(Publisert 31.03.24) Det er siste dag i årets 1. kvartal. Ved kvartalsskiftet viser statistikken at dette er periodens mest leste innlegg i LM:
Historien om institusjonen Kaja Hansens Minne, det tidligere aldershjemmet i Son.
I skrivende stund er det registrert 385 visninger av denne republiseringen – og med solid margin til nummer to: Litt avishistorie i det nære. Og hvem vet – med førsteplass-omtale som denne, så kan det jo fort bli 400 visninger før mars blir april i natt.
DET MÅ OGSÅ SIES at det er svært godt med visninger på de sju øvrige plassene – fra 205 og oppover.
Interessant nok, så er det en annen historisk sak – om en hendelse hundre mil nord for vårt egentlige dekningsområde – som står på denne plassen. Dette med god hjelp fra ulike Facebook-grupper av og for brukere som har en tilhørighet til byen midt i Norge og Helgeland.
Her er statistikken med de åtte mest leste i første kvartal – av totalt 812 innlegg publisert på WordPress. Og om du skulle ønske et gjensyn. er det bare å trykke på lenka.
(Publisert 28.03.24) Skjærtorsdag er den kristne feiringen av Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen, og dermed innføringen av nattverden. Ordet betyr «renselsestorsdag», og kommer av norrønt skíra, «rense» (skjær = ren). Skjærtorsdag er en helligdag som feires siste torsdag før påske. Den tidligste datoen for skjærtorsdag er 19. mars og den seneste er 22. april.
Festen er godt dokumentert fra 300-tallet, og var da allerede en gammel tradisjon. I Jerusalem feiret man denne dagen to messer, en i kirkene for å markere slutten på fastetiden, og en på Golgata. I Roma ble den fram til 600-tallet feiret som markering av slutten på fastetiden, men i løpet av det århundret ble den omtolket til å hovedsakelig være en fest for innstiftelsen av nattverden.
Feiringen av to messer på denne dagen spredte seg ut over hele kristenheten. Den første av de to messene tjente til å forsone de botferdige syndere som var blitt ilagt kirkestraffer, den annen var mer direkte knyttet til innstiftelsen av nattverden. Den første messen er senere falt bort, men var lenge inkorporert som et element i den konsoliderte nattverdsmessen. Det er dette (bortfalte) elementet som har gitt dagen dens norske navn.
I kirker som regner nattverden som spesielt viktig feires den først og fremst som festen for innstiftelsen av nattverden. Nattverdsfeiringen får dermed en spesielt framtredende plass i tekster og bønner. I liturgien er det vanlig å ha med fotvask, til minne om at Jesus vasket disiplenes føtter før måltidet.
I den katolske kirke feires også normalt oljevigselsmessen på skjærtorsdag. I denne messen, som ble utskilt som en særskilt messe i 1955, velsigner biskopen de hellige oljer som brukes i kirkelige handlinger i løpet av det kommende år. Dette skjer i bispedømmetsdomkirke, med bispedømmets prester til stede. Ved samme anledning fornyer presteskapet sine presteløfter.
I katolsk liturgi tjener også fotvasken til å feire Kristi innsettelse av disiplene som apostler i hans prestedømme. I noen land er man ikke bare nøye med å avgrense antallet til dem som fotvaskes til tolv (det var tolv disipler), men passer på at det er menn (slik de katolske liturgiske bøker foreskriver). I noen katolske kulturer utstyres de gjerne med bandolærer med hvert sitt apostelnavn.
Dagen innleder påskens hellige triduum,[1] til minne om de tre siste dagene før Kristi oppstandelse. Strengt tatt viser dette triduum til de tre dager Jesus lå i graven, men ettersom skjærtorsdag da blir én dag for tidlig, er det skjedd en betydningsforskyvning.
Regjerende kattesjef i Son sentrum – Taxi – på sovebesøk hjemme hos fotograf Sturla Strand. Valg av stol ga seg jo selv. Fortsatt God Påske til liten og stor! (LM Arkivfoto)
(Publisert 25.03.24) Da er vi kommet til mandag i Den stille uke, som påskeuka gjerne blir kalt. Vi benytter anledningen til å ønske de stadig flere leserne våre en riktig God Påske!
Det gjør vi med håp om at de aller fleste av dere får anledning til å ta en skikkelig pust i bakken – til fjells i skibakken, hjemme her ved fjorden, på reise til sydligere strøk, eller hvor det skal være.
Som naturlig er, må mange i viktige stillinger innenfor blant annet helse transport og politi være på jobb og på vakt også denne påsken. God vakt til dere!
Det må dessverre sies og skrives at både voksne og barn er preget av et påske-bakteppe med historisk dystre nyhetsreportasjer. Historier som utspiller seg primært fra vår relativt nære del av kloden. Om vold, krig, sult og barn som lider og dør i et omfang som vi kanskje ikke har sett siden 2. verdenskrig.
Når representanter for hjelpeorganisasjoner som Redd Barna har problemer med å finne et dekkende ord om det de ved selvsyn har sett ute i felten, ja da grøsser det i oss tv-seere. Og kontrastene til programposter med underholdning blir ofte grelle og tankevekkende.
Som om ikke alt dette er nok, har det hjemlige nyhetsbilde vært preget av et rekordhøyt antall drap og selvdrap siden nyttår. Hva er det som skjer i Norge? I storbyer og på landet – ikke minst på landet, utløst av sterke personkonflikter innenfor nære relasjoner.
Spørsmålene er mange – og stilles nå ikke bare av fagfolk, men også av politikere.
Her i redaksjonen tar vi en liten påske-pust i bakken. Men vi følger – som «alle andre» – nyhetsbildet på nett – og sjekker eposten. Vi hører gjerne fra dere. Også på SMS til mobil 979 38 621. Eller som melding på redaktørens Facebook-side.
En soning slår av en prat med kapteinen på «Baronen» en sommer for noen år siden. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
(Publisert 24.03.24) I går var årets første avgang med hurtigbåten fra Son til Aker Brygge i Oslo. Så tidlig sesongstart har det aldri vært før på denne ruta.
«Baronen» og «Baronessen» har i vinter blitt ombygget for å bli helelektriske. Derfor er de blitt ti meter lengre og har fått installert en stor batteripakke.
Fordi de også er blitt tyngre, trenger de minst to meters dybde for å legge til. Det er jo ikke noe problem i Son. Den tidligere dampskipskaia har en god del å gå på i så måte.
Også i år er det Norled-selskapet som drifter ruta, med hele 11 anløpssteder på denne siden av fjorden og ett på vestsiden.
Ruta skal i første omgang betjenes hver helg – pluss heligdager – fram til sommerrutene med daglige avganger begynner 1. juni.
Lokalmagasinet.no ønsker med dette GOD PÅSKE til store og små. Et bilde mange vil huske som påskeillustrasjon i tidligere år (LM Arkivfoto / Sturla Strand)
(Publisert 24.03.24) Påsken var opprinnelig en vårfest i Lilleasia. I Israel utviklet det seg til en fest med måltid av lammekjøtt og usyret brød. På hebraisk ble festen kalt pesach, på latin gjengitt som «pascha».
Etter hvert endret påsken seg fra å være en fest for våren og et grøderikt år til å bli en religiøs høytid til minne om jødenes utgang fra Egypt. Slik var det på Jesu tid.
Fordi Jesus hadde sitt siste måltid med disiplene i påsken, ble feiringen overtatt av de kristne til minne om Kristi lidelse, død og oppstandelse.
Kirkemøtet i Nikea i 325 ønsket å tidfeste påsken. De valgte ikke en fast dato for påskedag, men første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Grunnen skal være at de ønsket å feire Jesu oppstandelse på en søndag, men valgte å etterligne den semittiske kalenderen, som ikke var regelmessig fra år til år.
Siden har ingen kunnet gjøre noe med at første påskedag faller mellom 22. mars og 25. april i de vestlige kirkene, med faste lagt til 7 uker før og pinse til 7 uker etter påske.
Den gresk-ortodokse kirken feirer påske opptil fem uker senere.
I Nord-Europa fortrengte påsken en gammelgermansk vårjevndøgnsfest som visstnok var til ære for fruktbarhetsgudinnen Estre. Dette navnet førte til at påske ble Easter på engelsk og Ostern på tysk.
Fra den gammelgermanske festen har vi arvet en rekke fruktbarhetssymboler som påskeegg, påskekyllinger og påskehare.
Etter reformasjonen mistet påsken mye av sitt religiøse preg hos oss. For mange er det viktigste blitt påsketurer på fjellet eller båtpuss ved fjorden. (Fra Dags dato / Som dagene går)
Tenk deg at du inviterer kjæresten med på kino, men ikke får sitte ved siden av hen fordi du sitter i rullestol og ikke kan bestille ordinær billett nær rullestolplassene. Eller at du er avhengig av å sitte på første rad for å ha mulighet til å se, og dermed alltid må kjøpe de dyreste billettene på teater, i operaen eller på konsert.
(Fra LM 06.12.19) (Republisert 24.03.24) Mange funksjonshemmede og kronisk syke har en aktiv fritid. Men mange møter også på hindringer som gjør det umulig for dem å delta. Åtte av ti funksjonshemmede ønsker å delta mer i sosiale aktiviteter, ifølge forskningen til Ramm og Otnes (2013).
3. desember var FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Årets tema: Demokratisk deltakelse og deltakelse på kultur- og fritid. Ifølge FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), har funksjonshemmede rett til «å ha et aktivt liv gjennom deltakelse i kultur, fritid og idrett» (artikkel 30). Likestillings- og diskriminerings-lovgivningen slår også fast at funksjonshemmede har rett til tilrettelegging for å kunne delta på lik linje med andre. Men det er forskjell på å ha rett og å få rett.Undersøkelsen «Det viktigste er å delta», i regi av Unge funksjonshemmede og FFO, viser at mange blir utestengt på grunn av funksjonshemming eller kronisk sykdom.
Små og store hindre står i veien for deltakelse: manglende transport- og parkeringsmuligheter, manglende tilgjengelighet og universell utforming, mangelfulle assistanseordninger, negative holdninger og fordommer og mangel på informasjon, for å nevne noen.
Ifølge Ramm og Otnes (2013) var det 22 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne som ikke hadde deltatt i kulturelle aktiviteter det siste året. For den øvrige befolkningen var prosentandelen 13. Ifølge vår undersøkelse er det aller største hinderet mangel på informasjon om tilgjengelighet: Finnes det HC-toalett, ledelinjer, teleslynge, heis, sittemuligheter? Hvordan er de akustiske forholdene i lokalet? Er det langt å gå fra nærmeste parkeringsplass? Denne informasjonen ville gjort det mye enklere å delta for veldig mange – også funksjonsfriske.
DEN GODE NYHETEN er at dette ikke koster noe! Det er informasjon som kan legges ut på nettsidene til butikker, spisesteder, arrangementer og kulturtilbydere, og kanskje på sikt også standardiseres. Kanskje kunne sertifiserings-ordningen «Tilgjengelighetsmerket», som norske konsertarrangører står bak, utvides til også å gjelde andre arenaer? Mange møter også på utilsiktede problemer, som for eksempel at det ikke er mulig å bestille plass for ledsager på nett, eller at det ikke er mulig å sitte flere rullestolbrukere sammen på kino og teater for eksempel. Hvorfor er det ikke mulig å få flyttbare seter som gjør det mulig for rullestolbrukere å oppleve en forestilling eller en film sammen med familien eller kjæresten sin?
FOR NOEN GRUPPER er støy, blinkende lys og store menneskemengder vanskelig. En respondent i undersøkelsen vår forteller om en skobutikk som egen åpningstid for de nevroatypiske (autisme, ADHD, tourettes etc.) Da er bakgrunnsmusikken slått av, det er få mennesker og lite støy i lokalet.
Dette burde være en idé for flere! Noen kinoer har enkelte kinofremvisninger med dempet lyd og litt lys i salen, tilrettelagt for eldre og andre grupper som ikke trives i totalt mørke med høy lyd. Bufdir antar at ca. 600 000 mennesker i Norge har en funksjonsnedsettelse. Hver niende nordmann har fylt 70 år. I 2060 vil hver femte person være 70 år eller eldre, ifølge SSBs framskrivninger.
Det å tilrettelegge for funksjonshemmede er å tilrettelegge for folk flest, og burde være «bra for business». Det viktigste er å delta!
(Fra LM 02.01.14.) (Republisert 22.03.24) Med 2014 er vi også kommet til grunnlovsjubileet, som skal markeres solid og relevant også her i det lokale. I den forbindelse er LM blitt tilbudt å publisere eksklusivt en serie med unike minnebrosjer som norske gullsmeder laget i den norske nasjonalromantiske perioden.
♦ Vi har takket ja, samtidig som det endelige opplegget for presentasjon og informasjon rundt objektene ikke er klart. Det er snakk om et stort antall brosjer, og veien må nok bli litt til mens vi går.
♦ Eieren av den aktuelle samlingen har et overordnet ønske om en prosess der leserne deltar med kommentarer eller på annen måte, og at læring blir en del av utbyttet. Det understrekes at det ikke ligger noen som helst kommersielle hensyn bak publiseringen, og at ingen av objektene er for salg.
♦ Da har vi i alle fall sluppet nyheten. Og illustrasjonen ga seg selv. Et bilde fra samlingen, selvfølgelig! Med noen mynter som gir et inntrykk av størrelsen. Detaljene i slike brosjer er viktig informasjon, og vi publiserer bildet her med største oppløselighet til vårt design.
(Publisert 21.03.24) Riksantikvaren har godkjent et forslag fra fylkeskommunen om å gi indre Son status som verneverdig trehusmiljø.
Parti fra Strandgata mellom Dørnbergerhuset i sør og Storgata ved Son Kro i nord. (LM Arkivfoto)
Innspill om dette kom fra Soon og Omegns Vel til Riksantikvaren allerede i mai i fjor, men formell forslagsstiller er Akershus fylkeskommun etter flere måneders saksbehandling om kriteriene som skal gjelde.
Området som nå er vernet går fra tidligere Klubben i Son i sør – der Brevikveien møter Storgata – og i nord til krysset ved Kapellveien der Storgata går over i Sonsveien.
I tillegg inkluderer vernet deler av Fjellstadbakken, Feierbakken, Skoleveien, Kolåsveien fram til Labobakken og eiendommene oppover denne.
Løkkeveien og Kleiva er, nær sagt selvfølgelig, også innenfor verneområdet.
(From LM 01.10.10) (Republished 20.03.24) Visiting Norway, you may have seen it, or heard of it – this GAMALOST («Old cheese»). But did you know it really isn’t old at all? However – it’s roots goes way back – to the Norwegian Vikings! Currently only one diary – in Vik, Sogn, Western Norway (and in the world) – produce this most unike cheese in the traditional way.
IT’S MADE FROM fat-reduced cow milk and contains an unike and healthy mould/mycel-stuff – as found in many blue cheese products, world-known English Stilton, for instance.
Gamalost is very dry and with a kind of granulated consistence. The tast is a bit hard to describe, but let me try: Long and strong, distinct – sometimes sweetish – flavour. On the most heavy (after long storage) it reminds slightly of ammonia-like candies.
The taste and flavour varies a bit from how long it has been storaged since it left the diary. But don’t be afraid, try! It never knocks you to the floor even if you dislike it! And get this: Only 1 % fat! 50 % proteine.
Use a sharp knife for medium slices to have on thin bread slices, for instance. Some butter on top of it mildens and – for some – brings the flavour to the peak.
Vary with a slash of Creme Fresh or diary products like that – and why not put a few red berrys on top. A clice together with cognac is said to be heavenly!
Good luck and have a nice experience with some of the most Norwegian there is!
(Publisert 19.03.24) En aldri så liten merkedag i dag: Ved 16-tiden ble innlegg nummer 800 på vår WordPress-plattform publisert.
For ikke å glemme: Databasen for bilder, eller elementer som det heter på dataspråket her, har passert 1600-tallet og står i dag på 1625.
Trenger vi så mange bilder i basen? Godt spørsmål – som vi også har spurt oss selv, sist ved nyttår i forbindelse med årsrevisjonen for 2023.
Svaret er nok at det klarer seg lenge. Eller mer presist: En full gjennomgang vil ganske sikkert vise at vi har så det dekker de aller fleste illustrasjonsbehov. I alle fall rent tematisk.
Men opptil flere av tema-bildene bør skiftes ut. Og for all del, når redaktøren skal være revisor: Altfor mange har blitt for lite brukt.
ET GRUNNFJELL i nettavisas første år var de mange flotte bildene til vår egen fotograf, Sturla Strand. Ikke minst i den perioden da han deltok i noen av de mest krevende nettbaserte konkurransene som finnes i svart-hvitt-sjangeren.
I en av dem kom han nesten «på pallen», som det heter i idrettsspråket. For ham selv var denne fjerdeplassen i sin temagruppe noe ekstra å minnes for livet. Her «møtte» han nemlig sitt store forbilde gjennom mange år.
Bildebasen vår er i dag relativt lite preget av Sturlas bilder. Han har også tatt noen «hvileskjær» til fordel for andre gjøremål. Men det kan jo være en anledning til litt gjenbruk – ikke minst for den yngre generasjon lesere.
Uttalelse til Langtidsplanen for Forsvaret, fra Landsrådet for Heimevernet. Av Are Tomasgård (LO) og Jon Kristiansen (NHO), hhv. leder og nestleder i Landsrådet.
Landsrådet for Heimevernet samlet til møte 19. mars. (Foto: Heimevernet)
(Publisert 19.03.24) Fullskala-angrepet på Ukraina 24. februar i 2022 har innledet en ny sikkerhetspolitisk tid. Russland er en grunnleggende trussel mot internasjonal sikkerhet. Landsrådet for Heimevernet mener at Langtidsplanen for Forsvaret må levere en betydelig styrking av Forsvaret og Heimevernet. Det er på tide at vår forsvarsevne gjenspeiler den nye tiden vi lever i.
I 2023 kom en rekke råd og anbefalinger, blant annet har Forsvarskommisjonen, Totalforsvars-kommisjonen og Forsvarets Forskningsinstitutt pekt entydig i samme retning: Forsvaret er
underdimensjonert, og har betydelige mangler. Forsvarets utholdenhet og evne til å håndtere kriser og
krig er svekket.
I Norges totale beredskap spiller Heimevernet en avgjørende rolle. Som grunnstein i territorialforsvaret og
en spydspiss i det sivil-militære samarbeidet, representerer Heimevernet en unik ressurs. Dypt forankret i
lokalsamfunnene og med en bred representasjon av innbyggerne, er Heimevernet en kraft for stabilitet og
trygghet – både i fred, krise og krig.
Heimevernet kan ikke drives på sparebluss
Landsrådet er positiv til gjenopprettelsen av HV-07 Agder, samtidig som at det i utgangspunktet ikke er
antallet HV-distrikter som er hovedutfordringen. Hvis Heimevernet skal evne å planlegge og lede
territorialforsvaret, må strukturen fullfinansieres.
Styrking av ledelses- og stabsfunksjoner i distriktstrukturen, årlig trening og grunnleggende soldatutrustning (PBU), for hele styrken, tilpasset alle fire årstider, forutsetter Landsrådet at Langtidsplanen leverer på.
FFI studien «HV mot 2030» peker på fire ambisjonsnivåer, der det nest høyeste nivået beskriver en styrkestruktur med 58 000 soldater. Omfanget av HVs oppgaver i dagens sikkerhetspolitiske situasjon
burde tilsi en styrkestruktur på dette nivået. Langtidsplanen bør legge opp til en gradvis oppbygging fra
dagens nivå på 40.500 soldater.
Langtidsplanen må levere økt slagkraft
For å møte de nye sikkerhetsutfordringene, må også Heimevernets kapasiteter styrkes betydelig i
Langtidsplanen. Forslagene i Faglig Militær Råd peker i riktig retning.
Områdestrukturen må styrkes for å øke territoriell operasjonsevne, samtidig som panservern i nord, luftvernsystemer og evne til å ta i bruk ny teknologi, som ubemannede systemer, er viktige oppgraderinger for å øke HVs slagkraft og forsvarsevne.
Operativ evne til å håndtere trusler i kystsonen må også styrkes, i tillegg til å understøtte Heimevernets
oppdrag ved alliert mottak og objektsikring. Tilførsel av båtmateriell, våpen og utstyr som er nødvendig for
å håndtere trusler og utføre oppdrag langs kysten må inkluderes som en del av Langtidsplanen.
Det er også avgjørende å investere i robuste logistikksystemer og sivil infrastruktur. Heimevernet er i sin
natur desentralisert, og trenger derfor desentralisert lagring av materiell og utstyr, og enkle mekanismer
for tøybytte og nødvendige depottjenester i krise- og krigssituasjoner for å fungere effektivt.
Sivil infrastruktur i form av veier, jernbaner og havner, som er viktige for understøttelse av militære
operasjoner – og spesielt mottak og forflytning av militært materiell mellom øst og vest – må prioriteres i
Nasjonal transportplan.
I lys av den krevende sikkerhetssituasjonen vi står overfor, er det derfor avgjørende at regjeringen prioriterer en omfattende og målrettet styrking av Heimevernet i den kommende Langtidsplanen for Forsvaret. Bare gjennom en slik satsing kan vi sikre en solid beredskap og trygghet for Norge i møte med dagens sikkerhetsutfordringer.
(Publisert 18.03.24) Den nye boka «Kjønn i isen» fra Museumsforlaget utfordrer ideen om de arktiske strøk som den maskuline mannens domene.
Her møter vi både mannlige og kvinnelige polarforskere, fangstfolk og kunstnere.
Gjennom ni kapitler gir forfatterne oss inspirasjon til nytenkning – om hva en helhetlig polarhistorie anno 2024 bør og kan være.
Ja, hva er det som skjer dersom vi avkler noen av de kjønnsbaserte sannhetene om polarområdenes historie?
Dette er temaet på et arrangement i Polarmuseet i Tromsø 21. mars kl. 19. Sted: Søndre Tollbodgt. 11 Invitasjon finner du her
MER OM BOKA (redigert fra pressemelding)
Silje Gaupseth og Marit Anne Hauan (red.) Kjønn i isen. Fragmenter til ei ny polarhistorie
– Jeg er overbevist om at vi til nå bare har skrapt litt og lett på polarhistoriens overflate, sier Marit Anne Hauan.
Fra ulike faglige ståsted, og gjennom et bredt tilfang av kilder, tar bidragsyterne tak i noen av de kjønnede forestillingene som preger fortellinger om polarområdene i litteraturen, i kunsten og på museum.
En slik forestilling får liv i det velkjente bildet av den heltemodige mannen – oppdageren, vitenskapsmannen eller fangstmannen. Han som kjemper seg gjennom isødet med mål om å temme, måle eller høste av ressursene i uberørte, jomfruelige områder.
Boka utfordrer en slik klassisk forestilling om kjønn og maskulinitet i polarområdene ved å trekke fram normbrytende praksiser i både fortid og nåtid. Og ved å se kjønn i sammenheng med en rekke andre forhold. Som klassetilhørighet, skeivhet, menneske–dyr-relasjoner, samt hjemlig og vitenskapelig praksis.
Ved å legge nye fragmenter til historien, så trer polarområdene fram i all sin dybde og mangfoldighet.
– Jeg gleder meg til å dele boka med leserne. Kanskje vil de bli mest overrasket over mangfoldet av kilder som utforskes her – fra polarlitteratur og samtidskunst til teltliv og hundekjøring, sier Silje Gaupseth.
Gaupseth er kulturviter og leder ved Polarmuseet, Norges arktiske universitetsmuseum. Hun forsker på selvrepresentasjon i polar ekspedisjonslitteratur, og har ledet utstillingsprosjekter som «Polarhistorie på skeiva» sammen med Hanne Marit Hauan.
Utstillingen resulterte i et bidrag til antologien Skeiv lokalhistorie: Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønns-relasjoner og kjønnsoverskridelser (2022).
Marit Anne Hauan er folklorist med polar kulturhistorie som forskningsfelt. Som redaktør har hun tidligere utgitt Museologi på norsk (2012) og Kjønn på museum (2018).
Blant Hauans siste bidrag til feltet er boka Polare maskuliniteter – fra oppdagelsen av Svalbard til heltetidas siste time (2021). Og året etter: Utstillingen «Polarhistorie på skeiva», som hun fikk i stand sammen med Silje Gaupseth.
Fra brannen i Strandgata i mars 2012. (LM Arkivfoto / Sturla Strand)
(Publisert 17.03.24. Oppdatert 18.03.24) Styret i Soon og Omegns Vel har levert uttalelse i forbindelse med revisjon av brannsikringsplanen fra 2022 for tett trehusbebyggelse i indre Son sentrum. Det påpekes spesielt at brannrevisjonen bør kvalitetssikres av den lokale brannsjef. Dette med tanke på brannspredning fra ikkesikrede nabohus i sterk vind.
Styret mener «det er betimelig at dette viktige arbeidet er kommet i gang igjen». Styret har tidligere ved flere anledninger tatt opp brannsikring av indre Son sentrum, både i møter med ordfører og rådmann, og underveis med diverse politikere.
Det vises til brannsikringsplanen:
Sitat: «Brannsikringsplanen er ikke hjemlet i lov eller forskrift og påfører ikke plikter eller rettigheter til eiendommer innenfor planområdet.»
Her mener styret i Soon og Omegns Vel at dette kanskje bør hjemles i lov eller forskrift, slik at brudd på brannsikringsplanen må få konsekvenser. Dette vil da også virke preventivt.
Vellet har tidligere henvist til Riksantikvarens ordning med økonomisk støtte til brannvern av kulturminner, og påpeker at Riksantikvaren også sitter på mye ekspertise og kunnskap om temaet.
Son sentrum er tett bebygget, og det er deler av Son også utenfor indre sentrum.
– Derfor er det nærliggende å spørre om området for styrket brannvern burde være større enn bare indre sentrum. Det er tett og verneverdig bebyggelse også utenfor «indre» sentrum, påpekes det.
Som et supplement til den aktuelle revisjon mener styret at brannsikringstiltaket i det minste også bør kvalitetssikres av brannvesenet. Og da i tillegg til arbeidet som kommunens administrasjon og andre fagpersoner ellers nedlegger.
SISTE: Riksantikvaren godkjente et forslag fra daværende Viken fylkeskommune om å gi indre Son formell status som verneverdig trehusmiljø. Innspill om dette kom fra Soon og Omegns Vel til Riksantikvaren allerede i mai i fjor, men formell forslagsstiller er altså fylkeskommunen etter flere måneders saksbehandling om kriteriene som skal gjelde.
Knut Chr. Hallan på en messe ved Son torg. Der solgte han objekter fra en rikholdig samling med emballasje, opparbeidet i sin tid i Oslo. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
(Publisert 15.03.24) Sooningprisen 2023 ble delt ut etter årsmøtet i Soon og Omegns Vel 27. februar. Årets Sooning 2023 er: Knut Christian Hallan!
Slik ser prisen ut – laget av Ruben Nordahl, Son – og bygget på et humoristisk ordspill, opp mot “soning” i fengselsterminologien. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
JURYEN VISER TIL Hallans uegennyttige arbeid som gagner Sons befolkning – og her er et utdrag av hva han brenner for:
– Han låner ut treseilerne sine til seilerglad ungdom i nærmiljøet, slik at de kan få kjenne hvordan det er å seile en seilbåt i stedet for en glassfiberbåt.
– Han lærer velvillig bort knep som gjør at det blir lettere for ungdommen å mestre båtene.
– Gjennom Son Automobil Entusiaster deler han både opplevelser, en hjelpende hånd og nyttige tips om gamle biler.
– Han er en ildsjel med hensyn til å stoppe mer utslipp i Oslofjorden. Stoppes ikke dumpingen, vil også hele havneområdet rundt Son dø ut.
(14.03.24) Da jeg var ung og ingen nettavis hadde sett dagens lys, var det primært ferske og interessante lokale nyheter og gode «lørdagssaker» vi jaktet på. Og fant.
MEN VI HADDE OGSÅ et øye til småspalter med aktualiteter – gjerne om kjente personer. Ja, en viss variasjon av stofftyper skulle det være i «blekka». Fra notiser til trespalters oppslag på forsiden. Helst litt å lære av.
Også en nettavis i det nære bør holde seg med småstoff – om det så bare er overveiende til underholdning.
Her hos oss startet vi i fjor den faste siden Visste du… – nå med lenketilgang fra Menyen.
Underholdning er det vel ikke, men én- til tolinjers snutter, basert på fakta om navn.
I starten ble siden oppdatert og utvidet daglig, men dettte tok etter hvert for mye tid. Og så får tiden – og besøkstallene – vise om vi finner på noe annet rundt temaet fakta som underholdning.
(Publisert 14.03.24) (Av Øyvinn Hjorthen/mosjøen.com) Det går fint an å drive med høyteknologi her i Mosjøen. Likevel flyttes flere tekniske tjenester i mange bransjer over til mer sentrale strøk.
Internett-revolusjonen som startet for 20-30 år siden har snudd opp ned på det meste. Alt burde ligge til rette for å bygge opp lokale høyteknologiske miljø, men det er det omvendte som skjer. Og ingen lokalt bryr seg.
Vi driver både utvikling og drift herfra. Og vi holder oss rimelig oppdatert faglig fordi verden er blitt så mye mindre via nett, desssuten er vi like nysgjerrige som før. Men fagfeltet har blitt så omfattende at man har måttet spesialisere seg for flere år siden for å holde følge.
Et eksempel på internasjonaliseringen er vår egen Linux-baserte webserver med alle portaler og kunder. Den står i Tyskland, men vi har satt den opp og drifter den herfra.
Da vår gamle server totalkollapset for et par år siden mens jeg var ei helg på Vega, trengtes det tyngre kunnskap. Så jeg surfet rundt etter ekspertise i USA, og fant et konsulentselskap som kunne gå dypt ned i Linux-servere.
Vi betalte for noen konsulenttimer og fikk fikset serveren til neste dag uten å reinstallere noe. Alt ble ordnet via vanlig mobilnett fra Vega.
Nå har vi en nyere server, også i Tyskland, den har gått uten en eneste stopp i over et år.
Våre portaler har i mange år kjørt med et malsystem fra et lite firma i Britsh Columbia, og vi har flere ganger fått hjelp til forbedringer fra dem.
Også andre standardmoduler vi bruker kommer fra små leverandører verden over. Men de unike nyhetsmodulene har vi utviklet selv.
Nylig kjøpte vi flere komplette mikrodatamaskiner fra Kina på størrelse med et kredittkort for rundt 50 kr pr stk. De kan programmeres og brukes til bl.a. datainnsamling, styring og overvåking,
Og trenger vi avanserte løsninger, så finner vi fort hjelp i tunge utviklingsmiljø på nett.
Så til yngre talenter i dag: Ikke brenn inne foran spillskjermen, kom dere ut og ta utdanning! Vi hadde ikke slikt tilgjengelig da vi studerte, vi måtte utvikle spillprogrammer selv – og lærte en masse av det.
Selvstudium er greit når man må, men verdien av et godt faglig skolemiljø der man har full fokus kan ikke undervurderes.
Og få gjerne med litt praksis; altfor mange tekniske produkter er utviklet av noen som ikke skjønner miljøet det skal brukes i.
Bygningsmiljøet frå 1700- og 1800-talet som blei ramma av brann inngår i verdsarvstaden «Vestnorsk fjordlandskap». Verneområdet Gamle Lærdalsøyri hadde 161 bygningar. To av dei er freda. Ei av desse blei totalskadd i brannen, medan tre bevaringsverdige hus gjekk tapt. (Illustrasjonsoto: lokalhistoriewikipedia.no / Elin Olsen)
(Fra LM 19.01.2014) (Republisert 13.03.24) Hvordan er egentlig brannberedskapen i verneområdet i Son? Hvor lang er utrykningstiden om natten på glatt vinterføre – i en uvarslet prøve?
Etter nattens katastrofebrann i Lærdalsøyri er dette spørsmål mange soninger sitter med.
Behovet for en oppdatert status kan bli tatt opp i det kommende styremøte i Soon og Omegns Vel.
Rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg forsøkte i sin tid å få omklassifisert Son fra «meget brannfarlig område» til «brannfarlig område».
Dette for å kunne akseptere lengre utrykningstid.
I forbindelse med overgang til Mossedistriktets brann- og redningsetat ble det foretatt en utrykningsprøve. Prøven ble gjennomført på godt sommerføre.
Utrykningstiden tilfredsstilte da det som tilsvarer kravet for «brannfarlig område».
Det hele var «en solskinnshistorie», som prøven ble kalt av velleder Ivar Gudmundsen.
Views: 100
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
(Publisert 18.03.24) Den nye b
(14.03.24) Da jeg var ung og ingen nettavis hadde sett dagens lys, var det primært ferske og interessante lokale nyheter og gode «lørdagssaker» vi jaktet på. Og fant.
