Aktuelt, Kronikk

NEI – DU LESTE IKKE FEIL!

Utsikt mot vest før Vassfaret landskapsvernområde. (Foto: Svein-H. Strand)

(Fra LM 15.10.22) (Republisert 06.01.24) Denne uken kom det en rapport fra Verdens Villmarksfond (WWF) som viser at tallet på ville dyr globalt er redusert med to tredeler på 50 år. Grunnen er enkel: Altfor ofte er det naturen som taper i møtet med økonomiske hensyn. Vi vet hva vi må gjøre for å stanse utviklingen, og vi vet at vi vil få et bedre samfunn dersom vi tar vare på naturen rundt oss.

Kronikk av Arild Hermstad, fungerende leder i MDG

Nøyaktig en uke etter at regjeringen leverte sitt forslag til statsbudsjett kom en urovekkende rapport fra WWF som peker på at naturen globalt er i en alvorlig krise. Dokumentasjonen er overveldende, og det som trengs er en naturpolitisk snuoperasjon.

Å TA VARE PÅ økosystemene burde være en selvfølge. Dette gir oss større mattrygghet, større motstandsdyktighet mot alt fra ekstremvær til sykdommer, det gir økt livskvalitet, rent vann og en rekke andre tjenester som vi i ytterste konsekvens ikke kan klare oss uten.

Det å ta vare på natur fremstilles ofte som en kostnad. Men sannheten er at det er ingenting som gir større inntekter enn å ta være på selve livsveven vår. Naturen er vårt felles livsgrunnlag. Uten naturen er vi ingenting.

Derfor må festtaler om naturvern følges opp med en helt annen politikk enn det vi har sett til nå! Økt bruk av arealer er den største årsaken til at arter forsvinner. Norge må være en pådriver for forpliktende avtaler om naturvern internasjonalt, hvor første mulighet kommer på FNs konferanse for biomangfold senere i år.

MDG vil ha en naturlov som effektivt stanser nedbygging av natur over hele landet. Vi går inn for sterkere vern for rovdyr, og vil ha flere tiltak for en ambisiøs restaurering av natur i alle norges regioner.

STATSBUDSJETT-FORSLAGET som kom i forrige uke viser at regjeringen ikke har forstått alvoret. Skogvernet kuttes drastisk, midler til klimatiltak snevres inn når klimasats skrotes. Mye sårbar natur vil raseres når regjeringen viderefører motorveiprosjekter, ikke minst når de også vil ha et prosjekt gjennom et naturreservat i Lågendeltaet.

Våre grønne folkevalgte over hele landet står ofte opp mot en laissez-faire holdning (at markedet fungerer best uten innblanding, red. anm.) til arealpolitikken som preger politiske beslutninger. Det er ikke alltid like populært å være den som sier nei til i og for seg gode formål fordi vi ikke kan bygge ned umistelige naturverdier.

Derfor blir jeg utrolig glad hver gang jeg får høre at MDG-ere har fått med seg flertallet i kommunestyrer på å si nei til naturnedbygging.

ET EKSEMPEL er fra Gausdal hvor Inge Bugge Knudsen, vår eneste representant i kommunestyret der, klarte å overtale flertallet til å stoppe et nytt hytteprosjektet i Vestre Gausdal.

Enorm innsats og solid kunnskap synliggjorde at dette prosjektet ikke var verdt inngrepet.

Dette viser at det nytter, og at vi gradvis får større forståelse for våre standpunkter. Over hele landet er det også stadig flere som protesterer mot nye planer for å bygge ned natur, og folk som krever opprydning i gamle miljøsynder.

De som står opp for naturen er helter som fortjener all vår støtte. De trenger også mer støtte fra Storting og regjering. Vernevedtak må respekteres, og vi må si nei til hytter, næringsområder, motorveier, vindkraft og andre inngrep i urørt natur.

MDG VIL FORTSETTE å være den stemmen som tør å gi tydelig beskjed om at vi ikke kan fortsette som før. Vi må gjøre et krafttak for å verne naturen i hele landet og følge opp med penger som sikrer varig vern, og at vi restaurerer ødelagt natur.

Den gode nyheten er at vi på denne måten kan ivareta vår egne økonomiske interesser på lang sikt, samtidig som vi får en rikere natur – til glede for fremtidige generasjoner.

Dette er helt nødvendig dersom vi ønsker at det skal være plass til et mangfold av dyr og planter også i fremtiden. God naturpolitikk er rett og slett bra for menneskene, for dyrene og for økonomien!

Arild Hermstad, fungerende leder i Miljøpartiet De Grønne

 

Views: 162

Aktuelt

Gikk fra 19 til 23 kalde grader PÅ FÅ TIMER

Illustrasjonsfoto. Vinterdag i Mosjøen. (Foto: Øyvinn Hjorthen / Info Helgeland)

(Publisert 05.01.24) (Oppdatert 22:36) Vinterens kaldeste dag. 19 minus i Son i formiddag. Det er varslet spreng-kulde over hele Østlandet i noen dager. Ville vi få opp 20-tallet her?

Ja, det fikk vi bare noen timer senere.

I KVELD viser gradestokken 23 minus. Og for en nettavis med innhold «Fra fortid og nåtid» er det relevant å minne om at vi engang på 1980-tallet faktisk hadde 30 – tretti – kuldegrader.

Den dagen tok redaktøren på seg sine tykkeste votter og tok gradstokken med seg den korte veien ned til torget. Der var det 29.

Men over Sonsbrua sto frostrøyken opp. Så hvorfor ikke sjekke der også?

Som tenkt, så gjort. Og ja: Der kom 30-tallet opp!

Hjemme igjen hos familien vanket det rykende varm sjokolade. Og det spurtes:

– Var det virkelig tredve grader?

Ja, det var. Nøyaktig tredve. Det er veldig kaldt til å være ved fjorden. Selv de eldste jeg snakket med kunne ikke huske en så kald dag på hjemlige trakter.

Vi hadde flyttet fra «Sør-Son» – Storgata ved Wittustoppen, der vi leide en leilighet – og til et eldre hus på Nøtteløkka i Skoleveien som ennå ikke var restaurert. Vinduene var gamle og trakk inn kulde på en dag som denne.

Kulda satt liksom i kroppen også de neste dagene. Ikke minst da jeg på Sonsveien stasjon sto og ventet på forsinket tog til Vestby, der jeg jobbet på Journalistlinja ved Follo folkehøgskole.

Kan ikke minnes at det noen gang var så kaldt som dette da jeg vokste opp i Mosjøen. Bare midt i Norge, langt sør i Nordland – men likevel. Og kalde januar- og februardager langt opp på 20-tallet var det nok.

Husker at vinterværet i min hjemby ofte kunne skifte temmelig fort. Kom det mildvær og regn, var det plutselig speilglatt i gatene – til kommunens strøbiler rykket ut.

Sånn er det ikke i Son – så langt. Ha en fin dag i kulda!

St.

 

 

Views: 69

Historisk, Kulturminner

Fant opp ny birøktmetode

Honning fra Sons-bier. Men neppe sånn som «Bie-mannen» i Feierbakken laget den. (LM Arkivfoto)

(Fra LM 10.10.08) (Republisert og litt endret 05.01.24) (Av Svein-H. Strand) Knut Ottersen fant opp en ny metode for mer effektiv birøkt, KOS-metoden. Han har gitt ut to bøker på eget forlag. Og han tok seg engang fram med kano fra Hølenselva og helt til Vansjø i Moss!

TILFØYD 28.01.2009: Ottersen ble på slutten av 2008 pleietrengende og pasient på Vestby sykehjem, der han senere døde.

Knut Ottersen – soning i fjerde generasjon. Trolig en av de siste i landet som hadde vært såkalt sjølhjulpen gjennom et helt ungdoms- og voksenliv fram til pensjonisttid.(Foto: Sturla Strand)

 

Søndag 12. oktober 2008 ble han 90 år, og mange soninger har forlengst forstått at vi snakker om han Knut Ottersen. «Biemannen.» I det høyreiste hvite huset på toppen av Feierbakken.

Det litt mistenkelige huset i Feierbakken 12, som i det riktige måneskinn – sett borte fra meg – likner en illustrasjon på omslaget til en av barndommens bøker: Om de unge detektivene Hardy-guttene. Stille og hemmelighetsfullt. Veldig!

Rare greier det med hus, i alle fall gamle hus. De står liksom og forteller om seg sjøl, sånn er jeg og sånn er jeg.

Og tenk der bor ikke Knut mer! I tre år nå har han bodd på Stenløkka bo- og servicesenter. Og i Feierbakken 12 har han ikke vært siden han flytta til Stenløkka da balansen begynte å svikte og han ikke lenger kom seg rundt omkring. Blant anna for å levere kilo-enheter med honning som soninger hadde bestilt.

EN DJEVELSK GOD HONNING

Det var forresten en djevelsk god honning han fikk til ute i hagen sin – og andre steder i Son der han hadde kuber utplassert, rundt 80 stykker på det meste. Og et stort Norgesglass eller tre gikk unna skummelt fort i en familie på fire. Veldig dumt, for det var lenge, altfor lenge, til «Biemannen» kunne levere igjen – og en nedtur å måtte begynne med norsk «kjøpeshonning» igjen.

Knut mista faren da han var 15 år gammel, og måtte forsørge ei mor og ei søster. Siden var han det som vel i dag kunne kalles frilanser, sånn at flere forsto det. Men egentlig ikke dét heller, for en frilanser er jo en som tar på seg oppdrag.

 LÅNTE 500 KRONER AV SON KOMMUNE

Knut kaller det ikke noe spesielt. Han klarte seg sjøl, punktum. Aldri måtte han til fattigkassa.

Men som purung søkte han og fikk et lån på 500 kroner fra Son kommune. Sånn at han kunne klare seg fram til de første inntektene kom da han starta med snekkervirksomhet. Blant anna med å lage bikuber både for andre og for seg sjøl.

Så sånn var dét. Knut klarte seg – ikke minst fordi det var enda mer til næring og sjølberging som gikk for seg i Feierbakken 12 og andre steder innafor grensene til lilleputtbyen.

Han trivdes greit i leiligheita si på Stenløkka, når´n først måtte være der, og han gledet seg til 90 års- dagen og å få besøk av slektniner og bekjente!

Den første blomsten hadde Lokalmagasinet.no med, og han tok den glad imot.

Views: 52

Aktuelt, Debatt

Om å selge strøm og å selge poteter

(Fra LM 17.04.22) (Republisert 04.01.24) Interessant kronikk i nettavisa forskersonen.no. Lenka har fram til i dag vært å finne i LM-menyen under menypunktet Debatt.

Men siden påsken 2022 ligger an til å bli en av de kjøligste på lenge, så flytter vi lenka hit. Her vil den nok få noen flere LM-lesere enn der den lå.

Kronikken er skrevet av professor i finans, Espen Gaarder Haug, handelshøyskolen ved NMBU.

(Ill.foto: LM Arkiv/stock.exchng)

 

Views: 59

Aktuelt, Bokslipp

NY BOK: Om Stjerneguttene

Karsten Alnæs (i midten) var en dyktig og populær lektor på tidligere Norsk Journalistskole. I studieåret fra høsten 1970 til sommeren 1971 bygget han opp faget Språk og stil – i samhandling med studentene.

(Publisert 03.01.24) (Kommentar) Nesten alle fra kullet på Norsk Journalistskole 1970-1971 holder kontakten på epost – og nesten hvert år i sammenkomster i Oslo sommerstid. Det gjelder også vår dyktige lektor i faget Språk og stil, Karsten Alnæs.

Han er nå en allsidig forfatter som har skrevet en lang rekke interessante bøker. Nå om de såkalte Stjerneguttene, som i juletiden vandret rundt og sang for godtfolk i husene.

I en epost nå før jul forteller han at «Første gang det er notert i kildene er 6. januar 1653 (tror jeg det var), en skikk som ble forbudt omkring 1900 fordi det myndighetene så på det som en form for tigging.»

MER OM ALNÆS kan dere se og lese fra Menyen, der vi har lagt ut lenke i dag.

Red.

 

Views: 51

Bilde på bilde, UFO

ER DETTE VIRKELIG EN FUGL, ELLER…?

Alle de tre bildene til denne artikkelen er fra samme opptak 30. januar 2005, i voksende forstørringsgrader. Digitalt kamera ble brukt. Nederst er det jo lett å se hvor bildet er tatt. Men for ordens skyld: Det er Son bru over Hølenselva vi ser i forgrunnen, og vi ser mot nord.
LM Arkivfoto / Sturla Strand. Copyright ©
(Fra LM 05.03.08) (Republisert 03.01.24) I 2005 fikk Lokalmagasinets fotograf Sturla Strand, som «bonus», med seg noe høyst uvanlig fra himmelen, på noen opptak han gjorde i Son. Til en utstilling. «Bonusen» dukket opp for fotografen først da han gjennomgikk opptakene på PC-en.

Etter avtale ble opptakene sendt til vurdering hos «UFO-etterforskerne» i organisasjonen UFO Norge, som ikke fant noen sikker forklaring.
Samtidig ble bildene publisert i Lokalmagasinet.no, der de har ligget tilgjengelig på nettet hele tiden, om enn etter hvert litt bortgjemt i arkivet.
Uten at det er innhentet tillatelse fra fotografen, og uten fotografens navn, dukket bildene så opp via ekstern lenke hos Nettavisen.no. På en norsk-britisk internettside, der UFO Norge deltar med eksempler på hva publikum sender inn til dem.
Her er alt fra åpenbare skyformasjoner, via flytrafikkens snodige resultater når atmosfæriske forhold og sol får spille inn – til de velkjente observasjonene i Hessdalen, som nå faktisk er «av-ufofisert», ettersom det er et hittil ukjent naturfenomen med voldsom energiutfoldelse forskere fra flere land her har avdekket.

– Trolig en fugl, heter det om bildet fra Son som er gjengitt på nettsiden, det samme som står nederst på denne siden. Javel. Hva slags fugl da, tro?

Denne saken er blitt aktuell etter at flere uidentifiserte objekter over Nesodden i forrige uke ble videofilmet og filmen publisert hos Nettavisen.no. Her er det ikke UFO Norge, men Forsvaret, som analyserer opptaket. Og det går en UFO-bølge over store deler av kloden for tiden.

 

 

Views: 136

Minner, UFO

DEN MYSTISKE NYTTÅRSNATTEN

(Av Svein-H. Strand) (Oppdatert 02.01.24) I Sør-Norge ble året 1972 innledet med et merkelig fenomen som ble sett på himmelen av mange mennesker.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no i 2003. Den er – i likhet med andre LM-saker fra tidligere år – kopiert fra såkalte snapshots som ligger på nettstedet WaybackMachine. Teksten er så bare ubetydelig endret i forhold til dette.

(Oppdatert 02.01.22) (Republisert 01.01.24) Nyttårsrakettene var godt og vel blåst til himmels, og mange befant seg på hjemvei etter feiringen, da en annen type lys på himmelen dukket opp og forskrekket folk.

Det de så var sigar- eller luftskipliknende farkoster i varierende antall. Samtidig føk en meteor av en sjelden type over landsdelen.

Og i Moss ble det tatt bilder som astronomer karakteriserte som sensasjonelle.

Jeg var den gang journalist i Moss Dagblad, og intervjuet folk som hadde hatt noen fantastiske syner.

En drosjesjåfør og hans passasjerer i Sarpsborg opplevde blant annet at drosjebilen skiftet farge etter at et ukjent objekt hadde landet et stykke foran dem. Da jeg ringte for å intervjue ham om dette, begynte han å gråte.

– Jeg skulle ønske jeg aldri hadde opplevet dette, sa han – og bekreftet også det han hadde sagt til Sarpsborg Arbeiderblad:

Alle «målemeterne» på dashbordet sto og ristet mens objektet sto på bakken. 

Det hører med at et liknende objekt ble observert i Kongsvinger omtrent samtidig. Tidsforskjellen var trolig bare to minutter, ifølge reportasjen i avisa Glåmdalen.

Historien var illustrert med en tegning laget av et vitne og som viste at det foran objektet kunne ses noe som liknet en sterkt lysende stjerne.

Ingen har systematisk sjekket lokalavisene i Sør-Norge for de første dagene i 1972. Så kanskje skjuler det seg flere fantastiske historier i de gamle avisene?

Vi hører gjerne fra folk som har noe å fortelle om observasjoner denne natten. Selv om det er lenge siden, var dette så spektakulære syner at de ikke glemmes så lett. Og noen har kanskje liggende gamle avisutklipp?

REFERANSESTOFF fra den opprinnelige LM-artikkelen er her tatt bort på grunn av lenker som ikke lenger virker.

I tillegg prøver vi å få tak i min artikkel Som en fremmed kraft – publisert i Moss Dagblad på nyåret i 1972. Lenken til denne fungerer heller ikke på Wayback Machine.

Utrolig UFO-historie satte Mosjøen på verdenskartet

I slutten av august 1954 ble Mosjøen midtpunktet for en hel verdens sensasjonslyst. I store utenlandske aviser ble det rapportert om hva to søstre på tur øverst i Øydalen sør for byen hadde opplevet.

Søstrene hadde angivelig sett – og forsøkt å snakke med – en mann i tettsittende drakt som etterpå forsvant i en underlig og nesten lydløs farkost. Den så ut som to grytelokk lagt mot hverandre.

I snart 50 år har søstrene holdt fast på historien.

 

 

Views: 427

Aktuelt

GODT NYTTÅR!

GODT NYTTÅR – OG TAKK FOR ET ÅR MED FLOTTE BESØKSTALL! TELLEVERKET ENDTE VED MIDNATT PÅ 322.930 BESØK I 2023. VELKOMMEN TIL EN NY ÅRGANG, MED NYE GREP.

(Publisert 01.01.24) God morgen og velkommen til et nytt år. Snøen laver ned, som varslet for store deler av Østlandet. Den kommer fra sørvestlandet, der det noen steder kunne komme opptil én meter med snø, andre steder sludd eller regn. Sjekk fra lenka øverst i venstre-stolpen vår hva som kan ventes her i Son.  Kom igang med snømåking rundt hus og hjem, folkens – og snøbrøyting, kjære Vestby kommune! Med prioritet til de viktigste gater og veier. Helse- og nødetater må komme fram.

Views: 46

Minner

2005: «Året det var så KUTT»

Ilustrasjonsfoto: (LM Arkivfoto/stock.exchng)

(Publisert 31.12.23) (Fra Herison.no 11.02.15) Det var 10 års-jubleum for Vestby kommunes store kuttår. Her noen notiser som med sitt innhold satte tildels sterkt preg på lokalsamfunnet. Kuttnyhetene startet med rapporter fra den nedsatte finanskomteens arbeid, populært kalt kuttkomiteen, allerede et halvt år i forveien. Vi har derfor også tatt med noen notiser fra 2004. Notisene er for øvrig redigert tematisk, og for det meste er bare ingressen tatt med. Red.

Kirkelig krise i kommunen

(LM, januar 2005, utdrag) Kirken i Vestby er i økonomisk og materiell krise som følge av politikernes budsjettkutt. Vestby kirkelige fellesråd mangler en drøy millioner kroner på å komme i balanse, selv etter store reduksjoner i utgiftene. Kirkebygg forfaller på grunn av manglende vedlikehold.

Garder kirke i forfall

(LM, 2004, utdrag) ) Garder kirke er i direkte forfall fordi kommunen ikke har penger til vedlikehold. Takstein ramler ned. Veggmalingen er så gammel at den flasser stadig mer.

Vil ta betalt for begravelser

(LM, januar 2005, utdrag) En ny pengesak som vil bringe Vestby kommune i riksnyhetene igjen: Kirkevergen varsler at Kirken blant annet må begynne å ta betalt for vielser og begravelser for å klare kommunens kuttkrav på 1,1 millioner kroner, melder Østlandets Blad. Slik betaling vil være i strid med norsk lov.

Dyrt å legge ned biblioteket

(LM, 2004) Bibliotekkomiteen har funnet ut at det vil koste kommunen 200.000 kroner i bokinnkjøp neste år dersom Son bibliotek blir nedlagt fra nyttår. Skoleklassenes lesebesøk på biblioteket kompenserer for bøker som de ikke har. Kommunen vil rett og slett ikke klare å oppfylle kravene i planverket for grunnskolen dersom skolene ikke får et lokalt bibliotek de kan bruke, mener utvalget. Men kutt må til. Bibliotekkomiteen foreslår å redusere støtten til idretten med 50.000 kroner. Og bibliotekarstillingen må reduseres med 20 prosent og sekrekretærstillingen med 10 prosent, mener komiteen, ledet av kommunestyrerepresentant Erik Såheim (Ap). Komiteen fikk i oppdrag å redusere budsjettet for Son bibliotek med 500.000 kroner, men mangler fortsatt 159.000 kroner, som det overlates til finanskomiteen og kommunestyret å finne dekning for.

Bibioteket reddet uten kutt

(LM, desember 2004, utdrag) Bliotekar Ada Eckhoff, assistent Lisbeth Nilsen og alle andre i Son-området kan endelig slippe jubelen skikkelig løs: Etter kommunestyrets møte mandag er ikke bare Son bibliotek reddet – det blir heller ingen kutt i stillingsvolumet for de to ansatte, slik selv bibliotekkomiteen måtte foreslå i et forsøk på å unngå nedleggelse fra nyttår. Bibliotekaksjonen, som blant annet samlet 2200 underskrifter og fikk fram hvilken betydning biblioteket egentlig har i lokalsamfunnet, har gjort et massivt inntrykk hos politikerne.

Men Hølen mistet biblioteket

(LM, januar 2005, utdrag) Son bibliotek består også etter nyttår, etter at soningene og til dels politikerne har nedlagt et stort engasjement. Atskillig mer i det stille tapte imidlertid naboen Hølen sin kamp.

Privat- eller skolebibliotek i Hølen?

(LM, januar 2005, utdrag) Et privat bibliotek i Holterhuset som har åpent tre-fire dager i uka, i tilknytning til en kulturkafé og et kontor for kulturformidling. Det kan bli Hølen-folks svar på nedleggelsen av den offentlige folkebibliotekfilialen ved nyttår. Men kommunen ønsker at det i stedet blir skolebibliotek for Hølen skole der.

Så var det brannstasjonen

(LM, utdrag) Nå er det brannstasjonen i Son beboerne må stå opp og kjempe for – igjen. Et nytt forslag om å legge ned stasjonen – for å spare penger – kommer opp i formannskapets møte 17. januar.

Storbrann forhindret i Son  

(LM, 26.01.2005, utdrag) En anskuelsesundervisning for politikere som tenker på å nedlegge brannstasjonen i Son: Umiddelbar tilstedeværelse blant tett trehusbebyggelse, som i alle år har vært varemerket til brannvesenet i Son, forhindret at den fredede Stoltenberggården ble rammet av storbrann tirsdag.

Nedlegger bedriftshelsetjenesten

(LM 2004) Også kommunens egen bedriftshelsetjeneste, som koster en kvart million kroner i året, sto på finanskomiteens kuttliste som kommunestyeret vedtok 14. juni. Loven pålegger kommunene å ha en slik tjeneste, og det legges opp til å kjøpe tjenesten fra en privat aktør. Kommunen er en såkalt IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv), og bedriftshelsetjenesten har her en nøkkelrolle. Forslaget vil gi merarbeid for personal- og organisasjonsavdelingen (som også skal slankes, red. anm.), påpeker Norsk Sykepleierforbund Vestby.

Views: 47

Aktuelt, Kommentar

800.000 besøk på «nye» LM

(Illustrasjon: LM Arkivfoto/stock.exchng)

(Publisert 30.12.23) (Kommentar) De store, runde tall er alltid ekstra hyggelig å se – i alle fall når det dreier seg om trafikk til «nye» Lokalmagasinet.no. Når dette skrives, står telleverket på 799.616 besøk.

Med opptil 1000 besøk, som vi har hatt de siste dagene, betyr det at vi om litt passerer 800.000.

Dette er generert av 87.981 unike brukere/IP-adresser, kan vi videre lese. Dermed passerer vi straks enda et rundt tusentall: 88.000.

NÅR SANT SKAL SIES – og det skal det jo, ikke minst i en kommentar om oss selv – så er dette på langt nær rekordtall for nettstedet. «Gamle LM» rundet jo utrolige én million besøk et år.

Men hvor nøyaktig var telleverket på denne serveren? Kanskje ikke så nøyaktig som det vi har nå, på den svært mye brukte WordPress-plattformen. At det skulle være en feilvisning på noen hundre tusen, står likevel ikke til troendes.

Året vi snart sier farvel til har vært et svært krevende år for økonomien i norsk presse – for de store såvel som for de små og mellomstore aviser og mediehus. Selv det som ofte benevnes som bærebjelken i norsk presse, Norsk Telegrambyrå (NTB) har tøffe tider og avvikler sin minste avdeling, for produksjon av illustrasjoner.

TIDENE SKIFTER – og skal nettavisa «med ståsted i det nære» fortsatt være gratis å besøke? Sånn at reklamen skal være eneste inntektsgrunnlag?

Kanskje, kanskje ikke. Enkelte aktører på nettet – som gjerne er organer for ulike interesseorganisasjoner – har valgt den gylne middelvei. De gir gratis tilgang til arkivstoff som er minst ett år gammelt, men likevel interessant nok for mange – særlig de som googler etter noe de trenger å vite til en skriftlig oppgave.

Hva vi ender opp med her, tør jeg ikke si noe om i dag. Men omtrent det samme skrev jeg vel for et år eller to siden. 2024 bør derfor være året da denne viktige beslutningen blir tatt.

Første trinn blir da å bestille en utredning fra vårt vertskap Nordic Hosting AS – om kostnader og tekniske muligheter for en slik løsning, fortsatt på WordPress.

Et premiss må uansett være at det, for dere lesere, skal være et lavpris-konsept. Og med tilgang til alt stoff som er publisert på plattformen.

Red.

 

 

 

Views: 53

Kronikk, Presse

LokalMagasinet: a low-cost lifestyle project
(Republisert 29.12.23) Fra en undersøkelse av superlokale nettaviser i Norge, uten tilknytning til en papiravis, der Lokalmagasinets redaktør ble utspurt i en lengre telefonsamtale i 2018. Undersøkelsen – av Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke ved Høgskolen i Volda – ble publisert som vitenskapelig artikkel i Nordicom Review i 2019. Den inngår i et større internasjonalt prosjekt.
(Fra LM 20.10.2020)
LokalMagasinet was established in 2002 by the first and only editor of the online operation. At that time there was no other online or printed newspaper in Vestby, but Moss Avis had a relatively high household coverage in Vestby.

The editor was an experienced journalist with a background as a journalist in Moss Avis and editor in Vestby Avis, a weekly newspaper that closed down some decades ago. He wanted to offer a free, online newspaper with a focus on events in the local communities of Vestby, with a combination of magazine and breaking news content.

Just a few years after the start-up, the printed Vestby Avis (part of the Amedia group) was relaunched, increasing the competition for the Vestby newsreaders. According to the editor of LokalMagasinet, this was not a fair fight.

Backed by the Amedia group, Vestby Avis could publish with big financial losses during the first few years3 in order to reach the number of subscribers required to qualify for press support. As a result, the main coverage area of LokalMagasinet became limited to the inhabitants in and around the village of Son.

LokalMagasinet publishes one or two articles each day but has never had any significant income. The solution has been to keep the costs low. The editor works from home and lives on a retiree pension. In addition, he receives valuable unpaid help from friends and family members.

Neverheless, LokalMagasinet has lasted for nearly 16 years, running on the editor’s personal motivation and the pleasure he gets from his work. Under the current conditions, LokalMagasinet can be around for many years to come, but the activity of the newspaper is totally dependent on the editor.

Views: 60

Aktuelt, Brannsikring, Samfunn og sikkerhet, Son sentrum

Slik går forbudsgrensen for fyrverkeri

Vestby kommune vedtok i 1993 totalforbud mot fyrverkeri innenfor kjernen av den verneverdige bebyggelsen i gamle Son. Forbudet gjelder fortsatt, også med nye typer fyrverkeri. Men hvor går egentlig forbudsgrensen?

Kommunens vedtak forklarer ikke forbudssonen godt. Lokalmagasinet.no har laget en versjon som er bedre å forstå. Forbudet gjelder innenfor denne grensen, fra nord til sør:

LM arkivfoto: Sturla Strand

♦ Fra brua over Hølenselva og videre langs Kolåsveien.

♦ Videre oppover Kleiva til krysset med Storgata.

♦ Grensen følger så en linje som går «bak Son skole», altså den gamle skolebygningen, langs Skoleveien og til krysset med Feierbakken.

♦ Videre langs Feierbakken nedover til krysset med Storgata ved Son Kro.

♦ Videre langs Strandgata og «til sjøen», som det upresist eller direkte misvisende står i vedtaket.

Hele Strandgata videre opp til krysset ved Wittustoppen, med verneverdig trehusbebyggelse, skal vel i praksis være med som ytre forbudslinje i sør.

REGN MED FJELLSTADBAKKEN

Og hva videre fra Wittustoppen og oppover langs Fjellstadbakken? En verneverdig bebyggelse så det holder. Men i vedtaket er området faktisk ikke nevnt, som den naturlige sørlige grense dette bør være.

Bakgrunnen for vedtaket i 1993 var flere tilfeller av branntilløp i Sons gamle bebyggelse, særlig på nyttårsaften på grunn av fyrverkeri.

DET GENERELLE FORBUD

For øvrig gjelder det landsomfattende generelle forbud mot fyrverkeri på offentlig sted uten at man på forhånd har gitt melding til politiet.

♦ Unntaket er da nyttårsmarkeringen 31. desember. Men merk dere at det generelle forbudet gjelder helt fram til kl 18.00 på nyttårsaften.

Med forhåndsmelding til politiet kan man fra da, på lovlig sted, bruke fyrverkeri. Men ikke lenger enn to timer over årsskiftet, altså til 1. januar kl 02.00.

Views: 647

Kåseri, Underholdning

Fem snutter fra LM-nissens julebesøk i Son

(Republisert 29.12.23) Av ulike grunner gjør vi i dag en historisk vri når det gjelder dekningen av LM-nissens besøk i Son jula 2022. Men såpass kan røpes: Nissefar måtte i all hast reise hjem til Sunnmørsalpene etter at den første snutten var publisert. (Se snutten hans et stykke nede i høyrespalta.)

I denne situasjonen måtte noe drastisk gjøres. Og i redaksjonsmøtet rett etter nyttårskonserten på NRK TV, så ble det bestemt:

VI HENTER FRAM Nissefars snutter fra 2014 som ble lagret i vårt ekstramagasin Herison.no! Men dette nettstedet gikk ned sammen med Lokalmagasinet.no da serveren til vår daværende leverandør krasjet.

Dermed var det bare å google fram Wayback Machine. Og her var vi så heldige at de også hadde tatt et snapshot av undersiden der de aktuelle snuttene lå. Det var bare å klikke på lenka i henvisningssaken på forsiden.

HER KOMMER de da – til Nissefar sin store glede, må vi må vi håpe. Ikke minst fordi det var triste ting han måtte ta innover seg og ordne opp i der hjemme.

Og for ordens skyld: Snuttene ligger her i omvendt kronologisk rekkefølge.

St.

Tusen takk for meg!

LM Arkivbilete. Copyright ©

Måndag 29.12.14. 23.56. Hallo der, LM-lesarar, for siste gong denne jula. «Utpå dagen» blei – endå ein gong på denne vitjinga – ein svært seint skriven snutt levert til Vaktsjef1. Saka er den at eg kanskje ikkje får grønt lys for å ta til med ferda heimat før utpå den nye dagen.

Det kan bli allereie i natt, seier dei på Hurum som overvakar luftrommet. Og i natt, ja allereie om ein liten halvtime i skrivande stund, er det ein ny dag med ny dato.

Eg, gamle nissen, har enno ikkje vent meg til desse datoane. At det så å seie blir ein ny dag – sjølv i svarte natta som no – så snart ein er på midnattsstreken. Det var heilt uhørt på dei første juleturane, i mine unge dagar.

Men sånn er det blitt, og ein lyt følgje med i tida om ein skal få respekt som nisse på 2000-talet. Eg skal i alle fall gjere mitt for at redaksjonen får lagt ut saka før vi har ny dato.

Så får det heller bli ein stutt snutt sjøl om eg har mykje eg skulle ha sagt om sjølve opphaldet og det eg har sett, lest og høyrt om alt som skjer i denne bygda!

Eg har på sett og vis brukt litt for mykje tid og plass i år til innføringa om nissearten. Men eg skriv også litt i Nissebladet der heime, og har etter kvart lært at ein tidleg må velje eit hovedspor for «snuttar på rad». Så lyt ein halde seg til den, og så berre ta nokre avstikkarar for å friske litt opp – eller «runde han av».

Kanskje blir eg faglærar i snutte-journalistikk på mine eldgamle dagar når kroppen ikkje lenger orkar all turbulensen over langfjella, he-he.

No då: Tusen hjarteleg takk for eit umåteleg gildt besøk på Nisseløkka endå ei jul. Ha det godt alle saman, og ta dykk i vare i det nye året, så sjåast vi igjen på julaften 2015!

Nissefar

Litt om kven vi er

LM arkivbilete. Copyright ©

Søndag 28.12.14. 23:17.  Ho-ho, og god, seinjulesøndag i hus og heim! Eg varsla i går (jada, det blei seint – datoen blei såvidt rett!) at snutten min i dag på 4. juledag kom til å bli om nissen og bursdag. Til forskjell frå fødselsdag, sidan nissen ikkje er født på ein særskilt dag, så langt nokon veit.

Neste temaet gav seg liksom av seg sjølv etter streikestøntet mitt som skræmde redaktøren så grueleg, ho-ho.

I dag kan eg føye til og streke under, at den norske nissen – kall han gjerne fjøsnissen – eigentleg ikkje har vore her i all tid, som eg skreiv.

Dét har jo sjøl ikkje menneska. Men litt tabloid blir ein jo fort av å skrive i media, ho-ho…

Nissen, fjøsnissen eller smånissen høyrer til blant primatane; vi er nok av huldrefolket vetene og dei meir utbredte gnomene, og historia vår strekker seg om lag 2000 år bakover i tida.

Vi lever spredt omkring på landsbygda og kan bli svært, svært gamle. Utan å røpe min eigen alder – det høver seg ikkje for ein sprek Sunnmørsnisse – så er 400 år ingen uvanleg alder for ein artsfrende.

Eit enkelt reknestykke syner at det ikkje er mange av oss som er gått bort. Der har du også forklaringa på at det til no berre er eitt nisseskjelett som er avdekka i jorda.

Ja, på Vestlandet ein stad, i en gravhaug etter ein bonde, låg det som kan ha vore min snippsnappsnupp-oldefar, ho-ho.

Dei siste åra har ein av dei mange einingane på Universitetet i Bergen stilt ut det vesle nisseskjelettet kvar jul. Det synest eg er ein høveleg måte å gjere ære på noko av det norskaste vi har, utan å lage ei stor og tabloid sak ut av det!

Utpå dagen i morgon reiser eg med reinsdyra attende til Sunmørsalpane så sant eg får véret og Kontrollsentralen på Hurum på mi side. Ein liten LM-snutt til, og så er eg mest truleg avgarde mot nord i den vanlege nisseleden over langfjella.

Takk for denne fine julesøndagen, no skal eg berre pakke dei viktigaste tinga før eg kryp i halmen for å få meg ei reisestyrkande natt!

Nissefar

Nissen har bursdag!

LM arkivbilete. Copyright ©

Lørdag 27.12.14. 23:56. Hei igjen. kjære lesarar. For å gjere ei lang historie kort, så har eg og redaktøren i dag skværa opp, skriftleg óg. På eit dokument vi har satt namna våre på, der står det retten og sletten at nissen i prinsippet og generelt, i eintal og fleirtal, har bursdag. Bursdag!

Merk dykk at ordet fødselsdag ikkje står ein einaste stad. Ein fotnote nederst i erklæringa forklarar det med at nissen alltid har vore her og av den grunn ikkje kan ha ein fødselsdag.

Kvar og ein nisse har likevel rett til å velje seg ein bursdag.

Til slutt i dokumentet klargjer vi, at vi med omgrepet «nissen» meiner den gamle norske nissen. Han som feirar jul saman med oss og som vi kjenner under namn som fjøsnissen, grøtnissen og tomtegubben.

I morgon 4. juledag skal dagboka mi mellom anna handle om at det er funne eit eldgamalt spor av den norske nisseskapningen.

Så eg rundar av for i dag på same viset som redaktøren så ofte gjer: Følg med!

Nissefar

 Har nisser bursdag?



LM arkivbilete. Copyright ©


Fredag 26.12.14. 21:59 LM-nissen er seint ute med dagboka si i dag óg. No er det ikkje redaksjonens dataproblemer å skylde på. Så kva er det? Høyr, høyr, og hald dykk fast i stolen, godtfolk:

LM-nissen kunne, så tidleg som ved morgongrauten, forkynne med høg og alvorleg stemme der i uthuset, at han ikkje berre ville levere seint i dag; han verken ville eller kunne levere eit einaste ord! Ikkje før i morgon, 3. juledag.

Sidan i fjor har han nemleg, saman med ei rad kollegaer, organisert seg i Sunnmøre-eininga av Nissenes Rettigheitsforum.

– Men, men…, stotra eg fram – ein nisse er ein nisse, og jul er jul! Så kva er det fagforeininga har prenta inn i nisseskoltene dykkar?

– Jau – det har seg sånn at LM-nissen har bursdag. I dag. På bursdagen arbeider ingen nisse om han er organisert. Fly no berre bort til redaktøren din og sei det akkurat som det er. Han er jo organisert sjølv, veit eg.

At fagforeininga hans, NTL, enno ikkje har vore så framsynt at dei har verna om bursdagane til arbeidsfolket, det ser eg ikkje bort ifrå. Men redaktøren veit så inderleg vel at en arbeidsavtale er ein arbeidsavtale, og avtaler er endelege.

Så eg fór rett bort til redaktøren med LM-nissens overraskande kunngjering. Men redaktøren berre:

– Det der er omtrent det største sprøyt øyra mine har fanga opp, og det er ikkje lite gjennom eit langt redaktørliv! Nissen har ikkje bursdag. Ingen nisse har bursdag! Ingen! Aldri!

Om nissefar på truverdig vis kan bevise noko anna, ja så er det ein sensasjon som vil gå verda rundt, og den historia skal vi ha einerett på. Punktum! Research, research!

Denne saka vil halde fram i morgon, og då med nissefar sjølv som penneførar, reknar eg med.

Vaktsjef1

 

Hei, her er eg då!

LM arkivbilete. Copyright ©

25.12.14. 22:05. Hei alle saman, her er eg omsider med den gamle kaffikverna på Nisseløkka – nære på to døgn etter at eg landa med reinsdyra og ei rad sekkar med julegåver til dei små.

Eg fekk fort høyre om dataproblema som brått hadde ramma Lokalmagasinet berre kort tid i førevegen, og at det av den grunn kom til å bli litt avkorta sørvis før natta. Og naturleg nok, forseinka rapportering frå ankomsten.

Men med tanke på kor gildt eg har hatt det på mitt eige nisserom i uthuset på dei 11 julevitjingane før, og med mykje spalteplass gjennom juledagane, så har eg ingen verdens ting å klage over denne gong.

Som ekte norsk nisse har eg òg for vane å klare meg med det meste av praktiske ting. Og soveplassen med god og tørr halm i uthuset var gjort i stand alt før ferda mi frå Sunnnmørsalpane tok til.

Eg gjekk heller litt tidleg til sengs, og var særs godt utkvilt då eg vakna ved åttetida til ein stor bolle ekte julegraut med stor smørklatt og godt med sukker og røme.

Sånn har eg det her på Nisseløkka i Son, ho-ho!

Resten av julaften gjekk med på det vanlege travle viset – med utdeling av pakkar til snille og takknemlege småfolk. Det er ei stor fryd for oss nissefolket å få føre vidare denne lange tradisjonen, det er eg spesielt blitt beden om å seie.

Då høyrer eg at referatet mitt må ut på nettet snarast råd er, så eg seier takk for oppmerksomheita og ser fram til å få litt spalteplass igjen i morgon 2. juledag.

Julehelsing frå Nissefar

Views: 80

Aktuelt, Kommentar

Overraskende og artig

Også fra det private foto-skattkammer – men det får passere. Mamma og jeg har pyntet juletreet sent på lillejulaften. Og det er visst sengetid for meg…

(Publisert 27.12.23) (Kommentar)

Statistikk kan faktisk være både overraskende og artig. Som i dag.

Fordi: De tre mest leste sakene så langt i årets siste måned har alle tilknytning til LM-redaktørens hjemby.

Her er de, og på førsteplass står allerede gårsdagens innlegg – som ble delt både på redaktørens Facebook-side og i to Fb-grupper i Mosjøen:

1 Bursdagsselskap hjemme hos meg for 73 år siden | 199 visits
2 Det startet egentlig i Mosjøen  | 166 visits
3 Norges eldste og verdens nest eldste ski funnet i Drevja ved Mosjøen | 151 visits

Views: 238

Båtbygging, Feature, Historisk

John L. Fredricksen HAD A DREAM

Foto: Svein-H. Strand / fra reportasje i Moss Dagblad 1968.

Norskamerikaneren John L. Fredricksen med røtter i Son hadde en stor drøm gjennom hele sitt voksne liv ”over there”: Å få komme tilbake til gamlelandet som pensjonist, bygge en båt alene, seile den alene over Atlanteren og legge til havn i den nye verden der han engang startet sitt nye liv.

Av Svein-H. Strand

Slik skulle ringen bli sluttet. Slik skulle livsreisen bli avsluttet. Fullføringen av livsdrømmen. ”A dream of a lifetime”.

«ADOALT» måtte båten hete, så klart. Og det kunne like gjerne stå for ”A dream of a LIGHT TIME”, fortalte han meg – en yngling i starten av et liv som journalist.

En lys tid, en gild tid, ville han ha i livskvelden. Selve reisen, selve reisen over, skulle være det lyse, det lette som livet ikke akkurat hadde vært, selv om han hadde klart seg svært bra materielt sett,

Mister Fredriksen, med familie og god yrkeskarriere – og sønn som, akkurat da ”ADOALT” ble bygget, gjorde tjeneste som ledende offiser ombord i hangarskipet US «Independence» et sted i Sørkinahavet eller deromkring – utenfor et Vietnam, der en krig var blitt trappet opp.

Alene, alene, skulle han dra; joda, så lett så lett på bølgene blå. Og ingen frykt var å se eller føle eller spore. Det skulle være bare dem. «ADOALT», den gamle mann og havet.

Der og da skulle han leve ut siste del av livsdrømmen – om den lette og lyse tid.

Det var i 1967 han satte i gang med byggearbeidene.

Utpå våren året etter var han kommet så langt at det begynte å likne en farkost til å seile over Atlanteren med, og som folk kunne begynne å snakke om. Og det gjorde de. Snakket, ristet sakte på hodene og flirte litt bak ryggen hans, gjorde de også, de trauste soningane, når Fredricksens drøm og båt kom på tale.

Men det var for all del ikke slik at latteren gjallet blant karene på bryggene. Under logenseren, i bringa hos karene, fantes mye respekt også, i fleipen og tilløpene til veddemål. Ørlite misunnelse også, kanskje?

Så sto jeg der foran en drømmer og en halvferdig båt like nedenfor gamle Son Bro, der Hølenselva rant ut i Sonskilen dengang som nå. Med blokk og penn, storøyd og med toøyd Rolleiflex speilreflekskamera som satte alt jeg så i søkeren på hodet. Og jeg følte at jeg forsto sterkt og klart både drømmen hans og hvilken farefull seilas det kunne bli å gjennomføre den.

Men John L. hadde tenkt på alt, også på at det kunne bli siste reis, og det var liksom slik det skulle være – om jeg forsto? Ja, jeg forsto. Det ble på et vis siste reis uansett, dette. To reiser, da. En på det indre og en på det ytre plan.

I will do it, and I can do it. But yes – I can fail, too, on my way. In both cases, I´ll have done it! Sure!

Men misforstå ikke. Ble det kamp mot bølger og vind, så skulle han da kjempe – som en løve – som han hadde kjempet seg fram hele livet i Den nye verden!

En dag da det var blitt vår det neste året, skulle være en merkedag for ham, og en spenningens dag for alle innenfor det lille miljøet ved bryggene og bak ølseidlene i Skipperstua på Son Kro. «ADOALT» skulle sjøsettes fra det gamle verftet på Glenne-tomta, der en lang rekke båter og skip gjennom mange mannsaldre hadde hatt sitt første møte med det våte element.

WILL IT FLOAT?

Jada, hun fløt. Men ble påkjørt av en fraktebåt og sank nord i Mossesundet på prøveturen. Ja, skjebnens veier er uransakelige, ikke sant?

Fredricksen ble heldigvis berget, men kom aldri over Atlanteren med sin «ADOALT». Hun ligger fortsatt på bunnen av sundet, ennå ikke helt lokalisert.

(Fra Herison.no 15.08.2015)

Views: 71

Aktuelt, Bokomtale

Det skjedde i våre dagar

Bilettkunstnar Trygve Skogrand vil at vi skal sjå det heilage i det kvardagslege. Her er Maria og Jesusbarnet på Rema 1000. FOTO: Trygve Skogrand / Juritzen forlag

(Tidlegare publisert sist 25.12.11) (Republisert 25.12.22) (Av Kari Hamre, Nynorsk Pressekontor) Bilettradisjonen vår er rik på motiv frå julemysteriet. No har kunstnar Trygve Skogrand flytta klassiske måleri som skildrar jule-bodskapen inn i vår eiga tid. Slik blir den mest kjende av bibeltekstane presentert på ein heilt ny, og kanskje oppsiktsvekkjande måte.

I boka «Juleevangeliet – det skjedde i våre dager» blir Jesus fødd inn i vår tid. Vi møter til dømes Maria og Jesusbarnet på Rema 1000, på busshaldeplassen, i eit stort butikksenter, på ein tom kafé og i ei stille julegate. Der er englar på flyplassen, på togperrongen og i rulletrapper, dei tre vise menn rir gjennom Oslos gater og stallen kan like gjerne vere på ein grafittimåla T-banestasjon.

Gjennom nesten 2000 år har folk gitt liv til juleevangeliet gjennom kunsten. Trygve Skogrand gjer det på sin måte med utgangspunkt i dei gamle meistrane som Rembrandt, Angelico, Rubens og Bouguereau, og plasserer kjende verk inn i foto frå vår eiga tid.

DET HEILAGE I KVARDAGEN

– Du er ikkje redd for kvardagsleggjering?

– Målet mitt med dette prosjektet er ikkje å kvardagsleggjere det heilage, men tvert i mot vise det heilage i kvardagen. Eg er kristen sjølv, og for meg er juleevangeliet ei viktig historie. For meg betyr det at Gud kjem ned til oss menneska gjennom Jesus. Dette handlar ikkje berre om jula, men at det heilage og det kvardagslege møtast, seier biletkunstnar Trygve Skogrand. Han har spesialisert seg på digitale kunstuttrykk og har gitt ut fleire bøker tidlegare.(Artikkelen held fram under biletet.)

Då Jesus var fødd i Betlehem i Judea, i kong Herodes» dagar, kom det nokre vismennfrå Austerland til Jerusalem og spurde: Kvar er den Jødekongen som no er fødd? FOTO: Trygve Skogrand/Juritzen forlag

GLANSBILETE

Det heile byrja for mange år sidan då Skogrand var liten gut.

    – Eg var på juletrefest i kyrkja og fekk eit bibelglansbilete-kort med Jesus på. Som liten syntest eg det var veldig vakkert og tok derfor vare på det. Men som vaksen ser eg på det som kitchy og super-suppete. Slike glansbilete er kanskje trusstyrkjande for nokre, men ikkje for meg. Derfor fekk eg ein idé om å berge Jesus ut av ein trist setting. Min visjon vart å plassere figuren inn i nye bilete. I 2003 vart dette til ei utstilling. Sidan er eg blitt oppfordra til å bruke same teknikken og lage ei bok med utgangspunkt i juleevangeliet, fortel Trygve Skogrand.

JULA I KUNSTEN

Det finst svært mange kunstverk som omhandlar det som «skjedde i dei dagar». Mykje av julebodskapen i kunsthistoria er dominert av Maria i ulike versjonar. Men det finst også mange bilete med Maria og barnet og hendinga frå stallen i Betlehem.

– Det har vore mykje å ta av. Eg har derfor leita i to år etter dei motiva som gav meg det rette uttrykket. Slik sett er det eit medvite val av kunstverk. Eg søkte til dømes veldig lenge etter bilete av Josef og barnet, men fann til slutt eit i Praha. Heller ikkje visemennene finst det mange kunstverk av, seier Skogrand.

Teksten i boka hans er reine bibeltekstar slik vi kjenner dei frå Matteus- og Lukasevangeliet.

    – Juleevangeliet er noko mange har eit forhold til. Gjennom tekst og bilete kan folk no kanskje sjå historia med nye augo, seier biletkunstnaren. (©NPK)



  

Views: 71

Minner

Bursdagsselskap hjemme hos meg for 73 år siden

(Publisert 26.12.23) Et bilde fra min private skattkiste. Tidligere publisert her i LM, som ett av mange i en bildesamling. Så ble det fristende å legge det ut på min 78 års-dag i dag – med noen navn på hvem vi ser.

Jeg er nummer to fra venstre, ved siden av mitt eldste søskenbarn, Petter Ole Wika. Neste gjest, som titter fram, husker jeg ikke navnet på. (Fotografens sønn – en venn av pappa som i likhet med meg flyttet sørover da han ble eldre.) Videre sitter mitt søskenbarn, Kari-Britt Nilsen.

Ved bordenden: Til venstre også en gjest jeg ikke husker navnet på, sammen med mitt søskenbarn Inger-Lise Wika. Videre, på høyre side: Søskenbarn Else Nilsen, min nabovenn Terje Gustavsen (RIP), min andre nabovenn Hans Andreas Jensen – som ble min forlover da jeg giftet meg i 1967. Og innerst den siste som jeg dessverre ikke husker navnet på.

Fortsatt god jul, alle sammen! Hilsen redaktøren.

Views: 437

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

9
1
1
1
2