LM har hatt 400.500 besøk så langt i år

(Illustrasjon: LM Arkivfoto /stock.exchng))

(Publisert 13.05.24) Lokalmagasinet.no får stadig flere lesere, og passerte i dag 400.500 besøk så langt i år. Besøkstallet er generert av 12.962 IP-adresser, viser serverloggen.

Besøkstallet dag for dag ligger stadig oftere over tusen. Innleggene vi publiserer blir jevnt over også mye lest – også de som ikke blir forhåndsvist på Facebook. Men som tidligere, så er det som regel god drahjelp å få der.

Et interessant trekk er fortsatt at stoff om og fra redaktørens hjemby Mosjøen og Vefsn (kommunen) har tildels svært mange visninger. Passelig drahjelp er da å få fra forhåndsvisninger på Fb-gruppa Mosjøso – eller gruppa Vi som vokste opp i Mosjøen og Vefsn.

LIKEVEL: Grunnfjellet vårt er – som ved starten i 2002: «Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære

Journalistfaglig sett er det tilfredsstillende å få bekreftet: At et allment interessant tema – i bunnen for en tekst som er velredigert og har følge av en passende illustrasjon – jevnt over blir mest lest.

Når det gjelder fortid er vi så heldige at vi har tilgang til en alle tiders ressursbank – Wayback Machine. Derfra henter vi de eldste innleggene som blir republisert: Fra tiden før LM begynte på WordPress.

Men statistikken viser også at det er fine tall for republiseringer av nyere dato. Ja, det kan trygt sies at grunnfjellet vårt har to etasjer, for å si det sånn.

Siden vi kom på WordPress høsten 2020 er det blitt publisert 850 innlegg.

Bildebasen vokser også litt om litt, og teller nå 1655 elementer – fotografier og andre typer illustrasjoner.

 

 

 

 

 

Views: 26

2012: Soon Etter Frokost feirer sine ti år med jazzparade

Bildet som i 2012 ble brukt som illustrasjon til denne jubileumssaken om Soon Etter Frokost ville ikke være med på tidsreisen til 2024 for republisering. Så da valgte vi dette. Ingen dårlig reserve! Og det lukter 17. mai lang vei, ikke sant? (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Fra LM 25.05.12) (Republisert 13.05.24) (Av Nina Strand) Sons særegne musikkorps Soon Etter Frokost fyller ti år, og i den forbindelse har korpset lagt opp til en del begivenheter gjennom året. Da korpset ser som en av sine hovedoppgaver å spille i gater og streder ved royale  begivenheter rundt om i Europa, kom det i anledning 10 års-markeringen 2. mars i år blant annet en  gratulasjonshilsen fra SLOTTET. Ellers står det mange oppgaver på årslista, stort sett innebærer de å lage liv og røre i Son og tilstøtende strøk.

Det jubilanten gjerne vil skape noe blest om nå, er en av sommerens store begivenheter i Son: JAZZPARADE  9. juni. Her er det innbedt følgende gjester fra kulturlivet i nærmiljøet og venner fra andre kanter av landet:

♦ Såner Skolekors med drillgruppe
♦ Frem Fra Glemselen med teatergruppen Bifrost fra Hølen
♦ Vestby og Ås Janitsjar
♦ Soon Blandede Kor
♦ De Uinvitertes Forbund fra Trondheim  (selskapsgruppe som reiser rundt på royale og høytidelige sammenkomster i Europa).

Programmet for dagen ser slik ut:

12:00 Paraden tar utgangspunkt i Stenløkka i Son hvor det vil bli noe underholdning fra hver av grupperingene.

13:00 Avmarsj, vi paraderer ned til Son og langs Storgata, rundt på torget og over til Kiwi-torget og til bake til Glenneparken hvor vi avholder småkonserter fra alle grupperingene i paraden.

13:30-15.15 Konsert med 20 min. spilling/opptreden fra hver av ekvipasjene – som avsluttes med et felles musikknummer. Her vil Sons tidligere Kultursjef Birger Hekkelstrand være konferansier.

 

Views: 44

17. mai-program i Son 2024 time for time

Fronten av barnetoget kommer ned Fjellstadbakken. (LM Arkivfoto 2014/Svein-H. Strand)

07.00: Salutt ved Vestby forsvarsforening.

08.00: Minneparken: Flaggheising ved speiderveteranene Johan Brevik og Rune Håvak. Flaggsignal og nasjonalsang framført av en gruppe fra Såner skolekorps.

09.15: Nasjonalsang og morgenmusikk utenfor Son eldresenter, ved Såner skolekorps.

10.00: Minneparken: Æresvakt ved Vestby og Ås HV-område. Kransenedleggelse ved de falnes minnesmerke. Roble Wais taler. Son Blandede Kor synger.

10.45: 17. mai-gudstjeneste i Son kulturkirke. Sang ved Aurelia Trædal.

12.15: Soon Etter Frokost spiller på Son torg.

12.45: Togoppstilling ved eldresenteret i Sagbruksveien.

13.15: Togavgang. Toget går en runde i Son før det blir samling på Son torg kl. 14.00. Såner skolekorps spiller på torget.

15.00: Soon Etter Frokost spiller i Glenneparken.

På Son skole

14.00: Skolearrangement på Son skole. Salg av mat og drikke. eker og underholdning. Arrangementet varer til kl. 16.30.

På Brevik skole

15.00: Skolearrangement på Brevik skole, med salg av mat og drikke. Leker og underholdning. Arrangementet varer til kl. 17.00.

Views: 284

Tremenning og andre slektskapsforhold

Appelkvist-familien i Limingen i Lierne, tidlig på 1950-tallet. Min oldemor og oldefar i midten. (Foto i privat eie.)

(Publisert 11.05.24) (Oppdatert 12.05.24) (Av Svein-H. Strand) Hva en tremenning er? Jo, det betegner et slektskapsforhold mellom to personer i tredje ledd. Etterkommere i tredje generasjon. Det er kort sagt barn av søskenbarnet til din mor eller far.

Tremenninger har minst én oldeforelder felles. Og så brukes firmenning, femmenning og så videre om ledd videre i slekta.

I slektsdatabaser på engelsk finner du benevnelsen second cousin for tremenning.

Og du finner second cousin once removed. Dette er din tremenning én generasjon unna. Altså en av foreldrenes tremenning.

På norsk skal denne personen benevnes som fars- eller mors tremenning.

SØSKENBARN

Så var det disse søskenbarna, som jo er hva det høres ut som: Barn av dine foreldres søsken – en fetter eller ei kusine.

Engelsk har ikke eget ord for mannlig og kvinnelig søskenbarn. Cousin er her felles for begge kjønn.

TENDENSEN er at det blir flere såkalt klassifikatoriske termer. Mens deskriptive termer får en utvidet betydning – ikke bare i forhold til en unik posisjon.

En årsak til dette er at familiestrukturer endres.

Ja, det er jo i dag ikke uvanlig å ha mer enn to sett besteforeldre på grunn av skilsmisse og gjengifte, og begrepene onkel og tante utvides med hel-, halv- og stesøsken.

GENI.COM er en flott slektsdatabase: https://www.geni.com

Databasen deres ble for noen år siden integrert med den tilsvarende basen Myheritage.com. De er tilsammen en formidabel kilde til historiske og nålevende personer verden rundt!

Selv er jeg betalende bruker (engangsbetaling) av Geni.com. Dette gir tilgang til flere muligheter for å bygge og oppdatere din egen slektstavle på nett – inkludert opplysninger om barns foreldre.

Et universelt teamwork, der du (eller andre) blir oppført som administrator! Det ene bygger det andre – på deg og andres bidrag.

Og for ikke å glemme: Du kan også legge inn et bilde eller to.

Noe som kan være irriterende er varslene som kommer til din oppgitte epost-adresse når noe har skjedd – lite eller stort – blant dem du følger eller administrerer. Men du venner deg til det.

Som regel er det bare å pløye raskt gjennom den punktvise meldingen – for å få bekreftet at det neppe er noen grunn til å logge seg inn der.

SJEKK HELLER disse meldingene et par ganger i måneden. Eller når du har tid og lyst til å gå inn der. For eksempel for å sjekke om du kan være tre- eller firemenning med personer i nyhetsbildet.

På Island, der mange er i slekt, er det jo sånn at det er vanlig blant ungdom i Reykjavik å ta en rask sjekk før de skal ut og «daite» en ny bekjent. Ikke alle er fra hovedstaden. I en reportasje for noen år siden sto det at «nei-grensen» går ved søskenbarn.

Eller var det tremenning…

(Primærkilde: no.wikipedia)

Views: 152

Gode råd for å skrive en god 17. mai-tale

(Fra LM 12.05.15) (Republisert 10.05.24) Nest etter Soningprisen er vervet som 17. mai-taler en ære som tildeles særskilt fortjente. Men så var det dette med talen da. Talen med stor T på selveste nasjonaldagen. Ikke familiesammenkomsten. Den kan være utfordrende nok, men nå foran «hele Son», med mikrofon og talerstol. Oppgaven kaller på familiens teamwork. Så hva skal med på kort tid?

ILL.FOTO: LM Arkivfoto/Svein-H. Strand ©

Barn i alle aldre som primærtilhørere peker mot familien som tema. Særlig fordi familie for halvparten av barna er noe annet enn biologisk mor og far. Det kan være skilte mine og dine og våre barn, barn med mor/mor eller far/far, med en forsørger, fosterbarn som er til «låns» eller adoptivbarn.

De ti bud er en grei innledning for å vise at familien til alle tider har vært utsatt for press og har trengt beskyttelse med ikke mindre enn tre bud: Hedre din mor og far, ikke bryte ekteskapet og ikke begjære din nestes ektefelle.

Ikledd en moderne språkdrakt bør budskapet formidles, typisk vær mot andre slik du ønsker andre oppfører seg mot deg. Mobbing er dessverre et like aktuelt tema som naturlig flettes inn her.

Enslige uten familie er en gruppe som får oppmerksomhet i julen, men ikke 17. mai. Særlig fordi vi har en stor gruppe foreldreløse barn som har fått asylopphold. En ytterst sårbar gruppe barn som har opplevd mye vondt før de kom til Norge ofte etter en farefull og strabasiøs ferd. Her plasseres de i forskjellige typer mottak/institusjoner som har til felles at de ikke er familier. Og sammen med barn fra kulturer de ikke har mye til felles med og heller ikke forstår.

Kort sagt slik vi ikke ville ønsket for våre egne barn.

Problemet med en festtale er at den fort glir over i platthet fordi den ikke må bli kontroversiell. Her ligger balansegangen. Talen må ha en dybde som gir mening til alle, bli husket og mane til ettertanke.

Taleren har kort tid på seg og bør konsentrere seg om få temaer med en spennende åpning som vekker tilhørerne og minst et humoristisk poeng som løsner på latteren.

Talen MÅ framføres ledig uten manus. Dersom taleren må bruke manus for å huske alle poengene, betyr det at for mange emner er dekket hvoretter tilhørerne faller av lasset og kjeder seg.

Lykke til og god 17. mai tale!

HANS CHR AAKRE (1949-2016)

Views: 170

Høyre-kandidat til stortingsvalget taler i Son og Vestby på Nasjonaldagen

Her er Roble Wais med videoopptaker på valgmøte for Vestby Høyre i Glenneparken. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 10.05.24) Ungdomspolitikeren Roble Wais, medlem i Vestby kommunestyre forrige periode, er kandidat for Akershus Høyre ved stortingsvalget neste år. Kl. 10 på 17. mai skal han holde tale ved den tradisjonelle kransenedlegging i Minneparken, for de falne fra Son under 2. verdenskrig.

Roble Wais starter Nasjonaldagen kl. 8. Da skal han holde tale ved minnesmerket i Grøstadparken i Vestby. Også der i tilknytning til kransenedleggelse for falne under krigen.

Kanskje ingen stor sak dette, men likevel såpass at det er grunn til å spørre:

ER DET GREIT at en aktiv politiker og kandidat til et forestående stortingsvalg gjør dette på Nasjonaldagen vår?

Valgkampen – foran det svært viktige valget – må jo kunne sies å ha startet, når vi leser og hører den løpende politiske debatt.

Og derfor er det dessverre ugreit at Roble Wais, som listekandidat, lar seg bruke eller byr seg fram på denne måten.

HVA HAN SIER i sin tale 17. mai vil selvfølgelig være det viktigste. Men når det er som det er:

Presentasjonen av taleren – som «ungdomspolitiker, tidligere kommunestyremedlem i Vestby og kandidat for Akershus Høyre ved neste års stortingsvalg» – er ikke i tråd med det vi forventer i sammenheng med markeringen av Norges Nasjonaldag i 2024!

Svein-H. Strand, LM-redaktør

 

 

Views: 95

Apropos VEFSN-MÅL…

(Publisert 10.05.24)  Mosjøen Hornmusikk var på musikkstevne i Oslo sommeren 1938, og en av karene hadde fått beskjed av kona om å kjøpe litt fint tøy som hun kunne lage et plagg av. Han fant da en passende butikk, kom inn i det tomme lokalet og sa:

– Goddagen, e sku´ no hatt litt ty te kjæringæ.

– Unnskyld, men hva sa De?

– Litt ty – te kjæringæ mi heime i Mosjø´n.

– Jaha, du mener litt tøy, litt stoff til å lage et plagg – til din frue i Mosjøen. Da får jeg se hva vi har og hva du tror hun vil synes om det.

– Å, e trur no ho kjæm te å lik dæ som du finn fram te ho. Bærre at dæ e kjøpt i Ochlo e nå bra jævt, må du førstå. Sånt ty har vi enno ikkje fått heime.

– Javel, da får jeg vel pakke det inn ekstra fint. Og så får du ha en riktig god tur den lange veien heim. Hvor langt er det, forresten?

– Ååå, dæ e no berre snaut hundre mil – på Helgeland, medt i Norge!

– Ikke lengre. Kanskje jeg og mannen min burde ta en tur neste sommer. Du skal se at vi sees også, for dette er vel en liten by.

– Ja, kanskje dæ. Vess du kjæm på søttende mai, så får du óg sett og haurt Mosjøen Hornmusikk, der e høre heime. Eit a de eldste korpsan i Norge. Mæn farvæl då, no må e gå. De aindre luræ vel på kor é e blitt á.

– Farvel da, og takk for handelen. Håper kona liker «tyet». Og pass godt på pakken. Det er jo nok av fantepakk her i hovedstaden, dessverre.

– Dæ ska nok gå så bra. Vi e jo mange te å pass på både dæ eine og dæ aindre. Ja, de aindre ha nok óg kjøpt eindel. Bygavæ – som vi sei når vi ha vøre på langtur. Adjø då, frue – og takk sjøl!

St.

 

 

Views: 121

2004: Shaker utbedret fredet gård for 800.000 kr

Gårdeier Shaker Sabetzadeh spleiser med Riksantikvaren om utgifter på rundt 800 000 kroner. (FOTO: Sturla Strand)

(Fra LM 27.01.04) De nødvendige strakstiltakene i den fredede 1700-tallsgården Stoltenberggården i Son, som huser Café Oliven og leiligheter, er nå på det nærmeste gjennomført.

Sluttregningen blir trolig på minst 800 000 kroner. 400 000 kroner i tilskudd fra Riksantikvaren ville gått fløyten dersom rehabiliteringen ikke ble utført innen to år fra tilsagnet ble gitt sommeren 2002.

Gårdeier Shaker Sabetzadeh forteller til Lokalmagasinet.no at arbeidene har pågått mer og mindre sammenhengende siden i fjor vår.

Det var forventet at utbedringene kom til å koste minst dobbelt så mye som det Riksantikvaren ga tilsagn om.

Overfor Riksantikvaren har konsulentfirmaet Multiconsult AS pekt på noen strakstiltak som måtte gjennomføres.

Først og fremst ble det pekt på betydelige råteskader. Råten satt i et gulv kjelleren og i tømmeret i en yttervegg.

Videre måtte sikrings- og avlastningssøyler skiftes. Og vann som har trengt igjennom, gjør at partier av grunnmuren er glidd ut og må mures opp igjen.

Andre strakstiltak som ble nevnt i konsulentrapporten var etablering og gjenoppretting av henholdsvis vannrenner og lufteåpninger i kjellervegger

(Republisert 27.01.24) 

Views: 101

Kambo Mølle – fra tran og olje til maritim virksomhet

(Foto: Fra bedriftens hjemmeside)

(Publisert 08.05.24) Tidlig på 1930-tallet flyttet Lars og Per Svelland fra Oslo til Moss og satset på tran- og sildoljeproduksjon. Virksomheten fikk en brå slutt da krigen kom og tyskerne gjorde lokalene om til hestestall. Etter krigen måtte virksomheten bygges opp igjen, og det ble en kort periode med malingsproduksjon i tillegg til tran og sildolje.

(Redigert tekst fra bedriftens hjemmeside.) I 1978 begynte familien med marin virksomhet, og Ketil Svelland (i dag daglig leder) jobbet som dykker. Tidlig på 80-tallet tok så Ketil dykkingen med seg til familiebedriften og etablerte et dykkesenter med tilhørende butikk for dykkerutstyr, et verksted og tilbud om dykkerkurs.

ARBEIDSDYKKING ble etterhvert hovedvirksomheten, noe som resulterte i at verkstedet og kursingen måtte vike unna, for til slutt å bli nedlagt.

Familien Svelland begynte tidlig å investere i utstyr for berging og heving av båter som hadde havarert eller sunket. Og oppdragene strømmet inn.

– Det var lettere å kvitte seg med søppelet før, man hadde egne dumpefelt for båter, men med tiden har det jo blitt vanskeligere. Myndighetene har innført metoder som er mer riktig for miljøet, og med det kommer det strengere krav. Kambo Marina har til enhver tid møtt disse kravene, forklarer Ketil Svelland.

Akkurat dette har sørget for at de ikke har måttet ta en pause eller legge ned virksomheten, noe deres konkurrenter ble utsatt for.

KJØPTE FORELDRENES BEDRIFT

I 1989 kjøpte Ketil virksomheten av foreldrene sine og fortsatte å investere i utstyr da arbeidsdykkingen holdt driften i gang. Han investerte tidlig i lektere som han brukte under maritime oppdrag eller leide ut.

Han var den første som brakte lektere med kran i Oslofjorden. Allerede på 90-tallet begynte Kambo med utleie av fendere til oljebransjen. De var da Nordens første til å tilby denne tjenesten.

I 2018 fikk Kambo Marina konsesjon til å drive mottak og gjenvinning av kasserte fritidsbåter. Det hadde blitt etablert en statlig ordning for finansiering av innsamling og gjenvinning av fritidsbåter.

Nok en gang satser Kambo Marina på nye muligheter og blir nå aktive på mottak og hugging av båter som finansieres av staten.

Denne tjenesten bare øker i omfang. Og i 2020 satser de på å få bygget en ny stor hall for demontering og gjenvinning av kasserte fritidsbåter. Med dette nybygget kunne all aktivitet foregå innendørs.

Hele tiden har firmaets virksomhet gitt miljøgevinster innen marin forsøpling.

De gjør det lille ekstra for miljøet, om det er å heve en gjenstand fra havets bunn eller å transportere søppel sjøveien etter øyrydding eller hyttebygging.

I dag har Ketil sønnene sine, Christopher, Henrik og Ole, med på laget.

Neste generasjon er klar til å utvikle bedriften videre.

– Vi fjerner tikkende miljøbomber og trives godt med det, understreker de.

Views: 65

Vi har et selvstendig, lokalt forankret HV

Soldater fra Risavika HV-område vokter Kårstø prosessanlegg under øvelse Jøssing 2023. (Foto: Forsvaret / Christian Nørstebø) Her hos oss er Ås og Vestby samlet i èn HV-avdeling.

Forsvarssjefens Fagmilitære råd, begge kommisjonsrapportene og Forsvarets Forskningsinstitutt beskriver Heimevernet som en selvstendig organisasjon –  likeverdig og komplementær med Hæren. Vi trenger derfor et lokalt forankret heimevern som er organisert, utstyrt og trent i møte med dagens og fremtidens krav.

(Republisert 23.01.24 og 08.05.24) Vi lever i en turbulent tid med krig i vår sfære, og vi har en agressor som vår nabo, Russland. Det gjør også vår situasjon mer utrygg – og vi må være forberedt! Her spiller også Heimevernet en viktig rolle. Heimevernet utgjør en viktig del av Norges territorielle forsvar, og har en vesentlig rolle ved sikring av myndig-hetsutøvelse, kritisk infrastruktur og mottak av allierte styrker.

Heimevernet ivaretar også det sivil-militære samarbeidet for Forsvaret til daglig, og da spesielt på regionalt og lokalt nivå over hele landet. Heimevernet kan beskrives som en svært viktig del av totalforsvarets grunnmur i fred, krise og krig.

HV-SOLDATEN ER en vanlig innbygger i Norge som lever sitt daglige liv i nære lokalsamfunn og som studerer og jobber i sivilsamfunnet. De har grunnopplæringen i førstegangstjenesten, men den må vedlikeholdes og utvikles i fellesskapet med soldatene gjennom den årlige HV-tjenesten.

VI FORVENTER at samfunnet tar ansvar for å utruste soldatene som skal beskytte oss ved kriser og krig, med det utstyret de trenger for egenbeskyttelse og beskyttelse av kritiske samfunnsfunksjoner. Når industriarbeideren eller bankfunk-sjonæren kalles ut på skarpt oppdrag og skal avløse politiet på et objekt, da er det opplagt at HV-soldaten skal ha samme beskyttelsesnivå på personlig bekledning og utrustning som politiet har.

Soldatens sivile kompetanse, sosiale nettverk og lokale kunnskap utfyller militære ferdigheter. Motivasjonen og forståelsen for HV-tjenesten er avgjørende for engasjementet. Derfor må soldatene trene tilstrekkelig hvert år for å vedlikeholde og bedre ferdighetene, samt skape samhold i avdelingene.

Videre må ledere og spesialister gis tilstrekkelig utdanning, slik at HVs avdelinger fungerer etter fastsatte krav. Og HV-soldaten må settes opp med tilfredsstillende personlig bekledning, utrustning og våpen.

Soldatens opplevelse av årlig trening, opplæring og personlig utrustning bidrar i stor grad til motivasjon eller demotivasjon for HV-tjenesten. I tillegg påvirkes forsvarsviljen hos soldatene og nettverkene deres.

HEIMEVERNETS OPPGAVER og roller har økt, med blant annet større fokus på totalforsvaret og beredskap. Det gjør også at oppdragsporteføljen til HV øker i frekvens og omfang. Derfor må operativ kapasitet og ressursene til å planlegge og lede territorielle operasjoner styrkes. Dette vil gi økt evne til å planlegge og gjennomføre årlig trening og øvelser, samt møte framtidens krav som en del av totalforsvaret.

Av arbeidsutvalget i Landsrådet for Heimevernet; Are Tomasgard (LO), Jon Kristiansen (NHO),
Wenche Meinich-Bache (Norsk TotalforsvarsForum) og Astrid Solberg (Norges Bondelag)

Views: 277

Ved frigjøringsdagen og veterandagen 8. mai

(Publisert 08.05.24) Litt lokalhistorie ved frigjørings- og veterandagen 8. mai:

Med unntak av noen dramatiske dager i begynnelsen av krigen og Laksa-aksjonen i 1944, så gikk krigsårene stort sett nokså rolig for seg i Son.

Det var en tysk forlegning med to brakker på Wernertomta (også kjent som Presteløkka) ved Kolåsveien. En av dem ble etter krigen flyttet til Hollandveien rett ovenfor Kugrava for å bli bolig.

På Søndre Brevik var det et antiluftskytsbatteri som dekket Mossesundet. Batteriet hadde radar og luftvernkanoner.

Båtbyggeriet ved Kugrava bygde gjennom hele okkupasjonstiden livbåter og annet utstyr for okkupasjonsmakten. Omkring seksti mann arbeidet der, en del av dem fra andre deler av landet.

For folk flest var det matsituasjonen som var det mest merkbare. Labo stadion ble pløyd opp til grønnsakparseller, og man plukket sopp og ville bær.

Views: 39

Program for frigjørings- og veterandagen 8. mai

Fra markeringen av Frigjøringsdagen i 2021, ved Minnestøtta over de falne fra Son. (LM Arkivfoto / Sturla Strand)

I god tradisjon blir det lokale markeringer av frigjørings- og veterandagen 8. mai, i regi av Vestby forsvarsforening. Her er programmet.

Minneparken i Son kl. 17.00
-Velkommen v/Vestby forsvarsforening og varaordfører Bente Andersen.
-Tale ved Andre Isaksen – veteran
-Bekransning av minnesmerke
-Nasjonalsangen v/Ås og Vestby musikkorps
-Æresvakter representert ved Ås og Vestby HV-område
Grøstad minnepark kl. 18.00
-Velkommen v/Vestby forsvarsforening og varaordfører Bente Andersen.
-Tale ved Andre Isaksen
-Bekransning av minnesmerkene
-Nasjonalsangen ved Ås og Vestby musikkorps
-Æresvakter fra Ås og Vestby HV-område
Alle er velkomne!
Våre veteraner og andre Forsvarsvenner er spesielt innbudt til markeringen – med treff på rådhuset i Vestby etter talen i Grøstad minnepark.
Beredskapskoordinator Rune Sletner foredrar om beredskapsarbeidet i Vestby kommune, deretter blir det enkel servering.

Views: 55

25 TING SOM TALER

Ting tilbyr oss løsninger på praktiske problem, som å bruke brodder når det er glatt.
Ting tilbyr oss sosiale muligheter som å kjøre en fin bil når vi vil dra til et sted langt unna.
Ting som på denne måten gjør oss en tjeneste, er skapt for å løse utfordringer.
DERFOR ER mennesker og ting knyttet sammen i et forhold vi ikke alltid forstår verdien av.
Ting gir oss en annen tilgang til fortiden enn tekster, som ofte dreier seg om økonomi, politikk, innflytelsesrike personer, krig og konflikt.

TINGENE ER direkte knyttet til hva mennesker gjør og har gjort – og til hvordan de har organisert seg i hverdagen. I familien og i samfunnet generelt.

I boka Tingenes tale presenteres 25 ting fra både fjern og relativt nær fortid. Fortellingene handler om gjenstander som er funnet i Trondheims undergrunn, noen ved et tilfelle, andre som et resultat av systematiske arkeologiske undersøkelser.

Arkeolog Axel Christophersen og fotograf Åge Hojem har fått tingene i tale. De er satt inn i en arkeologisk funnsammenheng, knyttet til historiske skriftlige kilder, og presentert i bilder som viser deres særpreg, form, funksjon og bruksmerker.

(Publisert 13.11.22) (Republisert 07.05.24)

 

MUSEUMSFORLAGET

ISBN 9788283051421

144 sider  Innb. Kr 390,–

 

Views: 121

Da «NEI TIL «KULTURKIRKE» » var 1. mai-parole

(Fra LM 01.05.2012) (Republisert 06.05.24) Som en av parolene i sitt historiske felles 1. mai-arrangement, har lokallagene til Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti overraskende valgt Nei til «kulturkirke» .

Blant de lokale parolene i den utgiftskutt-trengende Vestby kommune er også noe overraskende: Nei til finanskomité ja til rødgrønne løsninger i Vestby.

De to andre lokale parolene er Bygg Hølen skole nå! og Full utbygging av Brevik skole!

Internasjonale paroler er Syria respekter våpenhvilen! og Stans boikotten av Gaza!

Demonstrasjonstoget starter ved Stenløkka bo- og servicesenter kl. 12.30, mens samlingen med taler i Glenneparken starter kl. 13.15. Visepresident i Stortinget, Akhtar Schaudry, taler for SV. For Ap taler nestleder i Akershus AUF, Ina Rangønes Libak. (LM illustrasjonsfoto fra 1. mai 2010: Svein-H. Strand)

 

Views: 70

Bilder fra nyhetsbildet i det nære

Nyhetshendelser kommer. Og går. Men det hender at noen øyeblikk fra fotodekningen består. Dette er et innsmett for dem. Et slags streiftog må det jo bli. Fortrinnsvis med snauhugde bildetekster.

Kanskje den av bildesamlingene med færrest kandidater liggende på vent, denne her. Men raden av råfiler er blitt mange og lange gjennom reportasjeårene. Ofte er råstoffet blitt litt for hastig gjennomgått. Her kan det skjule seg knipsegodt som fortjener et fornyet fokus.

Son torg. Fin start på prøveordning fra mai 2015, for evaluering om høsten: Handelstorg på lørdager med passende vær. Foto: Sturla Strand

Spinnerigårdtranga, august 2009. Etter Hollenderfestivalen som var hengt på Hollenderseilasen dette året. Det siste konsert-sceneutstyret kjøres bort. Dette er sentrumsgatene i Son selvsagt ikke skapt for. Men det gikk bra, om ikke så fort. Ung, kvinnelig sjåfør fikset sakene med stolt pappa som annenfører for anledningen.

Nye Klubben Soon under arbeid sommeren 2014. Eller som bildet heter i arkivet: Arbeider arbeider.

2. september 2011. SFO-bygningen ved nedlagte Son skole rives etter en påsatt brann i juni samme år.

Trollfamlie på seks, signert Finn Hald (1929-2010).Fra minneutstillingen i mai 2011.

Troll på båtreise, også fra minneutstillingen for Finn Hald. Havmannen heter dette keramiske verket.

Tidlig krøkes må… Små kornettister og én med tenorhorn i 17. mai-toget.

For anker i Sonskilen har «Britannia of Cowes» fått et telt på dekk høsten 2011. Under dekk arbeides det med endringer og forbedringer av det som ble gjort da trokopien av den britiske kongeyachten ble bygget på verftet i Arkhangelsk. Senere stanset alt arbeid, teltet ble tatt bort og dekket overlatt til måkene og deres ekskrementer. Kassa var tom. Men kjøper kom i tide og fikk slept henne hjem. Til Cowes på Isle of Wight.

1. mai i Glenneparken 2008. Vestby Arbeiderparti har tradisjonen tro samling med taler, musikk og sang. Og blomsteroverrekkelser. Men hvem er det som får blomster under paraplyene før arrangementet rundes av? Sannelig er det ikke…Bodil A. Holter fra Vestby Høyre (nå uavhengig kommunestyrerepresentant)! Godt å ha gode venner. Særlig når de bor i Hølen, forsto man på det som ble sagt.  

«STILLE BØNN» har vi kalt dette. Et blinkskudd knipset av BADI BATCHELOR fra 2. etasje i Woldegården under en dobbelt amublanseinnsats i Glenneparken for noen år siden. Bildet er redigert for å få den bedende engel bedre fram, men er ikke manipulert inn i bildet.

Baktroppen i demonstrasjonstoget 1. mai 2014. Ingen tvil om hva budskapet er og hvorfor.

Snapshot fra sen kveldsrock på Son torg under Hollenderfestivalen i 2009. 

Views: 207

IR 14: Forsinket tyskernes framrykning mot Narvik

Fra øvelser med maskingevær ved daværende IR 14 – i dag HV 15 – på Drevjamoen, nord for Mosjøen. (Foto: Helgeland Museum)

(Av Svein-H. Strand) Ikke mange norske militære enheter opplevde og utrettet så mye som Infanteriregiment nr. 14 krigsvåren 1940. Helgelands-regimentet med standkvarter i Mosjøen var dårlig forberedt da krigen brøt ut. Deres 1. og 2. bataljon hadde da skiftet om å delta i nøytralitetsvakt – så langt nord som i Sør-Varanger. Til tross for dette, en jernbaneulykke i Nord-Trøndelag 3. mai – der sju fra regimentet omkom – samt allierte styrker som ga opp Trøndelag, så bidro de til å forsinke den tyske framrykningen. Helt fra Snåsa i sør til Mosjøen – i første omgang.

(Republisert 06.05.24)

RUNDT 2000 MANN ble mobilisert til forsvaret av Helgeland. Av disse deltok en god del frivillige.

En bataljon på 900 mann ble innledningsvis sendt sørover til Nord-Trøndelag. Et kompani av disse forsvarte med hell en stilling de hadde ved Tiltnes.

ETTER RETRETTEN fra Nord-Trøndelag, førte IR 14 vedvarende oppholdende strid nordover – gjennom både Helgeland- og Salten-regionen:

  • Ved Svenningvatnet, ca 4 mil sør for Mosjøen, 8. mai
  • Ved Storbjørnvatnet 10. mai (se mer nedenfor)
  • Ved Finneid 14. mai
  • Ved Storjord og ved Pothus 24.-27. mai
  • Ved Djupvik 30. mai.

VED STORBJØRNVATNET, 15 kilometer sør for Mosjøen, kom østerrikske bergjegersoldater kjørende på riksveien – nåværende E 6 – da de uventet møtte heftlig ild fra en IR 14-avdeling på 115 mann; kanskje tre tropper?

(At det også deltok nærmere 300 britiske soldater i denne trefningen, er aldri blitt verifisert. red. anm.)

IR 14 mistet her to av sine. En av de falne var 36 år gamle Harton Furø, en menig soldat som arbeidet som barberer i Mosjøen. Helt alene lå han igjen og skjøt på bergjegersoldatene da de andre måtte trekke seg seg tilbake til byen. Den andre falne var menig Hans Stokvold fra Brønnøy.

Bergjegersoldatene fikk raskt omgruppert seg. Og i det spesielle kampbildet som nå oppsto, kom Furø i skade for å skyte og drepe en av de britiske soldatene. Dette ifølge hva den lokale krigshistoriker Oskar Fagervik, Mosjøen, har fortalt i intervju med Rana Blad, lokalavisa i Mo i Rana.

I intervjuet står det også at menig Furø i utgangspunktet «syklet alene sørover» fra Mosjøen. fordi han «ikke fikk med seg noen». Videre at «slaget varte i fire timer og krevde 10 dødsoffer».

I alle år etter krigen har det vært opplyst at angriperne hadde tre falne bergjegere. Og i terrenget ikke langt fra veien er minnesmerker satt opp for de falne på begge sider.

TILBAKE I MOSJØEN skiftet de frivillige til sivile klær. Regulære tropper fra IR 14 ble så sendt til Narvik-området, og ble der reorganisert.

Sammen med Alta bataljon deltok de i de avsluttende kampene ved Jernvannene og Lillebalak – fram til den norske kapitulasjonen 9. juni.

Tyskernes primære mål i mai 1940 var å komme seg fra Trondheim til Narvik så raskt som overhode mulig.

Mosjøen, sentralt beliggende som byen var, ikke minst i forhold til logistikk, gjorde at tyskerne opprettet et stort antall brakker for ulike tjenesteområder. På et tidspunkt var det angivelig stasjonert flere tyskere der enn det var innbyggere i byen.

«IR 14 soldatene kan aldri glemme den «harselas» og negative omtale de er blitt utsatt for. Beskyldningene om dårlig kampmoral, feighet og at de var lite pålitelige er «takken» de fortsatt sitter tilbake med 50 år etterpå. IR 14-soldatene kan etter min mening med løftet hode stå fram som de soldater som førte en lengre krig i 1940 enn noen annen militær avdeling i vårt land».

(Arnt O. Åsvang i forordet til sin bok «Det store Felttoget.)

Views: 551

Norges Bank: SLIK kan du beregne kroneverdien

Illustrasjon: LM Arkivfoto / stock.exchng

(Publisert 05.05.64) Da er det kommet svar fra Norges Bank om hvordan endring av kroneverdien skal beregnes.

Det var åpenbart en funksjonsfeil da LM ikke fikk det til.

 

Rådgiver i kommunikasjon, Amalie Henriksen, skriver nemlig i en epost:

På denne nettsiden kan du beregne kroneverdien slik du beskriver: https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/

Siden skal fungere nå, og for å kalkulere skriver du inn beløp, fra år og til år i boksene under overskriften «beregn prisveksten».

Metode for å beregne prisveksten på f.eks. riksdaler finnes under «Eksempler». Håper det var oppklarende.

Ja, det var det! Og her er lenke til vårt første innlegg om dette: https://lokalmagasinet.no/?p=23619

 

Views: 46