Historisk, Kunst

Om familien Thorne og kunstneren Oluf Wold-Thorne

(Republisert 12.01.24) Jeg har med interesse fulgt med i Lokalmagasinet.no og de historiske og aktuelle opplysninger som der framkommer. Mitt navn er Kjell Thorne, og jeg har en viss “historisk” tilknytning til Son, ved at min familie drev forretning i Son og Hølen i noen generasjoner. (Redigert fra epost til redaktøren.) (Fra LM 30.03.22)

MIN OLDEFAR het Søren Thorne og etablerte seg i Hølen etter at geskjeften i Son gikk i konkurs og han måtte forlate Thornegården (bildet).

På sine eldre dager vendte han tilbake til Son og bodde på Stenløkken, hvor det i dag er eldreboliger.

Oldefar giftet seg med enken Therese Wold – mor til Rasmus og Oluf Wold (Thorne). Sammen fikk de en sønn, som (også) ble døpt Søren Thorne og ble min farfar.

Etter at min far Gunnar Thorne døde i 2001, arvet jeg blant annet noen malerier og tegninger som er laget av min farfars halvbror Oluf Wold-Thorne, som altså er min grandonkel.

Disse tegningene og maleriene er fra Olufs tidlige produksjon – fram til ca 1900, før han var ferdig med sine studier og fikk sitt kunstneriske gjennombrudd. Men som historisk kildemateriale i forhold til Son og Hølen, er jo dette midt i blinken!

(Går man inn på Statistisk sentralbyrås folketelling i 1900, finner man at Oluf ble folketellt som boende hos sin stefar Søren Thorne på Stenløkken i Son. Der er også Thorvald Erichsen registrert boende hos familien Thorne).

BILDER FRA OLUFS SKISSEBLOKK

Så til saken: To av bildene jeg har, er fra Olufs skisseblokk. Det ene viser Ginas hus i Son, og på baksiden er det skrevet “Fra Olufs skisseblok antagelig 1885-86”.

Det andre bildet fra samme skisseblokk er det interessante. Det viser en dampbåt liggende til en provisorisk(?) brygge med trappetrinn som ivaretar den variable vannstanden flo og fjære.

I Lokalmagasinet.no leser jeg at “Skipet ankret og tok opp passasjerer og gods til og fra Son ute på Skatet (ved grunnstakene ytterst i Sonskilen)”.

I 1885/86 var Oluf Wold-Thorne 18/19 år. Når han går rundt med sin skisseblokk, så er det vel naturlig å tenke seg at motivet er nettopp fra Son. Jeg har tatt foto (ikke digitalt) av hans skisse/tegning av dampbåten og Ginas hus i Son.

Jeg har også et oljemaleri som viser elven mellom Son og Hølen. Antagelig er det laget like før 1890, det også.

Dette maleriet viser at elva hadde relativt stor vannføring; jf. spørsmålet om det var mulig for hollenderne å komme seg opp elva med sine flatbunnede båter (kagger?).

I hvert fall står det i en av biografibøkene om Oluf Wold-Thorne, at hans mor Therese rodde guttene (Rasmus, Oluf og Søren) til og fra skolen i Son de dagene de gikk på skolen.

Med vennlig hilsen
Kjell Thorne, Oslo

 

Views: 251

Historisk, Ladestedet Son

De fleste ladesteder ble ikke store 

Wilse-foto på prospektkort fra 1919. Sons «miljøgate» med brustein måtte kanskje selvfølgelig få navnet Stengaten. 

Son og «nabolandsby» Hølen, samt ”nestennaboene” Drøbak – og Holmestrand rett over fjorden – er blant mange nye byer og tettsteder som oppsto i Norge på 16- og 1700-tallet. De fleste av dem er forblitt små, ofte helt til våre dager, framgår det i en doktorgradsavhandling av Finn-Einar Eliassen.

1600- og 1700-tallets småbyer ble bygd på grunn som tilhørte ulike bondegårder. Gårdeierne ble dermed automatisk grunneiere i de nye byene, fastslår Eliassen.

I sitt resymé skriver han videre:

I utgangspunktet var det tilfeldig hvem som eide slike «bygrunngårder». Men på et tidlig tidspunkt i byenes utvikling ble gårdene og dermed bygrunnen i de fleste av de nye byene overtatt av ledende personer i bysamfunnet – borgere og embetsmenn.

Som ledende personer i det lokale næringsliv og samfunnsliv hadde de mange fordeler av å eie bygrunn:

Dels utnyttet de selv grunnen til egne byggeprosjekter og næringsvirksomhet (hus, sjøboder, brygger, trelasttomter, verft, fabrikker osv.).

De dro også fordel av byens vekst ved å leie ut grunn til byboerne, som eide sine egne hus (i de fleste tilfellene), men måtte betale en årlig grunnleie til grunneieren.

HUSMANN I BYEN

I mange byer måtte de som leide grunn til og med utføre pliktarbeid for grunneieren eller på gården som bygrunnen tilhørte – ikke ulikt husmannsvesenet på landet!

Grunneierne drev også privat byregulering, og kunne opptre som byenes «fedre» og reelle makthavere. Rollen som bygrunneier kunne således gi både inntekter, makt og prestisje.

I norsk sammenheng kan eiendoms- og leieforholdene i disse småbyene sammenliknes med bedrifter eller brukssamfunn som bergverk, jernverk og sagbrukssamfunn, men også med husmannsvesenet i jordbrukssamfunnet.

«PRIVATE BYER»

Internasjonalt faller 16- og 1700-tallets norske småbyer inn i et mønster av «private byer» eller «godseierbyer» i Europas nordlige, nordøstlige og nordvestlige periferi. Fra Polen og Litauen til Irland og Skottland, men står i kontrast til byene i de mer sentrale delene av Europa og Norden, der enten fyrsten, byene selv eller de enkelte huseierne eide bygrunnen.

Fortsatt finnes rester av de gamle grunnleieforholdene i mange av småbyene fra 16- og 1700-tallet, i Arendal, Grimstad, Porsgrunn, Egersund og andre steder.

Der betaler tomtefestere (ofte svært lave) årlige grunnleier til etterkommere etter de opprinnelige grunneiere, eller til kommunen, som flere steder har overtatt grunneiernes rolle.

FORTSATT KONFLIKTER

I slike byer er det fortsatt konflikter om økning av grunnleien og om innløsning av festetomter – problemer som også var aktuelle for 200-300 år siden! Men arbeidsplikten er forlengst avskaffet, tilføyer Eliassen.

UNDERSØKELSEN han har lagt til grunn omfatter Son, Hølen, Drøbak, Holmestrand, Sandefjord, Stavern, Porsgrunn, Brevik, Langesund, Kragerø, Risør, Arendal, Grimstad, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Egersund, Molde og Kristiansund.

FAKTABOKS

Cand. philol. Finn-Einar Eliassen framstilte seg for dr. philos.-graden med følgende prøveforelesninger på Universitetet i Oslo 1. mars 1996. Selvvalgt emne: «Ladested – Fra havn til by. Det skiftende innholdet i og realitetene bak ladestedsbegrepet ca. 1500-1850.» Oppgitt emne: «Mennesker i byer: hverdagshistorie i teori og praksis.» Dagen etter var det offentlig disputas over avhandlingen : «NORSK SMÅBYFØYDALISME? GRUNNEIERE, HUSEIERE OG HUSLEIERE I NORSKE SMÅBYER CA. 1650 – 1800».

LOKALHISTORISKE ARTIKLER med basis i avhandlingen er publisert i årsskrifter/årbøker for lokale og regionale historie- og museumslag (gjelder særlig Arendal, Risør, Egersund, Kristiansund, Langesund, Kragerø). Mandal bys historie, bd. 1 og 2 (1995, 1996) – av samme forfatter – inneholder også mye av grunnlagsmaterialet og konklusjonene fra undersøkelsen.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no i 2003, senere i Herison.no i 2014. Den hadde da ikke vært tilgjengelig på internett siden 2007.

Views: 81

Arkivsaker, Byggesak, Son sentrum

«Strømkapellet» ble utskjemt


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Fra LM 11.01.14) (Republisert 10.01.24) En ny estetisk tankeløshet i Son indre bevaringsområde, som i fjor ble innlemmet i Riksantikvarens NB-liste: Tett inntil den karakteristiske og verne-verdige trafostasjonen nederst i Feierbakken har Vestby kommune satt opp en skjemmende lysstolpe. Hoderistende soninger har nå fått følge av Soon og Omegns Vel.

Klar melding fra vellet: – Det forventes at kommunen fjerner stolpen og finner en teknisk løsning som ikke oppleves som ei «padde» midt i Son.

♦ I en uttalelse fra styret, etter en brevveksling med Resultatområde Kommunalteknikk før nyttår, legges det ikke veldig mye imellom:

– Kommunen har i denne saken fullstendig sett bort fra viktige elementer som estetikk og historie. Kommunens begrunnelser tilsier ikke at en stygg trestolpe er eneste løsningen på oppgaven, heter det blant annet.


♦ Her er hele brevet fra til kommunens resultatområde Kommunalteknikk, signert velleder Ivar Gudmundsen:

Ny stolpe ved transformatorstasjon i Son

   Jeg viser til korrespondanse i slutten av desember mellom styremedlem i Soon og Omegns Vel, Knut Christian Hallan, og ingeniør Thomas Meisfjord i resultatområde kommunalteknikk i Vestby. Saken gjelder som kjent en nylig oppsatt trestolpe ved siden av den verneverdige transformatorstasjonen i Feierbakken i Son.

   Saken ble behandlet i styremøte i Soon og Omegns Vel 07.01.2014. Styret slutter seg til Hallans vurdering av saken. Det «går ikke an» – eller for å si det på en annen måte: Det er svært uheldig å plassere en skjemmende trestolpe tett inntil transformatorstasjonen. Denne er antagelig oppført i 1916 og er ett av de mest kjente og fotograferte landemerkene i Son. Den har på grunn av sin utforming fått tilnavnet «Strømkapellet».

   Det siste året er det lagt mye arbeid i å forbedre det fysiske miljøet, med nytt torg og miljøgate. Vi har forståelse for kommunens argumenter om økonomi, lyseffektivisering, lysstyrke og statlige pålegg. Men kommunen har i denne saken fullstendig sett bort fra estetikk og historie, som er viktige elementer i Sonsmiljøet. Kommunens begrunnelser tilsier ikke at en stygg trestolpe er eneste løsningen på oppgaven.

   Soon og Omegns Vel venter at kommunen fjerner stolpen og finner en teknisk løsning som ikke oppleves som ei «padde» midt i Son, når det for øvrig legges mye arbeid i å forskjønne Son sentrum. Utformingen må sies å stride mot bevaringsplanen for Son, der det forutsettes at nye elementer skal tilpasses det bevaringsverdige miljøet.

Views: 347

Historisk

MIL fotball: Klare for Sverige-tur i 1936!

Foto: Privat

Vi ser en gruppe flott ungdom fra Mosjøen Idrettslag – i 1936! «Klare for Sverige-tur!», som redaktørens pappa Harald (nummer to fra venstre, med høyvannsbukse) har skrevet bak på bildet.

Med sine 16 år var han kanskje en av de yngste. Hva de skulle i Sverige? Spille fotball, tenker jeg!

De slo nok svenskene ned i støvlene! Enten det var i Tärnaby – rett over grensen – eller det var i Storuman litt lenger borte i Västerbottens län.

St.

 

 

Views: 298

Aktuelt

KALDT også i januar 2016

(Publisert 08.01.24) Joda, det har vært kaldt her i det nære også tidligere enn på 1980-tallet. Etter en periode med jevnt vinterkaldt, gikk temperaturen om natten og morgenen 17. januar 2016 ned til 22 grader. Dette bildet utover mot Sauholmene tok Sturla Strand om kvelden lørdag 16. januar. Standplass: Badestranda. I det meste selv for isbadere, dette!

Views: 58

Bilde, Musikkorps, Nordland

Før jentenes tid i Mosjøen Skolekorps

(Publisert 06.01.24) Mosjøen Skolekorps – årgang 1957-1958! Likevel ikke lenger siden enn at mange vil kunne finne en smilende utgave av seg selv. 38 muskere, pluss dirigent (og klarinettist) Henrik Moe Jacobsen. Vi var jo en glad gjeng, må jeg som LM-redaktør kunne få si ettersom jeg var med selv. Ennå ikke fylt 12 år høsten 1957, da Henrik dirigent lærte meg de viktigste grepene for å spille 2.- (og 3.-) stemmen på Bb-klarinetten jeg fikk tildelt. Etter eget ønske. Fotografens navn har jeg ikke. Heller ikke hvor bildet er tatt. Men hvis året er 1958, ja så kan det jo være under Landsstevnet i Trondheim – en enestående begivenhet som samlet rundt 12 000 musikere og over 1000 ledere en helg i slutten av juni! Så stort og krevende var arrangementet, at det aldri ble kopiert hundre prosent.

Views: 179

Aktuelt, Kronikk

NEI – DU LESTE IKKE FEIL!

Utsikt mot vest før Vassfaret landskapsvernområde. (Foto: Svein-H. Strand)

(Fra LM 15.10.22) (Republisert 06.01.24) Denne uken kom det en rapport fra Verdens Villmarksfond (WWF) som viser at tallet på ville dyr globalt er redusert med to tredeler på 50 år. Grunnen er enkel: Altfor ofte er det naturen som taper i møtet med økonomiske hensyn. Vi vet hva vi må gjøre for å stanse utviklingen, og vi vet at vi vil få et bedre samfunn dersom vi tar vare på naturen rundt oss.

Kronikk av Arild Hermstad, fungerende leder i MDG

Nøyaktig en uke etter at regjeringen leverte sitt forslag til statsbudsjett kom en urovekkende rapport fra WWF som peker på at naturen globalt er i en alvorlig krise. Dokumentasjonen er overveldende, og det som trengs er en naturpolitisk snuoperasjon.

Å TA VARE PÅ økosystemene burde være en selvfølge. Dette gir oss større mattrygghet, større motstandsdyktighet mot alt fra ekstremvær til sykdommer, det gir økt livskvalitet, rent vann og en rekke andre tjenester som vi i ytterste konsekvens ikke kan klare oss uten.

Det å ta vare på natur fremstilles ofte som en kostnad. Men sannheten er at det er ingenting som gir større inntekter enn å ta være på selve livsveven vår. Naturen er vårt felles livsgrunnlag. Uten naturen er vi ingenting.

Derfor må festtaler om naturvern følges opp med en helt annen politikk enn det vi har sett til nå! Økt bruk av arealer er den største årsaken til at arter forsvinner. Norge må være en pådriver for forpliktende avtaler om naturvern internasjonalt, hvor første mulighet kommer på FNs konferanse for biomangfold senere i år.

MDG vil ha en naturlov som effektivt stanser nedbygging av natur over hele landet. Vi går inn for sterkere vern for rovdyr, og vil ha flere tiltak for en ambisiøs restaurering av natur i alle norges regioner.

STATSBUDSJETT-FORSLAGET som kom i forrige uke viser at regjeringen ikke har forstått alvoret. Skogvernet kuttes drastisk, midler til klimatiltak snevres inn når klimasats skrotes. Mye sårbar natur vil raseres når regjeringen viderefører motorveiprosjekter, ikke minst når de også vil ha et prosjekt gjennom et naturreservat i Lågendeltaet.

Våre grønne folkevalgte over hele landet står ofte opp mot en laissez-faire holdning (at markedet fungerer best uten innblanding, red. anm.) til arealpolitikken som preger politiske beslutninger. Det er ikke alltid like populært å være den som sier nei til i og for seg gode formål fordi vi ikke kan bygge ned umistelige naturverdier.

Derfor blir jeg utrolig glad hver gang jeg får høre at MDG-ere har fått med seg flertallet i kommunestyrer på å si nei til naturnedbygging.

ET EKSEMPEL er fra Gausdal hvor Inge Bugge Knudsen, vår eneste representant i kommunestyret der, klarte å overtale flertallet til å stoppe et nytt hytteprosjektet i Vestre Gausdal.

Enorm innsats og solid kunnskap synliggjorde at dette prosjektet ikke var verdt inngrepet.

Dette viser at det nytter, og at vi gradvis får større forståelse for våre standpunkter. Over hele landet er det også stadig flere som protesterer mot nye planer for å bygge ned natur, og folk som krever opprydning i gamle miljøsynder.

De som står opp for naturen er helter som fortjener all vår støtte. De trenger også mer støtte fra Storting og regjering. Vernevedtak må respekteres, og vi må si nei til hytter, næringsområder, motorveier, vindkraft og andre inngrep i urørt natur.

MDG VIL FORTSETTE å være den stemmen som tør å gi tydelig beskjed om at vi ikke kan fortsette som før. Vi må gjøre et krafttak for å verne naturen i hele landet og følge opp med penger som sikrer varig vern, og at vi restaurerer ødelagt natur.

Den gode nyheten er at vi på denne måten kan ivareta vår egne økonomiske interesser på lang sikt, samtidig som vi får en rikere natur – til glede for fremtidige generasjoner.

Dette er helt nødvendig dersom vi ønsker at det skal være plass til et mangfold av dyr og planter også i fremtiden. God naturpolitikk er rett og slett bra for menneskene, for dyrene og for økonomien!

Arild Hermstad, fungerende leder i Miljøpartiet De Grønne

 

Views: 164

Aktuelt

Gikk fra 19 til 23 kalde grader PÅ FÅ TIMER

Illustrasjonsfoto. Vinterdag i Mosjøen. (Foto: Øyvinn Hjorthen / Info Helgeland)

(Publisert 05.01.24) (Oppdatert 22:36) Vinterens kaldeste dag. 19 minus i Son i formiddag. Det er varslet spreng-kulde over hele Østlandet i noen dager. Ville vi få opp 20-tallet her?

Ja, det fikk vi bare noen timer senere.

I KVELD viser gradestokken 23 minus. Og for en nettavis med innhold «Fra fortid og nåtid» er det relevant å minne om at vi engang på 1980-tallet faktisk hadde 30 – tretti – kuldegrader.

Den dagen tok redaktøren på seg sine tykkeste votter og tok gradstokken med seg den korte veien ned til torget. Der var det 29.

Men over Sonsbrua sto frostrøyken opp. Så hvorfor ikke sjekke der også?

Som tenkt, så gjort. Og ja: Der kom 30-tallet opp!

Hjemme igjen hos familien vanket det rykende varm sjokolade. Og det spurtes:

– Var det virkelig tredve grader?

Ja, det var. Nøyaktig tredve. Det er veldig kaldt til å være ved fjorden. Selv de eldste jeg snakket med kunne ikke huske en så kald dag på hjemlige trakter.

Vi hadde flyttet fra «Sør-Son» – Storgata ved Wittustoppen, der vi leide en leilighet – og til et eldre hus på Nøtteløkka i Skoleveien som ennå ikke var restaurert. Vinduene var gamle og trakk inn kulde på en dag som denne.

Kulda satt liksom i kroppen også de neste dagene. Ikke minst da jeg på Sonsveien stasjon sto og ventet på forsinket tog til Vestby, der jeg jobbet på Journalistlinja ved Follo folkehøgskole.

Kan ikke minnes at det noen gang var så kaldt som dette da jeg vokste opp i Mosjøen. Bare midt i Norge, langt sør i Nordland – men likevel. Og kalde januar- og februardager langt opp på 20-tallet var det nok.

Husker at vinterværet i min hjemby ofte kunne skifte temmelig fort. Kom det mildvær og regn, var det plutselig speilglatt i gatene – til kommunens strøbiler rykket ut.

Sånn er det ikke i Son – så langt. Ha en fin dag i kulda!

St.

 

 

Views: 69

Historisk, Kulturminner

Fant opp ny birøktmetode

Honning fra Sons-bier. Men neppe sånn som «Bie-mannen» i Feierbakken laget den. (LM Arkivfoto)

(Fra LM 10.10.08) (Republisert og litt endret 05.01.24) (Av Svein-H. Strand) Knut Ottersen fant opp en ny metode for mer effektiv birøkt, KOS-metoden. Han har gitt ut to bøker på eget forlag. Og han tok seg engang fram med kano fra Hølenselva og helt til Vansjø i Moss!

TILFØYD 28.01.2009: Ottersen ble på slutten av 2008 pleietrengende og pasient på Vestby sykehjem, der han senere døde.

Knut Ottersen – soning i fjerde generasjon. Trolig en av de siste i landet som hadde vært såkalt sjølhjulpen gjennom et helt ungdoms- og voksenliv fram til pensjonisttid.(Foto: Sturla Strand)

 

Søndag 12. oktober 2008 ble han 90 år, og mange soninger har forlengst forstått at vi snakker om han Knut Ottersen. «Biemannen.» I det høyreiste hvite huset på toppen av Feierbakken.

Det litt mistenkelige huset i Feierbakken 12, som i det riktige måneskinn – sett borte fra meg – likner en illustrasjon på omslaget til en av barndommens bøker: Om de unge detektivene Hardy-guttene. Stille og hemmelighetsfullt. Veldig!

Rare greier det med hus, i alle fall gamle hus. De står liksom og forteller om seg sjøl, sånn er jeg og sånn er jeg.

Og tenk der bor ikke Knut mer! I tre år nå har han bodd på Stenløkka bo- og servicesenter. Og i Feierbakken 12 har han ikke vært siden han flytta til Stenløkka da balansen begynte å svikte og han ikke lenger kom seg rundt omkring. Blant anna for å levere kilo-enheter med honning som soninger hadde bestilt.

EN DJEVELSK GOD HONNING

Det var forresten en djevelsk god honning han fikk til ute i hagen sin – og andre steder i Son der han hadde kuber utplassert, rundt 80 stykker på det meste. Og et stort Norgesglass eller tre gikk unna skummelt fort i en familie på fire. Veldig dumt, for det var lenge, altfor lenge, til «Biemannen» kunne levere igjen – og en nedtur å måtte begynne med norsk «kjøpeshonning» igjen.

Knut mista faren da han var 15 år gammel, og måtte forsørge ei mor og ei søster. Siden var han det som vel i dag kunne kalles frilanser, sånn at flere forsto det. Men egentlig ikke dét heller, for en frilanser er jo en som tar på seg oppdrag.

 LÅNTE 500 KRONER AV SON KOMMUNE

Knut kaller det ikke noe spesielt. Han klarte seg sjøl, punktum. Aldri måtte han til fattigkassa.

Men som purung søkte han og fikk et lån på 500 kroner fra Son kommune. Sånn at han kunne klare seg fram til de første inntektene kom da han starta med snekkervirksomhet. Blant anna med å lage bikuber både for andre og for seg sjøl.

Så sånn var dét. Knut klarte seg – ikke minst fordi det var enda mer til næring og sjølberging som gikk for seg i Feierbakken 12 og andre steder innafor grensene til lilleputtbyen.

Han trivdes greit i leiligheita si på Stenløkka, når´n først måtte være der, og han gledet seg til 90 års- dagen og å få besøk av slektniner og bekjente!

Den første blomsten hadde Lokalmagasinet.no med, og han tok den glad imot.

Views: 52

Aktuelt, Debatt

Om å selge strøm og å selge poteter

(Fra LM 17.04.22) (Republisert 04.01.24) Interessant kronikk i nettavisa forskersonen.no. Lenka har fram til i dag vært å finne i LM-menyen under menypunktet Debatt.

Men siden påsken 2022 ligger an til å bli en av de kjøligste på lenge, så flytter vi lenka hit. Her vil den nok få noen flere LM-lesere enn der den lå.

Kronikken er skrevet av professor i finans, Espen Gaarder Haug, handelshøyskolen ved NMBU.

(Ill.foto: LM Arkiv/stock.exchng)

 

Views: 59

Aktuelt, Bokslipp

NY BOK: Om Stjerneguttene

Karsten Alnæs (i midten) var en dyktig og populær lektor på tidligere Norsk Journalistskole. I studieåret fra høsten 1970 til sommeren 1971 bygget han opp faget Språk og stil – i samhandling med studentene.

(Publisert 03.01.24) (Kommentar) Nesten alle fra kullet på Norsk Journalistskole 1970-1971 holder kontakten på epost – og nesten hvert år i sammenkomster i Oslo sommerstid. Det gjelder også vår dyktige lektor i faget Språk og stil, Karsten Alnæs.

Han er nå en allsidig forfatter som har skrevet en lang rekke interessante bøker. Nå om de såkalte Stjerneguttene, som i juletiden vandret rundt og sang for godtfolk i husene.

I en epost nå før jul forteller han at «Første gang det er notert i kildene er 6. januar 1653 (tror jeg det var), en skikk som ble forbudt omkring 1900 fordi det myndighetene så på det som en form for tigging.»

MER OM ALNÆS kan dere se og lese fra Menyen, der vi har lagt ut lenke i dag.

Red.

 

Views: 51

Bilde på bilde, UFO

ER DETTE VIRKELIG EN FUGL, ELLER…?

Alle de tre bildene til denne artikkelen er fra samme opptak 30. januar 2005, i voksende forstørringsgrader. Digitalt kamera ble brukt. Nederst er det jo lett å se hvor bildet er tatt. Men for ordens skyld: Det er Son bru over Hølenselva vi ser i forgrunnen, og vi ser mot nord.
LM Arkivfoto / Sturla Strand. Copyright ©
(Fra LM 05.03.08) (Republisert 03.01.24) I 2005 fikk Lokalmagasinets fotograf Sturla Strand, som «bonus», med seg noe høyst uvanlig fra himmelen, på noen opptak han gjorde i Son. Til en utstilling. «Bonusen» dukket opp for fotografen først da han gjennomgikk opptakene på PC-en.

Etter avtale ble opptakene sendt til vurdering hos «UFO-etterforskerne» i organisasjonen UFO Norge, som ikke fant noen sikker forklaring.
Samtidig ble bildene publisert i Lokalmagasinet.no, der de har ligget tilgjengelig på nettet hele tiden, om enn etter hvert litt bortgjemt i arkivet.
Uten at det er innhentet tillatelse fra fotografen, og uten fotografens navn, dukket bildene så opp via ekstern lenke hos Nettavisen.no. På en norsk-britisk internettside, der UFO Norge deltar med eksempler på hva publikum sender inn til dem.
Her er alt fra åpenbare skyformasjoner, via flytrafikkens snodige resultater når atmosfæriske forhold og sol får spille inn – til de velkjente observasjonene i Hessdalen, som nå faktisk er «av-ufofisert», ettersom det er et hittil ukjent naturfenomen med voldsom energiutfoldelse forskere fra flere land her har avdekket.

– Trolig en fugl, heter det om bildet fra Son som er gjengitt på nettsiden, det samme som står nederst på denne siden. Javel. Hva slags fugl da, tro?

Denne saken er blitt aktuell etter at flere uidentifiserte objekter over Nesodden i forrige uke ble videofilmet og filmen publisert hos Nettavisen.no. Her er det ikke UFO Norge, men Forsvaret, som analyserer opptaket. Og det går en UFO-bølge over store deler av kloden for tiden.

 

 

Views: 136

Minner, UFO

DEN MYSTISKE NYTTÅRSNATTEN

(Av Svein-H. Strand) (Oppdatert 02.01.24) I Sør-Norge ble året 1972 innledet med et merkelig fenomen som ble sett på himmelen av mange mennesker.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no i 2003. Den er – i likhet med andre LM-saker fra tidligere år – kopiert fra såkalte snapshots som ligger på nettstedet WaybackMachine. Teksten er så bare ubetydelig endret i forhold til dette.

(Oppdatert 02.01.22) (Republisert 01.01.24) Nyttårsrakettene var godt og vel blåst til himmels, og mange befant seg på hjemvei etter feiringen, da en annen type lys på himmelen dukket opp og forskrekket folk.

Det de så var sigar- eller luftskipliknende farkoster i varierende antall. Samtidig føk en meteor av en sjelden type over landsdelen.

Og i Moss ble det tatt bilder som astronomer karakteriserte som sensasjonelle.

Jeg var den gang journalist i Moss Dagblad, og intervjuet folk som hadde hatt noen fantastiske syner.

En drosjesjåfør og hans passasjerer i Sarpsborg opplevde blant annet at drosjebilen skiftet farge etter at et ukjent objekt hadde landet et stykke foran dem. Da jeg ringte for å intervjue ham om dette, begynte han å gråte.

– Jeg skulle ønske jeg aldri hadde opplevet dette, sa han – og bekreftet også det han hadde sagt til Sarpsborg Arbeiderblad:

Alle «målemeterne» på dashbordet sto og ristet mens objektet sto på bakken. 

Det hører med at et liknende objekt ble observert i Kongsvinger omtrent samtidig. Tidsforskjellen var trolig bare to minutter, ifølge reportasjen i avisa Glåmdalen.

Historien var illustrert med en tegning laget av et vitne og som viste at det foran objektet kunne ses noe som liknet en sterkt lysende stjerne.

Ingen har systematisk sjekket lokalavisene i Sør-Norge for de første dagene i 1972. Så kanskje skjuler det seg flere fantastiske historier i de gamle avisene?

Vi hører gjerne fra folk som har noe å fortelle om observasjoner denne natten. Selv om det er lenge siden, var dette så spektakulære syner at de ikke glemmes så lett. Og noen har kanskje liggende gamle avisutklipp?

REFERANSESTOFF fra den opprinnelige LM-artikkelen er her tatt bort på grunn av lenker som ikke lenger virker.

I tillegg prøver vi å få tak i min artikkel Som en fremmed kraft – publisert i Moss Dagblad på nyåret i 1972. Lenken til denne fungerer heller ikke på Wayback Machine.

Utrolig UFO-historie satte Mosjøen på verdenskartet

I slutten av august 1954 ble Mosjøen midtpunktet for en hel verdens sensasjonslyst. I store utenlandske aviser ble det rapportert om hva to søstre på tur øverst i Øydalen sør for byen hadde opplevet.

Søstrene hadde angivelig sett – og forsøkt å snakke med – en mann i tettsittende drakt som etterpå forsvant i en underlig og nesten lydløs farkost. Den så ut som to grytelokk lagt mot hverandre.

I snart 50 år har søstrene holdt fast på historien.

 

 

Views: 428

Aktuelt

GODT NYTTÅR!

GODT NYTTÅR – OG TAKK FOR ET ÅR MED FLOTTE BESØKSTALL! TELLEVERKET ENDTE VED MIDNATT PÅ 322.930 BESØK I 2023. VELKOMMEN TIL EN NY ÅRGANG, MED NYE GREP.

(Publisert 01.01.24) God morgen og velkommen til et nytt år. Snøen laver ned, som varslet for store deler av Østlandet. Den kommer fra sørvestlandet, der det noen steder kunne komme opptil én meter med snø, andre steder sludd eller regn. Sjekk fra lenka øverst i venstre-stolpen vår hva som kan ventes her i Son.  Kom igang med snømåking rundt hus og hjem, folkens – og snøbrøyting, kjære Vestby kommune! Med prioritet til de viktigste gater og veier. Helse- og nødetater må komme fram.

Views: 47

Minner

2005: «Året det var så KUTT»

Ilustrasjonsfoto: (LM Arkivfoto/stock.exchng)

(Publisert 31.12.23) (Fra Herison.no 11.02.15) Det var 10 års-jubleum for Vestby kommunes store kuttår. Her noen notiser som med sitt innhold satte tildels sterkt preg på lokalsamfunnet. Kuttnyhetene startet med rapporter fra den nedsatte finanskomteens arbeid, populært kalt kuttkomiteen, allerede et halvt år i forveien. Vi har derfor også tatt med noen notiser fra 2004. Notisene er for øvrig redigert tematisk, og for det meste er bare ingressen tatt med. Red.

Kirkelig krise i kommunen

(LM, januar 2005, utdrag) Kirken i Vestby er i økonomisk og materiell krise som følge av politikernes budsjettkutt. Vestby kirkelige fellesråd mangler en drøy millioner kroner på å komme i balanse, selv etter store reduksjoner i utgiftene. Kirkebygg forfaller på grunn av manglende vedlikehold.

Garder kirke i forfall

(LM, 2004, utdrag) ) Garder kirke er i direkte forfall fordi kommunen ikke har penger til vedlikehold. Takstein ramler ned. Veggmalingen er så gammel at den flasser stadig mer.

Vil ta betalt for begravelser

(LM, januar 2005, utdrag) En ny pengesak som vil bringe Vestby kommune i riksnyhetene igjen: Kirkevergen varsler at Kirken blant annet må begynne å ta betalt for vielser og begravelser for å klare kommunens kuttkrav på 1,1 millioner kroner, melder Østlandets Blad. Slik betaling vil være i strid med norsk lov.

Dyrt å legge ned biblioteket

(LM, 2004) Bibliotekkomiteen har funnet ut at det vil koste kommunen 200.000 kroner i bokinnkjøp neste år dersom Son bibliotek blir nedlagt fra nyttår. Skoleklassenes lesebesøk på biblioteket kompenserer for bøker som de ikke har. Kommunen vil rett og slett ikke klare å oppfylle kravene i planverket for grunnskolen dersom skolene ikke får et lokalt bibliotek de kan bruke, mener utvalget. Men kutt må til. Bibliotekkomiteen foreslår å redusere støtten til idretten med 50.000 kroner. Og bibliotekarstillingen må reduseres med 20 prosent og sekrekretærstillingen med 10 prosent, mener komiteen, ledet av kommunestyrerepresentant Erik Såheim (Ap). Komiteen fikk i oppdrag å redusere budsjettet for Son bibliotek med 500.000 kroner, men mangler fortsatt 159.000 kroner, som det overlates til finanskomiteen og kommunestyret å finne dekning for.

Bibioteket reddet uten kutt

(LM, desember 2004, utdrag) Bliotekar Ada Eckhoff, assistent Lisbeth Nilsen og alle andre i Son-området kan endelig slippe jubelen skikkelig løs: Etter kommunestyrets møte mandag er ikke bare Son bibliotek reddet – det blir heller ingen kutt i stillingsvolumet for de to ansatte, slik selv bibliotekkomiteen måtte foreslå i et forsøk på å unngå nedleggelse fra nyttår. Bibliotekaksjonen, som blant annet samlet 2200 underskrifter og fikk fram hvilken betydning biblioteket egentlig har i lokalsamfunnet, har gjort et massivt inntrykk hos politikerne.

Men Hølen mistet biblioteket

(LM, januar 2005, utdrag) Son bibliotek består også etter nyttår, etter at soningene og til dels politikerne har nedlagt et stort engasjement. Atskillig mer i det stille tapte imidlertid naboen Hølen sin kamp.

Privat- eller skolebibliotek i Hølen?

(LM, januar 2005, utdrag) Et privat bibliotek i Holterhuset som har åpent tre-fire dager i uka, i tilknytning til en kulturkafé og et kontor for kulturformidling. Det kan bli Hølen-folks svar på nedleggelsen av den offentlige folkebibliotekfilialen ved nyttår. Men kommunen ønsker at det i stedet blir skolebibliotek for Hølen skole der.

Så var det brannstasjonen

(LM, utdrag) Nå er det brannstasjonen i Son beboerne må stå opp og kjempe for – igjen. Et nytt forslag om å legge ned stasjonen – for å spare penger – kommer opp i formannskapets møte 17. januar.

Storbrann forhindret i Son  

(LM, 26.01.2005, utdrag) En anskuelsesundervisning for politikere som tenker på å nedlegge brannstasjonen i Son: Umiddelbar tilstedeværelse blant tett trehusbebyggelse, som i alle år har vært varemerket til brannvesenet i Son, forhindret at den fredede Stoltenberggården ble rammet av storbrann tirsdag.

Nedlegger bedriftshelsetjenesten

(LM 2004) Også kommunens egen bedriftshelsetjeneste, som koster en kvart million kroner i året, sto på finanskomiteens kuttliste som kommunestyeret vedtok 14. juni. Loven pålegger kommunene å ha en slik tjeneste, og det legges opp til å kjøpe tjenesten fra en privat aktør. Kommunen er en såkalt IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv), og bedriftshelsetjenesten har her en nøkkelrolle. Forslaget vil gi merarbeid for personal- og organisasjonsavdelingen (som også skal slankes, red. anm.), påpeker Norsk Sykepleierforbund Vestby.

Views: 48

Aktuelt, Kommentar

800.000 besøk på «nye» LM

(Illustrasjon: LM Arkivfoto/stock.exchng)

(Publisert 30.12.23) (Kommentar) De store, runde tall er alltid ekstra hyggelig å se – i alle fall når det dreier seg om trafikk til «nye» Lokalmagasinet.no. Når dette skrives, står telleverket på 799.616 besøk.

Med opptil 1000 besøk, som vi har hatt de siste dagene, betyr det at vi om litt passerer 800.000.

Dette er generert av 87.981 unike brukere/IP-adresser, kan vi videre lese. Dermed passerer vi straks enda et rundt tusentall: 88.000.

NÅR SANT SKAL SIES – og det skal det jo, ikke minst i en kommentar om oss selv – så er dette på langt nær rekordtall for nettstedet. «Gamle LM» rundet jo utrolige én million besøk et år.

Men hvor nøyaktig var telleverket på denne serveren? Kanskje ikke så nøyaktig som det vi har nå, på den svært mye brukte WordPress-plattformen. At det skulle være en feilvisning på noen hundre tusen, står likevel ikke til troendes.

Året vi snart sier farvel til har vært et svært krevende år for økonomien i norsk presse – for de store såvel som for de små og mellomstore aviser og mediehus. Selv det som ofte benevnes som bærebjelken i norsk presse, Norsk Telegrambyrå (NTB) har tøffe tider og avvikler sin minste avdeling, for produksjon av illustrasjoner.

TIDENE SKIFTER – og skal nettavisa «med ståsted i det nære» fortsatt være gratis å besøke? Sånn at reklamen skal være eneste inntektsgrunnlag?

Kanskje, kanskje ikke. Enkelte aktører på nettet – som gjerne er organer for ulike interesseorganisasjoner – har valgt den gylne middelvei. De gir gratis tilgang til arkivstoff som er minst ett år gammelt, men likevel interessant nok for mange – særlig de som googler etter noe de trenger å vite til en skriftlig oppgave.

Hva vi ender opp med her, tør jeg ikke si noe om i dag. Men omtrent det samme skrev jeg vel for et år eller to siden. 2024 bør derfor være året da denne viktige beslutningen blir tatt.

Første trinn blir da å bestille en utredning fra vårt vertskap Nordic Hosting AS – om kostnader og tekniske muligheter for en slik løsning, fortsatt på WordPress.

Et premiss må uansett være at det, for dere lesere, skal være et lavpris-konsept. Og med tilgang til alt stoff som er publisert på plattformen.

Red.

 

 

 

Views: 55

Kronikk, Presse

LokalMagasinet: a low-cost lifestyle project
(Republisert 29.12.23) Fra en undersøkelse av superlokale nettaviser i Norge, uten tilknytning til en papiravis, der Lokalmagasinets redaktør ble utspurt i en lengre telefonsamtale i 2018. Undersøkelsen – av Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke ved Høgskolen i Volda – ble publisert som vitenskapelig artikkel i Nordicom Review i 2019. Den inngår i et større internasjonalt prosjekt.
(Fra LM 20.10.2020)
LokalMagasinet was established in 2002 by the first and only editor of the online operation. At that time there was no other online or printed newspaper in Vestby, but Moss Avis had a relatively high household coverage in Vestby.

The editor was an experienced journalist with a background as a journalist in Moss Avis and editor in Vestby Avis, a weekly newspaper that closed down some decades ago. He wanted to offer a free, online newspaper with a focus on events in the local communities of Vestby, with a combination of magazine and breaking news content.

Just a few years after the start-up, the printed Vestby Avis (part of the Amedia group) was relaunched, increasing the competition for the Vestby newsreaders. According to the editor of LokalMagasinet, this was not a fair fight.

Backed by the Amedia group, Vestby Avis could publish with big financial losses during the first few years3 in order to reach the number of subscribers required to qualify for press support. As a result, the main coverage area of LokalMagasinet became limited to the inhabitants in and around the village of Son.

LokalMagasinet publishes one or two articles each day but has never had any significant income. The solution has been to keep the costs low. The editor works from home and lives on a retiree pension. In addition, he receives valuable unpaid help from friends and family members.

Neverheless, LokalMagasinet has lasted for nearly 16 years, running on the editor’s personal motivation and the pleasure he gets from his work. Under the current conditions, LokalMagasinet can be around for many years to come, but the activity of the newspaper is totally dependent on the editor.

Views: 62

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0