Eit portrett av språkforskaren, språkgrunnleggjaren og diktaren Ivar Aasen (1813-1896). Biletet er teke i 1871 då Aasen var 58 år gammal. At han endeleg let seg avfotografere, hadde ein særleg grunn. Systra hans, Ingeborg Melset, bad han om å få eit bilete. I dagboka 11. august 1871 skriv Aasen: «Hos en Fotograf». To dagar seinare les vi: «Hos Fotografen 1 dl. Slet Humør». (Kjelde: Djupedal, Reidar (1988): «Ivar Aasen og den nye svartekunsten». Syn og Segn 1-2/1988)
(Publisert 10.04.24) (Tekst- og kildesamling redigert av Svein-H. Strand. Del 1) «Nynorskens far», Ivar Aasen, reiste nordover frå Vestlandet og kom seg heilt til Tromsø. Det har et vært skrevet at han ikkje kom lenger enn til Midt-Helgeland fordi pengene ikkje strakk til. Men på nettet står det no faktisk at han kom seg heilt nord til Tromsø.
Okke som er, han laga interessante opptegnelser om mellom anna talemåter på Helgeland. Og om ord brukt i Vefsn som han meinte hadde røtter i både gamalnorsk og dialekter på Vestlandet.
Vefsnmålet er dialekta som vert tala i det meste av kommunane Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Alstahaug, Herøy og den sørlege delen av Dønna.
Her er ei oversikt over relativt ny litteratur om emnet:
Per Sjåvik (1951) frå Mosjøen, lektor ved Mosjøen videregående skole, har skrive om dialektar og stadnamn på Helgeland. Mellom anna:
«Dialektane på Sør-Helgeland», I Årbok for Helgeland 1998-99, side 44-59 (nynorsk)
«Utviklingstendenser i Vefsnmålet» Hovedoppgave i nordisk, Universitetet i Trondheim 1984 (bokmål)
«Nynorsk i Vefsn. Innføring i nynorsk med Vefsn-dialekten som grunnlag», 1982
Per Sjåvik (1998). «Dialektane på Helgeland». Årbok for Helgeland.
Etter Hallfrid Christiansen Norske dialekter, i Kjell Øksendal: Målføret i vefsnbygdene
Kjell Øksendal: Målføret i vefsnbygdene, i Vefsn bygdebok b. III (Mosjøen 1977)
Øyvind Jenssen: Helgelandsmålet i Leirfjord.
Vilhjelm Riksheim (1921): Ljodvoksteren i Vefsn-målet. Kra.
Reidar Svare (1950). Far etter fedrane: Folkeminne innsamla i Vefsn. Vefsn Historielag.
Ivar Aasen Dagbøker 1846-50
Om Heming Ivar Aasen: Prøver af Landsmaalet i Norge
Halvard Lundestad (2004). Ordsamling frå Vefsn (2 utg.).
BILDET: En avdeling tyske invasjonsstyrker har etablert seg på Son torg tidlig om morgenen 9. april 1940. Rutebåten «Oscarsborg I» fra Son til Oslo er blitt tvunget til å snu og ta med seg sårede fra «Blücher». NEDERST t.v. ved brygga en sivilist i samtale med en offiser. TIL HØYRE: Kjøpmann Hansens lastebil er rekvirert og lasteplanet fylt av sekker, kanskje proviant, som nok skal innover til Oslo sammen med de rundt 1000 soldatene. ET ANTALL VAKTSOLDATER ble igjen i Son for å sikre viktige offisielle funksjoner som telegrafen med telefonsentral, Bogen-bussen med garasje og tilbehør. SON SKOLE – med lokaler også til kommunens administrasjon – var også en lokasjon som invasjonsstyrken tidlig sikret seg kontroll over. EN MASKINGEVÆRPOST ble etablert i 2. etasje i bolighuset på Alicenborg. Der hadde posten god utsikt, og kunne også kommunisere med en tilsvarende post i Kleiva/Storgata. (Fra NTBs krigsarkiv, Riksarkivet) (Fotograf: Ukjent)
(Publisert 09.04.24) (Oppdatert 10.04.24) Torget i Son ble et av de første steder hvor tyske soldater satte sine ben på norsk jord under invasjonen 9. april 1940. Bare med unntak av de som hadde svømt i land fra «Blücher» etter at slagskipet ble senket. Drivstofflagrene til Norsk Brændselolje på Lakse ble svært viktige for de tyske styrkene, som blant annet bunkret ubåter i Son.
Allerede 28. april 1940 forsøkte Royal Air Force å bombe drivstofflagrene med fosforbomber. De traff ikke målet, men skadet heller ikke bebyggelsen i Son. Sentrum ble evakuert under angrepet.
Men natt til 18. august 1944 sprengte Hjemmefronten tankene, etter å ha mottatt ordre fra London i form av koden «kua har grønne strømper».
Laksa-aksjonen ble ledet av Nils Otterness. I tillegg deltok Frank Brenna, Odd Mjønner, Kåre Karterud og Oscar Mamen (alle fra en Milorg-gruppe i Ski) og tre kjentmenn fra Son: Odd Svendsen, John Johansen og Kristian Halvorsen. I tillegg var Vestby-bonden Ole Lauritz Authen en sentral person i planleggingen.
Brannen etter sabotasjeaksjonen sett fra bryggene i Son . (Fra NTBs krigsarkiv, Riksarkivet) (Fotograf: Ukjent)
7.000 tonn diesel til ubåter, det siste store tyske hovedlageret på Østlandet, og 400 liter solarolje ble ødelagt. Anlegget brant i ti dager. Tankene smeltet, men fundamentene er synlige i landskapet.
BÅTBYGGERIET ved «Kugrava» var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent.
Hverdagsliv under krigen
Med unntak av noen dramatiske dager i begynnelsen av krigen og Laksa-aksjonen i 1944, så gikk krigsårene stort sett nokså rolig for seg i Son.
Det var en tysk forlegning med to brakker på Wernertomta (også kjent som Presteløkka) ved Kolåsveien. En av dem ble etter krigen flyttet til Hollandveien rett ovenfor Kugrava for å bli bolig.
PÅ SØNDRE BREVIK var det et antiluftskytsbatteri som dekket Mossesundet. Batteriet hadde radar og luftvernkanoner.
Båtbyggeriet ved Kugrava bygde gjennom hele okkupasjonstiden livbåter og annet utstyr for okkupasjonsmakten. Omkring seksti mann arbeidet der, en del av dem fra andre deler av landet.
Etter krigens slutt ble sjefen på Kugrava, Johan Faye, anklaget for samarbeid med tyskerne, men han ble frikjent.
FOR FOLK FLEST var det matsituasjonen som var det mest merkbare. Her ved kysten var mange allerede vant til å fiske, og vi må tro at det var det mange som gjorde i disse årene – for seg selv eller andre.
Labo stadion ble pløyd opp til grønnsakparseller, og man plukket sopp og ville bær.
En del soninger sa senere at de aldri hadde vært i bedre form enn på denne tiden. En diett med fisk og friske grønnsaker som viktigste bestanddeler kunne være kjedelig, men de aller fleste led ingen nød.
Av andre ting befolkningen måtte leve med i krigsårene kan nevnes blendingsgardiner, som var et irritasjonsmoment og som nok for mange ble en påminnelse om at krigen raskt kunne ta en mer voldsom vending.
En annen ting var at det kunne være vanskelig å reise. Son har lenge hatt en nær tilknytning til nærmeste by Moss. For å reise dit måtte man faktisk ha både pass og det som ble kalt grensesonebevis.
Egen Hjemmefront-avdeling
Det var en egen Hjemmefront-avdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, kanskje med unntak av at noen kan ha vært blant kjentmennene under sprengningen av tankene på Laksa.
VÅPENTRENING foregikk i skogen øst i Garder, og det ble tatt imot noen flyslipp. Blant de lokale lederne i hjemmefrontavdelingen var Alf Lie (senere meieribestyrer i Son) og Ole Ingvald Heie.
Det var også enkelte som forsøkte å flykte til Sverige for å slutte seg til de norske styrkene der. Den mest kjente fra Son er Alf Monrad Knudsen, som ble tatt og tilbrakte resten av krigen i fangenskap, først i Norge og deretter i forskjellige konsentrasjonsleire. Han var på sine eldre dager og nesten til sin død tidsvitne for Stiftelsen Hvite Busser, og fikk to hedersprisser for sitt arbeid med å opplyse dagens ungdom.
Alf Monrad Knudsen døde i desember 2016, 93 år gammel. Under et 17. mai-arrangement på Son torg samme år ble han tildelt den sjeldne utmerkelsen Regjeringens Minnemedalje for sitt årelange engasjement med å bringe grupper av skoleelever og andre ned til tyskernes fangeleire.
I 1940 var det fremdeles et betydelig antall sjømenn bosatt i Son. Flere av dem gjorde tjeneste gjennom krigen. Tre av de fem falne fra Son var krigsseilere.
22 NS-medlemmer registrert
I 1944 var det registrert 22 medlemmer av Nasjonal Samling i Son, noe som tilsvarer 6,1 prosent av de stemmeberettigede ved valget i 1936. De var organisert i eget lag, som tilhørte Follo NS-krets. Det var også en noe større gruppe som ble ansett for å være «stripete» (NS-sympatisører).
I 1941 ble den lovlig valgte ordføreren (Johan Kristoffer Strøm, red. anm.) erstattet av et NS-medlem. Han ble avsatt da krigen var slutt, og dømt til fire års tvangsarbeid under rettsoppgjøret.
VÅREN 1945 ANKOM en større gruppe russiske krigsfanger som hadde blitt evakuert fra Nord-Norge, og som var i Son til slutten av krigen.
(Redigert av Svein-H. Strand. Hovedkilde: Wikipedia.no)
SON BYSTYRE slik det var i valgperioden 1952-1955. 17 representanter – herav tre kvinner – og en kontorsjef, som det het da. I venstre bildekant ser vi såvidt litt av et pyntet juletre. Siste møte i perioden – desember 1955? Det må vi tro, ut fra at alle er i finstasen. Men dette møtet ble ikke holdt i Son skole som vi tidligere har skrevet fordi det var der kommuneadministrasjonen holdt til. Bystyremøtene ble holdt på Son Hotel (nåv. Son Kro). Og en leser melder at vi kan få alle navnene. Her bare: Randi Fredriksen (Ap) er nummer to i første rekke. (Fotograf: Ukjent)
(Publisert 08.04.24) (Korrigert 09.04.24) Det er i år 60 år siden Son ble innlemmet i Vestby kommune, mot massiv motstand ikke bare i Son, men også i Vestby.
Hølen ble sammenslått med Vestby allerede under krigen, i 1943. Dette vedtaket ble fattet av Nasjonal Samling (NS). Det ble derfor erklært ugyldig like etter frigjøringen – som alle andre vedtak fattet av NS under okkupasjonen.
Stortinget valgte likevel å vedta at de to kommunene skulle slås sammen.
Men hva skulle kommunen hete?
Fra Son kom forslaget «Såner kommune», som var akseptabelt for både hølninger og soninger.
I den stolte jordbruksbygda Garder i øst ville de at navnet skulle være intet mindre enn «Gardarike».
VESTBY KOMMUNE ble valgt – på grunnlag av at dette allerede lenge hadde vært navnet på prestegjeldet som kommunen omfatter.
Vestby ble gjennom formannskapslovene av 1837 opprettet som landkommune, men med noe mindre areal enn dagens kommune.
HOVEDREGELEN var da at hvert prestegjeld skulle være en egen kommune.
Men i Vestby prestegjeld hadde Son og Hølen lenge vært ladesteder underlagt hovedstaden, Christiania, De ble derfor en egen bykommune, og denne ble delt i to i 1848.
(Publisert 14.08.23) (Republisert 07.04.24) I høyrespalta ligger ikke lenger logoen til Norsk Journalistlag, med lenke til hjemmesiden deres. Det viste seg nemlig at jeg likevel ikke kunne være medlem der, slik jeg tidligere har vært i store deler av mitt liv som journalist.
Og hvorfor det? Les nedenfor.
Som redaktør ville jo Norsk Redaktørforening – der jeg i noen år hadde min organisatoriske forankring – vært førstevalget. Men som for så mye annet når man er eneste «ansatte» – og med et budsjett på konstant sparebluss – så ble Journalistlaget til slutt et naturlig valg.
Norsk Journalistlag (NJ) organiserer redaksjonelle medarbeidere, også ledere og frilansere, som har journalistikk som yrke. Medlemmene arbeider på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet, i samsvar med Vær Varsom-plakaten.
EGNE MEDLEMSSATSER for (arbeidende) pensjonister som meg har de også. Men så kommer det vanskelige:
Inntekt. På søknadsskjemaet satte jeg selvfølgelig opp bruttobeløpet for pensjon, slik jeg skulle. Men så var det Lønn.
Som selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak, ble det jo da å føre opp regnskapsmessig Resultat. Underforstått: Etter utbetaling av eventuelle honorarer for redaksjonelle tjenester.
Men hva når resultatet siste år ikke går i pluss, som det ikke gjør for meg, og i skattemeldingens næringsoppgave da må stå som fradrag?
Vel, da er det bare pensjonen som gjelder.
ALTSÅ HAR JEG null og niks i lønn. Men da kan jeg likevel ikke bli medlem i Norsk Journalistlag. For de ber nå om en lønnsslipp (fra eget foretak…).
Ønsket velkommen som medlem ble jeg også i en melding dagen etter at jeg søkte. Forstå det, den som kan eller vil.
Forsiden på Vestby-Kuréren fra torsdag 13. april 1989. Nr. 4 – 2. årgang. To flotte hovedoppslag: Om den historiske Dørnberger-utstillingen, som markerte at det var 125 år siden maleren ble født – med en tegning av den kjente avistegneren Øyvind Sørensen (1887-1962). Og en omtale av øvingsavisa til Journalistlinja ved Follo folkehøgskole– Ung & Gal. Opplaget deres var på hele 6000 eksemplarer. Helt selvfinansiert ved hjelp av reklame, samtidig som vi var nødt til å gi ut en gratisavis til alle kommunens husstander. Halvfinansiert med billig reklame.
(Republisert og endret 04.04.24) Strand Prinfo ble registrert som enkeltpersonforetak allerede i 1986, blant annet med tanke på den uavhengige næravisa Vestby-Kuréren som ble lansert i 1988.
Den var ment å skulle fylle tomrommet etter den uavhengige ukeavisa Vestby Avis, utgitt av aksjeselskapet Moss Avis, men senere nedlagt etter at avishuset kom inn i Orkla-gruppen.
Vestby-Kuréren ble utgitt fra mai 1988, samme måned som de kraftige økonomiske nedgangstidene startet i Norge.
Abonnementssalget, etter to gratisutgaver til alle husstander, var en stor suksess gjennom sommeren og høsten.
Etter det var det naturlig å gå over på abonnements-basis – med ukentlig utgivelse – slik konseptet var tenkt.
Et betalt opplag på litt over 1200 eksemplarer ble nådd – men annonsesalget sviktet stadig mer.
Med betydelige trykkeutgifter, ble hver utgivelse snart et tap.
Etter flere trykkeriregninger som det ikke var midler til å gjøre opp, måtte vi bokstavelig talt sette kroken på kontordøra i Thornegården i Son, i midten av november 1988.
Samtidig fikk trykkeriselskapet i Mysen gjennomført beslag i driftskontoen, noe som gjorde at personlig konkurs ble unngått.
Men det økonomiske mellomværet som lå til grunn for beslaget var ikke gjort opp før over ti år senere.
Etter nyttår ble Vestby-Kuréren relansert som månedlig gratisavis til alle husstander i Vestby.
Men selv med et opplag på 4100 eksemplarer var det ikke mulig å få tilstrekkelig med annonseinntekter.
Som en lokal næringsdrivende sa: – Alle skylder jo hverandre penger!
Ja, nedgangstidene lå tungt over landet, og reklameannonser gikk ofte i boks først etter store rabatter.
Utgaven i mai 1989 ble den siste, og tiden var kommet for å stille seg i arbeidssøkernes stadig lengre rekker.
(Publisert 03.04.24) Hos Vinmonopolet er salget i januar og februar samlet gått ned med 1,5 prosent målt mot samme periode i fjor. Det er én salgsdag (51) mer i år enn i fjor på grunn av skuddårsdagen. Kalenderkorrigert salgsutvikling for årets to første måneder blir dermed en nedgang på nærmere 5 prosent.
TALLENE FOR MARS er ikke sammenlignbare med fjorårets marstall på grunn av forskjellig plassering av påsken. Påsken er årets første salgstopp.
Januar startet med ekstreme nedbørsmengder i Sør-Norge. Etter dette har det vært mye vær i hele landet inkludert orkan, kulderekorder og store mengder nedbør, både i form av snø, sludd og underkjølt regn.
– På dager med krevende vær – og dem er det mange av denne vinteren – har vi ofte tydlig salgsreduksjon, sier Jens Nordahl, presseansvarlig i Vinmonopolet.
Rødvin er fortsatt klart største kategori med 48 prosent av salget, men har en nedgang på fire prosent for årets to første måneder.
Dette er kanskje noe overraskende da rødvin er en kategori som normalt øker sin popularitet når det er kaldt og surt. Størst er nedgangen for italiensk og fransk rødvin (liter).
– Lettere og lysere vinstiler som hvitvin og rosévin har imidlertid vekst denne vinteren, sier Nordahl.
Det er også vekst for sider, øl og ikke minst alkoholfritt. Sistnevnte kategori skyter i været med en vekst på formidable 28 prosent i januar og februar.
– Denne vridningen i salget mot kategorier med lavere sukker-, alkohol- og kaloriinnhold skyldes både trenden om å være bevisst på det man spiser og drikker, men speiler også klimaendringene, understreker Nordahl.
(Publisert 02.04.24) Listen over de seneste eiendoms-overdragelser lokalt viser: Andel av Strandgata 15 A (det historiske Dørnbergerhuset) er overdratt fra Arne Samuelsen til Teppo Pauli Osmo Valkama.
Som mange vil vite, har de vært samboere i en årrekke og kunstnerisk videreført arven etter den berømte maleren Carl Dørnberger som bodde der i store deler av sitt liv, fram til sin død i juli 1940.
Når det gjelder overdragelser i Son generelt, ser vi priser som er blitt vanlig i et attraktivt område av kommunen som dette. Et unntak er en eldre enebolig i Storgata 1 B, der salgsprisen ble hele 11,2 millioner.
Ill.foto: Apropos flyttingen av Post i Butikk fra Kiwi i Son sentrum til Rema 1000, på Søndre Brevik, nesten ved grensen til Moss: – Hvor blei det av postboksa, Jenny? – Fløy dem virkelig nesten helt til Moss, eller? (LM Arkivfoto / stock.exchng)
(Publisert 01.04.24) (Endret 02.04.24) DETTE VAR VÅR APRILSPØK I ÅR. Men ikke tatt ut av «tomme lufta». Første setning var fra en melding i LM dette året, med henvisning til en sann nyhetssak i Østlandets Blad:
Et utvalg i Frogn Venstre ville i 2004 dele Follo inn i bare tre kommuner, mot dagens seks. Resten er en spøk. Dette er altså ikke en sak Venstres lokallag har tatt opp igjen.
Men med dette som utgangspunkt, har vi «spunnet en tråd» som jo kan være interessant nok, eller hva?
Utvalget vil nå i tillegg flytte fylkesgrensen, slik at soningene blir østfoldinger og innbyggere i Moss kommune.
Men hvor fylkesgrensen da skal gå, sies det ikke noe om.
Gjennom årene har flyttetilhengere mer enn én gang hentet opp lokale kart – og påpekt at en ny kommunegrense med fordel kunne gå ved Tjennskjærnet. (Ved gamle E6).
HØLEN MÅTTE DA ligge innenfor den nye grensen. såvidt det er. Uansett: Enkelte mossinger vil i så fall få oppfylt en drøm om å få det gamle ladestedet med sine vakre, fredede bygninger Spinnerigården og Thornegården innenfor sine grenser.
Men noen soninger får kanskje oppleve at vonde drømmer går i oppfyllelse… St.
FOLLO I AKERSHUS fylke er området som ligger mellom Oslo og Østfold, på østsiden av Oslofjorden. Det består av de seks kommunene Nesodden, Frogn, Nordre Follo, Vestby, Ås og østenfor: Enebakk. Enebakk inngår likevel i sin helhet administrativt i Follo. Navnet Follo er avledet fra Folden, det gamle navnet på Oslofjorden. (Fra Wikipedia.no)
(Publisert 31.03.24) Det er siste dag i årets 1. kvartal. Ved kvartalsskiftet viser statistikken at dette er periodens mest leste innlegg i LM:
Historien om institusjonen Kaja Hansens Minne, det tidligere aldershjemmet i Son.
I skrivende stund er det registrert 385 visninger av denne republiseringen – og med solid margin til nummer to: Litt avishistorie i det nære. Og hvem vet – med førsteplass-omtale som denne, så kan det jo fort bli 400 visninger før mars blir april i natt.
DET MÅ OGSÅ SIES at det er svært godt med visninger på de sju øvrige plassene – fra 205 og oppover.
Interessant nok, så er det en annen historisk sak – om en hendelse hundre mil nord for vårt egentlige dekningsområde – som står på denne plassen. Dette med god hjelp fra ulike Facebook-grupper av og for brukere som har en tilhørighet til byen midt i Norge og Helgeland.
Her er statistikken med de åtte mest leste i første kvartal – av totalt 812 innlegg publisert på WordPress. Og om du skulle ønske et gjensyn. er det bare å trykke på lenka.
(Publisert 28.03.24) Skjærtorsdag er den kristne feiringen av Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen, og dermed innføringen av nattverden. Ordet betyr «renselsestorsdag», og kommer av norrønt skíra, «rense» (skjær = ren). Skjærtorsdag er en helligdag som feires siste torsdag før påske. Den tidligste datoen for skjærtorsdag er 19. mars og den seneste er 22. april.
Festen er godt dokumentert fra 300-tallet, og var da allerede en gammel tradisjon. I Jerusalem feiret man denne dagen to messer, en i kirkene for å markere slutten på fastetiden, og en på Golgata. I Roma ble den fram til 600-tallet feiret som markering av slutten på fastetiden, men i løpet av det århundret ble den omtolket til å hovedsakelig være en fest for innstiftelsen av nattverden.
Feiringen av to messer på denne dagen spredte seg ut over hele kristenheten. Den første av de to messene tjente til å forsone de botferdige syndere som var blitt ilagt kirkestraffer, den annen var mer direkte knyttet til innstiftelsen av nattverden. Den første messen er senere falt bort, men var lenge inkorporert som et element i den konsoliderte nattverdsmessen. Det er dette (bortfalte) elementet som har gitt dagen dens norske navn.
I kirker som regner nattverden som spesielt viktig feires den først og fremst som festen for innstiftelsen av nattverden. Nattverdsfeiringen får dermed en spesielt framtredende plass i tekster og bønner. I liturgien er det vanlig å ha med fotvask, til minne om at Jesus vasket disiplenes føtter før måltidet.
I den katolske kirke feires også normalt oljevigselsmessen på skjærtorsdag. I denne messen, som ble utskilt som en særskilt messe i 1955, velsigner biskopen de hellige oljer som brukes i kirkelige handlinger i løpet av det kommende år. Dette skjer i bispedømmetsdomkirke, med bispedømmets prester til stede. Ved samme anledning fornyer presteskapet sine presteløfter.
I katolsk liturgi tjener også fotvasken til å feire Kristi innsettelse av disiplene som apostler i hans prestedømme. I noen land er man ikke bare nøye med å avgrense antallet til dem som fotvaskes til tolv (det var tolv disipler), men passer på at det er menn (slik de katolske liturgiske bøker foreskriver). I noen katolske kulturer utstyres de gjerne med bandolærer med hvert sitt apostelnavn.
Dagen innleder påskens hellige triduum,[1] til minne om de tre siste dagene før Kristi oppstandelse. Strengt tatt viser dette triduum til de tre dager Jesus lå i graven, men ettersom skjærtorsdag da blir én dag for tidlig, er det skjedd en betydningsforskyvning.
Regjerende kattesjef i Son sentrum – Taxi – på sovebesøk hjemme hos fotograf Sturla Strand. Valg av stol ga seg jo selv. Fortsatt God Påske til liten og stor! (LM Arkivfoto)
(Publisert 25.03.24) Da er vi kommet til mandag i Den stille uke, som påskeuka gjerne blir kalt. Vi benytter anledningen til å ønske de stadig flere leserne våre en riktig God Påske!
Det gjør vi med håp om at de aller fleste av dere får anledning til å ta en skikkelig pust i bakken – til fjells i skibakken, hjemme her ved fjorden, på reise til sydligere strøk, eller hvor det skal være.
Som naturlig er, må mange i viktige stillinger innenfor blant annet helse transport og politi være på jobb og på vakt også denne påsken. God vakt til dere!
Det må dessverre sies og skrives at både voksne og barn er preget av et påske-bakteppe med historisk dystre nyhetsreportasjer. Historier som utspiller seg primært fra vår relativt nære del av kloden. Om vold, krig, sult og barn som lider og dør i et omfang som vi kanskje ikke har sett siden 2. verdenskrig.
Når representanter for hjelpeorganisasjoner som Redd Barna har problemer med å finne et dekkende ord om det de ved selvsyn har sett ute i felten, ja da grøsser det i oss tv-seere. Og kontrastene til programposter med underholdning blir ofte grelle og tankevekkende.
Som om ikke alt dette er nok, har det hjemlige nyhetsbilde vært preget av et rekordhøyt antall drap og selvdrap siden nyttår. Hva er det som skjer i Norge? I storbyer og på landet – ikke minst på landet, utløst av sterke personkonflikter innenfor nære relasjoner.
Spørsmålene er mange – og stilles nå ikke bare av fagfolk, men også av politikere.
Her i redaksjonen tar vi en liten påske-pust i bakken. Men vi følger – som «alle andre» – nyhetsbildet på nett – og sjekker eposten. Vi hører gjerne fra dere. Også på SMS til mobil 979 38 621. Eller som melding på redaktørens Facebook-side.
En soning slår av en prat med kapteinen på «Baronen» en sommer for noen år siden. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
(Publisert 24.03.24) I går var årets første avgang med hurtigbåten fra Son til Aker Brygge i Oslo. Så tidlig sesongstart har det aldri vært før på denne ruta.
«Baronen» og «Baronessen» har i vinter blitt ombygget for å bli helelektriske. Derfor er de blitt ti meter lengre og har fått installert en stor batteripakke.
Fordi de også er blitt tyngre, trenger de minst to meters dybde for å legge til. Det er jo ikke noe problem i Son. Den tidligere dampskipskaia har en god del å gå på i så måte.
Også i år er det Norled-selskapet som drifter ruta, med hele 11 anløpssteder på denne siden av fjorden og ett på vestsiden.
Ruta skal i første omgang betjenes hver helg – pluss heligdager – fram til sommerrutene med daglige avganger begynner 1. juni.
Lokalmagasinet.no ønsker med dette GOD PÅSKE til store og små. Et bilde mange vil huske som påskeillustrasjon i tidligere år (LM Arkivfoto / Sturla Strand)
(Publisert 24.03.24) Påsken var opprinnelig en vårfest i Lilleasia. I Israel utviklet det seg til en fest med måltid av lammekjøtt og usyret brød. På hebraisk ble festen kalt pesach, på latin gjengitt som «pascha».
Etter hvert endret påsken seg fra å være en fest for våren og et grøderikt år til å bli en religiøs høytid til minne om jødenes utgang fra Egypt. Slik var det på Jesu tid.
Fordi Jesus hadde sitt siste måltid med disiplene i påsken, ble feiringen overtatt av de kristne til minne om Kristi lidelse, død og oppstandelse.
Kirkemøtet i Nikea i 325 ønsket å tidfeste påsken. De valgte ikke en fast dato for påskedag, men første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Grunnen skal være at de ønsket å feire Jesu oppstandelse på en søndag, men valgte å etterligne den semittiske kalenderen, som ikke var regelmessig fra år til år.
Siden har ingen kunnet gjøre noe med at første påskedag faller mellom 22. mars og 25. april i de vestlige kirkene, med faste lagt til 7 uker før og pinse til 7 uker etter påske.
Den gresk-ortodokse kirken feirer påske opptil fem uker senere.
I Nord-Europa fortrengte påsken en gammelgermansk vårjevndøgnsfest som visstnok var til ære for fruktbarhetsgudinnen Estre. Dette navnet førte til at påske ble Easter på engelsk og Ostern på tysk.
Fra den gammelgermanske festen har vi arvet en rekke fruktbarhetssymboler som påskeegg, påskekyllinger og påskehare.
Etter reformasjonen mistet påsken mye av sitt religiøse preg hos oss. For mange er det viktigste blitt påsketurer på fjellet eller båtpuss ved fjorden. (Fra Dags dato / Som dagene går)
Tenk deg at du inviterer kjæresten med på kino, men ikke får sitte ved siden av hen fordi du sitter i rullestol og ikke kan bestille ordinær billett nær rullestolplassene. Eller at du er avhengig av å sitte på første rad for å ha mulighet til å se, og dermed alltid må kjøpe de dyreste billettene på teater, i operaen eller på konsert.
(Fra LM 06.12.19) (Republisert 24.03.24) Mange funksjonshemmede og kronisk syke har en aktiv fritid. Men mange møter også på hindringer som gjør det umulig for dem å delta. Åtte av ti funksjonshemmede ønsker å delta mer i sosiale aktiviteter, ifølge forskningen til Ramm og Otnes (2013).
3. desember var FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Årets tema: Demokratisk deltakelse og deltakelse på kultur- og fritid. Ifølge FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), har funksjonshemmede rett til «å ha et aktivt liv gjennom deltakelse i kultur, fritid og idrett» (artikkel 30). Likestillings- og diskriminerings-lovgivningen slår også fast at funksjonshemmede har rett til tilrettelegging for å kunne delta på lik linje med andre. Men det er forskjell på å ha rett og å få rett.Undersøkelsen «Det viktigste er å delta», i regi av Unge funksjonshemmede og FFO, viser at mange blir utestengt på grunn av funksjonshemming eller kronisk sykdom.
Små og store hindre står i veien for deltakelse: manglende transport- og parkeringsmuligheter, manglende tilgjengelighet og universell utforming, mangelfulle assistanseordninger, negative holdninger og fordommer og mangel på informasjon, for å nevne noen.
Ifølge Ramm og Otnes (2013) var det 22 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne som ikke hadde deltatt i kulturelle aktiviteter det siste året. For den øvrige befolkningen var prosentandelen 13. Ifølge vår undersøkelse er det aller største hinderet mangel på informasjon om tilgjengelighet: Finnes det HC-toalett, ledelinjer, teleslynge, heis, sittemuligheter? Hvordan er de akustiske forholdene i lokalet? Er det langt å gå fra nærmeste parkeringsplass? Denne informasjonen ville gjort det mye enklere å delta for veldig mange – også funksjonsfriske.
DEN GODE NYHETEN er at dette ikke koster noe! Det er informasjon som kan legges ut på nettsidene til butikker, spisesteder, arrangementer og kulturtilbydere, og kanskje på sikt også standardiseres. Kanskje kunne sertifiserings-ordningen «Tilgjengelighetsmerket», som norske konsertarrangører står bak, utvides til også å gjelde andre arenaer? Mange møter også på utilsiktede problemer, som for eksempel at det ikke er mulig å bestille plass for ledsager på nett, eller at det ikke er mulig å sitte flere rullestolbrukere sammen på kino og teater for eksempel. Hvorfor er det ikke mulig å få flyttbare seter som gjør det mulig for rullestolbrukere å oppleve en forestilling eller en film sammen med familien eller kjæresten sin?
FOR NOEN GRUPPER er støy, blinkende lys og store menneskemengder vanskelig. En respondent i undersøkelsen vår forteller om en skobutikk som egen åpningstid for de nevroatypiske (autisme, ADHD, tourettes etc.) Da er bakgrunnsmusikken slått av, det er få mennesker og lite støy i lokalet.
Dette burde være en idé for flere! Noen kinoer har enkelte kinofremvisninger med dempet lyd og litt lys i salen, tilrettelagt for eldre og andre grupper som ikke trives i totalt mørke med høy lyd. Bufdir antar at ca. 600 000 mennesker i Norge har en funksjonsnedsettelse. Hver niende nordmann har fylt 70 år. I 2060 vil hver femte person være 70 år eller eldre, ifølge SSBs framskrivninger.
Det å tilrettelegge for funksjonshemmede er å tilrettelegge for folk flest, og burde være «bra for business». Det viktigste er å delta!
(Fra LM 02.01.14.) (Republisert 22.03.24) Med 2014 er vi også kommet til grunnlovsjubileet, som skal markeres solid og relevant også her i det lokale. I den forbindelse er LM blitt tilbudt å publisere eksklusivt en serie med unike minnebrosjer som norske gullsmeder laget i den norske nasjonalromantiske perioden.
♦ Vi har takket ja, samtidig som det endelige opplegget for presentasjon og informasjon rundt objektene ikke er klart. Det er snakk om et stort antall brosjer, og veien må nok bli litt til mens vi går.
♦ Eieren av den aktuelle samlingen har et overordnet ønske om en prosess der leserne deltar med kommentarer eller på annen måte, og at læring blir en del av utbyttet. Det understrekes at det ikke ligger noen som helst kommersielle hensyn bak publiseringen, og at ingen av objektene er for salg.
♦ Da har vi i alle fall sluppet nyheten. Og illustrasjonen ga seg selv. Et bilde fra samlingen, selvfølgelig! Med noen mynter som gir et inntrykk av størrelsen. Detaljene i slike brosjer er viktig informasjon, og vi publiserer bildet her med største oppløselighet til vårt design.
(Publisert 21.03.24) Riksantikvaren har godkjent et forslag fra fylkeskommunen om å gi indre Son status som verneverdig trehusmiljø.
Parti fra Strandgata mellom Dørnbergerhuset i sør og Storgata ved Son Kro i nord. (LM Arkivfoto)
Innspill om dette kom fra Soon og Omegns Vel til Riksantikvaren allerede i mai i fjor, men formell forslagsstiller er Akershus fylkeskommun etter flere måneders saksbehandling om kriteriene som skal gjelde.
Området som nå er vernet går fra tidligere Klubben i Son i sør – der Brevikveien møter Storgata – og i nord til krysset ved Kapellveien der Storgata går over i Sonsveien.
I tillegg inkluderer vernet deler av Fjellstadbakken, Feierbakken, Skoleveien, Kolåsveien fram til Labobakken og eiendommene oppover denne.
Løkkeveien og Kleiva er, nær sagt selvfølgelig, også innenfor verneområdet.
(From LM 01.10.10) (Republished 20.03.24) Visiting Norway, you may have seen it, or heard of it – this GAMALOST («Old cheese»). But did you know it really isn’t old at all? However – it’s roots goes way back – to the Norwegian Vikings! Currently only one diary – in Vik, Sogn, Western Norway (and in the world) – produce this most unike cheese in the traditional way.
IT’S MADE FROM fat-reduced cow milk and contains an unike and healthy mould/mycel-stuff – as found in many blue cheese products, world-known English Stilton, for instance.
Gamalost is very dry and with a kind of granulated consistence. The tast is a bit hard to describe, but let me try: Long and strong, distinct – sometimes sweetish – flavour. On the most heavy (after long storage) it reminds slightly of ammonia-like candies.
The taste and flavour varies a bit from how long it has been storaged since it left the diary. But don’t be afraid, try! It never knocks you to the floor even if you dislike it! And get this: Only 1 % fat! 50 % proteine.
Use a sharp knife for medium slices to have on thin bread slices, for instance. Some butter on top of it mildens and – for some – brings the flavour to the peak.
Vary with a slash of Creme Fresh or diary products like that – and why not put a few red berrys on top. A clice together with cognac is said to be heavenly!
Good luck and have a nice experience with some of the most Norwegian there is!
PRICE: A bit above medium high, in Norway.
Editor (Loves it!)
Views: 64
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
(Publisert 03.04.24) Hos Vinmonopolet er salget i januar og februar samlet gått ned med 1,5 prosent målt mot samme periode i fjor. Det er én salgsdag (51) mer i år enn i fjor på grunn av skuddårsdagen. Kalenderkorrigert salgsutvikling for årets to første måneder blir dermed en nedgang på nærmere 5 prosent.
