe som ga et godkjent opplag på 2117 eksemplarer.

Av de tradisjonelle lokalavisene går både Østlandets Blad (utgis i Ski) og Moss Avis tilbake.

Med en nedgang på 412 eksemplarer, endte Østlandets Blad på 9672. Et femsifret tall igjen vil være et mål i 2024, må vi tro.

Moss Avis måtte tåle et lavere tusentall. En nedgang på 312 eksemplarer ga et godkjent opplag på 13.918 i gjennomsnitt for halvåret.

Går vi nordover igjen, så kommer vi til Drøbak der Amta – gamle Akershus Amtstidende – blir utgitt. Med en nedgang på 289 eksemplarer, ble det også her et lavere tusentall: 7849.

Herfra er det jo ikke lange veien til Svelvikposten på den andre siden av fjorden. Så vi tar med dem også, selv om opplaget er blant de laveste i landet. Med en nedgang på 170 eksemplarer ble det enda mindre: 1742.

VI RUNDER AV med avisa Helgelendingen, som utgis i redaktørens hjemby Mosjøen https://lokalmagasinet.no/?p=1296 og inntil for noen år siden het Helgeland Arbeiderblad. Sannelig gikk ikke opplaget ned der også i 2. halvår – om enn ikke mye: 161 eksemplarer. Det ga et godkjent opplag på 6497.

Og lurer du på hva vi kan melde om oss selv? Det må jo bli at besøkstallet siden nyttår passerer 146.000 om noen timer. Dette er generert av besøk fra temmelig nøyaktig 6000 IP-adresser (visitors). Litt sammenlikning her også: Lokalmagasinet.no hadde i fjor 136.742 besøk fra 27.629 visitors.

SE OGSÅ: Næraviser har sterk opplagsøkning. https://lokalmagasinet.no/?p=22396

 

 

Views: 42

Næraviser har sterk opplagsøkning

Illustrasjon: (LM Arkivfoto / stock.exchng)

(Publisert 06.03.24) Dagens offentliggjøring av opplagssituasjonen for norske aviser i 2. halvår 2023 bærer mye preg av næraviser som er i sterk framgang. I alle fall regnet i prosent.

Opplagstallene er naturlig nok relativt lave.

ANFØRT AV AKERSPOSTEN finner vi seks aviser med en prosentvis økning på mellom 104,5 (!) og 76,2 (Klæbuposten). Opplaget for disse var henholdsvis 2152 og 1072 eksemplarer.

MELLOM DISSE står Nordre Aker Budstikke: 3189 eks. +52,5 prosent. Randaberg24: 1316 eks. +48,6 prosent. Sagene Avis: 1063 eks. +35,6 prosent. Gauldalposten: 1764 eks. +39,5 prosent.

 

 

 

 

 

 

Views: 39

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

2
0
0
0
0